Sideverdier for «HR-2007-1555-A - Rt-2007-1217»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2007-09-10 |
| Publisert | String | HR-2007-01555-A - Rt-2007-1217 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Opsa-saken) • Forvaltningsrett • Fiskerirett • Inndragning av fangst • Uskyldspresumsjonen |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om tidsbegrensede tilbakekall av tillatelser til erverv av fiskefartøy og vedtak om inndragning av fangst. Spørsmålene var om inndragning av fangst etter Saltvannsfiskeloven (1983) § 11 tredje ledd skal anses som straff etter EMK art. 6, og om uskyldspresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2 stiller krav til bevisets styrke for å ilegge en sanksjon som har karakter av straff. Høyesterett kom enstemmig til at inndragning av fangst etter Saltvannsfiskeloven (1983) § 11 tredje ledd ikke er straff etter EMK art. 6. Når Høyesterett kom til dette, ble hovedvekten lagt på at inndragning etter denne bestemmelse blir besluttet av fiskeriforvaltningen på objektivt grunnlag og ikke har noe pønalt formål. Formålet med inndragningen er å frata den som har fanget eller ervervet fisk ulovlig, verdien av det ulovlig fangede eller ervervede fiskeparti, og i tråd med dette bestemmer § 11 tredje ledd at verdien av fangsten tilfaller vedkommende salgsorganisasjon. Når det gjaldt de tidsbegrensede tilbakekall av ervervstillatelsene, var partene enige om at vedtakene måtte anses som straff etter EMK art. 6. Under henvisning til [[Rt-2004-1500]] sluttet Høyesterett seg til dette. I likheten med tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett også enstemmig til at det var tilstrekkelig at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for det forhold som dannet grunnlaget for vedtakene, men det var dissens om begrunnelsen. Flertallet (3) mente at uskyldspresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2 stiller et beviskrav, som går ut på at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Under henvisning til uttalelse i EMDs storkammerdom 23. november 2006 i saken Jussila mot Finland la imidlertid flertallet til grunn at de rettssikkerhetsgarantier som artikkel 6 sikrer i straffesaker, ikke kan håndheves like strengt for sanksjoner som faller utenfor den tradisjonelle strafferett, men som likevel blir betraktet som straff etter EMK art. 6. Avhengig av hvor inngripende en forvaltningssanksjon er, vil kvalifisert sannsynlighetsovervekt etter omstendighetene kunne tilfredsstille beviskravet i EMK art. 6 nr. 2. Mindretallet (2) fant at uskyldspresumpsjonen må sees som et element i det krav til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 nr. 1. Domstolen kan med dette utgangspunkt prøve om et fastsatt eller praktisert beviskrav innebærer en krenkelse av konvensjonen. Derimot fant mindretallet ikke at EMK art. 6 nr. 2 oppstiller et nærmere utformet beviskrav; bestemmelsen ble ansett å relatere seg til tilgrensende spørsmål. Dissens: 3-2 (vedr. begrunnelsen) |
| Saksgang | Text | Bergen tingrett - Gulating lagmannsrett [[LG-2005-115845]] - Høyesterett HR-2007-01555-A (sak nr. 2007/11), sivil sak, anke |
| Parter | Text | B Rederi KS og A (advokat Svein-Dag Karlstad - til prøve) mot Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders Blakstvedt) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Skoghøy • Stabel • Tjomsland • Dissens: Endresen • Utgård |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Saltvannsfiskeloven (1983) §5, §53, §54, Forskrift om inndragning av fangst m.m. (1989) §3, Straffeloven (1902) §166, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Økonomiske soneloven (1976) §4, §9, Deltakerloven (1999) §11, §18, Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, EMKN A7, EMKN P7 A4 |