Sideverdier for «HR-2004-1889-A - Rt-2004-1737»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2004-11-12 |
| Publisert | String | HR-2004-01889-A - Rt-2004-1737 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (TV Vest-dommen) • Forvaltningsrett • Statsforfatningsrett • Forvaltningsvedtak • Reklameforbud • Politisk reklame i fjernsyn • Ytringsfrihet • Direkteanke |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om å ilegge TV Vest AS overtredelsesgebyr for å ha overtrådt forbudet mot politisk reklame i fjernsyn. Spørsmålet var om Kringkastingsloven (1992) § 3-1 tredje ledd, som hjemler forbudet, var i strid med Grunnloven (1814) § 100 eller EMK art. 10, jf. Menneskerettsloven § 3. Bakgrunnen for saken var at TV Vest foran kommune- og fylkestingvalget i 2003 sendte reklameinnslag for Rogaland pensjonistparti. Statens medieforvaltning ila TV Vest overtredelsesgebyr. TV Vest reiste sak mot staten og hevdet overtredelsesgebyret var ugyldig fordi forbudet i Kringkastingsloven (1992) § 3-1 tredje ledd var i strid med både Grunnloven § 100 og EMK art. 10. I Oslo tingrett ble staten frifunnet. Høyesteretts flertall (4) kom til at vedtaket om overtredelsesgebyr var gyldig. I forhold til Grunnloven (1814) § 100 ble det særlig lagt vekt på at Kringkastingsloven (1992) § 3-1 tredje ledd ikke er et forbud mot selve ytringen, men mot å benytte fjernsynet til betalte politiske meddelelser. Flertallet mente heller ikke det forelå brudd på EMK art. 10, idet forbudet i Kringkastingsloven falt inn under unntaksbestemmelsen i art. 10 nr. 2. Når det gjaldt spørsmålet om forbudet var «nødvendig i et demokratisk samfunn», kom flertallet til at kravet var oppfylt. Høyesteretts mindretall (1) mente forbudet i Kringkastingsloven (1992) § 3-1 tredje ledd var i strid med EMK art. 10. Uttalt at i saker om politiske ytringer er statenes skjønnsmargin snever. På bakgrunn av EMDs dom i saken VgT mot Sveits fant mindretallet det klart at et totalforbud mot politisk fjernsynsreklame var i strid med art. 10. Når stortingsflertallet hadde endret syn på politisk fjernsynsreklame, kunne det etter mindretallets syn ikke med særlig grad av troverdighet hevdes at det forelå et slikt tvingende behov for et totalforbud at det kunne aksepteres som forenlig med art. 10 nr. 2. I 2008 ble Norge dømt for brudd på EMK art. 10 om ytringsfrihet i EMD, som mente vurderingene som lå til grunn ikke var forholdsmessig og at forbudet mot politisk TV-reklame ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn. |
| Saksgang | Text | Oslo tingrett [[TOSLO-2003-9823]] TVI-OTIR/01 - Høyesterett HR-2004-01889-A (sak nr. 2004/686), sivil sak, anke. [http://hudoc.echr.coe.int/eng-press?i=003-2578765-2802727 EMD-2008-21132] |
| Parter | Text | TV Vest AS, Hjelpeintervenient: Rogaland pensjonistparti (advokat Kyrre Eggen) mot Staten v/Kultur- og kirkedepartementet (regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Oftedal Broch • Lund • Øie • Aasland • Dissens: Skoghøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §100, Kringkastingsloven (1992) §3-1, §10-3, Menneskerettsloven (1999) §2, §3, EMKN A10, EMKN A13, Straffeloven (1902) §135a, Ekspropriasjonserstatningslova (1984), Tvistemålsloven (1915) §6, §172, §180 |