Sideverdier for «HR-2009-1193-P - Rt-2009-773»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2009-06-12 |
| Publisert | String | HR-2009-01193-P - Rt-2009-773 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Straffeprosess • Seksuallovbrudd • Saksbehandling • Domsgrunner • Rettferdig rettergang • Lagrette • Plenumssak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser, og reiser særlig spørsmål om det var i samsvar med retten til en rettferdig rettergang og retten til overprøving av en straffedom at skyldspørsmålene var avgjort av lagretten (juryen) uten begrunnelse. Tingretten fant [A] skyldig i de forhold som var omfattet av tiltalebeslutningen, og ble dømt til 3 års fengsel. Lagmannsretten dømte [A] til 5 års fengsel. Lagmannsretten var satt med lagrette, og [A] anførte at fraværet av begrunnelse for lagrettens ja-svar, var i strid med retten til rettferdig rettergang, jf. EMK art. 6 nr. 1 og SP art. 14 nr. 1, og med retten til overprøving av straffedommer i SP art. 14 nr. 5. Høyesterett kom enstemmig til at det ikke forelå konkrete forhold i [A]s sak som tilsa at det var skjedd noen krenkelse av retten til en rettferdig rettergang eller retten til overprøving. Høyesterett mente lagmannsrettens saksbehandling ikke var i strid med de aktuelle konvensjonsbestemmelsene. Høyesterett viste til sin drøftelse i [[Rt-2009-750]], hvor Høyesterett fant at det ikke kunne utledes av konvensjonsorganenes praksis at en straffedom som var basert på et ubegrunnet ja-svar fra lagretten, var uforenlig med retten til en rettferdig rettergang eller med retten til overprøving. Det avgjørende var om formålene bak begrunnelseskravet ble tilfredsstillende ivaretatt på annen måte. Høyesterett kom også til at den norske juryordningen hadde mekanismer for å ivareta disse formålene. [A] hadde spesielt påberopt seg at uttalelsen fra FNs menneskerettskomité, hvor den fant at manglende begrunnelse for ankesilingsavgjørelsen i en straffesak mot en norsk restauratør utgjorde en krenkelse av SP art. 14 nr. 5, hadde betydelig overføringsverdi til hans sak. Høyesterett var ikke enig. Begrunnelsen i ankesilingssaker skal vise at det er skjedd en reell overprøving. Der en sak er henvist til ankebehandling i lagmannsretten og behandles med lagrette, skjer det en fullstendig ny behandling av saken. Det følger derfor av straffeprosesslovens system at det skjer en reell overprøving. |
| Saksgang | Text | Sandefjord tingrett 19.09.2008 - Agder lagmannsrett 16.01.2009 - Høyesterett HR-2009-01193-P (sak nr. 2009/202), straffesak, anke over dom |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Steinar Thomassen - til prøve) mot Påtalemyndigheten (riksadvokat Tor-Aksel Busch) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Indreberg • Gjølstad • Lund • Gussgard • Tjomsland • Coward • Stang Lund • Bruzelius • Skoghøy • Utgård • Stabel • Øie • Tønder • Endresen • Bårdsen • Falkanger • Schei |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, SPN A14, EMKN P7 A2, Straffeprosessloven (1981) §321, §331, §362 |