LE-1997-258

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1997-04-30
Publisert:	LE-1997-00258
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Toten herredsrett NR: 97-00138 a - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00258 a
Parter:	Kjærende part: Knut G. Thindberg (Prosessfullmektig: Advokat Jan Albrektsen) Kjæremotpart: Viking Nor Hotell
Forfatter:	Lagmann Torolv Groseth, Lagdommer Reidar Vigen, Lagdommer Ragnar Askheim
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §296, §300, Husleieloven (1939) §51, Tvistemålsloven (1915)

Det ble avsagt slik kjennelse:

Saken gjelder kjæremål over avvisning av anke på grunn av oversittelse av ankefristen.

Gjøvik forliksråd avsa den 17.12.96 dom med slik slutning:

Knut G. Thindberg dømmes til å betale Viking Nor Hotell, 7340 Oppdal, innen 14 dg. etter forkynnelse av dommen kr 95.268,48 med tillegg av renter født xx.xx.96 kr 18.649,48 og med tillegg av 12 % rente til betaling skjer og kr 6.070,- i saksomkostninger med tillegg av 12 % rente til betaling skjer regnet fra forkynnelsen av dommen.

Forliksrådets dom ble av Thindberg anket til Toten herredsrett.

Toten herredsrett avsa den 14.03.97 av eget tiltak kjennelse om avvisning av anken. Herredsretten har lagt til grunn at anken - som herredsretten for øvrig korrekt betrakter som en stevning - ble forkynt for Thindberg den 27.12.97. Anken var postlagt den 27.02.97 og innkom retten den 28.02.97. Den var da undertegnet "for" advokat Albrektsen "etter fullmakt" av hans sekretær. Etter anmodning fra retten undertegnet advokat Albrektsen stevningen den 28.02.97. I sin begrunnelse for at stevningen er for sent fremsatt har herredsretten, foruten å drøfte relevante bestemmelser i tvistemålsloven, vist til avgjørelser i Rt-1996-1054 og Rt-1996-1315.

Thindberg har påkjært avvisningskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Kjennelsen var avsagt uten at tilsvar til anken var innhentet og kjæremålet er heller ikke forelagt motparten.

Knut G. Thindbergs anførsler:

Årsaken til at anken ikke ble undertegnet av advokat Albrektsen selv var at advokaten på dette tidspunkt befant seg i Trondheim. Han kom tilbake samme kveld og oppsøkte rettens kontor dagen etter for å undertegne. Det vedlegges kopi av togbillett vedrørende advokatens reise.

Tvistemålsloven §300 stiller krav om at stevning skal være undertegnet, men loven sier intet om hvem som kan undertegne. Hvis det er på det rene at underskrift er skjedd av en advokats sekretær etter fullmakt og at anken er diktert inn og kontrollert av advokaten, bør det være tilstrekkelig. Under enhver omstendighet må den retting som fant sted den påfølgende dag være tilstrekkelig til at vilkårene er oppfylt. Han har nedlagt slik påstand:

1. Saken fremmes.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Etter lagmannsrettens oppfatning kommer den spesielle ankefristen i husleieloven §51 første ledd til anvendelse i saken. I anken til herredsretten er det angitt at saken gjelder husleiekrav. Det fremgår videre at det dreier seg om leie for pizzakjelleren/puben på et hotell. Thindberg mener han ikke er personlig bundet av en kontrakt om leie. Det er på det rene at også tvister om kontraktsforhold knyttet til leieforhold i prosessuell henseende faller inn under husleieloven §51. Dette gjelder også tvist om noen er bundet av en husleieavtale og om betalingsplikt knyttet til denne. Retten viser i denne forbindelse til avgjørelser inntatt i Rt-1992-1565 og Rt-1990-389. Dermed gjelder en ankefrist på 14 dager. Det er videre klart at den spesielle ankefristen i husleieloven §51 også gjelder hvor det er tale om en anke over dom i forliksrådet etter tvistemålsloven §296, jf avgjørelser inntatt i Rt-1995-1376 og Rt-1995-1822.

Det gjelder således en frist på 14 dager til å bringe forliksrådets dom inn for herredsretten og det råder ingen tvil om at denne frist er oversittet. Lagmannsretten finner dermed ikke foranledning til å vurdere om stevningen også er for sent fremsatt i forhold til tvistemålsloven frist.

Med det utfall saken har fått er det uaktuelt å tilkjenne den kjærende part saksomkostninger. Motparten i tvisten har ikke vært trukket inn i avvisningsaken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Herredsrettens kjennelse stadfestes.