Sideverdier for «HR-2014-2288-A - Rt-2014-1105»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennlse |
| Dato | Date | 2014-11-24 |
| Publisert | String | HR-2014-02288-A - Rt-2014-1105 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Straffeprosess • Bevisføring • Kommunikasjonskontroll |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt bruk av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll som bevis i straffesak som stod for lagmannsretten (LG-2013-52571), jf. Straffeprosessloven (1981) § 216 bokstav d, slik den lød etter endring 21. juni 2013. Hovedproblemstillingen var om overskuddsmaterialet, som var lovlig innhentet og som etter nye regler i utgangspunktet også var tillatt som bevis, måtte avskjæres fordi materialet etter de tidligere regler skulle ha vært slettet, eller fordi de nye reglene ikke kunne få anvendelse i en sak som allerede stod for domstolene. Det var også spørsmål om ektefellen til en av de tiltalte kunne kreve slettet opptak av samtaler som hun hadde deltatt i. øyesteretts flertall (3) konkluderte med at overskuddsmaterialet skulle ha vært slettet senest da tiltale ble tatt ut i 2011, da det er et bærende prinsipp bak reglene at materialet bare skal lagres så lenge det foregår en aktiv og målrettet etterforskning. Politiets fortsatte lagring av materialet var derfor i strid med loven, og dermed også i strid med EMK art. 8 og SP art. 17. Materialet kunne ikke benyttes som bevis i den senere straffesaken, siden en slik bruk ville representere en ytterligere rettskrenkelse, jf. nå også Grunnloven § 102 og § 113. Høyesteretts mindretall (2) konkluderte med at Straffeprosesslovens bestemmelser ga lovlig adgang til å oppbevare overskuddsmaterialet så lenge dette var av betydning for etterforskningen av saken. Det var videre bare det siktedes ektefelle selv sa, som skulle vært slettet i de samtalene hun deltok i. Påtalemyndigheten hadde derfor i utgangspunktet hjemmel for å føre avlyttingsmaterialet som bevis i straffesaken. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Høyesterett HR-2014-02288-A (sak nr. 2014/1435), straffesak, anke over beslutning |
| Parter | Text | I. A (advokat Bjørn Stordrange) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Thomas Skjelbred) B (advokat Odd Rune Torstrup) II. C (advokat Christian Fredrik Bonnevie Hjort) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Thomas Skjelbred) B (advokat Odd Rune Torstrup) III. D (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Thomas Skjelbred) B (advokat Odd Rune Torstrup) IV. E (advokat Pål W. Lorentzen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Thomas Skjelbred) B (advokat Odd Rune Torstrup) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Bårdsen • Bergsjø • Skoghøy • Mindretall: Noer • Arntzen |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeprosessloven (1981) §116g, §116i, §116k, §117, §120, §122, §226, §253, §254, §264, §272, §331, §377, Grunnloven (1814 §75a, §92, §95, §97, §98, §102, §113, Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, EMKN A8, EMKN A13, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter SPN A2, SPN A17, Kommunikasjonskontrollforskriften (1995) §9, Straffeloven (1902) §3, §60a, Tvisteloven (2005) §22-7 |