1 rad lagres for denne siden
| Field | Felttype | Value |
|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2005-03-17 |
| Publisert | String | HR-2005-00428-A - Rt-2005-284 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Drap • Straffutmåling • Sikring • Forvaring |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om straffutmåling ved å konvertere dom på sikring til forvaring for et giftdrap.
Drapet var særdeles gruvekkende. Det var en planlagt, overveid forgiftning over lang tid som medførte store lidelser for offeret. Ifølge de sakkyndige har A blant annet diagnosen Dyssosial personlighetsforstyrrelse, og ville ha fylt kriteriene for "mangelfullt utviklede sjelsevner" etter den tidligere straffeloven. Slike personlighetstrekk er vanskelige å behandle, og motivasjonen for behandling var foreløpig lav hos A.
A ble av lagmannsretten ([[LF-2000-291]]) dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for overlagt drap på sin kjæreste, og for to forutgående forgiftninger av henne. Dommen er rettskraftig. Det ble tatt ut tiltale om konvertering til forvaring etter de nye bestemmelsene i desember 2002. Tingretten ila forvaring med tidsramme på 21 år og minstetid på 10 år, mens lagmannsretten kom til at vilkårene for forvaring ikke var til stede. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett.
Høyesterett fant at om domfelte skulle vært løslatt i dag, ville mye vært uavklart i forbindelse med hans bearbeiding av sine personlighetstrekk og det grusomme han hadde begått, at det ville være en reell og kvalifisert risiko for tilbakefall. Høyesterett kom imidlertid til at grunnvilkåret for forvaring, at en tidsbestemt straff ikke vil være tilstrekkelig til å verne samfunnet, ikke var oppfylt. Fengselsstraffen var på 21 år, og A vil være 71 1/2 år når han vil måtte løslates i 2020. Det var hans forhold til det å bli avvist av kvinner i nære relasjoner som var risikofaktoren. Han hadde vært velfungerende på andre områder i livet, og hadde heller ikke vist påfallende atferd i tidligere parforhold, så lenge han selv hadde kontroll. Selv om han igjen skulle komme i en situasjon der han blir avvist, var det i dette lange tidsperspektivet svært usikkert om det igjen skulle føre til alvorlige voldshandlinger. Forhistorien viste at ikke enhver avvisning førte til vold, og det måtte legges til grunn at årene vil gjøre sin virkning.
Høyesterett forkastet påtalemyndighetens anke. |
| Saksgang | Text | Trondheim tingrett - Frostating lagmannsrett LF-2003-10717 - Høyesterett HR-2005-00428-A (sak nr. 2004/1804), straffesak, anke |
| Parter | Text | Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Jan H. Dahle) mot A (advokat John Christian Elden) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stabel • Skoghøy • Coward • Matningsdal • Gjølstad |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §39c
|
