Sideverdier for «HR-2007-326-A - Rt-2007-257»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2007-02-15 |
| Publisert | String | Rt-2007-257 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Trallfa-dommen) • Forvaltningsrett • Forvaltningsvedtak • Forvaltningsskjønn • Reelle hensyn |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av fylkesmannens omgjøring av dispensasjon fra reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven (1985) § 7, og dreide seg om dispensasjon for å bygge storsenter for sportsvarer mellom Stavanger og Sandnes, som i stor grad ville omfatte detaljsalg. Sakens første spørsmål var om vilkåret om det forelå ”særlige grunner” for dispensasjon, jf. Plan- og bygningsloven (1985) § 7, slik at dette vilkåret kunne henføres under forvaltningens rettsanvendelse, som helt ut kan prøves av domstolene, eller det var del av det frie skjønn, der domstolprøvingen er begrenset til legalitetskontroll. Høyesterett fant, som også de tidligere instanser, at vilkåret var del av det frie skjønn. I mangel av holdepunkter i lovens ordlyd og forarbeider, måtte reelle hensyn være avgjørende. Det ble lagt vekt på at ”særlige grunner” er et vagt og generelt begrep, og at de hensyn som veier inn er plan- og utbyggingsfaglige, som best kan vurderes av de kommunale planorganer. Den konkrete vurdering av hensynene for og mot dispensasjon ville falle sammen med om dispensasjon skulle gis. Dette tilsa en samlet vurdering under det frie skjønn. Sakens annet spørsmål gjaldt Forvaltningsloven (1967) § 34 annet ledd tredje punktum, hvoretter fylkesmannen i klagesak over et kommunalt vedtak skal ”legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn”. Fylkesmannen, som hadde basert seg på at spørsmål om ”særlige grunner” var et rettsanvendelsesskjønn, hadde ikke nevnt § 34 i sitt vedtak. Høyesterett mente at selv om fylkesmannen ikke hadde nevnt Forvaltningsloven (1967) § 34 i sitt vedtak, kunne ikke dette alene medføre ugyldighet. Det avgjørende måtte være om det kommunale vedtaket i tilstrekkelig grad var vektlagt. Fylkesmannen hadde vurdert kommunens grunner for å gi dispensasjon, og funnet at regionale og nasjonale planhensyn – trafikkavvikling og vern av bysentra – klart veide tyngre. Etter dette kunne det ikke være tvil om at kravet i Forvaltningsloven (1967) § 34 var oppfylt. |
| Saksgang | Text | Sandnes tingrett 14.03.2005 - Gulating lagmannsrett 01.06.2006 - Høyesterett HR-2007-00326-A (sak nr. 2006/1362), sivil sak, anke |
| Parter | Text | Trallfa Forus IV AS (advokat Ulf-Einar Staalesen) mot Staten v/Miljøverndepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Erlend Haaskjold) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Oftedal Broch • Endresen • Rieber-Mohn • Gussgard • Schei |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Plan- og bygningsloven (1985) §7, Forvaltningsloven (1967) §34 |