Sideverdier for «HR-2020-2472-P»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2020-12-22 |
| Publisert | String | HR-2020-2472-P |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Klimasøksmålet) • Miljørett • Forvaltningsrett • Prøving av forvaltningsvedtak • Grunnlovsmessighet • Saksbehandlingsfeil |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av en kongelig resolusjon. Resolusjonen – vedtaket – gjaldt tildeling av 10 utvinningstillatelser for petroleum for til sammen 40 blokker eller delblokker på den norske kontinentalsokkelen i havområdene omtalt som Barentshavet sør og Barentshavet sørøst – den 23. konsesjonsrunden. Saken reiste særlig spørsmål om vedtaket var i strid med Grunnloven § 112 om retten til miljø, men også om vedtaket var i strid med Grunnloven § 93 om retten til liv eller § 102 om retten til privatliv og familieliv og de tilsvarende rettighetene i EMK art. 2 og 8, eller om vedtaket ellers var ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil. Høyesterett kom enstemmig til at det klare utgangspunkt må være at det er opp til myndighetene å avgjøre hvilke miljøtiltak som skal igangsettes. Grunnloven § 112 vil likevel kunne brukes direkte for domstolene når det gjelder miljøproblemer som lovgiver ikke har tatt stilling til. Videre mente Høyesterett at Grunnloven § 112 må forstås som en sikkerhetsventil, selv om Stortinget har behandlet saken, men at tilsidesettelse av lovvedtak bare kan skje om Stortinget ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter Grunnloven § 112 tredje ledd. Uttalt at terskelen for overprøving er høy. På bakgrunn av det strenge vilkåret om overprøving, kom Høyesterett til at vedtaket ikke var ugyldig på grunnlag av Grunnloven § 112. Høyesterett kom videre enstemmig til at vedtaket heller ikke var i strid med Grunnloven § 93 og EMK art. 2 om retten til liv eller Grunnloven § 102 og EMK art. 8 om retten til privatliv og familieliv. Høyesteretts flertall (11) mente det ikke forelå feil med saksbehandlingen, og at eventuelle feil under alle omstendigheter ikke hadde påvirket vedtaket. Høyesteretts mindretall (4) mente det var gjort saksbehandlingsfeil ved åpningen av Barentshavet sørøst i 2013, ved at mulige framtidige globale utslipp av klimagasser ikke var vurdert i konsekvensutredningen som lå til grunn for åpningen. Dette måtte etter deres syn føre til at åpningen av Barentshavet sørøst måtte vurderes på nytt, basert på ny konsekvensutredning. Dissens: 11-4 |
| Saksgang | Text | Oslo tingrett [[TOSLO-2016-166674]] - Borgarting lagmannsrett [[LB-2018-60499]] - Høyesterett HR-2020-2472-P (sak nr. 20-051052SIV-HRET), sivil sak, anke over dom |
| Parter | Text | Natur og Ungdom, Föreningen Greenpeace Norden, Partshjelpere: Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon (advokat Emanuel Feinberg - til prøve, advokat Cathrine Hambro - til prøve) mot Staten v/Olje- og energidepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Fredrik Sejersted, medhjelper: advokat Anders Flaatin Wilhelmsen) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Høgetveit Berg • Skoghøy • Matheson • Falkanger • Normann • Kallerud • Ringnes • Bergh • Thyness • Steinsvik • Øie • Mindretall: Webster • Bull • Falch • Østensen Berglund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §93, §100, §102, §112, §121, Klimaloven (2017) §1, §2, §3, §4, §5, §6, Petroleumsloven (1996) §1-6, §3-1, §3-3, §3-5, §4-2, Petroleumsforskriften (1997) §6a, §6b, §6c, §22, §22a, §22b, §22c, Menneskerettsloven (1999) §2, §3, EMKN A2, EMKN A8, Tvisteloven (2005) §1-4, §15-8, Forvaltningsloven (1967) §2, §4, §17, §41 |