Sideverdier for «HR-2005-1949-A - Rt-2005-1677»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2005-12-14 |
| Publisert | String | HR-2005-01949-A - Rt-2005-1677 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Fædrelandsvennen-dommen) • Medierett • Ærekrenkelse • Oppreisningserstatning • Privatliv • Ytringsfrihet |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt en tidligere domfelts krav om oppreisningserstatning for reportasjer og oppslag om ham i Fædrelandsvennen i forbindelse med etterforskningen av voldtekt og etterfølgende drap av to jenter. Bakgrunnen for saken var at to unge jenter ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand og avisen Fædrelandsvennen hadde omfattende reportasjer og oppslag om A, som tidligere var domfelt for drap og voldsforbrytelser, uten å navngi A. A mente oppslagene identifiserte ham som gjerningsmann eller mistenkt og krevde oppreisning. Tingretten frifant Fædrelandsvennen, sjefsredaktøren og en journalist. Etter As anke fikk saken samme utfall i lagmannsretten, men én dommer ville tilkjenne oppreisning. Høyesteretts flertall (3) kom til at vilkårene for å idømme oppreisning ikke var oppfylt. Samtlige dommere sluttet seg til lagmannsretten som enstemmig hadde kommet til at Fædrelandsvennen hadde utpekt A som en mulig gjerningsmann. Flertallet fant under noe tvil at det ikke var rettsstridig å publisere at A var den mest interessante av flere straffedømte som politiet etterforsket, selv om dette ut fra sammenhengen kunne oppfattes slik at han var eller kunne være mistenkt. Nyhetsmedia hadde rett til å formidle at en tidligere straffedømt var i politiets søkelys og referere fra en tidligere straffedom da voldtektene og drapene hadde stor allmenn interesse. I denne spesielle sak hadde beboerne i nærområdet en særlig interesse i å få kjennskap til at en person som tidligere var domfelt for drap og alvorlige voldsforbrytelser bodde i området, slik at de kunne vareta egne og barnas interesser. Ved bedømmelsen av aktsomheten ble det blant annet lagt vekt på at reportasjene og oppslagene var balanserte, at hovedinnholdet var formidling av sanne faktaopplysninger, politiets understreking av at ingen var mistenkt, og at As syn kom klart og tydelig fram. Høyesteretts mindretall (2) mente publiseringen var rettsstridig og ville tilkjenne A kr 150.000 i oppreisning fra avisen og kr 25.000 kroner fra redaktøren. Uttalt at det i forbrytelser av slikt alvor som her, har ikke pressen rett til å framsette usanne mistanker mot identifiserbare personer. Videre mente mindretallet at avisens dekning av saken hadde vært så omfattende at det forelå et samfunnsmessig behov for å gjøre inngrep i avisens ytringsfrihet, som idømmelse av oppreisning innebærer. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Kristiansand tingrett 16.04.2003 - Agder lagmannsrett 23.12.2004 - Høyesterett HR-2005-01949-A (sak nr. 2005/336), sivil sak, anke |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Per Danielsen) mot Finn Holmer-Hoven, Janne Birgitte Prestvold, Fædrelandsvennen AS (advokat Halvor Manshaus – til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stang Lund • Skoghøy • Bruzelius • Mindretall: Coward • Lund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, Straffeloven (1902) §246, §247, §390, Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A10, Åndsverkloven (1961) §45c, §54, §55 |