Sideverdier for «HR-2007-506-A - Rt-2007-404»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2007-03-14 |
| Publisert | String | HR-2007-00506-A - Rt-2007-404 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Sivilprosess • Medierett • Statsforfatningsrett • Referatforbud • Ytringsfrihet • Pressefrihet • Midlertidig forføyning • Lovtolking • Saksbehandling |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmålet om en midlertidig forføyning om forbud mot sending av et TV-program om politiets etterforskningsmetoder var i strid med Grunnloven § 100 eller krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Bakgrunnen for saken var at Christer Tromsdal hadde vært informant for politiet for å finne utbyttet fra NOKAS-ranet. Samtidig ga han en journalist opplysninger om samarbeidet og tilgang til opplysningene blant annet gjennom videoopptak, som journalisten videreformidlet til NRK til bruk i et TV-program om politiets etterforskningsmetoder. Tromsdals rolle skulle være en viktig del av programmet. Da Tromsdal etter hvert ble klar over dette, krevde han midlertidig forføyning for å få stanset sendingen av programmet. Oslo byfogdembete fant bevist at kringkasting av TV-programmet ville utsette Tromsdal for ”overhengende livsfare” og besluttet å forby NRK å sende programmet, men lagmannsretten opphevet kjennelsen. Høyesterett fant at Grunnloven § 100 fjerde ledd ikke er til hinder for at midlertidige forføyninger i særlige tilfeller kan brukes for å stanse ytringer. Høyesteretts flertall (4) la til grunn at den faresituasjon byfogden la til grunn, medfører at det skal foretas en avveining etter Grunnloven § 100 annet ledd. Den fare som Tromsdal ble utsatt for, må holdes opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøking, meningsutvekslingen i et demokrati og individets frie meningsdannelse. Ved avveiningen er utgangspunktet at Grunnloven § 100 gir enhver rett til å ytre seg. Flertallet konkluderte med at virkningen av inngrepet var så omfattende at hensynet til Tromsdal i dette tilfellet ikke kunne gi grunnlag for et forbud mot kringkasting. Høyesteretts mindretall (1) bygde sin avgjørelse på at det ikke fantes noen hjemmel i formell lov som ga grunnlag for å forby TV-programmet. Programmet var ikke ærekrenkende og ble heller ikke rammet av straffeloven § 390 om privatlivets fred. Ut fra lagmannsrettens bevisbedømmelse var heller ikke vilkårene for nødrett oppfylt. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Oslo byfogdembete 04.10.2005 - Borgarting lagmannsrett [[LB-2006-65279]] - HR-2007-00506-A, (sak nr. 2006/1694), sivil sak, kjæremål |
| Parter | Text | Christer Tromsdal (advokat Nicolai V. Skjerdal - til prøve) mot Norsk rikskringkasting AS (advokat Jon Wessel-Aas - til prøve), Hjelpeintervenient: Norsk Redaktørforening (advokat Vidar Strømme) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stang Lund • Oftedal Broch • Sverdrup • Lund • Dissens: Skoghøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §96, Straffeloven (1902) §47, §48, §249, §343, §390, Tvistemålsloven (1915) §54, §77, §91, §404, Plenumsloven (1926) §2, §6, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3, Straffeprosessloven (1981) §388, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12, §15-1, §15-2, §15-6, §15-8, Politiloven (1995) §2, Menneskerettsloven (1999) §2, §3, EMKN A13, EMKN A15, EMKN A17, EMKN A2, SPN A19 |