LB-2018-73272: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 316:

Lagmannsrettens flertall anser det bevist at tiltalte påførte Martine de betydelige skadene forsettlig. For at det skal foreligge sannsynlighetsforsett, må det ha fremstått som mer sannsynlig for tiltalte at Martine ved handlingen fikk betydelige skader, enn at hun ikke fikk det. Det er den sannsynlighetsgrad som gjerningspersonen regnet med i gjerningsøyeblikket som skal legges til grunn, jf. Rt. 1966 side 698. Utslagsgivende er derfor hva tiltalte faktisk tenkte i gjerningsøyeblikket, ikke den objektive sannsynlighet.

Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at tiltalte har slått Martines bakhode med voldsom kraft eller støtet/slengt bakhodet mot noe hardt, og at dette skjedde tre ganger etter hverandre. Flertallet finner det derfor bevist at det for tiltalte har fremstått som mer sannsynlig at Martine ved disse handlingene fikk betydelige skader enn at hun ikke fikk det. Flertallet har også lagt til grunn at tiltalte handlet relativt raskt og i frustrasjon. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tiltalte var klar over at barnet ved handlingene mest sannsynlig ville få betydelige skader. Sannsynlighetsforsett kan foreligge selv om handlingen kan betegnes som «impulsiv og tankeløs», jf. for eksempel [[Rt-1974-66]] (side 67), [[Rt-1984-676]] og [[Rt-2004-291]] (avsnitt 11). Forsett omfatter videre også det halvklare, slørede forsett, jf. [[Rt-2011-1104]] med videre henvisning til forarbeidene til straffeloven 2005.

Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at tiltalte har slått Martines bakhode med voldsom kraft eller støtet/slengt bakhodet mot noe hardt, og at dette skjedde tre ganger etter hverandre. Flertallet finner det derfor bevist at det for tiltalte har fremstått som mer sannsynlig at Martine ved disse handlingene fikk betydelige skader enn at hun ikke fikk det. Flertallet har også lagt til grunn at tiltalte handlet relativt raskt og i frustrasjon. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tiltalte var klar over at barnet ved handlingene mest sannsynlig ville få betydelige skader. Sannsynlighetsforsett kan foreligge selv om handlingen kan betegnes som «impulsiv og tankeløs», jf. for eksempel [[Rt-1974-66]] (side 67), [[Rt-1984-676]] og [[Rt-2004-291]] (avsnitt 11). Forsett omfatter videre også det halvklare, slørede forsett, jf. [[HR-2011-1598-A - Rt-2011-1104|Rt-2011-1104]] med videre henvisning til forarbeidene til straffeloven 2005.

Flertallet mener det ikke er bevismessig dekning for å fastslå at forsettet til tiltalte omfattet dødsfølgen. Lagmannsretten viser til at handlingene ble begått over relativt kort tid, og at de sakkyndige har forklart at selv om gjentatte slag/støt mot hodet har et betydelig skadepotensiale, er det relativt sjelden at et barn dør av det.

@@ Linje 316: / Linje 316: @@
 Lagmannsrettens flertall anser det bevist at tiltalte påførte Martine de betydelige skadene forsettlig. For at det skal foreligge sannsynlighetsforsett, må det ha fremstått som mer sannsynlig for tiltalte at Martine ved handlingen fikk betydelige skader, enn at hun ikke fikk det. Det er den sannsynlighetsgrad som gjerningspersonen regnet med i gjerningsøyeblikket som skal legges til grunn, jf. Rt. 1966 side 698. Utslagsgivende er derfor hva tiltalte faktisk tenkte i gjerningsøyeblikket, ikke den objektive sannsynlighet.
-Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at tiltalte har slått Martines bakhode med voldsom kraft eller støtet/slengt bakhodet mot noe hardt, og at dette skjedde tre ganger etter hverandre. Flertallet finner det derfor bevist at det for tiltalte har fremstått som mer sannsynlig at Martine ved disse handlingene fikk betydelige skader enn at hun ikke fikk det. Flertallet har også lagt til grunn at tiltalte handlet relativt raskt og i frustrasjon. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tiltalte var klar over at barnet ved handlingene mest sannsynlig ville få betydelige skader. Sannsynlighetsforsett kan foreligge selv om handlingen kan betegnes som «impulsiv og tankeløs», jf. for eksempel [[Rt-1974-66]] (side 67), [[Rt-1984-676]] og [[Rt-2004-291]] (avsnitt 11). Forsett omfatter videre også det halvklare, slørede forsett, jf. [[Rt-2011-1104]] med videre henvisning til forarbeidene til straffeloven 2005.
+Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at tiltalte har slått Martines bakhode med voldsom kraft eller støtet/slengt bakhodet mot noe hardt, og at dette skjedde tre ganger etter hverandre. Flertallet finner det derfor bevist at det for tiltalte har fremstått som mer sannsynlig at Martine ved disse handlingene fikk betydelige skader enn at hun ikke fikk det. Flertallet har også lagt til grunn at tiltalte handlet relativt raskt og i frustrasjon. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tiltalte var klar over at barnet ved handlingene mest sannsynlig ville få betydelige skader. Sannsynlighetsforsett kan foreligge selv om handlingen kan betegnes som «impulsiv og tankeløs», jf. for eksempel [[Rt-1974-66]] (side 67), [[Rt-1984-676]] og [[Rt-2004-291]] (avsnitt 11). Forsett omfatter videre også det halvklare, slørede forsett, jf. [[HR-2011-1598-A - Rt-2011-1104|Rt-2011-1104]] med videre henvisning til forarbeidene til straffeloven 2005.
 Flertallet mener det ikke er bevismessig dekning for å fastslå at forsettet til tiltalte omfattet dødsfølgen. Lagmannsretten viser til at handlingene ble begått over relativt kort tid, og at de sakkyndige har forklart at selv om gjentatte slag/støt mot hodet har et betydelig skadepotensiale, er det relativt sjelden at et barn dør av det.