Sideverdier for «HR-2007-1144-A - Rt-2007-1003»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2007-06-26 |
| Publisert | String | HR-2007-01144-A - Rt-2007-1003 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Automatmonopol-dommen) • Sivilprosess • Statsforfatningsrett • Lovgivningsrett • Konkurranserett • EØS-rett |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om en lovendring i 2003, som gir Norsk Tipping AS enerett til å drive utbetalingsautomater, måtte settes til side som stridende mot EØS-avtalen art. 31 og 36, jf. EØS-loven (1992) § 2. Art. 31 omhandler den frie etableringsadgang og art. 36 friheten til å yte tjenester innen EØS-området. Før Høyesterett behandlet saken, besluttet EFTA’s overvåkningsorgan (ESA) den 18.11.2005 å gå til traktatbruddsak mot Norge for EFTA-domstolen. Kjæremålsutvalget besluttet å utsette behandling av saken til avgjørelsen i EFTA-domstolen forelå. EFTA-domstolen avsa dom i saken den 14.03.2007. I dommen ble ESA’s klage tilbakevist. Automatmonopolet ble ansett å oppfylle de tre unntaksvilkårene: 1) krav om legitimt formål, 2) krav om at restriksjonen var egnet til å oppfylle formålet og ledd i en konsistent spillpolitikk, og 3) kravet om at restriksjonen var nødvendig. Høyesterett kom til at staten måtte frifinnes. Høyesterett bemerket, under henvisning til [[Rt-2000-1811]] side 1820 (Finnanger I), at domstolens generelle forståelse av EØS-retten, og den konkrete rettsanvendelse i et traktatbruddsøksmål, må ha stor gjennomslagskraft i norske domstoler. Det er ikke den samme grunn til å tillegge EFTA-domstolens bevisbedømmelse selvstendig betydning. I den aktuelle saken var det først og fremst tale om subsumsjon, ikke egentlig bevisbedømmelse. Høyesterett erklærte seg deretter enig i EFTA-domstolens, og lagmannsrettens, bedømmelse av de to første unntaksvilkår, som man fant oppfylt. Når det gjaldt det omstridte tredje unntaksvilkåret, nødvendighetskravet, fant Høyesterett at de påberopte nye bevis fra NOAF’s side ikke hadde særlig relevans eller tyngde. Det var dermed først og fremst tale om å avgjøre spørsmålet på det samme bevisgrunnlag som forelå for EFTA-domstolen. NOAF anførte med styrke at staten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde, og at EFTA-domstolen hadde sviktet i bevisbedømmelsen. Kjernen i domstolens begrunnelse var generelle antagelser av empirisk karakter som at det var rimelig å anta (”plausible to assume”) at staten prinsipielt sett lettere vil kunne føre kontroll med en statlig operatør av spilleautomater enn med private operatører. Høyesterett var enig med staten i at når EFTA-domstolen derved var tilbakeholden i sin overprøving av Norges beslutning om å innføre automatmonopol, hadde det sammenheng med at det må gjelde en viss skjønnsmargin for nasjonalstaten ved bedømmelsen av om nødvendighetsvilkåret var oppfylt. Høyesterett bemerket i den forbindelse at det var en iøynefallende likhet mellom EFTA-domstolens syn på monopolets fortrinn, og den argumentasjonen som flertallet i Stortinget førte for samme standpunkt ved lovreguleringen i 2003. Dette viste at EFTA-domstolens moderate prøvingsintensitet i denne saken var i god harmoni med den norske tradisjon ved domstolsprøving av vurderinger av utpreget politisk karakter. Høyesterett mente EFTA-domstolens vurderinger og subsumsjon måtte få betydelig vekt i denne saken. Det som var fremkommet for Høyesterett, gav ikke grunnlag for å vurdere spørsmålet på annen måte. Det var ikke grunnlag for å anta annet enn at automatmonopolet ville fungere etter hensikten, og således innebære kontroll og styring med enerettsinnehaveren Norsk Tipping som oppfylte nødvendighetsvilkåret. |
| Saksgang | Text | Oslo tingrett TOSLO-2003-5674 - Borgarting lagmannsrett [[LB-2005-5287]] - Høyesterett HR-2007-01144-A (sak nr. 2005/1320), sivil sak, anke |
| Parter | Text | Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund (advokat Ingvald Falch) mot Staten v/Kultur- og kirkedepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Fredrik Sejersted) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Rieber-Mohn • Skoghøy • Kst dommer Falkanger • Endresen • Tjomsland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §298, §299, Domstolloven (1915) §51a, Tvistemålsloven (1915) §96, §98, §165, §373, Plenumsloven (1926) §3, §4, Totalisatorloven (1927), Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-11, Pengespilloven (1992) §1, §3, §9a, §10, §14, EØS-loven (1992) §1, Lotteriloven (1995) §1, §4, §4a, §4c, §10, §15 |