Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2015-1092-A - Rt-2015-556»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2015-05-20
PublisertStringHR-2015-01092-A - Rt-2015-556
StikkordListe over String, skilletegn: ,(Informasjonsansvar-dommen II) Forsikringsrett Eierskifteforsikring Profesjonsansvar Takstmann Informasjonsansvar Direktekrav mot takstmanns ansvarsforsikrer
SammendragTextSaken gjaldt et eierskifteforsikringsselskaps direktekrav mot en takstmanns ansvarsforsikrer. Spørsmålet var om ansvarsforsikringsselskapet heftet for et erstatningskrav fra eierskifteforsikringsselskapet etter at det sistnevnte selskapet hadde måttet dekke et prisavslagskrav mot selgeren av en bolig der takstmannen uaktsomt hadde oversett setningsskader. Høyesterett kom til at vilkårene for ansvar for takstmannens ansvarsforsikrer var oppfylt, slik resultatet også ble i en tidligere dom om såkalt "informasjonsansvar" for takstmenn i [[Rt-2008-1078]]. Det kunne ikke være et vilkår for slikt ansvar at den individuelle eierskifteforsikringsavtalen var inngått etter en nærmere vurdering av taksten for den aktuelle boligen fra forsikringsselskapets side. Det avgjørende måtte være at eierskifteforsikringen var inngått i tillit til at salget ville skje på grunnlag av en aktsomt utført takst som kjøperen på forhånd var blitt gjort kjent med. Dette reduserte forsikringsselskapets risiko.
SaksgangTextOslo tingrett 13.06.2013 - Borgarting lagmannsrett 16.06.2014 - Høyesterett HR-2015-01092-A (sak nr. 2014/1921), sivil sak, anke over dom
ParterTextI. Codan Forsikring NUF (advokat John Gjermund Flatabø - til prøve) mot AmTrust International Underwriters Limited (advokat Per M. Ristvedt). II. AmTrust International Underwriters Limited (advokat Per M. Ristvedt) mot Codan Forsikring NUF (advokat John Gjermund Flatabø - til prøve)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Bull Tønder Matheson Bergsjø Stabel
LovhenvisningerWikitext

Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, §5-3, Forsikringsavtaleloven (1989) §4-2, §7-6, Foreldelsesloven (1979) §9