Sideverdier for «HR-2006-1817-A - Rt-2006-1300»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2006-10-25 |
| Publisert | String | HR-2006-01817-A - Rt-2006-1300 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Forvaltningsrett • Forvaltningsvedtak • Innsyn |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt overprøving av vedtak om å sone straffedom på avdeling for høysikkerhet, samt krav om innsyn i begrunnelsen for vedtaket. Bakgrunnen var at [A-mann] var dømt til fengsel i 17 år, blant annet for å ha gjemt 19,9 kg heroin og for narkotikasalg for 3 mill. Han ble satt i Ringerike fengsel i avdeling for særlig høyt sikringsnivå og satt der i rundt 18 måneder, dels i varetekt og dels under soning. Den eneste begrunnelse for sikringstiltaket [A-mann] finn var gjengivelse av lovvilkåret som gjelder særlig rømningsfare. I tillegg fikk han vite at opplysningene var unntatt partsinnsyn, jf. Straffegjennomføringsloven § 7 d. Han klaget over vedtaket og at han ikke hadde fått innsyn, men vant ikke frem med det. A gikk til søksmål og hevdet vedtaket var ulovlig. Staten nektet også overfor retten å opplyse om grunnlaget for plasseringsvedtaket, jf. Tvistemålsloven (1915) § 204 nr. 2. A mente staten måtte føre bevis for at det virkelig hadde vært grunnlag for plasseringsvedtaket. Om staten motsatte seg det, måtte vedtaket kjennes ugyldig. Om løsningen ble en annen, ville det innebære at domstolene i ikke har prøvingsrett i denne typen saker. A vant ikke frem med dette i tingretten eller lagmannsretten. Før saken kom opp for Høyesterett hadde kriminalomsorgen vedtatt å flytte [A-mann] til vanlig soning. Begrunnelsen var at det ikke hadde kommet flere opplysninger om romningsfare i den perioden [A-mann] hadde sittet på avdeling for høysikkerhet. Høyesterett fant at [A-mann] ikke hadde krav på innsyn i begrunnelsen for sikringstiltaket når innsyn frarådes av sikkerhetsårsaker, jf. Straffegjennomføringsloven § 7 c, d og h. Dessuten har tjenestemenn taushetsplikt om slikt. Både hensynet til sammenheng i rettsreglene og reelle hensyn talte da for at staten, også for retten, kunne holde slike opplysninger hemmelig, slik Tvistemålsloven (1915) § 204 nr. 2 gav grunnlag for. Videre at det er en rettssikkerhetsgaranti i bestemmelsens andre ledd, hvor retten kan overprøve statens nektelse og pålegge bevisplikt. [A-mann] hadde ikke krav på overprøving av vedtaket og Høyesterett mente derfor det ikke var grunnlag for å gå inn på de situasjonene som da kunne oppstå. |
| Saksgang | Text | Høyesterett HR-2006-01817-A (sak nr. 2006/486), sivil sak, anke |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Anders Brosveet) mot staten v/Justis- og politidepartemetet (regjeringsadvokaten v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Oftedal Broch • Øie • Sverdrup • Endersen • Lund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffegjennomføringsloven (2001) §7, Tvistemålsloven (1915) §204 |