Sideverdier for «HR-2019-424-A»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2019-02-28 |
| Publisert | String | HR-2019-424-A |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Skanska-dommen) • Arbeidsrett • Oppsigelse • Nedbemanning • Ansiennitet |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av oppsigelser av seks arbeidstakere som ledd i en nedbemanning. Spørsmålet var særlig hvilken vekt arbeidsgiveren, ved utvelgelsen, må legge på arbeidstakernes ansiennitet. Høyesterett kom til at det ikke generelt kreves vesentlige kompetanseforskjeller for å kunne fravike ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO-NHO § 8-2. Dommen gir veiledning om hvilken vekt arbeidsgivere må legge på ansiennitetsprinsippet ved utvelgelse til oppsigelse i nedbemanningsprosesser, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 og Hovedavtalen LO-NHO § 8-2. Den gir også veiledning om hvilken saksbehandling som i den forbindelse kreves fra arbeidsgivers side. |
| Saksgang | Text | Oslo tingrett TOSLO-2016-97322 - Borgarting lagmannsrett LB-2017-75155 - Høyesterett HR-2019-424-A (sak nr. 18-048786SIV-HRET), sivil sak, anke over dom |
| Parter | Text | Skanska Norge AS (advokat Jarl Borgvin Dørre), Næringslivets Hovedorganisasjon (advokat Kurt Weltzien) (partshjelper) mot Inge Kristian Einset, Richard Mark Bell, Jim Aune, Kolbjørn Dolmseth, Bent Åge Andersen, Egil Grongstad (advokat Edvard Bakke), Landsorganisasjonen i Norge (partshjelper) (advokat Elisabeth Susan Grannes) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Matningsdal • Møse • Normann • Ringnes • Falch |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Arbeidsmiljøloven (2005) §15-7, §15-12, Arbeidsmiljøloven (1977) §60, Arbeidstvistloven (2012) §1, §33, Tvisteloven (2005) §20-1, §20-2 |