Sideverdier for «HR-2011-1848-A - Rt-2011-1266»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2011-09-30 |
| Publisert | String | HR-2011-01848-A - Rt-2011-1266 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Journalisters kildevern-kjennelsen) • Straffeprosess • Vitneplikt • Medierett • Kildevern • Chilling effect |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt en journalists rett, som vitne i straffesak, til ikke å oppgi sin kilde i et tilfelle der den tiltalte i straffesaken selv har opplyst å være journalistens kilde. Kildevernets utstrekning ble vurdert i forhold til Straffeprosessloven (1981) § 125 1. ledd og EMK art. 10. Borgarting lagmannsrett tolket Straffeprosessloven slik at fritaket for vitneplikt ikke får anvendelse når det med alminnelig sannsynlighetsovervekt kan fastslås hvem kilden er. Høyesterett fant at denne forståelsen av Straffeprosessloven (1981) § 125 gir en for snever ramme for kildevernet. Høyesteretts flertall (3) forkastet anken og la til grunn at Straffeprosessloven (1981) § 125 ikke kommer til anvendelse når kilden selv har stått frem og har bekreftet sin rolle. De hensyn som begrunner kildevernet passer ikke når det er på det rene hvem kilden er, tolkingen var lagt til grunn i tidligere avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg og den var forutsatt som gjeldende rett ved senere lovendring. Flertallet tilføyde at løsningen trolig må bli den samme når det på annet grunnlag er etablert utenfor rimelig tvil hvem som er kilden. Når bevisbildet er slik at en bekreftelse fra journalisten om hvem som er kilden ikke kan sies å bidra til en avklaring av kildens identitet, ble det ansett ubetenkelig å konstatere vitneplikt. Flertallet konstaterte at det å pålegge vitneplikt trolig måtte anses som et inngrep etter EMK art. 10 1. ledd, men at det ikke vil foreligge en krenkelse av bestemmelsen når saken gjelder en kilde som selv har stått frem. Mindretallet (2) kom til at påtalemyndighetens begjæring om at journalisten skulle pålegges å forklare seg om sin kontakt med tiltalte, ikke kunne tas til følge. Det sentrale i mindretallets resonnement var at formålet med kildevern ikke er å beskytte kilden, men samfunnets interesse i en fri formidling av nyheter og synspunkter. Dissens: 3-2 I 2017 ble Norge dømt for brudd på EMK art. 10 i EMD, som uttalte at Høyesterett ikke hadde gjort en tilstrekkelig vurdering for å beskytte pressefriheten og at det ikke var tilstrekkelig å legge vekt på samfunnets behov for innsikt. |
| Saksgang | Text | Oslo tingrett 15.02.2011 - Borgarting lagmannsrett 28.04.2011 - Høyesterett HR-2011-01848-A (sak nr. 2011/970), straffesak, anke over kjennelse. [http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-177349 EMD-2017-21272] |
| Parter | Text | A (advokat Vidar Strømme) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Endresen • Noer • Schei • Mindretall: Skoghøy • Kst dommer Arnesen |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeprosessloven (1981) §125, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10 |