Sideverdier for «Rt-1945-13»
Utseende
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 1945-08-09 |
| Publisert | String | Rt-1945-13 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Haaland-saken) • Strafferett • Landssvik • Lovers tilbakevirkende kraft • Straffutmåling • Dødsstraff • Plenumssak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt straffeanke i sak etter landssvikordningen. Tiltalte, Reidar Haaland, hadde arbeidet for tyskerne under okkupasjonen. Han hadde blant annet vært medlem i Nasjonal Samling (NS), arbeidet i Statspolitiet og Gestapo, og vært ansvarlig for minst ni tilfeller av tortur. Lagmannsretten dømte Haaland til døden. Uttalt at når dødsstraff var innført i norsk lovgivning av hensyn til oppgjøret med landssvikerne, fant retten at den måtte brukes i dette tilfellet, da tiltalte både hadde utøvd en høyst landsskadelig virksomhet i sin hjelp til fienden, og gjort dette på en grusom og brutal måte overfor landsmenn. Høyesteretts flertall (9) var enig med lagmannsretten og mente det var nødvendig å idømme lovens strengeste straff - dødsstraff - og forkastet anken. Høyesteretts mindretall (2) mente det var tilstrekkelig med fengsel i 20 år. Dissens: 9-2 Under landssvikoppgjøret la påtalemyndigheten ned påstand om dødsstraff i 139 saker. Domstolene godkjente påstanden i 72 saker. Etter anke til Høyesterett ble 27 av dødsdommene omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Av de resterende 45 dødsdommene gjaldt 30 landsforrædere og 15 krigsforbrytere. 37 av dødsdommene ble fullbyrdet. Regjeringen benådet fire til tvangsarbeid, to begikk selvmord før henrettelsen, og én døde før henrettelsen fant sted. Reidar Haaland var den første nordmannen som fikk dødsstraff og dommen dannet presedens for de andre som ble dømt for tortur i landssvikoppgjøret. Han ble henrettet den 17. august 1945 på Akershus festning, 26 år gammel. |
| Saksgang | Text | Høyesterett L.nr. 1/2 h/1945 |
| Parter | Text | Påtalemyndigheten (riksadvokaten) mot A (høyesterettsadvokat C. A. Torstensen.) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Næss • Stang • Grette • Klæstad • Evensen • Schjelderup • Fougner • Larssen • Bonnevie • Mindretall: Alten • Hanssen |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §17, Lov angaaende Udgivelse af en Lovtidende (1876), Straffeloven (1902) §228, §229, §231, §232, §3, §58, §62, §86, Lov om adgang til å anvende dødsstraff (1945), Straffeprosessloven (1887) §1, §393, Militære Straffelov (1902) §81, §9, Domstolloven (1915) §108, LOV-1941-10-03, Landssvikanordningen (1944) |