Sideverdier for «Rt-1952-932»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 1952-09-13 |
| Publisert | String | Rt-1952-932 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Meyer-dommen) • Statsrett • Forvaltningsrett • Embetsmenn • Suspensjon • Lønnskrav • Prøvingsrett • Grunnlovsmessighet • Direkteanke • Plenumssak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om embedsmenns rett til lønn under suspensjon og frem til sak om avskjed ble avgjort. Ved frigjøringen i 1945 ble politiembedsmenn som hadde vært NS-medlemmer suspendert uten lønn. Som embetsmenn mente de å ha rett til lønn inntill det var truffet avskjedsvedtak, og at denne retten kunne utledes ved tolkning av Grunnlovens § 22. Høyesterett gav politiembedsmennene medhold. Flertallet fant det avgjørende at suspenderte embetsmenn hadde, uten innskrenkninger, krav på lønn i suspensjonstiden inntil den provisoriske anordning av 24. november 1944 § 5 [provisorisk anordning om endring i provisorisk anordning av 26. februar 1943 om gjenoppretning av lovlige forhold i den offentlige tjeneste i Norge] begrenset denne rett til bare å gjelde for den som kunne bevise at han ikke hadde gjort seg skyldig i å ha vært medlem av Nasjonal Samling på straffbar måte etter 8. april 1940. Saksøkerne hadde imidlertid meldt seg ut av NS før 24. nov. 1944. Det ville derfor være i strid med Grunnlovens § 97 å gi de nye bestemmelser i den provisoriske anordning anvendelse på grunnlag av handlinger foretatt på et tidligere tidspunkt, hvor denne følge ikke var knyttet til handlingen. Mindretallet mente derimot at embetsmenns rett til lønn i suspensjonstiden ikke kunne utledes av Grunnlovens § 22. Dissens: 9-4 Dommen er et enestående eksempel fra perioden på at en lov (provisorisk anordning) ble underkjent av Høyesterett. Dommen var også en sterkt medvirkende årsak til C. J. Hambros (stortingsrepresentant for Høyre 1919-1957) og andre fremtredende politikeres angrep på Høyesterett i 1955 i forbindelse med behandlingen av [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL2039 Innst. S. 174-1955] om etterbetaling av lønn til embeds- og tjenestemenn som var suspendert på grunn av sitt forhold under okkupasjonen. I [[Rt-1953-24]] (dissens: 9-4) ble tilsvarende krav forkastet; de suspenderte politiembetsmenn hadde vært medlemmer av NS også etter 24. nov. 1944, og anvendelse av de nye bestemmelser i den provisoriske anordning var derfor ikke i strid med Grunnlovens § 97. |
| Saksgang | Text | Oslo byrett 30.03.1950 - Høyesterett L.nr. 105/1952 |
| Parter | Text | A, B, C, D, E og F (høyesterettsadvokat Magne Schjødt) mot Staten v/Justisdepartementet (regjeringsadvokat Henning Bødtker v/høyesterettsadvokat Hans M. Michelsen) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Soelseth • Holmboe • Berger • Kruse-Jensen • Bahr • Gaarder • Schei • Dæhli • Stang • Mindretall: Helgesen • Grette • Thrap • Eckhoff |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §10, §22, §28, §94, §97, Straffeprosessloven (1887) §85, LOV-1896-07-27-2-§35, Lov om høiere almenskolder (1896), Den geistlige lønningslov (1897) §37, §39, Straffeloven (1902) §86, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §10, Tjenestemannsloven (1918) §25, Lov om høyere almenskoler (1935) §28, Lov om høyere almenskoler (1935), Politiloven (1936), Landsfolkeskoleloven (1936) §32, Utrenskingsloven (1946) §1, §5, Landssvikanordningen (1944) §5, Landssvikloven (1947) §2, §3, §5 |