Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2010-1138-A - Rt-2010-865»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2010-06-30
PublisertStringHR-2010-01138-A - Rt-2010-865
StikkordListe over String, skilletegn: ,Straffeprosess Bevisvurdering Begrunnelsesplikt
SammendragTextSaken gjaldt spørsmål om det var begrunnelsesplikt for bevisvurderingen under skyldspørsmålet i den konkrete saken og om en slik begrunnelsesplikt kunne oppfylles ved at de tre fagdommerne begrunnet hvorfor lagrettens kjennelse ikke ble satt til side, jf. Straffeprosessloven (1981) § 376 c. Høyesterett fant det klart at det ikke var begrunnelsesplikt i den aktuelle saken. Domfelte var dømt både i tingretten og i lagmannsretten og det var ingen særlig uforklarlige punkter i bevisvurderingen under skyldspørsmålet som måtte ha vært forklart for at dommen skulle være etterprøvbar, jf. [[Rt-2009-1439]]. Høyesteretts flertall (4) kom til at i de unntakstilfellene hvor bevisvurderingen under skyldspørsmålet må begrunnes, skal det gjøres av de tre fagdommerne som begrunnelse for deres avgjørelse etter Straffeprosessloven (1981) § 376 c. Det kunne ikke utledes noe bestemt om hvem som skal begrunne av plenumsdommen i [[Rt-2009-750]], [[Rt-2009-1439]] eller [[Rt-2009-1526]], ettersom spørsmålet ikke var tema i noen av disse sakene. Mindretallet (1) mente det følger av plenumsdommen i [[Rt-2009-750]] at det er de tre fagdommerne sammen med de fire legdommerne som fastsetter reaksjonen som også skal begrunne bevisvurderingen under skyldspørsmålet der det er nødvendig. Dissens: 4-1
SaksgangTextVest-Telemark tingrett 19.10.2009 - Agder lagmannsrett 05.03.2010 - Høyesterett HR-2010-01138-A (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom
ParterTextA (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Tor Henning Knudsen)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Webster Øie Matheson Matningsdal Dissens: Tønder
LovhenvisningerWikitext

Straffeprosessloven (1981) §40, §53, §376c, §376e, Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, SPN A14