TSTRO-2014-38423: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
|Instans=Sør-Trøndelag tingrett - Dom
|Instans=Sør-Trøndelag tingrett - Dom
|Dato=2015-10-02
|Dato=2015-10-02
|Publisert=TSTRO-2014-38423-2
|Publisert=TSTRO-2014-38423
|Stikkord=(Fosen Linjen-saken), Fordringsrett, Kontraktsrett, Anbud offentlige tjenestekjøp, Erstatning, Positiv kontraktsinteresse, Negativ kontraktsinteresse
|Stikkord=(Fosen Linjen-saken), Fordringsrett, Kontraktsrett, Anbud offentlige tjenestekjøp, Erstatning, Positiv kontraktsinteresse, Negativ kontraktsinteresse
|Sammendrag=Saken gjaldt krav om erstatning etter avlysning av en offentlig anbudskonkurranse.
|Sammendrag=Saken gjaldt krav om erstatning etter avlysning av en offentlig anbudskonkurranse.
Saksgang i sak om midlertidig forføyning: [[TSTRO-2014-1013]], [[LF-2014-32160]]
|Saksgang=Sør-Trøndelag tingrett TSTRO-2014-38423 (sak nr. 14-038423TVI-STRO) - Frostating lagmannsrett [[LF-2015-187242]] (sak nr. 15-187242ASD-FROS) - Anket til Høyesterett
|Saksgang=Sør-Trøndelag tingrett TSTRO-2014-38423 (sak nr. 14-038423TVI-STRO) - Frostating lagmannsrett [[LF-2015-187242]] (sak nr. 15-187242ASD-FROS) - Anket til Høyesterett
|Parter=Fosen-Linjen AS (advokat Anders Tholfsen Thue, advokat Arild Ove Paulsen) mot Atb AS (advokat Goud Helge Homme Fjellheim)
|Parter=Fosen-Linjen AS (advokat Anders Tholfsen Thue, advokat Arild Ove Paulsen) mot AtB AS (advokat Goud Helge Homme Fjellheim)
|Forfatter=Tingrettsdommer Leif Otto Østerbø
|Forfatter=Tingrettsdommer Leif Otto Østerbø
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1999-07-16-69/§5 Anskaffelsesloven (1999) §5], [https://lovdata.no/lov/1999-07-16-69/§11 §11], [https://lovdata.no/forskrift/2006-04-07-402/§3-1 Anskaffelsesforskriften (2006) §3-1], [https://lovdata.no/forskrift/2006-04-07-402/§3-2 §3-2], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§22 Yrkestransportloven (2002) §22], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§23 §23],  [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-3 §20-3], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-4 §20-4]
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1999-07-16-69/§5 Anskaffelsesloven (1999) §5], [https://lovdata.no/lov/1999-07-16-69/§11 §11], [https://lovdata.no/forskrift/2006-04-07-402/§3-1 Anskaffelsesforskriften (2006) §3-1], [https://lovdata.no/forskrift/2006-04-07-402/§3-2 §3-2], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§22 Yrkestransportloven (2002) §22], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§23 §23],  [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-3 §20-3], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-4 §20-4]
Linje 24: Linje 26:
I juni 2012 besluttet Fylkestinget i Sør-Trøndelag å gi AtB i oppdrag å utarbeide og gjennomføre en anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget skulle være i samsvar med en overordnet kravsspesifikasjon som ble bestemt av Fylkestinget. Med de føringene som Fylkestinget hadde gitt ble anskaffelsen av "Rutetransport Ferge 2015" delt i to pakker, begge med en avtaleperiode på 10 år med ensidig opsjon for AtB til å forlenge kontrakten med inntil to år. Anskaffelsen ble gjennomført gjennom en anskaffelsesprosess som innebærer konkurranse med forhandlinger.
I juni 2012 besluttet Fylkestinget i Sør-Trøndelag å gi AtB i oppdrag å utarbeide og gjennomføre en anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget skulle være i samsvar med en overordnet kravsspesifikasjon som ble bestemt av Fylkestinget. Med de føringene som Fylkestinget hadde gitt ble anskaffelsen av "Rutetransport Ferge 2015" delt i to pakker, begge med en avtaleperiode på 10 år med ensidig opsjon for AtB til å forlenge kontrakten med inntil to år. Anskaffelsen ble gjennomført gjennom en anskaffelsesprosess som innebærer konkurranse med forhandlinger.


Av de to pakkene som ble utlyst gjaldt pakke 1 sambandet Brekstad – Valset. Det er denne anskaffelsen som er tema her. Den andre pakken gjaldt et par mindre samband; Dypfest –
Av de to pakkene som ble utlyst gjaldt pakke 1 sambandet Brekstad - Valset. Det er denne anskaffelsen som er tema her. Den andre pakken gjaldt et par mindre samband; Dypfest -


Side:2
Side:2


Tarva og Garten – Storfosna – Leksa – Værnes. Fosen-Linjen var eneste interessent til pakke 2 og ble tildelt denne kontrakten som ikke omfattes av saken her.
Tarva og Garten - Storfosna - Leksa - Værnes. Fosen-Linjen var eneste interessent til pakke 2 og ble tildelt denne kontrakten som ikke omfattes av saken her.


Denne type operatøravtaler inngås som netto- eller bruttokontrakter. Bruttokontraktene er rene tjenesteleveranser der det offentlige har ansvar for trafikkmengde m.v. I netto-kontraktene er systemet er at operatøren beholder inntektene fra driften mot et fast vederlag. Et slikt regime gir bl. a. operatøren risikoen for trafikkutviklingen i sambandet. Kontrakten som var utlyst i denne anskaffelsen var oppbygd som en bruttokontrakt med div. bonus- og malusordninger.
Denne type operatøravtaler inngås som netto- eller bruttokontrakter. Bruttokontraktene er rene tjenesteleveranser der det offentlige har ansvar for trafikkmengde m.v. I netto-kontraktene er systemet er at operatøren beholder inntektene fra driften mot et fast vederlag. Et slikt regime gir bl. a. operatøren risikoen for trafikkutviklingen i sambandet. Kontrakten som var utlyst i denne anskaffelsen var oppbygd som en bruttokontrakt med div. bonus- og malusordninger.
Linje 36: Linje 38:
Innen tilbudsfristen 14. oktober 2013 innga tre interessenter tilbud på pakke 1; Fosen-Linjen, Norled og Boreal Transport Nord AS. Etter en runde med spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget og påfølgende forhandlinger innga Norled et revidert tilbud den 8. november. Fosen-Linjen gjorde det samme den 21. november 2013.
Innen tilbudsfristen 14. oktober 2013 innga tre interessenter tilbud på pakke 1; Fosen-Linjen, Norled og Boreal Transport Nord AS. Etter en runde med spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget og påfølgende forhandlinger innga Norled et revidert tilbud den 8. november. Fosen-Linjen gjorde det samme den 21. november 2013.


Etter at tilbudsprosessen var gjennomført vurderte AtB de innkomne tilbudene. Ved evalueringen skulle pris vektlegges med 50 %. Både miljø og kvalitet skulle telle 25 % på en skala fra 1 – 10. Etter en samlet vurdering av kriteriene i konkurransen mente AtB at Norled hadde det beste tilbudet. Ved brev av 17. desember 2013 orienterte AtB interessentene om at Norled ville bli tildelt kontrakten. Norled var gitt 9,39 poeng, Fosen-Linjen 9,06 poeng mens den tredje interessenten fikk 5,73 poeng. Fosen-Linjen tilbudte den beste prisen, Fosen-Linjen og Norled sine tilbud ble vurdert som likeverdige for konkurransekriteriet kvalitet. Norled ble vurdert som best på miljø.
Etter at tilbudsprosessen var gjennomført vurderte AtB de innkomne tilbudene. Ved evalueringen skulle pris vektlegges med 50 %. Både miljø og kvalitet skulle telle 25 % på en skala fra 1 - 10. Etter en samlet vurdering av kriteriene i konkurransen mente AtB at Norled hadde det beste tilbudet. Ved brev av 17. desember 2013 orienterte AtB interessentene om at Norled ville bli tildelt kontrakten. Norled var gitt 9,39 poeng, Fosen-Linjen 9,06 poeng mens den tredje interessenten fikk 5,73 poeng. Fosen-Linjen tilbudte den beste prisen, Fosen-Linjen og Norled sine tilbud ble vurdert som likeverdige for konkurransekriteriet kvalitet. Norled ble vurdert som best på miljø.


Fosen-Linjen klaget på evalueringen den 30. desember 2013. Klagen førte frem slik at poengfordelingen ble justert til 9,16 poeng til Norled, 9,06 til Fosen-Linjen og 5,52 til den tredje aktøren. Dette ble interessentene meddelt ved brev av 15. januar 2014.
Fosen-Linjen klaget på evalueringen den 30. desember 2013. Klagen førte frem slik at poengfordelingen ble justert til 9,16 poeng til Norled, 9,06 til Fosen-Linjen og 5,52 til den tredje aktøren. Dette ble interessentene meddelt ved brev av 15. januar 2014.
Linje 130: Linje 132:
==== 3.1.2 Konkurransen ====
==== 3.1.2 Konkurransen ====


Anskaffelsen – "Rutetransport Ferge 2015" – ble gjennomført som en konkurranse med forhandlinger, se anskaffelsesforskriften § 5-1. På enkelte områder er det ulikheter mellom en slik konkurranse og en mer tradisjonell anbudskonkurranse. Bl. a. gjelder dette for spørsmål knyttet til veiledningsplikten.
Anskaffelsen - "Rutetransport Ferge 2015" - ble gjennomført som en konkurranse med forhandlinger, se anskaffelsesforskriften § 5-1. På enkelte områder er det ulikheter mellom en slik konkurranse og en mer tradisjonell anbudskonkurranse. Bl. a. gjelder dette for spørsmål knyttet til veiledningsplikten.


Konkurransegrunnlaget er tredelt, se anskaffelsesforskriften § 8-1. Grunnlaget består for det første av prosedyreregler, inkludert kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Den andre delen er generelle kontraktsvilkår. Det tredje elementet er en leveransebeskrivelse (teknisk beskrivelse / kravspesifikasjon).
Konkurransegrunnlaget er tredelt, se anskaffelsesforskriften § 8-1. Grunnlaget består for det første av prosedyreregler, inkludert kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Den andre delen er generelle kontraktsvilkår. Det tredje elementet er en leveransebeskrivelse (teknisk beskrivelse / kravspesifikasjon).
Linje 196: Linje 198:
Fosen-Linjen har gjort gjeldende at det ikke oppstilt noe vilkår om at feilen må ha vært vesentlig. Med utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Strabag-saken (C-314/09) kan det ikke konstateres en slik hevet terskel i EU-retten. Avgjørelse kan tolkes slik at det er tilstrekkelig at det rent objektivt sett er begått en feil. I alle fall gir dommen uttrykk for at skyld ikke er et vilkår.
Fosen-Linjen har gjort gjeldende at det ikke oppstilt noe vilkår om at feilen må ha vært vesentlig. Med utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Strabag-saken (C-314/09) kan det ikke konstateres en slik hevet terskel i EU-retten. Avgjørelse kan tolkes slik at det er tilstrekkelig at det rent objektivt sett er begått en feil. I alle fall gir dommen uttrykk for at skyld ikke er et vilkår.


Strabag-dommen ble avsagt 30. september 2010. Et par måneder senere, den 9. desember samme år, avsa EU-domstolen dom i den såkalte Combinatie-saken (C-568/08). Av denne dommen fremgår det klart at det – i EU-retten – gjelder et vilkår om at feilen er tilstrekkelig kvalifisert og at det er en direkte årsaksforbindelse mellom feilen og borgerens tap. Av begge dommen kan det også utledes at de nærmere vilkår for erstatning ikke fremgår av håndhevelsesdirektivet. Medlemsstatene har derfor selv frihet til å regulere dette innenfor de alminnelige begrensningene i EU-retten, så som ekvivalens- og
Strabag-dommen ble avsagt 30. september 2010. Et par måneder senere, den 9. desember samme år, avsa EU-domstolen dom i den såkalte Combinatie-saken (C-568/08). Av denne dommen fremgår det klart at det - i EU-retten - gjelder et vilkår om at feilen er tilstrekkelig kvalifisert og at det er en direkte årsaksforbindelse mellom feilen og borgerens tap. Av begge dommen kan det også utledes at de nærmere vilkår for erstatning ikke fremgår av håndhevelsesdirektivet. Medlemsstatene har derfor selv frihet til å regulere dette innenfor de alminnelige begrensningene i EU-retten, så som ekvivalens- og


Side:10
Side:10
Linje 222: Linje 224:
Verken lovteksten eller forskriften oppstiller noe dokumentasjonskrav. EU-domstolen har imidlertid slått fast at oppdragsgiveren ikke kan benytte seg av tildelingskriterier som ikke inneholder dokumentasjonskrav slik at informasjonen ikke kan etterprøves. Dette fremgår bl. a. av den såkalte Wienstrom-dommen (C-448/01) som ble avsagt av EU-domstolen 4. desember 2003, især premiss 52. Av dommen fremgår bl. a. at "… tildelingskriterium hvortil det ikke er knyttet krav, der gjør det muligt at foretage en effektiv kontrol med nøyagtigheden…" av de gitte opplysninger er ulovlige.
Verken lovteksten eller forskriften oppstiller noe dokumentasjonskrav. EU-domstolen har imidlertid slått fast at oppdragsgiveren ikke kan benytte seg av tildelingskriterier som ikke inneholder dokumentasjonskrav slik at informasjonen ikke kan etterprøves. Dette fremgår bl. a. av den såkalte Wienstrom-dommen (C-448/01) som ble avsagt av EU-domstolen 4. desember 2003, især premiss 52. Av dommen fremgår bl. a. at "… tildelingskriterium hvortil det ikke er knyttet krav, der gjør det muligt at foretage en effektiv kontrol med nøyagtigheden…" av de gitte opplysninger er ulovlige.


For norske forhold har Fornyings- og administrasjonsdepartementet lagt den samme forståelsen til grunn i sin veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Departementets syn var det samme både siste versjon som ble oppdatert i desember 2013 og i utgaven før. Dette er således ingen ny oppfatning. I forlengelsen av dette temaet gir departementet uttrykk for at tildelingskriteriene må gjøre det mulig for oppdragsgiver å vurdere tilbudet på en nøyaktig og etterrettelig måte. I EU-retten er oppfatningen om at tildelingskriteriene må gi mulighet for en effektiv kontroll av tilbudsgivernes opplysninger, og at myndighetene i tvilstilfeller må foreta kontroll av opplysningene kodifisert i direktiv 2014/24/EU art. 67 nr. 4. Når det gjelder dette siste – spørsmålet om i hvilke tilfeller oppdragsgiveren har plikt til å kontrollere tilbydernes opplysninger – er det nok å nevne at spørsmålet er uten betydning for avgjørelsen slik retten griper saken an. Til tross for at prosessfullmektigene har hatt noe fokus på problemstillingen om når opplysningene må prøves blir temaet ikke gjenstand for nærmere vurdering her.
For norske forhold har Fornyings- og administrasjonsdepartementet lagt den samme forståelsen til grunn i sin veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Departementets syn var det samme både siste versjon som ble oppdatert i desember 2013 og i utgaven før. Dette er således ingen ny oppfatning. I forlengelsen av dette temaet gir departementet uttrykk for at tildelingskriteriene må gjøre det mulig for oppdragsgiver å vurdere tilbudet på en nøyaktig og etterrettelig måte. I EU-retten er oppfatningen om at tildelingskriteriene må gi mulighet for en effektiv kontroll av tilbudsgivernes opplysninger, og at myndighetene i tvilstilfeller må foreta kontroll av opplysningene kodifisert i direktiv 2014/24/EU art. 67 nr. 4. Når det gjelder dette siste - spørsmålet om i hvilke tilfeller oppdragsgiveren har plikt til å kontrollere tilbydernes opplysninger - er det nok å nevne at spørsmålet er uten betydning for avgjørelsen slik retten griper saken an. Til tross for at prosessfullmektigene har hatt noe fokus på problemstillingen om når opplysningene må prøves blir temaet ikke gjenstand for nærmere vurdering her.


I norsk rett er ikke kravet til dokumentasjon og muligheten for effektiv kontroll formalisert. Et utkast til ny § 13-1 (8) til anskaffelsesforskriften er imidlertid utarbeidet. Utkastet som er formulert slik at "Oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Kravene til dokumentasjon skal sørge for at oppdragsgiver
I norsk rett er ikke kravet til dokumentasjon og muligheten for effektiv kontroll formalisert. Et utkast til ny § 13-1 (8) til anskaffelsesforskriften er imidlertid utarbeidet. Utkastet som er formulert slik at "Oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Kravene til dokumentasjon skal sørge for at oppdragsgiver
Linje 230: Linje 232:
effektivt kan kontrollere hvor godt tilbudene oppfyller tildelingskriteriene", er ennå ikke vedtatt.
effektivt kan kontrollere hvor godt tilbudene oppfyller tildelingskriteriene", er ennå ikke vedtatt.


Forslaget til forskriftshjemmel innebærer etter rettens syn en formalisering av dagens rettstilstand. Utkastet må derfor bl. a. ses i forlengelsen av praksis etter Samferdselsdepartementets vedtak den 9. november 2009 i en klagesak knyttet til riksvegsambandet Hansnes – Vannøy. Også i den saken var det sentralt at konkurransegrunnlaget ikke tok høyde for hvordan miljøkriteriet skulle dokumenteres, og da særlig knyttet opp mot drivstofforbruk.
Forslaget til forskriftshjemmel innebærer etter rettens syn en formalisering av dagens rettstilstand. Utkastet må derfor bl. a. ses i forlengelsen av praksis etter Samferdselsdepartementets vedtak den 9. november 2009 i en klagesak knyttet til riksvegsambandet Hansnes - Vannøy. Også i den saken var det sentralt at konkurransegrunnlaget ikke tok høyde for hvordan miljøkriteriet skulle dokumenteres, og da særlig knyttet opp mot drivstofforbruk.


Konkurransegrunnlaget – også lest i sammenheng – kan ikke tolkes slik at det inneholder noe krav om dokumentasjon for drivoljeforbruket. Drivoljeforbruket er tema under tildelingskriteriet miljø. Som det har fremgått ovenfor er det kun bedt opplyst om drivoljeforbruk i liter pr. år uten nærmere spesifikasjon eller underbygning av dette.
Konkurransegrunnlaget - også lest i sammenheng - kan ikke tolkes slik at det inneholder noe krav om dokumentasjon for drivoljeforbruket. Drivoljeforbruket er tema under tildelingskriteriet miljø. Som det har fremgått ovenfor er det kun bedt opplyst om drivoljeforbruk i liter pr. år uten nærmere spesifikasjon eller underbygning av dette.


Til støtte for sitt syn har Fosen-Linjen vist til konkurransegrunnlaget pkt. 6.5. Der fremgår bl. a. at
Til støtte for sitt syn har Fosen-Linjen vist til konkurransegrunnlaget pkt. 6.5. Der fremgår bl. a. at
Linje 290: Linje 292:
Fosen-Linjens tilbud tilsvarte et forbruk med om lag 68 liter drivolje pr. rutetime. Den tredje tilbyderen opererte med om lag 62 liter.
Fosen-Linjens tilbud tilsvarte et forbruk med om lag 68 liter drivolje pr. rutetime. Den tredje tilbyderen opererte med om lag 62 liter.


Marintek har vurdert drivoljeforbruket i samsvar med tilbudene fra Fosen-Linjen og Norled. At Marintek – p.g.a. mangelen på konkret spesifikasjon av fartøyene – har lagt til grunn en usikkerhetsmargin på 20 % både oppover og nedover er betegnende for usikkerheten i muligheten for etterprøving. En slik margin, et spenn på 40 %, ligger langt utenfor det som gir mulighet en effektiv kontrollmulighet.
Marintek har vurdert drivoljeforbruket i samsvar med tilbudene fra Fosen-Linjen og Norled. At Marintek - p.g.a. mangelen på konkret spesifikasjon av fartøyene - har lagt til grunn en usikkerhetsmargin på 20 % både oppover og nedover er betegnende for usikkerheten i muligheten for etterprøving. En slik margin, et spenn på 40 %, ligger langt utenfor det som gir mulighet en effektiv kontrollmulighet.


Bringedal i skipsingeniørfirmaet LMG har gitt uttrykk for at det vil være mulig å levere en stålferge med et forbruk ned mot 276.000 liter pr. rutetime. Dette forutsatt hybriddrift og andre energiøkonomiserende tiltak. Resonnementet fremstår ikke som urealistisk selv om det i liten grad er belyst i hvilken utstrekning kostnadsbildet ville gjort tiltakene aktuelle i dette prosjektet. Tilbudene er ikke på et slikt detaljnivå at det lar seg fastslå.
Bringedal i skipsingeniørfirmaet LMG har gitt uttrykk for at det vil være mulig å levere en stålferge med et forbruk ned mot 276.000 liter pr. rutetime. Dette forutsatt hybriddrift og andre energiøkonomiserende tiltak. Resonnementet fremstår ikke som urealistisk selv om det i liten grad er belyst i hvilken utstrekning kostnadsbildet ville gjort tiltakene aktuelle i dette prosjektet. Tilbudene er ikke på et slikt detaljnivå at det lar seg fastslå.
Linje 308: Linje 310:
Fartøyet som skal drifte dette sambandet vil være under transport i drøyt 20 minutter mens det tar 3-4 minutter å legge til og fra kai pr. overfart. For driften av dette sambandet utgjør valget av dysepropeller derfor en vesentlig svakhet ved Fosen-Fergens tilbud. Propulsjonsvirkningsgraden vil være vesentlig lavere enn ved bruk av åpen propell.
Fartøyet som skal drifte dette sambandet vil være under transport i drøyt 20 minutter mens det tar 3-4 minutter å legge til og fra kai pr. overfart. For driften av dette sambandet utgjør valget av dysepropeller derfor en vesentlig svakhet ved Fosen-Fergens tilbud. Propulsjonsvirkningsgraden vil være vesentlig lavere enn ved bruk av åpen propell.


Ved sine beregninger har Marintek – også her med 20 % feilmargin i begge retninger – konkludert med at Fosen-Linjens fartøy hadde et forbruk på 70,4 timer pr. rutetime mens Bringedal i LMG har konkludert med et drivoljeforbruk på 94 liter pr. rutetime. DNV GL har lagt til grunn et forbruk av 59,3 liter. Sprikene er så store at de i seg selv illustrerer at grunnlaget ikke gir mulighet for effektiv kontroll.
Ved sine beregninger har Marintek - også her med 20 % feilmargin i begge retninger - konkludert med at Fosen-Linjens fartøy hadde et forbruk på 70,4 timer pr. rutetime mens Bringedal i LMG har konkludert med et drivoljeforbruk på 94 liter pr. rutetime. DNV GL har lagt til grunn et forbruk av 59,3 liter. Sprikene er så store at de i seg selv illustrerer at grunnlaget ikke gir mulighet for effektiv kontroll.


Retten oppfatter det slik at Marintek og LMG er mest på linje i bruken av forutsetninger, oppbygning av analysene og i konklusjon. Samtidig må tilnærmingen fra DNV GL oppfattes som mer overordnet enn vurderingene Marintek og LMG har gjort. Marintek og LMG sine beregninger oppfattes som konkrete og basert på forutsetninger som har god faglig dekning for denne typen fartøy.
Retten oppfatter det slik at Marintek og LMG er mest på linje i bruken av forutsetninger, oppbygning av analysene og i konklusjon. Samtidig må tilnærmingen fra DNV GL oppfattes som mer overordnet enn vurderingene Marintek og LMG har gjort. Marintek og LMG sine beregninger oppfattes som konkrete og basert på forutsetninger som har god faglig dekning for denne typen fartøy.
Linje 348: Linje 350:
:''Oppfyllelsesinteressen i en prekontraktuell fase har tradisjonelt ikke blitt ansett å ha erstatningsrettslig vern. Et nødvendig vilkår for slikt vern er at den som krever erstatning, hadde krav på å få inngå avtale. ...''
:''Oppfyllelsesinteressen i en prekontraktuell fase har tradisjonelt ikke blitt ansett å ha erstatningsrettslig vern. Et nødvendig vilkår for slikt vern er at den som krever erstatning, hadde krav på å få inngå avtale. ...''


[[HR-2000-1135-A - Rt-2001-1062|Rt-2001-1062]] side 1079 (Nucleus) kan forstås på samme måte nettopp fordi det forutsettes at det er regelstyrt hvem som vinner anbudet. Når denne forutsetningen ikke er oppfylt slik at det – som her – ikke lar seg utpeke en vinner er det heller ingen som kan kreve erstattet den positive kontraktsinteressen.
[[HR-2000-1135-A - Rt-2001-1062|Rt-2001-1062]] side 1079 (Nucleus) kan forstås på samme måte nettopp fordi det forutsettes at det er regelstyrt hvem som vinner anbudet. Når denne forutsetningen ikke er oppfylt slik at det - som her - ikke lar seg utpeke en vinner er det heller ingen som kan kreve erstattet den positive kontraktsinteressen.


Frostating lagmannsretts avgjørelse med referanse [[LF-2009-187906]] er en i rekken av lagmannsrettsdommer som følger opp Nucleus-dommen. Saken gjaldt en nokså typisk situasjon, nemlig at oppdragsgiver avlyste en anbudskonkurranse fordi kommunen ikke tok seg råd til å inngå avtale på tilbudets nivå. All den tid avlysningen var saklig var heller ikke spørsmålet om erstatning av den positive kontraktsinteressen aktuell. For så vidt vises også merknadene i Ot. prp. nr. 71 (1997-1998) bl. a på side 190 hvor dette utgangspunktet løftes frem.
Frostating lagmannsretts avgjørelse med referanse [[LF-2009-187906]] er en i rekken av lagmannsrettsdommer som følger opp Nucleus-dommen. Saken gjaldt en nokså typisk situasjon, nemlig at oppdragsgiver avlyste en anbudskonkurranse fordi kommunen ikke tok seg råd til å inngå avtale på tilbudets nivå. All den tid avlysningen var saklig var heller ikke spørsmålet om erstatning av den positive kontraktsinteressen aktuell. For så vidt vises også merknadene i Ot. prp. nr. 71 (1997-1998) bl. a på side 190 hvor dette utgangspunktet løftes frem.


Vilkåret om at erstatning for den positive kontraktsinteresse er knyttet til brudd på en inngått avtale – evt. at det forelå et rettskrav på å få inngå avtale – ligger også til grunn for fremstillingen i Hagstrøm Obligasjonsrett (2009) 5. opplag, se side 520 flg. med videre henvisninger. Selve konstruksjonen om erstatning av den positive kontraktsinteressen er nettopp direkte knyttet til at det er inngått en avtale og at denne er misligholdt.
Vilkåret om at erstatning for den positive kontraktsinteresse er knyttet til brudd på en inngått avtale - evt. at det forelå et rettskrav på å få inngå avtale - ligger også til grunn for fremstillingen i Hagstrøm Obligasjonsrett (2009) 5. opplag, se side 520 flg. med videre henvisninger. Selve konstruksjonen om erstatning av den positive kontraktsinteressen er nettopp direkte knyttet til at det er inngått en avtale og at denne er misligholdt.


For øvrig er retten enig med AtB i at selve formålet med disse erstatningsreglene er å beskytte den som urettmessig er forbigått. De hensynene som da gjør seg gjeldende er ikke aktuelle i denne saken.
For øvrig er retten enig med AtB i at selve formålet med disse erstatningsreglene er å beskytte den som urettmessig er forbigått. De hensynene som da gjør seg gjeldende er ikke aktuelle i denne saken.
Linje 358: Linje 360:
Forhandlingene har hatt noe fokus mot rettstilstanden i andre nordiske land, et moment som ikke av videre betydning ved for denne avgjørelsen.
Forhandlingene har hatt noe fokus mot rettstilstanden i andre nordiske land, et moment som ikke av videre betydning ved for denne avgjørelsen.


Retten har kommet til at AtB hadde saklig grunn til å avlyse konkurransen. Dersom avlysningen var urettmessig er det uansett ikke sannsynliggjort at Fosen-Linjen hadde krav på å bli tildelt avtalen for driften av sambandet Brekstad – Valset. Å erstatte den positive kontraktsinteressen er derfor ikke aktuelt.
Retten har kommet til at AtB hadde saklig grunn til å avlyse konkurransen. Dersom avlysningen var urettmessig er det uansett ikke sannsynliggjort at Fosen-Linjen hadde krav på å bli tildelt avtalen for driften av sambandet Brekstad - Valset. Å erstatte den positive kontraktsinteressen er derfor ikke aktuelt.


Retten må knytte enkelte bemerkninger til Fosen-Linjens krav: Tapsberegning kan fremstå noe ekspansiv og til dels lite presis. Her fremheves at det finansieringsarrangementet Fosen-Linjen har skissert innebærer et opplegget hvor en utenlandsk investor skal ha gitt
Retten må knytte enkelte bemerkninger til Fosen-Linjens krav: Tapsberegning kan fremstå noe ekspansiv og til dels lite presis. Her fremheves at det finansieringsarrangementet Fosen-Linjen har skissert innebærer et opplegget hvor en utenlandsk investor skal ha gitt
Linje 398: Linje 400:
Ansvaret kan nedsettes eller falle helt bort om vilkårene i tvisteloven § 20-3 a til c er oppfylt. Saken har ikke budt på tvil foruten det som gjelder enkelte spørsmål knyttet til den negative kontraktsinteressen, et spørsmål som har vært av helt underordnet betydning i både forberedelsen og forhandlingene for retten. Unntaket i bokstav a er derfor ikke aktuelt. Heller ikke de alternative nedsettings- / bortfallsgrunnene i bokstav c er oppfylte selv om partene ikke er jevnbyrdige.
Ansvaret kan nedsettes eller falle helt bort om vilkårene i tvisteloven § 20-3 a til c er oppfylt. Saken har ikke budt på tvil foruten det som gjelder enkelte spørsmål knyttet til den negative kontraktsinteressen, et spørsmål som har vært av helt underordnet betydning i både forberedelsen og forhandlingene for retten. Unntaket i bokstav a er derfor ikke aktuelt. Heller ikke de alternative nedsettings- / bortfallsgrunnene i bokstav c er oppfylte selv om partene ikke er jevnbyrdige.


Underveis i saken har AtB endret sin tilnærming til saken på flere punkter. Eksempelvis ble anførselen om at miljøkriteriet var ulovlig som tildelingskriterium først eksplisitt fremsatt 1. juni 2015 – to dager før saksforberedelsen ble avsluttet. Resonnementet er imidlertid en forlengelse av grunnlaget knyttet til effektiv kontroll. Også argumentasjonen rundt denne anførselen er klargjort og utviklet lenge etter avlysningen av anskaffelsen skjedde og et godt stykke ut i den rettslige tvisten. Saken står derfor i en helt annen stilling nå enn situasjonen da forføyningssaken ble avgjort.
Underveis i saken har AtB endret sin tilnærming til saken på flere punkter. Eksempelvis ble anførselen om at miljøkriteriet var ulovlig som tildelingskriterium først eksplisitt fremsatt 1. juni 2015 - to dager før saksforberedelsen ble avsluttet. Resonnementet er imidlertid en forlengelse av grunnlaget knyttet til effektiv kontroll. Også argumentasjonen rundt denne anførselen er klargjort og utviklet lenge etter avlysningen av anskaffelsen skjedde og et godt stykke ut i den rettslige tvisten. Saken står derfor i en helt annen stilling nå enn situasjonen da forføyningssaken ble avgjort.


AtB sine feil er utgangspunktet for tvisten. De nye tilnærmingene har i tillegg medvirket til at saken har utviklet seg en god del etter saksanlegget. Dette må få betydning for vurderingen etter tvisteloven § 20-2 (3) bokstav b slik at det er tungtveiende grunn til å frita Fosen-Linjen for deler av kostnadsansvaret. Tvisteloven § 20-4 er ikke aktuell.
AtB sine feil er utgangspunktet for tvisten. De nye tilnærmingene har i tillegg medvirket til at saken har utviklet seg en god del etter saksanlegget. Dette må få betydning for vurderingen etter tvisteloven § 20-2 (3) bokstav b slik at det er tungtveiende grunn til å frita Fosen-Linjen for deler av kostnadsansvaret. Tvisteloven § 20-4 er ikke aktuell.
Linje 404: Linje 406:
Advokat Fjellheim har krevet dekket kostnader med kr 1.994.910. Av beløpet utgjør kr 1.566.620 ( 811,25 timer) salær til juridisk bistand eks. mva. idet AtB har fradragsrett for mva. Utlegg til vitner og sakkyndige utgjør ca. kr 375.000 mens resten er utlegg til reise, kopiering m.v.
Advokat Fjellheim har krevet dekket kostnader med kr 1.994.910. Av beløpet utgjør kr 1.566.620 ( 811,25 timer) salær til juridisk bistand eks. mva. idet AtB har fradragsrett for mva. Utlegg til vitner og sakkyndige utgjør ca. kr 375.000 mens resten er utlegg til reise, kopiering m.v.


Særlig sett hen til AtBs justerte tilnærming, at saken har sitt utspring i feil begått av AtB – som riktignok ikke er alvorlige nok til å utløse erstatningsansvar – og at tyngdepunktet i saken har vært knyttet til om det foreligger ansvarsgrunnlag som kan utløse krav om erstatning av den positive kontraktsinteresse settes kostnadsansvaret til kr 1.000.000 inkl. utlegg. Kostnadsansvaret forfaller til betaling to uker fra forkynnelse, jf. tvisteloven § 19-7.
Særlig sett hen til AtBs justerte tilnærming, at saken har sitt utspring i feil begått av AtB - som riktignok ikke er alvorlige nok til å utløse erstatningsansvar - og at tyngdepunktet i saken har vært knyttet til om det foreligger ansvarsgrunnlag som kan utløse krav om erstatning av den positive kontraktsinteresse settes kostnadsansvaret til kr 1.000.000 inkl. utlegg. Kostnadsansvaret forfaller til betaling to uker fra forkynnelse, jf. tvisteloven § 19-7.


Side:22
Side:22
Linje 412: Linje 414:
1. AtB AS frifinnes.
1. AtB AS frifinnes.


2. Fosen-Linjen AS dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelse å erstatte AtB AS' sakskostnader med 1.000.000 – enmillion – kroner.
2. Fosen-Linjen AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse å erstatte AtB AS' sakskostnader med 1.000.000 - enmillion - kroner.


[[Kategori:Tingretter]]
[[Kategori:Tingretter]]