TOSLO-2004-42285: Forskjell mellom sideversjoner

(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)

Linje 46:

Fra Utlendingsnemndas vedtak av 12.05.2005 hitsettes:

”Forbudet mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK art. 3 er generelt i den forstand at det ikke er nødvendig å påvise noen bestemt grunn til at man risikerer å bli utsatt for krenkelse for å kunne påberope seg vernet etter bestemmelsen. Også den som risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i forbindelse med ellers lovmessig straffeforfølgning i hjemlandet, vil derfor kunne påberope seg det ekstraterritoriale vernet. Det gjelder heller ikke ubetinget krav om at det er myndighetene i returlandet som står bak trusselen om overgrep, eller at de kan gjøres folkerettslig ansvarlig for de potensielle overgrepene.

”Forbudet mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK art. 3 er generelt i den forstand at det ikke er nødvendig å påvise noen bestemt grunn til at man risikerer å bli utsatt for krenkelse for å kunne påberope seg vernet etter bestemmelsen. Også den som risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i forbindelse med ellers lovmessig straffeforfølgning i hjemlandet, vil derfor kunne påberope seg det ekstraterritoriale vernet. Det gjelder heller ikke ubetinget krav om at det er myndighetene i returlandet som står bak trusselen om overgrep, eller at de kan gjøres folkerettslig ansvarlig for de potensielle overgrepene.

Situasjonen i Irak er vesentlig endret siden direktoratets vedtak ble fattet 19. februar 2003. Klageren kan på nåværende tidspunkt ikke sendes tilbake til hjemlandet uten hinder av returvernet i EMK art. 3.

...

Situasjonen i Irak er vesentlig endret siden direktoratets vedtak ble fattet 19. februar 2003. Klageren kan på nåværende tidspunkt ikke sendes tilbake til hjemlandet uten hinder av returvernet i EMK art. 3.

~~Fordi en mener at klageren på nåværende tidspunkt ikke kan sendes tilbake til Irak, besluttes det at utvisningsvedtaket for tiden ikke skal gjennomføres~~. ...”

...

Fordi en mener at klageren på nåværende tidspunkt ikke kan sendes tilbake til Irak, besluttes det at utvisningsvedtaket for tiden ikke skal gjennomføres. ...”

Hovedforhandling i saken ble avholdt i Oslo tinghus i tiden 02.06.2005 til 22.06.2005. Saksøkeren møtte sammen med sin prosessfullmektig advokat Brynjar N. Meling og avga forklaring. Han var under hele hovedforhandlingen bistått av en eller flere tolker. For Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet møtte prosess-fullmektigene advokat Tolle Stabell og advokat Christian H. P. Reutsch. Videre møtte statsråd Erna Solberg og avga forklaring den 15.06.2005. Det ble avhørt 7 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Linje 175:

Linje 172:

For saksøkerens vedkommende var siktelsen for overtredelse av straffeloven § 147 a knyttet til uttalelser som saksøkeren hadde kommet med i to taler. For øvrig var siktelsen basert på et intervju med saksøkeren i nederlandsk og norsk TV. Fra siktelsen hitsettes:

”a) I perioden fra omkring juli 2002 og frem til og med 19. mars 2003 oppfordret han andre personer til å gå til hellig krig (Jihad) for blant annet å oppnå målet om å danne en islamsk stat. Herunder oppfordret han personer til å utføre selvmordsaksjoner eller dø som martyrer i en kamp mot blant

”a) I perioden fra omkring juli 2002 og frem til og med 19. mars 2003 oppfordret han andre personer til å gå til hellig krig (Jihad) for blant annet å oppnå målet om å danne en islamsk stat. Herunder oppfordret han personer til å utføre selvmordsaksjoner eller dø som martyrer i en kamp mot blant

Side:12

annet den kurdiske organisasjonen PUK, George Bush og amerikanske interesser. Oppfordringene ble gitt av ham som privatperson og/eller som leder, medlem av eller sympatisør med organisasjonen Ansar al Islam.

annet den kurdiske organisasjonen PUK, George Bush og amerikanske interesser. Oppfordringene ble gitt av ham som privatperson og/eller som leder, medlem av eller sympatisør med organisasjonen Ansar al Islam.

b) Omkring den 19. mars 2003 i Heimdalsgata 36 i Oslo, uttalte han på engelsk til det nederlandske TV selskapet Netwerk, sendt på NRKs nyhetssending den 19. mars, at vi nå har unge mennesker som sprenger seg selv. Videre uttalte han at de er mye viktigere og mye farligere enn Hamaz og Jihad Islamia. Han uttalte videre at han kan hjelpe ved sin preken eller tale, for eksempel Fatwa; som Jihad mot amerikanere. Uttalelsene kunne oppfattes som trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og/eller som oppfordringer om å gjennomføre terrorhandlinger mot amerikanske interesser. Uttalelsene ble gitt kvelden før amerikanske militærstyrker startet angrep mot Irak”.

b) Omkring den 19. mars 2003 i Heimdalsgata 36 i Oslo, uttalte han på engelsk til det nederlandske TV selskapet Netwerk, sendt på NRKs nyhetssending den 19. mars, at vi nå har unge mennesker som sprenger seg selv. Videre uttalte han at de er mye viktigere og mye farligere enn Hamaz og Jihad Islamia. Han uttalte videre at han kan hjelpe ved sin preken eller tale, for eksempel Fatwa; som Jihad mot amerikanere. Uttalelsene kunne oppfattes som trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og/eller som oppfordringer om å gjennomføre terrorhandlinger mot amerikanske interesser. Uttalelsene ble gitt kvelden før amerikanske militærstyrker startet angrep mot Irak”.

Ved Oslo tingretts kjennelse av 21.03.2003 ble saksøkeren varetektsfengslet til 16.04.2003. Kjennelsen ble påkjært, og ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 02.04.2003 ble saksøkeren løslatt. Ifølge lagmannsretten var vilkårene for varetektsfengsling ikke tilstede. Når det gjaldt siktelsen for overtredelse av straffeloven § 147 a post a, fant lagmannsretten at de av saksøkerens taler som lå til grunn for siktelsen ble holdt før lovbestemmelsens ikrafttreden. For øvrig mente lagmannsretten at det ikke var skjellig grunn til å mistenke saksøkeren for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen. Løslatelsen ble senere opprettholdt i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 09.04.2003.

Linje 201:

Linje 194:

Ved Oslo tingretts kjennelse av 05.01.2004 ble saksøkeren løslatt, da tingretten ikke fant at saksøkeren med skjellig grunn kunne mistenkes for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen. Etter tingrettens mening var det på grunn av forholdene i Nord Irak grunn til å være varsom med å feste lit til de vitneforklaringene som lå til grunn for begjæringen om varetektsfengsling. Kjennelsen ble påkjært, og ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 13.01.2004 ble saksøkeren varetektsfengslet til 02.02.2004. Ifølge lagmannsretten var vilkårene for varetektsfengsling til stede, idet lagmannsretten i motsetning til tingretten fant at grunnvilkåret om skjellig grunn til mistanke var oppfylt. Fra lagmannsrettens kjennelse hitsettes:

”Videre er det skjellig grunn til mistanke om at selvmordsaksjoner og andre former for terrorhandlinger er en del av Ansar al Islams virkemidler. Det foreligger flere vitneutsagn fra tidligere medlemmer av Ansar al Islam om at organisasjonen driver med opplæring av soldater til selvmordsaksjoner. To av vitnene fikk selv ordre om å utføre slike aksjoner, men de ble begge pågrepet før de fikk utløst eksplosjonen. Den ene skulle kaste en håndgranat inn i en stor menneskemengde under en minnehøytidelighet, den andre var ved pågripelsen iført en ”selvmordsvest”, inneholdende nærmere 5 kg TNT og metallsplinter. Ifølge vedkommende som pågrep ham befant det seg cirka 30 sivile i umiddelbar nærhet av pågripelsesstedet, og en større gruppe befant seg cirka 40 meter unna. Bomben hadde han fått av en person, som – ifølge siktede - er et arabisk medlem av Ansar al Islam med bakgrunn fra Afghanistan. Aksjoner av denne art må etter lagmannsrettens oppfatning nødvendigvis medføre at sivile liv går tapt. Vitnene har forklart seg om kurser i selvmordsaksjoner med flere deltakere, til dels navngitte. Det er derfor skjellig grunn til mistanke om at de to pågrepne selvmordsaksjonistene ikke representerte to enkeltstående tilfeller, men at utdannelse av

”Videre er det skjellig grunn til mistanke om at selvmordsaksjoner og andre former for terrorhandlinger er en del av Ansar al Islams virkemidler. Det foreligger flere vitneutsagn fra tidligere medlemmer av Ansar al Islam om at organisasjonen driver med opplæring av soldater til selvmordsaksjoner. To av vitnene fikk selv ordre om å utføre slike aksjoner, men de ble begge pågrepet før de fikk utløst eksplosjonen. Den ene skulle kaste en håndgranat inn i en stor menneskemengde under en minnehøytidelighet, den andre var ved pågripelsen iført en ”selvmordsvest”, inneholdende nærmere 5 kg TNT og metallsplinter. Ifølge vedkommende som pågrep ham befant det seg cirka 30 sivile i umiddelbar nærhet av pågripelsesstedet, og en større gruppe befant seg cirka 40 meter unna. Bomben hadde han fått av en person, som – ifølge siktede - er et arabisk medlem av Ansar al Islam med bakgrunn fra Afghanistan. Aksjoner av denne art må etter lagmannsrettens oppfatning nødvendigvis medføre at sivile liv går tapt. Vitnene har forklart seg om kurser i selvmordsaksjoner med flere deltakere, til dels navngitte. Det er derfor skjellig grunn til mistanke om at de to pågrepne selvmordsaksjonistene ikke representerte to enkeltstående tilfeller, men at utdannelse av

Side:14

selvmordsbombere og selvmordsaksjoner er den del av organisasjonens virksomhet.

selvmordsbombere og selvmordsaksjoner er den del av organisasjonens virksomhet.

Ut fra siktedes posisjon i Ansar al Islam er det vanskelig å forestille seg at han ikke hadde en inngående oversikt over organisasjonens virksomhet. Dette bekreftes av hans politiforklaring, der han som nevnt ovenfor svarer meget detaljert på spørsmål om sin kjennskap til organisasjonens virksomhet m.v. Det har sannsynligheten mot seg at han ikke har deltatt også i den delen av virksomheten som gjelder planleggingen, organiseringen og utdannelsen av selvmordsbombere og iverksettelsen av selvmordsaksjoner. Dertil kommer at de to pågrepne selvmordsaksjonistene har forklart at siktede var en av deres lærere. Blant annet førte han diskusjoner med soldatene om selvmords-aksjoner, og han uttalte i den forbindelse at det er en god ting å drepe ikke-muslimer. Han har videre utført rekrutteringsarbeid for slike aksjoner. Etter flere vitners oppfatning måtte siktede underrettes om selvmordsaksjoner fordi han var sjefen og skulle vite hva som skjedde i organisasjonens navn”.

Ut fra siktedes posisjon i Ansar al Islam er det vanskelig å forestille seg at han ikke hadde en inngående oversikt over organisasjonens virksomhet. Dette bekreftes av hans politiforklaring, der han som nevnt ovenfor svarer meget detaljert på spørsmål om sin kjennskap til organisasjonens virksomhet m.v. Det har sannsynligheten mot seg at han ikke har deltatt også i den delen av virksomheten som gjelder planleggingen, organiseringen og utdannelsen av selvmordsbombere og iverksettelsen av selvmordsaksjoner. Dertil kommer at de to pågrepne selvmordsaksjonistene har forklart at siktede var en av deres lærere. Blant annet førte han diskusjoner med soldatene om selvmords-aksjoner, og han uttalte i den forbindelse at det er en god ting å drepe ikke-muslimer. Han har videre utført rekrutteringsarbeid for slike aksjoner. Etter flere vitners oppfatning måtte siktede underrettes om selvmordsaksjoner fordi han var sjefen og skulle vite hva som skjedde i organisasjonens navn”.

Den 25.02.2004 valgte ØKOKRIM statsadvokatembeter å avbryte den pågående etterforskningen, og saksøkeren ble løslatt fra varetekt den 17.02.2004.

Linje 226:

Linje 215:

Fra Riksadvokatens beslutning hitsettes:

Riksadvokaten har ikke grunnlag for å ta stilling til om det er riktig at vitnet var blitt mishandlet og presset i PUK-fangenskap. I straffeprosessuell sammenheng er det tilstrekkelig at det er en realistisk mulighet for at dette kan ha skjedd. Økokrims vurdering av at det da etterforskningen ble avbrutt ikke var mulig for norsk politi å ivareta sikkerheten for aktuelle vitner og deres familier kan ikke annet enn legges til grunn. Foruten de premisser som er gitt for vurderingen – som synes velbegrunnede – er de basert på førstehånds kunnskap og inntrykk av forholdene.

Riksadvokaten har ikke grunnlag for å ta stilling til om det er riktig at vitnet var blitt mishandlet og presset i PUK-fangenskap. I straffeprosessuell sammenheng er det tilstrekkelig at det er en realistisk mulighet for at dette kan ha skjedd. Økokrims vurdering av at det da etterforskningen ble avbrutt ikke var mulig for norsk politi å ivareta sikkerheten for aktuelle vitner og deres familier kan ikke annet enn legges til grunn. Foruten de premisser som er gitt for vurderingen – som synes velbegrunnede – er de basert på førstehånds kunnskap og inntrykk av forholdene.

Riksadvokaten er på denne bakgrunn enig i beslutningen som ble truffet om ikke å gå videre med avhør av de andre vitnene, som etter det opplyste fortsatt satt i fangenskap. Muligheten for at nye avhør vil kunne føre til mishandling – eller trusler/represalier fra Ansar al-Islam – er tilstrekkelig begrunnelse for dette.

Riksadvokaten er på denne bakgrunn enig i beslutningen som ble truffet om ikke å gå videre med avhør av de andre vitnene, som etter det opplyste fortsatt satt i fangenskap. Muligheten for at nye avhør vil kunne føre til mishandling – eller trusler/represalier fra Ansar al-Islam – er tilstrekkelig begrunnelse for dette.

Riksadvokaten har fått bekreftet at avhøret i februar 2004 ble gjort i fengselet Abu Ghraib i Bagdad. Selv om selve avhøret er grundig, nøkternt og preget av en ”god atmosfære”, reiser de forhold som i ettertid er avslørt om forholdene i dette fengselet spørsmål om avhøret kan, og bør, nyttes som bevis i en norsk straffesak. Dette forsterkes ved at vitnet opplyste at han etter ca. 18 måneder i fengsel ikke hadde vært fremstilt for noen domstol eller dommer, og heller ikke fått advokatbistand. Dette gjelder selv om vitnet i avhøret forsikret at han hadde det ”kjempefint” i fengselet.

Riksadvokaten har fått bekreftet at avhøret i februar 2004 ble gjort i fengselet Abu Ghraib i Bagdad. Selv om selve avhøret er grundig, nøkternt og preget av en ”god atmosfære”, reiser de forhold som i ettertid er avslørt om forholdene i dette fengselet spørsmål om avhøret kan, og bør, nyttes som bevis i en norsk straffesak. Dette forsterkes ved at vitnet opplyste at han etter ca. 18 måneder i fengsel ikke hadde vært fremstilt for noen domstol eller dommer, og heller ikke fått advokatbistand. Dette gjelder selv om vitnet i avhøret forsikret at han hadde det ”kjempefint” i fengselet.

I den foreliggende situasjon er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet, fordi det er av liten eller ingen betydning i forhold til siktelsesposten mot Krekar for medvirkning til den opplyste selvmordsaksjonen. Forklaringen vitnet ga i februar 2004 inneholder ikke de elementer som i hans tidligere forklaringer knyttet Krekar til rekrutteringen av ham som selvmordsbomber. Krekar hadde forlatt Irak ca. en måned tidligere, og vitnets fremstilling lagt til grunn, fikk vitnet selvmordsoppdraget bare dager før det skulle gjennomføres. Han har i den siste forklaringen ikke gitt opplysninger om rekruttering til, eller opplæring i, selvmordsaksjoner som med sikkerhet kan tidfestes til den periode Krekar oppholdt seg i området”.

I den foreliggende situasjon er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet, fordi det er av liten eller ingen betydning i forhold til siktelsesposten mot Krekar for medvirkning til den opplyste selvmordsaksjonen. Forklaringen vitnet ga i februar 2004 inneholder ikke de elementer som i hans tidligere forklaringer knyttet Krekar til rekrutteringen av ham som selvmordsbomber. Krekar hadde forlatt Irak ca. en måned tidligere, og vitnets fremstilling lagt til grunn, fikk vitnet selvmordsoppdraget bare dager før det skulle gjennomføres. Han har i den siste forklaringen ikke gitt opplysninger om rekruttering til, eller opplæring i, selvmordsaksjoner som med sikkerhet kan tidfestes til den periode Krekar oppholdt seg i området”.

Side:16

Linje 520:

Linje 507:

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

1. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet frifinnes.

1. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet frifinnes.

2. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

2. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

Rettens bemerkninger:

Linje 591:

Linje 576:

”2.2

Det legges til grunn at begrepet ”rikets sikkerhet” kaller på en bred, sammensatt helhetsvurdering. Innholdet av begrepet er dynamisk og situasjonsbetinget.

Det legges til grunn at begrepet ”rikets sikkerhet” kaller på en bred, sammensatt helhetsvurdering. Innholdet av begrepet er dynamisk og situasjonsbetinget.

Uttrykket er brukt i en rekke forskjellige lover, men det kan ikke uten videre legges til grunn at det har det samme rettslige innhold på de ulike områdene det er brukt. Det er heller ikke gitt at begrepet er det samme i ulike bestemmelser i en og samme lov. Det er presisert i NOU 1983:47 Ny fremmedlov på s. 335 at uttrykket ”rikets sikkerhet” kan tenkes å være relasjonsbestemt også innenfor loven, slik at det kan måtte tolkes noe forskjellig avhengig av hvilken bestemmelse begrepet inngår i, jf. i samme retning Ot.rpr. nr. 46 (1986-87) s. 225.

Uttrykket er brukt i en rekke forskjellige lover, men det kan ikke uten videre legges til grunn at det har det samme rettslige innhold på de ulike områdene det er brukt. Det er heller ikke gitt at begrepet er det samme i ulike bestemmelser i en og samme lov. Det er presisert i NOU 1983:47 Ny fremmedlov på s. 335 at uttrykket ”rikets sikkerhet” kan tenkes å være relasjonsbestemt også innenfor loven, slik at det kan måtte tolkes noe forskjellig avhengig av hvilken bestemmelse begrepet inngår i, jf. i samme retning Ot.rpr. nr. 46 (1986-87) s. 225.

Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, jf. NOU 2004: 20 Ny utlendingslov s. 352. Blant annet vil den utenrikspolitiske situasjonen, internasjonale utviklingstrekk og den innenrikspolitiske stabiliteten ha betydning i vurderingen. Det kan videre vises til at det er anerkjent som et alminnelig folkerettslig prinsipp at statene er tillagt en såkalt ”margin of appreciation”, i den forstand at statene innen visse grenser gis frihet til selv å definere blant annet sine nasjonale sikkerhetshensyn.

Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, jf. NOU 2004: 20 Ny utlendingslov s. 352. Blant annet vil den utenrikspolitiske situasjonen, internasjonale utviklingstrekk og den innenrikspolitiske stabiliteten ha betydning i vurderingen. Det kan videre vises til at det er anerkjent som et alminnelig folkerettslig prinsipp at statene er tillagt en såkalt ”margin of appreciation”, i den forstand at statene innen visse grenser gis frihet til selv å definere blant annet sine nasjonale sikkerhetshensyn.

(...)

(...)

2.4

2.4

Et tolkningsspørsmål det er relevant å ta stilling til, er hvilke interesser

som omfattes av begrepet ”rikets sikkerhet”. Av utvalgets uttalelse i NOU 1983:47 s. 83, fremgår at så vel norske som utenlandske interesser i Norge er vernet, og i NOU 2004:20 s. 351 uttaler på samme måte at begrepet rikets sikkerhet også kan omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge.

som omfattes av begrepet ”rikets sikkerhet”. Av utvalgets uttalelse i NOU 1983:47 s. 83, fremgår at så vel norske som utenlandske interesser i Norge er vernet, og i NOU 2004:20 s. 351 uttaler på samme måte at begrepet rikets sikkerhet også kan omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge.

I Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. er det på s. 69 gitt uttrykk for at utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav a bare gir adgang til utvisning av hensyn til rikets egen sikkerhet og ikke av hensyn til andre lands sikkerhet. I lovforarbeidene synes det imidlertid ikke å være vurdert om hensynet til sikkerheten til alliansepartnere, og den avledede virkningen dette kan ha for Norge, omfattes av begrepet rikets sikkerhet i de nevnte bestemmelsene.

I Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. er det på s. 69 gitt uttrykk for at utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav a bare gir adgang til utvisning av hensyn til rikets egen sikkerhet og ikke av hensyn til andre lands sikkerhet. I lovforarbeidene synes det imidlertid ikke å være vurdert om hensynet til sikkerheten til alliansepartnere, og den avledede virkningen dette kan ha for Norge, omfattes av begrepet rikets sikkerhet i de nevnte bestemmelsene.

Side:40

Utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c og § 58 tredje ledd gjelder ”utvisning (…) når utlendingen har overtrådt straffeloven § 147 a eller § 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til har begått slike forbrytelser”. Lovfestingen synes å være begrunnet i realiseringen av FN-resolusjoner om ivaretakelse av hensynet til andre lands sikkerhet. I Inst. O. nr. 70 (2001-2002) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. punkt 9.2 uttaler et flertall i justiskomiteen følgende:

Utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c og § 58 tredje ledd gjelder ”utvisning (…) når utlendingen har overtrådt straffeloven

§ 147 a eller § 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til har begått slike forbrytelser”. Lovfestingen synes å være begrunnet i realiseringen av FN-resolusjoner om ivaretakelse av hensynet til andre lands sikkerhet. I Inst. O. nr. 70 (2001-2002) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. punkt 9.2 uttaler et flertall i justiskomiteen følgende:

”(D)et er særdeles viktig at Norge etterlever FNs resolusjon også når det gjelder å ivareta hensynet til andre lands sikkerhet. Norge skal bidra i størst mulig grad til bekjempelse av internasjonal terrorisme og terrornettverk opererer i stor grad på tvers av landegrensene. Terrorister skal nektes et trygt tilholdssted for å planlegge og utføre terrorhandlinger. Flertallet støtter derfor departementets forslag om å innføre nye utvisningsbestemmelser i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58. Har en utlending overtrådt straffeloven §§ 147 a eller b, skal det etter flertallets syn føre til utvisning, selv om det ikke foreligger rettskraftig straffedom. Når utlendingen blir ansett å være en så stor fare for samfunnet som overtredelse av disse bestemmelsene tilsier, må hensynet til rikets sikkerhet veie tyngst”.

”(D)et er særdeles viktig at Norge etterlever FNs resolusjon også når det gjelder å ivareta hensynet til andre lands sikkerhet. Norge skal bidra i størst mulig grad til bekjempelse av internasjonal terrorisme og terrornettverk opererer i stor grad på tvers av landegrensene. Terrorister skal nektes et trygt tilholdssted for å planlegge og utføre terrorhandlinger. Flertallet støtter derfor departementets forslag om å innføre nye utvisningsbestemmelser i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58. Har en utlending overtrådt straffeloven §§ 147 a eller b, skal det etter flertallets syn føre til utvisning, selv om det ikke foreligger rettskraftig straffedom. Når utlendingen blir ansett å være en så stor fare for samfunnet som overtredelse av disse bestemmelsene tilsier, må hensynet til rikets sikkerhet veie tyngst”.

Det kan for det første legges til grunn at utenlandske interesser i Norge er vernet. Videre må det kunne legges til grunn at norske interesser i utlandet omfattes, i alle fall i den grad interessene er av en slik art at de er av betydning for rikets sikkerhet. Rene utenlandske interesser i utlandet faller i utgangspunktet utenfor. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser taler imidlertid for at også trusler rettet mot Norges alliansepartnere i utlandet er omfattet. En endelig avgrensning av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, der spørsmålet vil bli hvilken virkning trusler mot Norges alliansepartnere vil ha – direkte eller indirekte – for norske sikkerhetsinteresser.

Det kan for det første legges til grunn at utenlandske interesser i Norge er vernet. Videre må det kunne legges til grunn at norske interesser i utlandet omfattes, i alle fall i den grad interessene er av en slik art at de er av betydning for rikets sikkerhet. Rene utenlandske interesser i utlandet faller i utgangspunktet utenfor. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser taler imidlertid for at også trusler rettet mot Norges alliansepartnere i utlandet er omfattet. En endelig avgrensning av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, der spørsmålet vil bli hvilken virkning trusler mot Norges alliansepartnere vil ha – direkte eller indirekte – for norske sikkerhetsinteresser.

2.5

2.5

I utlendingslovens utvisningsbestemmelser er det et krav om at hensynet til rikets sikkerhet gjør utvisning ”nødvendig”. Uttrykket er ikke nærmere utdypet i loven.

I utlendingslovens utvisningsbestemmelser er det et krav om at hensynet til rikets sikkerhet gjør utvisning ”nødvendig”. Uttrykket er ikke nærmere utdypet i loven.

Det legges til grunn at vilkåret innebærer at rikets sikkerhet må bli påvirket av at den aktuelle personen befinner seg i Norge. Det må imidlertid anses som tilstrekkelig at personen bidrar til trusselen mot rikets sikkerhet på en eller annen måte, slik at det ikke kreves at personen alene representerer en slik trussel”.

Det legges til grunn at vilkåret innebærer at rikets sikkerhet må bli påvirket av at den aktuelle personen befinner seg i Norge. Det må imidlertid anses som tilstrekkelig at personen bidrar til trusselen mot rikets sikkerhet på en eller annen måte, slik at det ikke kreves at personen alene representerer en slik trussel”.

Innholdet i begrepet ”rikets sikkerhet” i utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og § 30 annet ledd bokstav a, og hvilke interesser dette begrepet omfatter, er ikke nærmere definert i utlendingsloven. Spørsmålet om lovforståelsen er heller ikke løst av Høyesterett eller i annen rettspraksis, og i juridisk teori er spørsmålet kun gitt en

Linje 629:

Linje 610:

Fra Fremmedlovutvalgets uttalelser om hva som ligger i begrepet ”hensynet til rikets sikkerhet” i NOU 1983: 47 Ny fremmedlov side 83 hitsettes:

”Etter opplysninger utvalget har innhentet, tenker en her dels på personer som kan fryktes å ville drive spionasje, sabotasje, undergravningsvirksomhet osv, som regel til fordel for en annen stat. For det annet vil mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet komme i betraktning. Det er i disse tilfelle ikke avgjørende om det er norske eller utenlandske interesser her i riket som er truet. For det tredje tenker en på personer hvis politiske virksomhet kan berøre forholdet til fremmede stater på en slik måte at det setter rikets sikkerhet i fare (som for eksempel i Trotskysaken)”.

”Etter opplysninger utvalget har innhentet, tenker en her dels på personer som kan fryktes å ville drive spionasje, sabotasje, undergravningsvirksomhet osv, som regel til fordel for en annen stat. For det annet vil mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet komme i betraktning. Det er i disse tilfelle ikke avgjørende om det er norske eller utenlandske interesser her i riket som er truet. For det tredje tenker en på personer hvis politiske virksomhet kan berøre forholdet til fremmede stater på en slik måte at det setter rikets sikkerhet i fare (som for eksempel i Trotskysaken)”.

Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) inneholder lite om forståelsen av begrepet ”hensynet til rikets sikkerhet”, men viser stort sett til Fremmedlovutvalgets utredning. Det vises imidlertid også til straffelovens bruk av begrepet. Fra Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) side 225 hitsettes:

”Etter departementets oppfatning gir bestemmelsene i straffelovens kapittel 8 veiledning om hva som ligger i ”hensynet til rikets sikkerhet”. For øvrig vil den oppregning som er foretatt i overvåkningsinstruksens § 2 gi en viss veiledning. Praksis omkring gjeldende lovs § 15 er beskjeden. Praktiseringen av andre lovbestemmelser som bruker begrepet er også av interesse for utlendingslovens område, selv om en er enig i det utvalget skriver på s. 335 sp. 2 om at det kan ”tenkes at rikets sikkerhet” ikke nødvendigvis vil ha nøyaktig samme innhold i forhold til de ulike regler der det forekommer”.

”Etter departementets oppfatning gir bestemmelsene i straffelovens kapittel 8 veiledning om hva som ligger i ”hensynet til rikets sikkerhet”. For øvrig vil den oppregning som er foretatt i overvåkningsinstruksens § 2 gi en viss veiledning. Praksis omkring gjeldende lovs § 15 er beskjeden. Praktiseringen av andre lovbestemmelser som bruker begrepet er også av interesse for utlendingslovens område, selv om en er enig i det utvalget skriver på s. 335 sp. 2 om at det kan ”tenkes at rikets sikkerhet” ikke nødvendigvis vil ha nøyaktig samme innhold i forhold til de ulike regler der det forekommer”.

I NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, Straffelovkommisjonens delutredning VII, side 34 uttales det følgende om begrepet ”rikets sikkerhet”:

”3.2.1.2 De vernede interesser, herunder begrepet ”rikets sikkerhet”.

”3.2.1.2 De vernede interesser, herunder begrepet ”rikets sikkerhet”.

Bestemmelsene i straffeloven kapittel 8 og 9 verner i det vesentlige den norske stats interesser, herunder statsterritoriet, statsforfatningen og statsmyndighetenes handlefrihet.

Bestemmelsene i straffeloven kapittel 8 og 9 verner i det vesentlige den norske stats interesser, herunder statsterritoriet, statsforfatningen og statsmyndighetenes handlefrihet.

Side:42

Straffeloven § 91 a verner også om enkeltpersoners liv, helbred, frihet og eiendom. Også allierte stater og visse andre utenlandske interesser er vernet av enkelte bestemmelser.

Straffeloven § 91 a verner også om enkeltpersoners liv, helbred, frihet og eiendom. Også allierte stater og visse andre utenlandske interesser er vernet av enkelte bestemmelser.

Begrepet ”rikets sikkerhet” er benyttet i flere straffebud i straffeloven kapittel 8, nærmere bestemt i §§ 90, 93 og 97 b. I tillegg er begrepet av betydning for rekkevidden av straffeloven §§ 91 og 94. Det nærmere innholdet av begrepet er ikke helt avklart, og det behøver nødvendigvis ikke å ha den samme betydning i samtlige bestemmelser”.

Begrepet ”rikets sikkerhet” er benyttet i flere straffebud i straffeloven kapittel 8, nærmere bestemt i §§ 90, 93 og 97 b. I tillegg er begrepet av betydning for rekkevidden av straffeloven §§ 91 og 94. Det nærmere innholdet av begrepet er ikke helt avklart, og det behøver nødvendigvis ikke å ha den samme betydning i samtlige bestemmelser”.

Endelig har lovutvalget i NOU 2004:20 Ny utlendingslov side 350-351 gitt uttrykk for følgende om begrepet ”rikets sikkerhet”:

”Som nevnt er det ikke gitt at begrepet rikets sikkerhet har det samme innhold i alle sammenhenger hvor det anvendes i lovgivningen. Begrepet må også tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet. Fra hovedsakelig å være rettet mot fare for militær maktbruk og angrep, utlevering av opplysninger om statshemmeligheter (opplysninger som kunne skade statsorganene), har den internasjonale samfunnsutviklingen aktualisert andre sider ved begrepet. Faren for terrorangrep nevnes særskilt. Trusler mot grunnleggende nasjonale interesser som infrastruktur, strømforsyning, transportanlegg mv., nasjonale økonomiske interesser som oljevirksomhet og bankvesen mv., vil ved siden av militære mål, opplysninger om forsvarsevne mv. og trusler mot de sentrale statsorganene, kunne omfattes av begrepet. Begrepet kan også omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge”.

”Som nevnt er det ikke gitt at begrepet rikets sikkerhet har det samme innhold i alle sammenhenger hvor det anvendes i lovgivningen. Begrepet må også tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet. Fra hovedsakelig å være rettet mot fare for militær maktbruk og angrep, utlevering av opplysninger om statshemmeligheter (opplysninger som kunne skade statsorganene), har den internasjonale samfunnsutviklingen aktualisert andre sider ved begrepet. Faren for terrorangrep nevnes særskilt. Trusler mot grunnleggende nasjonale interesser som infrastruktur, strømforsyning, transportanlegg mv., nasjonale økonomiske interesser som oljevirksomhet og bankvesen mv., vil ved siden av militære mål, opplysninger om forsvarsevne mv. og trusler mot de sentrale statsorganene, kunne omfattes av begrepet. Begrepet kan også omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge”.

Etter ovenstående gjennomgang av de aktuelle lovforarbeidene, er det etter tingrettens mening ikke noe som tilsier at forvaltningen i nærværende sak har bygget på noen uriktig forståelse av loven. Etter det som fremkom under hovedforhandlingen er det heller ikke holdepunkter for at forvaltningens generelle lovforståelse er bestridt av saksøkeren.

Linje 668:

Linje 639:

Side:43

2.7 ...

2.7 ...

Det legges til grunn at Ansar al-Islam fra organisasjonen ble opprettet har vært en ekstrem islamistisk organisasjon, som i en periode hadde fysisk kontroll over et mindre område nordøst i Irak, mot grensen til Iran. Organisasjonen er bl.a. i konflikt med PUK (Patriotisk Union Kurdistan). Ansar al-Islam hadde kort tid etter opprettelsen en medlemsmasse på ca. 500 personer, hvor av om lag 300 inngikk i ”den militære avdeling”. Det fremgår av en rekke vitneutsagn at organisasjonen drev opplæring av soldater til selvmordsaksjoner, og at flere selvmordsaksjoner er gjennomført/forsøkt gjennomført.

Det legges til grunn at Ansar al-Islam fra organisasjonen ble opprettet har vært en ekstrem islamistisk organisasjon, som i en periode hadde fysisk kontroll over et mindre område nordøst i Irak, mot grensen til Iran. Organisasjonen er bl.a. i konflikt med PUK (Patriotisk Union Kurdistan). Ansar al-Islam hadde kort tid etter opprettelsen en medlemsmasse på ca. 500 personer, hvor av om lag 300 inngikk i ”den militære avdeling”. Det fremgår av en rekke vitneutsagn at organisasjonen drev opplæring av soldater til selvmordsaksjoner, og at flere selvmordsaksjoner er gjennomført/forsøkt gjennomført.

2.8

2.8

Det er ubestridt at klageren var leder i organisasjonen fra stiftelsestidspunktet. Klageren har altså vært med på å stifte organisasjonen mens han hadde flyktningstatus i Norge.

Det er ubestridt at klageren var leder i organisasjonen fra stiftelsestidspunktet. Klageren har altså vært med på å stifte organisasjonen mens han hadde flyktningstatus i Norge.

Klageren har i politiavhør gitt detaljerte forklaringer om organisasjonens oppbygging, våpenutrustning og -opplæring, medlemstall, økonomi og rekruttering. De enkelte avdelingene rapporterte månedlig til ham, og ved flere anledninger var han til stede ved treningen av soldatene. Selvmordsaksjoner var en del av organisasjonens strategi, og flere vitneutsagn etterlater inntrykk av at selvmordsaksjoner ikke kunne gjennomføres uten at klageren var gjort kjent med dette. Klageren har i politiforklaring uttalt at ingen kunne straffes uten hans godkjennelse. Det foreligger videre en rekke lydbåndopptak av taler klageren har holdt der det oppfordres til selvmordsaksjoner, og der det gis veiledning i kamphandlinger og opplæring i bruk av sprengstoff. Klageren er foreholdt oversettelse av talene i rettsmøter og har bekreftet at det er han som har holdt talene. Noen av disse talene/videoene er fra tiden før Ansar al-Islam ble stiftet. En mener det likevel er relevant å vise til dette som en del av helhetsbildet.

Klageren har i politiavhør gitt detaljerte forklaringer om organisasjonens oppbygging, våpenutrustning og -opplæring, medlemstall, økonomi og rekruttering. De enkelte avdelingene rapporterte månedlig til ham, og ved flere anledninger var han til stede ved treningen av soldatene. Selvmordsaksjoner var en del av organisasjonens strategi, og flere vitneutsagn etterlater inntrykk av at selvmordsaksjoner ikke kunne gjennomføres uten at klageren var gjort kjent med dette. Klageren har i politiforklaring uttalt at ingen kunne straffes uten hans godkjennelse. Det foreligger videre en rekke lydbåndopptak av taler klageren har holdt der det oppfordres til selvmordsaksjoner, og der det gis veiledning i kamphandlinger og opplæring i bruk av sprengstoff. Klageren er foreholdt oversettelse av talene i rettsmøter og har bekreftet at det er han som har holdt talene. Noen av disse talene/videoene er fra tiden før Ansar al-Islam ble stiftet. En mener det likevel er relevant å vise til dette som en del av helhetsbildet.

Klageren har gitt divergerende opplysninger om hvor lenge han var leder for organisasjonen. Klageren har opplyst at han var leder frem til april/mai 2002, senere har han tidfestet det til 17.05.2002. Han har også opplyst at han var leder for organisasjonen frem til september 2002, mens han fortsatt fremstår som leder i et brev av desember 2002. Andre kilder tyder på at klageren har hatt en lederfunksjon også på et senere tidspunkt:

Klageren har gitt divergerende opplysninger om hvor lenge han var leder for organisasjonen. Klageren har opplyst at han var leder frem til april/mai 2002, senere har han tidfestet det til 17.05.2002. Han har også opplyst at han var leder for organisasjonen frem til september 2002, mens han fortsatt fremstår som leder i et brev av desember 2002. Andre kilder tyder på at klageren har hatt en lederfunksjon også på et senere tidspunkt:

• Det foreligger en rapport fra flere avhør foretatt mellom 27.01.2003 og 07.02.2003, jf. straffesaksdokumentene s. 2104 flg., samt utskrift av lydopptak av avhørene, jf. straffesaksdokumentene s. 2150 flg. Det fremgår at klageren har forklart seg motstridende om hvor lenge han var leder av Ansar al-Islam. På s. 18 i rapporten forteller han om etableringen av Ansar al-Islam den 10.12.2001, og på s. 19 forteller han at han var leder for organisasjonen i 4-5 måneder. På s. 24-26 forklarer han derimot at han i september 2002 både var leder for en delegasjon fra Ansar al-Islam som ville ha et møte med iranske myndigheter i Teheran, og at han på dette tidspunktet også ”selvfølgelig” var leder for Ansar al-Islam.

&#8226 Det foreligger en rapport fra flere avhør foretatt mellom 27.01.2003 og 07.02.2003, jf. straffesaksdokumentene s. 2104 flg., samt utskrift av lydopptak av avhørene, jf. straffesaksdokumentene s. 2150 flg. Det fremgår at klageren har forklart seg motstridende om hvor lenge han var leder av Ansar al-Islam. På s. 18 i rapporten forteller han om etableringen av Ansar al-Islam den 10.12.2001, og på s. 19 forteller han at han var leder for organisasjonen i 4-5 måneder. På s. 24-26 forklarer han derimot at han i september 2002 både var leder for en delegasjon fra Ansar al-Islam som ville ha et møte med iranske myndigheter i Teheran, og at han på dette tidspunktet også ”selvfølgelig” var leder for Ansar al-Islam.

Side:44

• Ifølge brev datert 03.12.2002 underskrevet av klageren under varetektsopphold i Nederland, fremsto han som leder av Ansar al-Islam på et langt senere tidspunkt enn hva han har forklart i rettslige avhør, jf. straffesaksdokumentene s. 2816: ”På vegne av meg selv og Ansar al-Islam gruppen i Kurdistan ...”.

&#8226 Ifølge brev datert 03.12.2002 underskrevet av klageren under varetektsopphold i Nederland, fremsto han som leder av Ansar al-Islam på et langt senere tidspunkt enn hva han har forklart i rettslige avhør, jf. straffesaksdokumentene s. 2816: ”På vegne av meg selv og Ansar al-Islam gruppen i Kurdistan ...”.

&#8226 Like før 19.03.2003 ble klageren intervjuet av det nederlandske TV selskapet Netwerk, se utskrift av nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3614 flg. Intervjuet ble i redigert versjon sendt på NRK nyhetene den 19.03.2003, kvelden før amerikanske styrker invaderte Irak, se utskrift fra nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3630. TV-intervjuet etterlater et inntrykk av at klageren har hatt innflytelse i Ansar al-Islam på et senere tidspunkt enn det han selv har forklart. Bl.a. uttaler han seg i intervjuet om unge mennesker som ofrer sine liv (selvmordsbombere) som ”vi” har og som er mye farligere enn de Hamaz og Jihad Islami anvender i Palestina. Til dette har klageren anført at han siden arrestasjonen i Iran ikke har hatt noen reell eller formell innflytelse på organisasjonen, og han har ikke hatt noen posisjon hvor han kan gi noen uttalelser om hva ”vi” har. ”Vi” er en vanlig talemåte blant muslimer som tilhører en ”universell” tro.

• Like før 19.03.2003 ble klageren intervjuet av det nederlandske TV selskapet Netwerk, se utskrift av nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3614 flg. Intervjuet ble i redigert versjon sendt på NRK nyhetene den 19.03.2003, kvelden før amerikanske styrker invaderte Irak, se utskrift fra nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3630. TV-intervjuet etterlater et inntrykk av at klageren har hatt innflytelse i Ansar al-Islam på et senere tidspunkt enn det han selv har forklart. Bl.a. uttaler han seg i intervjuet om unge mennesker som ofrer sine liv (selvmordsbombere) som ”vi” har og som er mye farligere enn de Hamaz og Jihad Islami anvender i Palestina. Til dette har klageren anført at han siden arrestasjonen i Iran ikke har hatt noen reell eller formell innflytelse på organisasjonen, og han har ikke hatt noen posisjon hvor han kan gi noen uttalelser om hva ”vi” har. ”Vi” er en vanlig talemåte blant muslimer som tilhører en ”universell” tro.

&#8226 Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 2811 at klageren i januar 2003 ble intervjuet i avisen Hawlati, hvor han omtalte seg selv som ”Emir” i Ansar al-Islam. I en artikkel i Nettavisen 28.03.2003 (se straffesaksdokumentene s. 391) står det at Ansar al-Islam påtar seg ansvaret for selvmordsangrepene i Nord Irak de siste dagene, og det opplyses at organisasjonen har fått ny leder. Dette skriver den kurdiske nyhetssiden www.nawend.com, som presenterer innholdet i en pressemelding skrevet av Ansar al-Islam. På Ansar al-Islams webside 10.04.2003 oppgis ikke klageren lenger som leder, men derimot Abu Abdullah al-Shafi (straffesaksdokumentene s. 2697).

• Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 2811 at klageren i januar 2003 ble intervjuet i avisen Hawlati, hvor han omtalte seg selv som ”Emir” i Ansar al-Islam. I en artikkel i Nettavisen 28.03.2003 (se straffesaksdokumentene s. 391) står det at Ansar al-Islam påtar seg ansvaret for selvmordsangrepene i Nord Irak de siste dagene, og det opplyses at organisasjonen har fått ny leder. Dette skriver den kurdiske nyhetssiden www.nawend.com, som presenterer innholdet i en pressemelding skrevet av Ansar al-Islam. På Ansar al-Islams webside 10.04.2003 oppgis ikke klageren lenger som leder, men derimot Abu Abdullah al-Shafi (straffesaksdokumentene s. 2697).

Det legges til grunn at klageren var leder for organisasjonen fra den ble stiftet, men at det er uklart hvor lenge han hadde denne posisjonen. Hvor lenge klageren formelt var leder, er imidlertid uten avgjørende betydning, da det sentrale er den ideologiske tilknytningen og den reelle innflytelsen på organisasjonen og dens medlemmer og støttespillere.

Det legges til grunn at klageren var leder for organisasjonen fra den ble stiftet, men at det er uklart hvor lenge han hadde denne posisjonen. Hvor lenge klageren formelt var leder, er imidlertid uten avgjørende betydning, da det sentrale er den ideologiske tilknytningen og den reelle innflytelsen på organisasjonen og dens medlemmer og støttespillere.

Klageren har i rettslig avhør sagt at han ikke har noe forhold til Ansar al-Islam i dag, bortsett fra at han sympatiserer med alle islamske partier som Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 1445 , og at han er rede til å dyrke forbindelse med enhver passende organisasjon, islamistisk eller ikke.

Klageren har i rettslig avhør sagt at han ikke har noe forhold til Ansar al-Islam i dag, bortsett fra at han sympatiserer med alle islamske partier som Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 1445 , og at han er rede til å dyrke forbindelse med enhver passende organisasjon, islamistisk eller ikke.

Det er imidlertid flere kilder som tyder på at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam:

Det er imidlertid flere kilder som tyder på at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam:

• I et intervju klageren ga til Roma-avisen La Repubblica 24.08.2003 i forbindelse med bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad 19.08.2003, uttalte han at Ansar al-Islam ikke hadde noen befatning med bombingen.

&#8226 I et intervju klageren ga til Roma-avisen La Repubblica 24.08.2003 i forbindelse med bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad 19.08.2003, uttalte han at Ansar al-Islam ikke hadde noen befatning med bombingen.

Side:45

Han ble spurt hvor Ansar al-Islams medlemmer befinner seg, og han svarte: ”Jeg er her (i Norge, forf. anmerkning), men ledelsen er i live. Vi var på begge sider av grensen til Iran, nå er vi overalt i Irak”. (”I am here, but the leadership is alive. We straddled the border with Iran, now we are all over the place in Iraq”, Radio Libertys Iraq Report 29.08.2003, www.rferl.org/reports/iraq-report/2003/08/36-290803.asp). Klageren har anført at hans uttalelser her er ytringer og vurderinger, og at uttalelsene snarere gir grunn til å anta at det ikke er forbindelser enn at det er det. En oppfatter imidlertid uttalelsen som uttrykk for at klageren på dette tidspunktet fortsatt identifiserte seg med og har forbindelser til organisasjonen.

Han ble spurt hvor Ansar al-Islams medlemmer befinner seg, og han svarte: ”Jeg er her (i Norge, forf. anmerkning), men ledelsen er i live. Vi var på begge sider av grensen til Iran, nå er vi overalt i Irak”. (”I am here, but the leadership is alive. We straddled the border with Iran, now we are all over the place in Iraq”, Radio Libertys Iraq Report 29.08.2003, www.rferl.org/reports/iraq-report/2003/08/36-290803.asp). Klageren har anført at hans uttalelser her er ytringer og vurderinger, og at uttalelsene snarere gir grunn til å anta at det ikke er forbindelser enn at det er det. En oppfatter imidlertid uttalelsen som uttrykk for at klageren på dette tidspunktet fortsatt identifiserte seg med og har forbindelser til organisasjonen.

&#8226 Rundt årsskriftet 2003/2004 har klageren i kommunikasjon med andre på åpen kanal på internett kommet med uttalelser som kan tyde på at klageren har en sentral stilling i/påvirkning på Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 2729-2739, 2743-2747 og s. 3194-3196. Klageren forklarte i fengslingsmøte 03.01.2004 at han har deltatt i en chatte-kanal, se straffesaksdokumentene s. 1637.

• Rundt årsskriftet 2003/2004 har klageren i kommunikasjon med andre på åpen kanal på internett kommet med uttalelser som kan tyde på at klageren har en sentral stilling i/påvirkning på Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 2729-2739, 2743-2747 og s. 3194-3196. Klageren forklarte i fengslingsmøte 03.01.2004 at han har deltatt i en chatte-kanal, se straffesaksdokumentene s. 1637.

&#8226 Det foreligger en vitneuttalelse om at lederskiftet i Ansar al-Islam kan skyldes et ønske om at klageren ikke skulle få problemer i Europa, se straffesaksdokumentene s. 85.

• Det foreligger en vitneuttalelse om at lederskiftet i Ansar al-Islam kan skyldes et ønske om at klageren ikke skulle få problemer i Europa, se straffesaksdokumentene s. 85.

Det legges til grunn at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam eller grupperinger som er videreføringer eller avleggere av organisasjonen, og at det er grunn til å tro at klageren har reell innflytelse på den aktivitet som utøves.

Det legges til grunn at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam eller grupperinger som er videreføringer eller avleggere av organisasjonen, og at det er grunn til å tro at klageren har reell innflytelse på den aktivitet som utøves.

2.9

2.9

(...)

(...)

2.10

2.10

Klageren har ved flere anledninger uttalt at han aldri har hatt noe med Al-Qaida eller personer tilknyttet dette nettverket å gjøre. Det er imidlertid flere kilder som tyder på at det er forbindelse mellom Ansar al-Islam, og klageren og Al-Qaida-nettverket:

Klageren har ved flere anledninger uttalt at han aldri har hatt noe med Al-Qaida eller personer tilknyttet dette nettverket å gjøre. Det er imidlertid flere kilder som tyder på at det er forbindelse mellom Ansar al-Islam, og klageren og Al-Qaida-nettverket:

• FNs sanksjonskomite for Al-Qaida (1267-komiteen) fattet med virkning fra 24.02.2003 vedtak om at organisasjonen Ansar al-Islam skulle føres opp på liste over organisasjoner som anses å samarbeide med Al-Qaida.

&#8226 FNs sanksjonskomite for Al-Qaida (1267-komiteen) fattet med virkning fra 24.02.2003 vedtak om at organisasjonen Ansar al-Islam skulle føres opp på liste over organisasjoner som anses å samarbeide med Al-Qaida.

&#8226 Klageren har i politiforklaringer og i rettslig avhør fortalt at han har møtt flere personer med tilknytning til Al-Qaida-nettverket. Klageren har innrømmet å ha møtt Osama bin Laden en gang, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1457 hvor han sier at han har møtt ”Osama” i 1988 eller 1990, og straffesaksdokumentene s. 2109 og 2110 hvor han forteller om et møte i april/mai 1988. Klageren har også forklart seg om et møte med Ayman al-Zawahiri, nummer to i Al-Qaida-organisasjonen, i Pesherwar i 1988/89, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1541-1542 og s. 2110. Han har videre forklart seg om møte med Abdullah Azzam,

• Klageren har i politiforklaringer og i rettslig avhør fortalt at han har møtt flere personer med tilknytning til Al-Qaida-nettverket. Klageren har innrømmet å ha møtt Osama bin Laden en gang, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1457 hvor han sier at han har møtt ”Osama” i 1988 eller 1990, og straffesaksdokumentene s. 2109 og 2110 hvor han forteller om et møte i april/mai 1988. Klageren har også forklart seg om et møte med Ayman al-Zawahiri, nummer to i Al-Qaida-organisasjonen, i Pesherwar i 1988/89, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1541-1542 og s. 2110. Han har videre forklart seg om møte med Abdullah Azzam,

Side:46

som ifølge Peter L. Bergen, Hellig krig – innflytelse på Osama bin Laden, synes å ha hatt stor innflytelse på bin Laden, se straffesaksdokumentene s. 1540. Det vises også til intervju med klageren på lydbånd og artikkel av klageren i tidsskriftet Hawra, hvor han forklarer seg om opphold i Afghanistan og om forholdet til dr. Azzam, se straffesaksdokumentene henholdsvis s. 2886 og s. 2810.

som ifølge Peter L. Bergen, Hellig krig – innflytelse på Osama bin Laden, synes å ha hatt stor innflytelse på bin Laden, se straffesaksdokumentene s. 1540. Det vises også til intervju med klageren på lydbånd og artikkel av klageren i tidsskriftet Hawra, hvor han forklarer seg om opphold i Afghanistan og om forholdet til dr. Azzam, se straffesaksdokumentene henholdsvis s. 2886 og s. 2810.

&#8226 I sin bok, Med egne ord, s. 77 vises til et møte der klageren søkte støtte for kurdernes sak, og hvor Osama bin Laden var til stede: ”Vi hadde hørt om ham, men vi visste ikke annet enn at han var en svært velstående mann som hadde gitt betydelig støtte til jihad-grupper. Riktignok sa ikke bin Laden noe, men jeg kunne tydelig se hvordan han reagerte med tydelig avsky da han bladde i bildene av terroren mot kurderne”. Videre viser klageren til en samtale han skal ha hatt med Abdullah Azzam som skal ha videreformidlet råd fra bin Laden om ”å vende oss mot Europa og prøve å komme i kontakt med muslimske innvandrere, arbeidere og studenter der”.

• I sin bok, Med egne ord, s. 77 vises til et møte der klageren søkte støtte for kurdernes sak, og hvor Osama bin Laden var til stede: ”Vi hadde hørt om ham, men vi visste ikke annet enn at han var en svært velstående mann som hadde gitt betydelig støtte til jihad-grupper. Riktignok sa ikke bin Laden noe, men jeg kunne tydelig se hvordan han reagerte med tydelig avsky da han bladde i bildene av terroren mot kurderne”. Videre viser klageren til en samtale han skal ha hatt med Abdullah Azzam som skal ha videreformidlet råd fra bin Laden om ”å vende oss mot Europa og prøve å komme i kontakt med muslimske innvandrere, arbeidere og studenter der”.

&#8226 I et opptak omkring 18.10.2003 lovpriste angivelig Osama bin Laden organisasjonen Ansar al-Islam, og lovet flere selvmordsaksjoner i og utenfor USA, se straffesaksdokumentene s. 2725.

• I et opptak omkring 18.10.2003 lovpriste angivelig Osama bin Laden organisasjonen Ansar al-Islam, og lovet flere selvmordsaksjoner i og utenfor USA, se straffesaksdokumentene s. 2725.

&#8226 Ved to anledninger har høytstående representanter for Al-Qaida spesifikt truet Norge med aksjoner. I et intervju sendt på den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera 21.05.2003 formante Aiman al-Zawahiri muslimer til å begå aksjoner mot norske, amerikanske, engelske og australske ambassader. Det er også fremsatt trusler mot Norge fra Al-Qaidas antatte leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi den 01.10.2004.

• Ved to anledninger har høytstående representanter for Al-Qaida spesifikt truet Norge med aksjoner. I et intervju sendt på den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera 21.05.2003 formante Aiman al-Zawahiri muslimer til å begå aksjoner mot norske, amerikanske, engelske og australske ambassader. Det er også fremsatt trusler mot Norge fra Al-Qaidas antatte leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi den 01.10.2004.

&#8226 Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 3528 at samtaledata viser mobiltelefonkontakt med kretsen rundt Abu Musab al-Zarqawi fra telefonen til klagerens bror, Khalid Faraj Ahmad.

• Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 3528 at samtaledata viser mobiltelefonkontakt med kretsen rundt Abu Musab al-Zarqawi fra telefonen til klagerens bror, Khalid Faraj Ahmad.

&#8226 For tiden pågår det en rettssak i Spania mot personer som knyttes til spanske Al-Qaida celler, tiltalt blant annet for å ha bistått i forbindelse med terrorangrepet mot New York den 11.09.2001. Tiltalebeslutningen (Garzons tiltalebeslutning) refererer blant annet til en politirapport fra juli 2001, der det fremgår at klagerens telefonnummer er funnet i forbindelse med en ransaking av en leilighet i Madrid.

• For tiden pågår det en rettssak i Spania mot personer som knyttes til spanske Al-Qaida celler, tiltalt blant annet for å ha bistått i forbindelse med terrorangrepet mot New York den 11.09.2001. Tiltalebeslutningen (Garzons tiltalebeslutning) refererer blant annet til en politirapport fra juli 2001, der det fremgår at klagerens telefonnummer er funnet i forbindelse med en ransaking av en leilighet i Madrid.

&#8226 Det vises til utskrift fra NRK nyhetene 27.04.2003, se straffesaksdokumentene s. 3609 flg., hvor ”Anas”, et tidligere medlem av Ansar al-Islam, forteller at klageren har holdt nær kontakt med organisasjonen fra Norge ved hjelp av telefon og internett, og oppfordret sine medlemmer til å drepe de vantro. ”Anas” forteller at Ansar al-Islam og klageren personlig utvilsomt hadde gode forbindelser med Osama bin Laden, at de kommuniserte med hverandre med hemmelige koder og passord, og at klageren har sendt folk til Al-Qaida der de får opplæring i terroraksjoner. Han forteller videre at klageren hadde et hemmelig møte med al-Zawahiry, som var Osama bin Ladens nestkommanderende, i en park i Teheran i år 2000, og at klageren mottok penger fra Al-Qaida. I

• Det vises til utskrift fra NRK nyhetene 27.04.2003, se straffesaksdokumentene s. 3609 flg., hvor ”Anas”, et tidligere medlem av Ansar al-Islam, forteller at klageren har holdt nær kontakt med organisasjonen fra Norge ved hjelp av telefon og internett, og oppfordret sine medlemmer til å drepe de vantro. ”Anas” forteller at Ansar al-Islam og klageren personlig utvilsomt hadde gode forbindelser med Osama bin Laden, at de kommuniserte med hverandre med hemmelige koder og passord, og at klageren har sendt folk til Al-Qaida der de får opplæring i terroraksjoner. Han forteller videre at klageren hadde et hemmelig møte med al-Zawahiry, som var Osama bin Ladens nestkommanderende, i en park i Teheran i år 2000, og at klageren mottok penger fra Al-Qaida. I

Side:47

den samme sendingen bestrider advokat Meling at klageren har hatt noe med Osama bin Laden og hans nettverk å gjøre. Meling avkrefter at klageren har hatt dette møtet i parken i Teheran. Han hevder at dateringen viser at dette er et falsum fordi det er et halvt år før stiftelsen av Ansar al-Islam.

den samme sendingen bestrider advokat Meling at klageren har hatt noe med Osama bin Laden og hans nettverk å gjøre. Meling avkrefter at klageren har hatt dette møtet i parken i Teheran. Han hevder at dateringen viser at dette er et falsum fordi det er et halvt år før stiftelsen av Ansar al-Islam.

&#8226 Det fremgår videre av vitneforklaringene til Dedar (straffesaksdokument-ene s. 3653 flg.), Ali (straffesaksdokumentene s. 3692 flg.) og Raza (straffe-saksdokumentene s. 3676 og s. 3678) at det var tette bånd mellom Al-Qaida og Ansar al-Islam, og at ”alle” i Ansar al-Islam, inkludert klageren, forgudet Osama bin Laden.

• Det fremgår videre av vitneforklaringene til Dedar (straffesaksdokument-ene s. 3653 flg.), Ali (straffesaksdokumentene s. 3692 flg.) og Raza (straffe-saksdokumentene s. 3676 og s. 3678) at det var tette bånd mellom Al-Qaida og Ansar al-Islam, og at ”alle” i Ansar al-Islam, inkludert klageren, forgudet Osama bin Laden.

&#8226 Det kan også vises til direktoratets vedtak av 19.02.2003 som bygger på et utvalg av åpne kilder som trekker i retning av at klageren har tilknytning til Al-Qaida, enten in persona eller gjennom sin deltakelse i militante islamistiske grupperinger som Ansar al-Islam.

• Det kan også vises til direktoratets vedtak av 19.02.2003 som bygger på et utvalg av åpne kilder som trekker i retning av at klageren har tilknytning til Al-Qaida, enten in persona eller gjennom sin deltakelse i militante islamistiske grupperinger som Ansar al-Islam.

En mener på bakgrunn av disse kildene at det er grunn til å anta at Ansar al-Islam/videreføringer/avleggere av denne grupperingen og klageren har forbindelser til Al-Qaida-nettverket.

En mener på bakgrunn av disse kildene at det er grunn til å anta at Ansar al-Islam/videreføringer/avleggere av denne grupperingen og klageren har forbindelser til Al-Qaida-nettverket.

2.11

2.11

Klageren har gitt flere intervjuer til norske media. I denne sammenhengen vises det til NRKs program Brennpunkt den 28.08.2002 og til TV2s program

Klageren har gitt flere intervjuer til norske media. I denne sammenhengen vises det til NRKs program Brennpunkt den 28.08.2002 og til TV2s program Dokument 2 den 06.09.2004. I disse programmene har en notert seg følgende uttalelser:

Dokument 2 den 06.09.2004. I disse programmene har en notert seg følgende uttalelser:

&#8226 Uttalelse fra klageren i programmet Brennpunkt 27.08.2002:

• Uttalelse fra klageren i programmet Brennpunkt 27.08.2002:

”Det norske samfunn er sivilisert. Et dannet samfunn. Langt fra krig og konflikter. Jeg vil ikke at Norge skal følge USA, fordi da vil landet lide senere”.

”Det norske samfunn er sivilisert. Et dannet samfunn. Langt fra krig og konflikter. Jeg vil ikke at Norge skal følge USA, fordi da vil landet lide senere”.

&#8226 Fra Dokument 2 den 06.09.2004 vises det til følgende uttalelse fra klageren, gjengitt i TV2 Nettavisen samme dato:

• Fra Dokument 2 den 06.09.2004 vises det til følgende uttalelse fra klageren, gjengitt i TV2 Nettavisen samme dato:

Klageren: ”Nordmenn er fredelige folk, siviliserte, intellektuelle. Jeg kom til landet og levde trygt. Og nordmenn vil fortsatt leve trygt så lenge vår overenskomst gjelder. Jeg har aldri vært en trussel mot dem, og kommer aldri til å bli det. Jeg har ingen ambisjoner om å ta deres rikdom – eller ting i deres verden. Jeg har bare ambisjoner om å fortjene Guds, den allmektiges, godvilje”.

Klageren: ”Nordmenn er fredelige folk, siviliserte, intellektuelle. Jeg kom til landet og levde trygt. Og nordmenn vil fortsatt leve trygt så lenge vår overenskomst gjelder. Jeg har aldri vært en trussel mot dem, og kommer aldri til å bli det. Jeg har ingen ambisjoner om å ta deres rikdom – eller ting i deres verden. Jeg har bare ambisjoner om å fortjene Guds, den allmektiges, godvilje”.

Intervjuer: ”Har Norge forbrutt seg mot overenskomsten?”

Intervjuer: ”Har Norge forbrutt seg mot overenskomsten?”

Klageren: ”Nei, ble overenskomsten brutt, er det noe helt annet. Man må forstå dette”.

Klageren: ”Nei, ble overenskomsten brutt, er det noe helt annet. Man må forstå dette”.

Side:48

Klageren har hevdet at uttalelsen han kom med i programmet Brennpunkt ikke var ment som en trussel mot Norge, men at uttalelsen må tolkes ut fra den religiøse kontekst den er kommet i, hvilket innebærer at man vil bli fylt av anger når man gjør gale ting.

Klageren har hevdet at uttalelsen han kom med i programmet Brennpunkt ikke var ment som en trussel mot Norge, men at uttalelsen må tolkes ut fra den religiøse kontekst den er kommet i, hvilket innebærer at man vil bli fylt av anger når man gjør gale ting.

En mener at det er mest nærliggende å oppfatte begge uttalelsene som trusler. Dette inntrykket forsterkes når uttalelsene ikke ses løsrevet, men i sammenheng med det øvrige informasjonsbildet som det redegjøres for i vedtaket. Uttalelsene underbygger da at klageren utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, og at utvisning er nødvendig.

En mener at det er mest nærliggende å oppfatte begge uttalelsene som trusler. Dette inntrykket forsterkes når uttalelsene ikke ses løsrevet, men i sammenheng med det øvrige informasjonsbildet som det redegjøres for i vedtaket. Uttalelsene underbygger da at klageren utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, og at utvisning er nødvendig.

Klageren har dessuten kommet med en rekke uttalelser på en chatte-kanal på internett, se rapporter i straffesaksdokumentene s. 2729-2739, s. 2743-2747 og s. 3194-3196. Det fremgår at klageren har uttalt seg om viktigheten av å utøve jihad i dag og ofre sitt eget liv som selvmordsbomber. Klageren har gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å sprenge seg selv i Norge hvis Islam krever det. Det siteres følgende fra straffesaksdokumentene s. 2744:

Klageren har dessuten kommet med en rekke uttalelser på en chatte-kanal på internett, se rapporter i straffesaksdokumentene s. 2729-2739, s. 2743-2747 og s. 3194-3196. Det fremgår at klageren har uttalt seg om viktigheten av å utøve jihad i dag og ofre sitt eget liv som selvmordsbomber. Klageren har gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å sprenge seg selv i Norge hvis Islam krever det. Det siteres følgende fra straffesaksdokumentene s. 2744:

• ”(Er) du forberedt til å begå selvmordsaksjoner mot amerikanske ambassader, for eksempel i Norge? Takk

&#8226 ”(Er) du forberedt til å begå selvmordsaksjoner mot amerikanske ambassader, for eksempel i Norge? Takk

Krekar: ...jeg skal krige mot amerikanerne. Men hvis jeg får hyllesten av Gud så vil jeg være veldig glad for å sprenge meg selv på et sted og ”kutte opp amerikanernes lever” (kurdisk uttrykk som kan tolkes til: Å påføre amerikanere store skader... Tolk).

Krekar: ...jeg skal krige mot amerikanerne. Men hvis jeg får hyllesten av Gud så vil jeg være veldig glad for å sprenge meg selv på et sted og ”kutte opp amerikanernes lever” (kurdisk uttrykk som kan tolkes til: Å påføre amerikanere store skader... Tolk).

(...) Den som sprenger seg selv utfører uten tvil en Jihad aksjon og en veldig bra aksjon”.

(...) Den som sprenger seg selv utfører uten tvil en Jihad aksjon og en veldig bra aksjon”.

Klageren har videre uttrykt støtte til Bin Laden og Mulla Omar, jf. straffesaksdokumentene s. 2747:

Klageren har videre uttrykt støtte til Bin Laden og Mulla Omar, jf. straffesaksdokumentene s. 2747:

• ”Jeg sa til dem (FBI) at min vilje er ikke noe mindre enn Said Qootibs vilje eller Osama bin Ladens vilje eller Omer Abdual Rahmans eller Abdulla Azzams vilje. Jeg har snakket med amerikanske etterretningstjenestemenn om alle disse fire og deres skjebne. Jeg sa til dem at jeg var deres tilhenger/etterfølger og jeg blir ikke redd om jeg får samme skjebne som dem eller andres”.

&#8226 ”Jeg sa til dem (FBI) at min vilje er ikke noe mindre enn Said Qootibs vilje eller Osama bin Ladens vilje eller Omer Abdual Rahmans eller Abdulla Azzams vilje. Jeg har snakket med amerikanske etterretningstjenestemenn om alle disse fire og deres skjebne. Jeg sa til dem at jeg var deres tilhenger/etterfølger og jeg blir ikke redd om jeg får samme skjebne som dem eller andres”.

I fengslingsmøte 03.01.2004 forklarte klageren at han har deltatt i en chatte-kanal og foredratt i emner som Koranen, etikk, politikk, filosofi mv. Han understreker at Jihad er et lovverk. Han forklarte at han aldri har uttalt at Bin Laden og Mulla Omar skal hjelpes, og han støtter FN som en motvekt til USA, se straffesaksdokumentene s. 1637.

I fengslingsmøte 03.01.2004 forklarte klageren at han har deltatt i en chatte-kanal og foredratt i emner som Koranen, etikk, politikk, filosofi mv. Han understreker at Jihad er et lovverk. Han forklarte at han aldri har uttalt at Bin Laden og Mulla Omar skal hjelpes, og han støtter FN som en motvekt til USA, se straffesaksdokumentene s. 1637.

Det skal understrekes at rapportene har status som ”midlertidig oversettelse” av innholdet av lydopptaket, og har ikke like stor vekt som intervjuer med og avhør av klageren. En mener imidlertid at det er grunn til å oppfatte noen av uttalelsene fra klageren som trusler mot rikets sikkerhet, særlig sett i sammenheng med de øvrige opplysningene i saken”.

Det skal understrekes at rapportene har status som ”midlertidig oversettelse” av innholdet av lydopptaket, og har ikke like stor vekt som intervjuer med og avhør av klageren. En mener imidlertid at det er grunn til å oppfatte noen av uttalelsene fra klageren som trusler mot rikets sikkerhet, særlig sett i sammenheng med de øvrige opplysningene i saken”.

Side:49

@@ Linje 46: / Linje 46: @@
 Fra Utlendingsnemndas vedtak av 12.05.2005 hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”Forbudet mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK art. 3 er generelt i den forstand at det ikke er nødvendig å påvise noen bestemt grunn til at man risikerer å bli utsatt for krenkelse for å kunne påberope seg vernet etter bestemmelsen. Også den som risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i forbindelse med ellers lovmessig straffeforfølgning i hjemlandet, vil derfor kunne påberope seg det ekstraterritoriale vernet. Det gjelder heller ikke ubetinget krav om at det er myndighetene i returlandet som står bak trusselen om overgrep, eller at de kan gjøres folkerettslig ansvarlig for de potensielle overgrepene.</span>
-”Forbudet mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK art. 3 er generelt i den forstand at det ikke er nødvendig å påvise noen bestemt grunn til at man risikerer å bli utsatt for krenkelse for å kunne påberope seg vernet etter bestemmelsen. Også den som risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling i forbindelse med ellers lovmessig straffeforfølgning i hjemlandet, vil derfor kunne påberope seg det ekstraterritoriale vernet. Det gjelder heller ikke ubetinget krav om at det er myndighetene i returlandet som står bak trusselen om overgrep, eller at de kan gjøres folkerettslig ansvarlig for de potensielle overgrepene.
-Situasjonen i Irak er vesentlig endret siden direktoratets vedtak ble fattet 19. februar 2003. Klageren kan på nåværende tidspunkt ikke sendes tilbake til hjemlandet uten hinder av returvernet i EMK art. 3.
-...
+<span id="rp-sitat">Situasjonen i Irak er vesentlig endret siden direktoratets vedtak ble fattet 19. februar 2003. Klageren kan på nåværende tidspunkt ikke sendes tilbake til hjemlandet uten hinder av returvernet i EMK art. 3.</span>
-Fordi en mener at klageren på nåværende tidspunkt ikke kan sendes tilbake til Irak, besluttes det at utvisningsvedtaket for tiden ikke skal gjennomføres. ...”
+<span id="rp-sitat">...</span>
-</span>
+<span id="rp-sitat">Fordi en mener at klageren på nåværende tidspunkt ikke kan sendes tilbake til Irak, besluttes det at utvisningsvedtaket for tiden ikke skal gjennomføres. ...”</span>
 Hovedforhandling i saken ble avholdt i Oslo tinghus i tiden 02.06.2005 til 22.06.2005. Saksøkeren møtte sammen med sin prosessfullmektig advokat Brynjar N. Meling og avga forklaring. Han var under hele hovedforhandlingen bistått av en eller flere tolker. For Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet møtte prosess-fullmektigene advokat Tolle Stabell og advokat Christian H. P. Reutsch. Videre møtte statsråd Erna Solberg og avga forklaring den 15.06.2005. Det ble avhørt 7 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
@@ Linje 175: / Linje 172: @@
 For saksøkerens vedkommende var siktelsen for overtredelse av straffeloven § 147 a knyttet til uttalelser som saksøkeren hadde kommet med i to taler. For øvrig var siktelsen basert på et intervju med saksøkeren i nederlandsk og norsk TV. Fra siktelsen hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”a) I perioden fra omkring juli 2002 og frem til og med 19. mars 2003 oppfordret han andre personer til å gå til hellig krig (Jihad) for blant annet å oppnå målet om å danne en islamsk stat. Herunder oppfordret han personer til å utføre selvmordsaksjoner eller dø som martyrer i en kamp mot blant</span>
-”a) I perioden fra omkring juli 2002 og frem til og med 19. mars 2003 oppfordret han andre personer til å gå til hellig krig (Jihad) for blant annet å oppnå målet om å danne en islamsk stat. Herunder oppfordret han personer til å utføre selvmordsaksjoner eller dø som martyrer i en kamp mot blant
-</span>
 Side:12
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">annet den kurdiske organisasjonen PUK, George Bush og amerikanske interesser. Oppfordringene ble gitt av ham som privatperson og/eller som leder, medlem av eller sympatisør med organisasjonen Ansar al Islam.</span>
-annet den kurdiske organisasjonen PUK, George Bush og amerikanske interesser. Oppfordringene ble gitt av ham som privatperson og/eller som leder, medlem av eller sympatisør med organisasjonen Ansar al Islam.
-b) Omkring den 19. mars 2003 i Heimdalsgata 36 i Oslo, uttalte han på engelsk til det nederlandske TV selskapet Netwerk, sendt på NRKs nyhetssending den 19. mars, at vi nå har unge mennesker som sprenger seg selv. Videre uttalte han at de er mye viktigere og mye farligere enn Hamaz og Jihad Islamia. Han uttalte videre at han kan hjelpe ved sin preken eller tale, for eksempel Fatwa; som Jihad mot amerikanere. Uttalelsene kunne oppfattes som trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og/eller som oppfordringer om å gjennomføre terrorhandlinger mot amerikanske interesser. Uttalelsene ble gitt kvelden før amerikanske militærstyrker startet angrep mot Irak”.
+<span id="rp-sitat">b) Omkring den 19. mars 2003 i Heimdalsgata 36 i Oslo, uttalte han på engelsk til det nederlandske TV selskapet Netwerk, sendt på NRKs nyhetssending den 19. mars, at vi nå har unge mennesker som sprenger seg selv. Videre uttalte han at de er mye viktigere og mye farligere enn Hamaz og Jihad Islamia. Han uttalte videre at han kan hjelpe ved sin preken eller tale, for eksempel Fatwa; som Jihad mot amerikanere. Uttalelsene kunne oppfattes som trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og/eller som oppfordringer om å gjennomføre terrorhandlinger mot amerikanske interesser. Uttalelsene ble gitt kvelden før amerikanske militærstyrker startet angrep mot Irak”.</span>
-</span>
 Ved Oslo tingretts kjennelse av 21.03.2003 ble saksøkeren varetektsfengslet til 16.04.2003. Kjennelsen ble påkjært, og ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 02.04.2003 ble saksøkeren løslatt. Ifølge lagmannsretten var vilkårene for varetektsfengsling ikke tilstede. Når det gjaldt siktelsen for overtredelse av straffeloven § 147 a post a, fant lagmannsretten at de av saksøkerens taler som lå til grunn for siktelsen ble holdt før lovbestemmelsens ikrafttreden. For øvrig mente lagmannsretten at det ikke var skjellig grunn til å mistenke saksøkeren for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen. Løslatelsen ble senere opprettholdt i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 09.04.2003.
@@ Linje 201: / Linje 194: @@
 Ved Oslo tingretts kjennelse av 05.01.2004 ble saksøkeren løslatt, da tingretten ikke fant at saksøkeren med skjellig grunn kunne mistenkes for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen. Etter tingrettens mening var det på grunn av forholdene i Nord Irak grunn til å være varsom med å feste lit til de vitneforklaringene som lå til grunn for begjæringen om varetektsfengsling. Kjennelsen ble påkjært, og ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 13.01.2004 ble saksøkeren varetektsfengslet til 02.02.2004. Ifølge lagmannsretten var vilkårene for varetektsfengsling til stede, idet lagmannsretten i motsetning til tingretten fant at grunnvilkåret om skjellig grunn til mistanke var oppfylt. Fra lagmannsrettens kjennelse hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”Videre er det skjellig grunn til mistanke om at selvmordsaksjoner og andre former for terrorhandlinger er en del av Ansar al Islams virkemidler. Det foreligger flere vitneutsagn fra tidligere medlemmer av Ansar al Islam om at organisasjonen driver med opplæring av soldater til selvmordsaksjoner. To av vitnene fikk selv ordre om å utføre slike aksjoner, men de ble begge pågrepet før de fikk utløst eksplosjonen. Den ene skulle kaste en håndgranat inn i en stor menneskemengde under en minnehøytidelighet, den andre var ved pågripelsen iført en ”selvmordsvest”, inneholdende nærmere 5 kg TNT og metallsplinter. Ifølge vedkommende som pågrep ham befant det seg cirka 30 sivile i umiddelbar nærhet av pågripelsesstedet, og en større gruppe befant seg cirka 40 meter unna. Bomben hadde han fått av en person, som – ifølge siktede - er et arabisk medlem av Ansar al Islam med bakgrunn fra Afghanistan. Aksjoner av denne art må etter lagmannsrettens oppfatning nødvendigvis medføre at sivile liv går tapt. Vitnene har forklart seg om kurser i selvmordsaksjoner med flere deltakere, til dels navngitte. Det er derfor skjellig grunn til mistanke om at de to pågrepne selvmordsaksjonistene ikke representerte to enkeltstående tilfeller, men at utdannelse av</span>
-”Videre er det skjellig grunn til mistanke om at selvmordsaksjoner og andre former for terrorhandlinger er en del av Ansar al Islams virkemidler. Det foreligger flere vitneutsagn fra tidligere medlemmer av Ansar al Islam om at organisasjonen driver med opplæring av soldater til selvmordsaksjoner. To av vitnene fikk selv ordre om å utføre slike aksjoner, men de ble begge pågrepet før de fikk utløst eksplosjonen. Den ene skulle kaste en håndgranat inn i en stor menneskemengde under en minnehøytidelighet, den andre var ved pågripelsen iført en ”selvmordsvest”, inneholdende nærmere 5 kg TNT og metallsplinter. Ifølge vedkommende som pågrep ham befant det seg cirka 30 sivile i umiddelbar nærhet av pågripelsesstedet, og en større gruppe befant seg cirka 40 meter unna. Bomben hadde han fått av en person, som – ifølge siktede - er et arabisk medlem av Ansar al Islam med bakgrunn fra Afghanistan. Aksjoner av denne art må etter lagmannsrettens oppfatning nødvendigvis medføre at sivile liv går tapt. Vitnene har forklart seg om kurser i selvmordsaksjoner med flere deltakere, til dels navngitte. Det er derfor skjellig grunn til mistanke om at de to pågrepne selvmordsaksjonistene ikke representerte to enkeltstående tilfeller, men at utdannelse av
-</span>
 Side:14
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">selvmordsbombere og selvmordsaksjoner er den del av organisasjonens virksomhet.</span>
-selvmordsbombere og selvmordsaksjoner er den del av organisasjonens virksomhet.
-Ut fra siktedes posisjon i Ansar al Islam er det vanskelig å forestille seg at han ikke hadde en inngående oversikt over organisasjonens virksomhet. Dette bekreftes av hans politiforklaring, der han som nevnt ovenfor svarer meget detaljert på spørsmål om sin kjennskap til organisasjonens virksomhet m.v. Det har sannsynligheten mot seg at han ikke har deltatt også i den delen av virksomheten som gjelder planleggingen, organiseringen og utdannelsen av selvmordsbombere og iverksettelsen av selvmordsaksjoner. Dertil kommer at de to pågrepne selvmordsaksjonistene har forklart at siktede var en av deres lærere. Blant annet førte han diskusjoner med soldatene om selvmords-aksjoner, og han uttalte i den forbindelse at det er en god ting å drepe ikke-muslimer. Han har videre utført rekrutteringsarbeid for slike aksjoner. Etter flere vitners oppfatning måtte siktede underrettes om selvmordsaksjoner fordi han var sjefen og skulle vite hva som skjedde i organisasjonens navn”.
+<span id="rp-sitat">Ut fra siktedes posisjon i Ansar al Islam er det vanskelig å forestille seg at han ikke hadde en inngående oversikt over organisasjonens virksomhet. Dette bekreftes av hans politiforklaring, der han som nevnt ovenfor svarer meget detaljert på spørsmål om sin kjennskap til organisasjonens virksomhet m.v. Det har sannsynligheten mot seg at han ikke har deltatt også i den delen av virksomheten som gjelder planleggingen, organiseringen og utdannelsen av selvmordsbombere og iverksettelsen av selvmordsaksjoner. Dertil kommer at de to pågrepne selvmordsaksjonistene har forklart at siktede var en av deres lærere. Blant annet førte han diskusjoner med soldatene om selvmords-aksjoner, og han uttalte i den forbindelse at det er en god ting å drepe ikke-muslimer. Han har videre utført rekrutteringsarbeid for slike aksjoner. Etter flere vitners oppfatning måtte siktede underrettes om selvmordsaksjoner fordi han var sjefen og skulle vite hva som skjedde i organisasjonens navn”.</span>
-</span>
 Den 25.02.2004 valgte ØKOKRIM statsadvokatembeter å avbryte den pågående etterforskningen, og saksøkeren ble løslatt fra varetekt den 17.02.2004.
@@ Linje 226: / Linje 215: @@
 Fra Riksadvokatens beslutning hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Riksadvokaten har ikke grunnlag for å ta stilling til om det er riktig at vitnet var blitt mishandlet og presset i PUK-fangenskap. I straffeprosessuell sammenheng er det tilstrekkelig at det er en realistisk mulighet for at dette kan ha skjedd. Økokrims vurdering av at det da etterforskningen ble avbrutt ikke var mulig for norsk politi å ivareta sikkerheten for aktuelle vitner og deres familier kan ikke annet enn legges til grunn. Foruten de premisser som er gitt for vurderingen – som synes velbegrunnede – er de basert på førstehånds kunnskap og inntrykk av forholdene.</span>
-Riksadvokaten har ikke grunnlag for å ta stilling til om det er riktig at vitnet var blitt mishandlet og presset i PUK-fangenskap. I straffeprosessuell sammenheng er det tilstrekkelig at det er en realistisk mulighet for at dette kan ha skjedd. Økokrims vurdering av at det da etterforskningen ble avbrutt ikke var mulig for norsk politi å ivareta sikkerheten for aktuelle vitner og deres familier kan ikke annet enn legges til grunn. Foruten de premisser som er gitt for vurderingen – som synes velbegrunnede – er de basert på førstehånds kunnskap og inntrykk av forholdene.
-Riksadvokaten er på denne bakgrunn enig i beslutningen som ble truffet om ikke å gå videre med avhør av de andre vitnene, som etter det opplyste fortsatt satt i fangenskap. Muligheten for at nye avhør vil kunne føre til mishandling – eller trusler/represalier fra Ansar al-Islam – er tilstrekkelig begrunnelse for dette.
+<span id="rp-sitat">Riksadvokaten er på denne bakgrunn enig i beslutningen som ble truffet om ikke å gå videre med avhør av de andre vitnene, som etter det opplyste fortsatt satt i fangenskap. Muligheten for at nye avhør vil kunne føre til mishandling – eller trusler/represalier fra Ansar al-Islam – er tilstrekkelig begrunnelse for dette.</span>
-Riksadvokaten har fått bekreftet at avhøret i februar 2004 ble gjort i fengselet Abu Ghraib i Bagdad. Selv om selve avhøret er grundig, nøkternt og preget av en ”god atmosfære”, reiser de forhold som i ettertid er avslørt om forholdene i dette fengselet spørsmål om avhøret kan, og bør, nyttes som bevis i en norsk straffesak. Dette forsterkes ved at vitnet opplyste at han etter ca. 18 måneder i fengsel ikke hadde vært fremstilt for noen domstol eller dommer, og heller ikke fått advokatbistand. Dette gjelder selv om vitnet i avhøret forsikret at han hadde det ”kjempefint” i fengselet.
+<span id="rp-sitat">Riksadvokaten har fått bekreftet at avhøret i februar 2004 ble gjort i fengselet Abu Ghraib i Bagdad. Selv om selve avhøret er grundig, nøkternt og preget av en ”god atmosfære”, reiser de forhold som i ettertid er avslørt om forholdene i dette fengselet spørsmål om avhøret kan, og bør, nyttes som bevis i en norsk straffesak. Dette forsterkes ved at vitnet opplyste at han etter ca. 18 måneder i fengsel ikke hadde vært fremstilt for noen domstol eller dommer, og heller ikke fått advokatbistand. Dette gjelder selv om vitnet i avhøret forsikret at han hadde det ”kjempefint” i fengselet.</span>
-I den foreliggende situasjon er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet, fordi det er av liten eller ingen betydning i forhold til siktelsesposten mot Krekar for medvirkning til den opplyste selvmordsaksjonen. Forklaringen vitnet ga i februar 2004 inneholder ikke de elementer som i hans tidligere forklaringer knyttet Krekar til rekrutteringen av ham som selvmordsbomber. Krekar hadde forlatt Irak ca. en måned tidligere, og vitnets fremstilling lagt til grunn, fikk vitnet selvmordsoppdraget bare dager før det skulle gjennomføres. Han har i den siste forklaringen ikke gitt opplysninger om rekruttering til, eller opplæring i, selvmordsaksjoner som med sikkerhet kan tidfestes til den periode Krekar oppholdt seg i området”.
+<span id="rp-sitat">I den foreliggende situasjon er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet, fordi det er av liten eller ingen betydning i forhold til siktelsesposten mot Krekar for medvirkning til den opplyste selvmordsaksjonen. Forklaringen vitnet ga i februar 2004 inneholder ikke de elementer som i hans tidligere forklaringer knyttet Krekar til rekrutteringen av ham som selvmordsbomber. Krekar hadde forlatt Irak ca. en måned tidligere, og vitnets fremstilling lagt til grunn, fikk vitnet selvmordsoppdraget bare dager før det skulle gjennomføres. Han har i den siste forklaringen ikke gitt opplysninger om rekruttering til, eller opplæring i, selvmordsaksjoner som med sikkerhet kan tidfestes til den periode Krekar oppholdt seg i området”.</span>
-</span>
 Side:16
@@ Linje 520: / Linje 507: @@
 Saksøkte har nedlagt slik påstand:
-<span id="rp-innrykk">
+<span id="rp-innrykk">1. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet frifinnes.</span>
-. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet frifinnes.
-. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
+<span id="rp-innrykk">2. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.</span>
-</span>
 <span id="rp-tittel">Rettens bemerkninger:</span>
@@ Linje 591: / Linje 576: @@
 <span id="rp-sitat">
 ”2.2<br />
-Det legges til grunn at begrepet ”rikets sikkerhet” kaller på en bred, sammensatt helhetsvurdering. Innholdet av begrepet er dynamisk og situasjonsbetinget.
+Det legges til grunn at begrepet ”rikets sikkerhet” kaller på en bred, sammensatt helhetsvurdering. Innholdet av begrepet er dynamisk og situasjonsbetinget.</span>
-Uttrykket er brukt i en rekke forskjellige lover, men det kan ikke uten videre legges til grunn at det har det samme rettslige innhold på de ulike områdene det er brukt. Det er heller ikke gitt at begrepet er det samme i ulike bestemmelser i en og samme lov. Det er presisert i NOU 1983:47 Ny fremmedlov på s. 335 at uttrykket ”rikets sikkerhet” kan tenkes å være relasjonsbestemt også innenfor loven, slik at det kan måtte tolkes noe forskjellig avhengig av hvilken bestemmelse begrepet inngår i, jf. i samme retning Ot.rpr. nr. 46 (1986-87) s. 225.
+<span id="rp-sitat">Uttrykket er brukt i en rekke forskjellige lover, men det kan ikke uten videre legges til grunn at det har det samme rettslige innhold på de ulike områdene det er brukt. Det er heller ikke gitt at begrepet er det samme i ulike bestemmelser i en og samme lov. Det er presisert i NOU 1983:47 Ny fremmedlov på s. 335 at uttrykket ”rikets sikkerhet” kan tenkes å være relasjonsbestemt også innenfor loven, slik at det kan måtte tolkes noe forskjellig avhengig av hvilken bestemmelse begrepet inngår i, jf. i samme retning Ot.rpr. nr. 46 (1986-87) s. 225.</span>
-Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, jf. NOU 2004: 20 Ny utlendingslov s. 352. Blant annet vil den utenrikspolitiske situasjonen, internasjonale utviklingstrekk og den innenrikspolitiske stabiliteten ha betydning i vurderingen. Det kan videre vises til at det er anerkjent som et alminnelig folkerettslig prinsipp at statene er tillagt en såkalt ”margin of appreciation”, i den forstand at statene innen visse grenser gis frihet til selv å definere blant annet sine nasjonale sikkerhetshensyn.
+<span id="rp-sitat">Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, jf. NOU 2004: 20 Ny utlendingslov s. 352. Blant annet vil den utenrikspolitiske situasjonen, internasjonale utviklingstrekk og den innenrikspolitiske stabiliteten ha betydning i vurderingen. Det kan videre vises til at det er anerkjent som et alminnelig folkerettslig prinsipp at statene er tillagt en såkalt ”margin of appreciation”, i den forstand at statene innen visse grenser gis frihet til selv å definere blant annet sine nasjonale sikkerhetshensyn.</span>
-(...)
+<span id="rp-sitat">(...)</span>
-.4<br />
+<span id="rp-sitat">2.4<br />
 Et tolkningsspørsmål det er relevant å ta stilling til, er hvilke interesser
-som omfattes av begrepet ”rikets sikkerhet”. Av utvalgets uttalelse i NOU 1983:47 s. 83, fremgår at så vel norske som utenlandske interesser i Norge er vernet, og i NOU 2004:20 s. 351 uttaler på samme måte at begrepet rikets sikkerhet også kan omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge.
+som omfattes av begrepet ”rikets sikkerhet”. Av utvalgets uttalelse i NOU 1983:47 s. 83, fremgår at så vel norske som utenlandske interesser i Norge er vernet, og i NOU 2004:20 s. 351 uttaler på samme måte at begrepet rikets sikkerhet også kan omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge.<span id="rp-sitat">
-I Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. er det på s. 69 gitt uttrykk for at utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav a bare gir adgang til utvisning av hensyn til rikets egen sikkerhet og ikke av hensyn til andre lands sikkerhet. I lovforarbeidene synes det imidlertid ikke å være vurdert om hensynet til sikkerheten til alliansepartnere, og den avledede virkningen dette kan ha for Norge, omfattes av begrepet rikets sikkerhet i de nevnte bestemmelsene.
+<span id="rp-sitat">I Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. er det på s. 69 gitt uttrykk for at utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav a bare gir adgang til utvisning av hensyn til rikets egen sikkerhet og ikke av hensyn til andre lands sikkerhet. I lovforarbeidene synes det imidlertid ikke å være vurdert om hensynet til sikkerheten til alliansepartnere, og den avledede virkningen dette kan ha for Norge, omfattes av begrepet rikets sikkerhet i de nevnte bestemmelsene.</span>
-</span>
 Side:40
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c og § 58 tredje ledd gjelder ”utvisning (…) når utlendingen har overtrådt straffeloven § 147 a eller § 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til har begått slike forbrytelser”. Lovfestingen synes å være begrunnet i realiseringen av FN-resolusjoner om ivaretakelse av hensynet til andre lands sikkerhet. I Inst. O. nr. 70 (2001-2002) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. punkt 9.2 uttaler et flertall i justiskomiteen følgende:</span>
-Utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c og § 58 tredje ledd gjelder ”utvisning (…) når utlendingen har overtrådt straffeloven
-§ 147 a eller § 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til har begått slike forbrytelser”. Lovfestingen synes å være begrunnet i realiseringen av FN-resolusjoner om ivaretakelse av hensynet til andre lands sikkerhet. I Inst. O. nr. 70 (2001-2002) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. punkt 9.2 uttaler et flertall i justiskomiteen følgende:
-”(D)et er særdeles viktig at Norge etterlever FNs resolusjon også når det gjelder å ivareta hensynet til andre lands sikkerhet. Norge skal bidra i størst mulig grad til bekjempelse av internasjonal terrorisme og terrornettverk opererer i stor grad på tvers av landegrensene. Terrorister skal nektes et trygt tilholdssted for å planlegge og utføre terrorhandlinger. Flertallet støtter derfor departementets forslag om å innføre nye utvisningsbestemmelser i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58. Har en utlending overtrådt straffeloven §§ 147 a eller b, skal det etter flertallets syn føre til utvisning, selv om det ikke foreligger rettskraftig straffedom. Når utlendingen blir ansett å være en så stor fare for samfunnet som overtredelse av disse bestemmelsene tilsier, må hensynet til rikets sikkerhet veie tyngst”.
+<span id="rp-sitat">”(D)et er særdeles viktig at Norge etterlever FNs resolusjon også når det gjelder å ivareta hensynet til andre lands sikkerhet. Norge skal bidra i størst mulig grad til bekjempelse av internasjonal terrorisme og terrornettverk opererer i stor grad på tvers av landegrensene. Terrorister skal nektes et trygt tilholdssted for å planlegge og utføre terrorhandlinger. Flertallet støtter derfor departementets forslag om å innføre nye utvisningsbestemmelser i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58. Har en utlending overtrådt straffeloven §§ 147 a eller b, skal det etter flertallets syn føre til utvisning, selv om det ikke foreligger rettskraftig straffedom. Når utlendingen blir ansett å være en så stor fare for samfunnet som overtredelse av disse bestemmelsene tilsier, må hensynet til rikets sikkerhet veie tyngst”.<span id="rp-sitat">
-Det kan for det første legges til grunn at utenlandske interesser i Norge er vernet. Videre må det kunne legges til grunn at norske interesser i utlandet omfattes, i alle fall i den grad interessene er av en slik art at de er av betydning for rikets sikkerhet. Rene utenlandske interesser i utlandet faller i utgangspunktet utenfor. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser taler imidlertid for at også trusler rettet mot Norges alliansepartnere i utlandet er omfattet. En endelig avgrensning av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, der spørsmålet vil bli hvilken virkning trusler mot Norges alliansepartnere vil ha – direkte eller indirekte – for norske sikkerhetsinteresser.
+<span id="rp-sitat">Det kan for det første legges til grunn at utenlandske interesser i Norge er vernet. Videre må det kunne legges til grunn at norske interesser i utlandet omfattes, i alle fall i den grad interessene er av en slik art at de er av betydning for rikets sikkerhet. Rene utenlandske interesser i utlandet faller i utgangspunktet utenfor. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser taler imidlertid for at også trusler rettet mot Norges alliansepartnere i utlandet er omfattet. En endelig avgrensning av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, der spørsmålet vil bli hvilken virkning trusler mot Norges alliansepartnere vil ha – direkte eller indirekte – for norske sikkerhetsinteresser.</span>
-.5<br />
+<span id="rp-sitat">2.5<br />
-I utlendingslovens utvisningsbestemmelser er det et krav om at hensynet til rikets sikkerhet gjør utvisning ”nødvendig”. Uttrykket er ikke nærmere utdypet i loven.
+I utlendingslovens utvisningsbestemmelser er det et krav om at hensynet til rikets sikkerhet gjør utvisning ”nødvendig”. Uttrykket er ikke nærmere utdypet i loven.</span>
-Det legges til grunn at vilkåret innebærer at rikets sikkerhet må bli påvirket av at den aktuelle personen befinner seg i Norge. Det må imidlertid anses som tilstrekkelig at personen bidrar til trusselen mot rikets sikkerhet på en eller annen måte, slik at det ikke kreves at personen alene representerer en slik trussel”.
+<span id="rp-sitat">Det legges til grunn at vilkåret innebærer at rikets sikkerhet må bli påvirket av at den aktuelle personen befinner seg i Norge. Det må imidlertid anses som tilstrekkelig at personen bidrar til trusselen mot rikets sikkerhet på en eller annen måte, slik at det ikke kreves at personen alene representerer en slik trussel”.</span>
-</span>
 Innholdet i begrepet ”rikets sikkerhet” i utlendingsloven § 29 første ledd bokstav d og § 30 annet ledd bokstav a, og hvilke interesser dette begrepet omfatter, er ikke nærmere definert i utlendingsloven. Spørsmålet om lovforståelsen er heller ikke løst av Høyesterett eller i annen rettspraksis, og i juridisk teori er spørsmålet kun gitt en
@@ Linje 629: / Linje 610: @@
 Fra Fremmedlovutvalgets uttalelser om hva som ligger i begrepet ”hensynet til rikets sikkerhet” i NOU 1983: 47 Ny fremmedlov side 83 hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”Etter opplysninger utvalget har innhentet, tenker en her dels på personer som kan fryktes å ville drive spionasje, sabotasje, undergravningsvirksomhet osv, som regel til fordel for en annen stat. For det annet vil mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet komme i betraktning. Det er i disse tilfelle ikke avgjørende om det er norske eller utenlandske interesser her i riket som er truet. For det tredje tenker en på personer hvis politiske virksomhet kan berøre forholdet til fremmede stater på en slik måte at det setter rikets sikkerhet i fare (som for eksempel i Trotskysaken)”.</span>
-”Etter opplysninger utvalget har innhentet, tenker en her dels på personer som kan fryktes å ville drive spionasje, sabotasje, undergravningsvirksomhet osv, som regel til fordel for en annen stat. For det annet vil mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet komme i betraktning. Det er i disse tilfelle ikke avgjørende om det er norske eller utenlandske interesser her i riket som er truet. For det tredje tenker en på personer hvis politiske virksomhet kan berøre forholdet til fremmede stater på en slik måte at det setter rikets sikkerhet i fare (som for eksempel i Trotskysaken)”.
-</span>
 Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) inneholder lite om forståelsen av begrepet ”hensynet til rikets sikkerhet”, men viser stort sett til Fremmedlovutvalgets utredning. Det vises imidlertid også til straffelovens bruk av begrepet. Fra Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) side 225 hitsettes:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”Etter departementets oppfatning gir bestemmelsene i straffelovens kapittel 8 veiledning om hva som ligger i ”hensynet til rikets sikkerhet”. For øvrig vil den oppregning som er foretatt i overvåkningsinstruksens § 2 gi en viss veiledning. Praksis omkring gjeldende lovs § 15 er beskjeden. Praktiseringen av andre lovbestemmelser som bruker begrepet er også av interesse for utlendingslovens område, selv om en er enig i det utvalget skriver på s. 335 sp. 2 om at det kan ”tenkes at rikets sikkerhet” ikke nødvendigvis vil ha nøyaktig samme innhold i forhold til de ulike regler der det forekommer”.</span>
-”Etter departementets oppfatning gir bestemmelsene i straffelovens kapittel 8 veiledning om hva som ligger i ”hensynet til rikets sikkerhet”. For øvrig vil den oppregning som er foretatt i overvåkningsinstruksens § 2 gi en viss veiledning. Praksis omkring gjeldende lovs § 15 er beskjeden. Praktiseringen av andre lovbestemmelser som bruker begrepet er også av interesse for utlendingslovens område, selv om en er enig i det utvalget skriver på s. 335 sp. 2 om at det kan ”tenkes at rikets sikkerhet” ikke nødvendigvis vil ha nøyaktig samme innhold i forhold til de ulike regler der det forekommer”.
-</span>
 I NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, Straffelovkommisjonens delutredning VII, side 34 uttales det følgende om begrepet ”rikets sikkerhet”:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”3.2.1.2 De vernede interesser, herunder begrepet ”rikets sikkerhet”.
-”3.2.1.2 De vernede interesser, herunder begrepet ”rikets sikkerhet”.
+Bestemmelsene i straffeloven kapittel 8 og 9 verner i det vesentlige den norske stats interesser, herunder statsterritoriet, statsforfatningen og statsmyndighetenes handlefrihet.</span>
-Bestemmelsene i straffeloven kapittel 8 og 9 verner i det vesentlige den norske stats interesser, herunder statsterritoriet, statsforfatningen og statsmyndighetenes handlefrihet.
-</span>
 Side:42
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Straffeloven § 91 a verner også om enkeltpersoners liv, helbred, frihet og eiendom. Også allierte stater og visse andre utenlandske interesser er vernet av enkelte bestemmelser.</span>
-Straffeloven § 91 a verner også om enkeltpersoners liv, helbred, frihet og eiendom. Også allierte stater og visse andre utenlandske interesser er vernet av enkelte bestemmelser.
-Begrepet ”rikets sikkerhet” er benyttet i flere straffebud i straffeloven kapittel 8, nærmere bestemt i §§ 90, 93 og 97 b. I tillegg er begrepet av betydning for rekkevidden av straffeloven §§ 91 og 94. Det nærmere innholdet av begrepet er ikke helt avklart, og det behøver nødvendigvis ikke å ha den samme betydning i samtlige bestemmelser”.
+<span id="rp-sitat">Begrepet ”rikets sikkerhet” er benyttet i flere straffebud i straffeloven kapittel 8, nærmere bestemt i §§ 90, 93 og 97 b. I tillegg er begrepet av betydning for rekkevidden av straffeloven §§ 91 og 94. Det nærmere innholdet av begrepet er ikke helt avklart, og det behøver nødvendigvis ikke å ha den samme betydning i samtlige bestemmelser”.</span>
-</span>
 Endelig har lovutvalget i NOU 2004:20 Ny utlendingslov side 350-351 gitt uttrykk for følgende om begrepet ”rikets sikkerhet”:
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">”Som nevnt er det ikke gitt at begrepet rikets sikkerhet har det samme innhold i alle sammenhenger hvor det anvendes i lovgivningen. Begrepet må også tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet. Fra hovedsakelig å være rettet mot fare for militær maktbruk og angrep, utlevering av opplysninger om statshemmeligheter (opplysninger som kunne skade statsorganene), har den internasjonale samfunnsutviklingen aktualisert andre sider ved begrepet. Faren for terrorangrep nevnes særskilt. Trusler mot grunnleggende nasjonale interesser som infrastruktur, strømforsyning, transportanlegg mv., nasjonale økonomiske interesser som oljevirksomhet og bankvesen mv., vil ved siden av militære mål, opplysninger om forsvarsevne mv. og trusler mot de sentrale statsorganene, kunne omfattes av begrepet. Begrepet kan også omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge”.</span>
-”Som nevnt er det ikke gitt at begrepet rikets sikkerhet har det samme innhold i alle sammenhenger hvor det anvendes i lovgivningen. Begrepet må også tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet. Fra hovedsakelig å være rettet mot fare for militær maktbruk og angrep, utlevering av opplysninger om statshemmeligheter (opplysninger som kunne skade statsorganene), har den internasjonale samfunnsutviklingen aktualisert andre sider ved begrepet. Faren for terrorangrep nevnes særskilt. Trusler mot grunnleggende nasjonale interesser som infrastruktur, strømforsyning, transportanlegg mv., nasjonale økonomiske interesser som oljevirksomhet og bankvesen mv., vil ved siden av militære mål, opplysninger om forsvarsevne mv. og trusler mot de sentrale statsorganene, kunne omfattes av begrepet. Begrepet kan også omfatte trusler mot utenlandske interesser i Norge”.
-</span>
 Etter ovenstående gjennomgang av de aktuelle lovforarbeidene, er det etter tingrettens mening ikke noe som tilsier at forvaltningen i nærværende sak har bygget på noen uriktig forståelse av loven. Etter det som fremkom under hovedforhandlingen er det heller ikke holdepunkter for at forvaltningens generelle lovforståelse er bestridt av saksøkeren.
@@ Linje 668: / Linje 639: @@
 Side:43
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">2.7 ...</span>
-.7 ...
-Det legges til grunn at Ansar al-Islam fra organisasjonen ble opprettet har vært en ekstrem islamistisk organisasjon, som i en periode hadde fysisk kontroll over et mindre område nordøst i Irak, mot grensen til Iran. Organisasjonen er bl.a. i konflikt med PUK (Patriotisk Union Kurdistan). Ansar al-Islam hadde kort tid etter opprettelsen en medlemsmasse på ca. 500 personer, hvor av om lag 300 inngikk i ”den militære avdeling”. Det fremgår av en rekke vitneutsagn at organisasjonen drev opplæring av soldater til selvmordsaksjoner, og at flere selvmordsaksjoner er gjennomført/forsøkt gjennomført.
+<span id="rp-sitat">Det legges til grunn at Ansar al-Islam fra organisasjonen ble opprettet har vært en ekstrem islamistisk organisasjon, som i en periode hadde fysisk kontroll over et mindre område nordøst i Irak, mot grensen til Iran. Organisasjonen er bl.a. i konflikt med PUK (Patriotisk Union Kurdistan). Ansar al-Islam hadde kort tid etter opprettelsen en medlemsmasse på ca. 500 personer, hvor av om lag 300 inngikk i ”den militære avdeling”. Det fremgår av en rekke vitneutsagn at organisasjonen drev opplæring av soldater til selvmordsaksjoner, og at flere selvmordsaksjoner er gjennomført/forsøkt gjennomført.</span>
-.8<br />
+<span id="rp-sitat">2.8</span><br />
-Det er ubestridt at klageren var leder i organisasjonen fra stiftelsestidspunktet. Klageren har altså vært med på å stifte organisasjonen mens han hadde flyktningstatus i Norge.
+<span id="rp-sitat">Det er ubestridt at klageren var leder i organisasjonen fra stiftelsestidspunktet. Klageren har altså vært med på å stifte organisasjonen mens han hadde flyktningstatus i Norge.</span>
-Klageren har i politiavhør gitt detaljerte forklaringer om organisasjonens oppbygging, våpenutrustning og -opplæring, medlemstall, økonomi og rekruttering. De enkelte avdelingene rapporterte månedlig til ham, og ved flere anledninger var han til stede ved treningen av soldatene. Selvmordsaksjoner var en del av organisasjonens strategi, og flere vitneutsagn etterlater inntrykk av at selvmordsaksjoner ikke kunne gjennomføres uten at klageren var gjort kjent med dette. Klageren har i politiforklaring uttalt at ingen kunne straffes uten hans godkjennelse. Det foreligger videre en rekke lydbåndopptak av taler klageren har holdt der det oppfordres til selvmordsaksjoner, og der det gis veiledning i kamphandlinger og opplæring i bruk av sprengstoff. Klageren er foreholdt oversettelse av talene i rettsmøter og har bekreftet at det er han som har holdt talene. Noen av disse talene/videoene er fra tiden før Ansar al-Islam ble stiftet. En mener det likevel er relevant å vise til dette som en del av helhetsbildet.
+<span id="rp-sitat">Klageren har i politiavhør gitt detaljerte forklaringer om organisasjonens oppbygging, våpenutrustning og -opplæring, medlemstall, økonomi og rekruttering. De enkelte avdelingene rapporterte månedlig til ham, og ved flere anledninger var han til stede ved treningen av soldatene. Selvmordsaksjoner var en del av organisasjonens strategi, og flere vitneutsagn etterlater inntrykk av at selvmordsaksjoner ikke kunne gjennomføres uten at klageren var gjort kjent med dette. Klageren har i politiforklaring uttalt at ingen kunne straffes uten hans godkjennelse. Det foreligger videre en rekke lydbåndopptak av taler klageren har holdt der det oppfordres til selvmordsaksjoner, og der det gis veiledning i kamphandlinger og opplæring i bruk av sprengstoff. Klageren er foreholdt oversettelse av talene i rettsmøter og har bekreftet at det er han som har holdt talene. Noen av disse talene/videoene er fra tiden før Ansar al-Islam ble stiftet. En mener det likevel er relevant å vise til dette som en del av helhetsbildet.</span>
-Klageren har gitt divergerende opplysninger om hvor lenge han var leder for organisasjonen. Klageren har opplyst at han var leder frem til april/mai 2002, senere har han tidfestet det til 17.05.2002. Han har også opplyst at han var leder for organisasjonen frem til september 2002, mens han fortsatt fremstår som leder i et brev av desember 2002. Andre kilder tyder på at klageren har hatt en lederfunksjon også på et senere tidspunkt:
+<span id="rp-sitat">Klageren har gitt divergerende opplysninger om hvor lenge han var leder for organisasjonen. Klageren har opplyst at han var leder frem til april/mai 2002, senere har han tidfestet det til 17.05.2002. Han har også opplyst at han var leder for organisasjonen frem til september 2002, mens han fortsatt fremstår som leder i et brev av desember 2002. Andre kilder tyder på at klageren har hatt en lederfunksjon også på et senere tidspunkt:</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det foreligger en rapport fra flere avhør foretatt mellom 27.01.2003 og 07.02.2003, jf. straffesaksdokumentene s. 2104 flg., samt utskrift av lydopptak av avhørene, jf. straffesaksdokumentene s. 2150 flg. Det fremgår at klageren har forklart seg motstridende om hvor lenge han var leder av Ansar al-Islam. På s. 18 i rapporten forteller han om etableringen av Ansar al-Islam den 10.12.2001, og på s. 19 forteller han at han var leder for organisasjonen i 4-5 måneder. På s. 24-26 forklarer han derimot at han i september 2002 både var leder for en delegasjon fra Ansar al-Islam som ville ha et møte med iranske myndigheter i Teheran, og at han på dette tidspunktet også ”selvfølgelig” var leder for Ansar al-Islam.</span>
-&#8226 Det foreligger en rapport fra flere avhør foretatt mellom 27.01.2003 og 07.02.2003, jf. straffesaksdokumentene s. 2104 flg., samt utskrift av lydopptak av avhørene, jf. straffesaksdokumentene s. 2150 flg. Det fremgår at klageren har forklart seg motstridende om hvor lenge han var leder av Ansar al-Islam. På s. 18 i rapporten forteller han om etableringen av Ansar al-Islam den 10.12.2001, og på s. 19 forteller han at han var leder for organisasjonen i 4-5 måneder. På s. 24-26 forklarer han derimot at han i september 2002 både var leder for en delegasjon fra Ansar al-Islam som ville ha et møte med iranske myndigheter i Teheran, og at han på dette tidspunktet også ”selvfølgelig” var leder for Ansar al-Islam.
-</span>
 Side:44
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Ifølge brev datert 03.12.2002 underskrevet av klageren under varetektsopphold i Nederland, fremsto han som leder av Ansar al-Islam på et langt senere tidspunkt enn hva han har forklart i rettslige avhør, jf. straffesaksdokumentene s. 2816: ”På vegne av meg selv og Ansar al-Islam gruppen i Kurdistan ...”.</span>
-&#8226 Ifølge brev datert 03.12.2002 underskrevet av klageren under varetektsopphold i Nederland, fremsto han som leder av Ansar al-Islam på et langt senere tidspunkt enn hva han har forklart i rettslige avhør, jf. straffesaksdokumentene s. 2816: ”På vegne av meg selv og Ansar al-Islam gruppen i Kurdistan ...”.
-&#8226 Like før 19.03.2003 ble klageren intervjuet av det nederlandske TV selskapet Netwerk, se utskrift av nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3614 flg. Intervjuet ble i redigert versjon sendt på NRK nyhetene den 19.03.2003, kvelden før amerikanske styrker invaderte Irak, se utskrift fra nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3630. TV-intervjuet etterlater et inntrykk av at klageren har hatt innflytelse i Ansar al-Islam på et senere tidspunkt enn det han selv har forklart. Bl.a. uttaler han seg i intervjuet om unge mennesker som ofrer sine liv (selvmordsbombere) som ”vi” har og som er mye farligere enn de Hamaz og Jihad Islami anvender i Palestina. Til dette har klageren anført at han siden arrestasjonen i Iran ikke har hatt noen reell eller formell innflytelse på organisasjonen, og han har ikke hatt noen posisjon hvor han kan gi noen uttalelser om hva ”vi” har. ”Vi” er en vanlig talemåte blant muslimer som tilhører en ”universell” tro.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Like før 19.03.2003 ble klageren intervjuet av det nederlandske TV selskapet Netwerk, se utskrift av nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3614 flg. Intervjuet ble i redigert versjon sendt på NRK nyhetene den 19.03.2003, kvelden før amerikanske styrker invaderte Irak, se utskrift fra nyhetssendingen i straffesaksdokumentene s. 3630. TV-intervjuet etterlater et inntrykk av at klageren har hatt innflytelse i Ansar al-Islam på et senere tidspunkt enn det han selv har forklart. Bl.a. uttaler han seg i intervjuet om unge mennesker som ofrer sine liv (selvmordsbombere) som ”vi” har og som er mye farligere enn de Hamaz og Jihad Islami anvender i Palestina. Til dette har klageren anført at han siden arrestasjonen i Iran ikke har hatt noen reell eller formell innflytelse på organisasjonen, og han har ikke hatt noen posisjon hvor han kan gi noen uttalelser om hva ”vi” har. ”Vi” er en vanlig talemåte blant muslimer som tilhører en ”universell” tro.</span>
-&#8226 Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 2811 at klageren i januar 2003 ble intervjuet i avisen Hawlati, hvor han omtalte seg selv som ”Emir” i Ansar al-Islam. I en artikkel i Nettavisen 28.03.2003 (se straffesaksdokumentene s. 391) står det at Ansar al-Islam påtar seg ansvaret for selvmordsangrepene i Nord Irak de siste dagene, og det opplyses at organisasjonen har fått ny leder. Dette skriver den kurdiske nyhetssiden www.nawend.com, som presenterer innholdet i en pressemelding skrevet av Ansar al-Islam. På Ansar al-Islams webside 10.04.2003 oppgis ikke klageren lenger som leder, men derimot Abu Abdullah al-Shafi (straffesaksdokumentene s. 2697).
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 2811 at klageren i januar 2003 ble intervjuet i avisen Hawlati, hvor han omtalte seg selv som ”Emir” i Ansar al-Islam. I en artikkel i Nettavisen 28.03.2003 (se straffesaksdokumentene s. 391) står det at Ansar al-Islam påtar seg ansvaret for selvmordsangrepene i Nord Irak de siste dagene, og det opplyses at organisasjonen har fått ny leder. Dette skriver den kurdiske nyhetssiden www.nawend.com, som presenterer innholdet i en pressemelding skrevet av Ansar al-Islam. På Ansar al-Islams webside 10.04.2003 oppgis ikke klageren lenger som leder, men derimot Abu Abdullah al-Shafi (straffesaksdokumentene s. 2697).</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Det legges til grunn at klageren var leder for organisasjonen fra den ble stiftet, men at det er uklart hvor lenge han hadde denne posisjonen. Hvor lenge klageren formelt var leder, er imidlertid uten avgjørende betydning, da det sentrale er den ideologiske tilknytningen og den reelle innflytelsen på organisasjonen og dens medlemmer og støttespillere.</span>
-Det legges til grunn at klageren var leder for organisasjonen fra den ble stiftet, men at det er uklart hvor lenge han hadde denne posisjonen. Hvor lenge klageren formelt var leder, er imidlertid uten avgjørende betydning, da det sentrale er den ideologiske tilknytningen og den reelle innflytelsen på organisasjonen og dens medlemmer og støttespillere.
-Klageren har i rettslig avhør sagt at han ikke har noe forhold til Ansar al-Islam i dag, bortsett fra at han sympatiserer med alle islamske partier som Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 1445 , og at han er rede til å dyrke forbindelse med enhver passende organisasjon, islamistisk eller ikke.
+<span id="rp-sitat">Klageren har i rettslig avhør sagt at han ikke har noe forhold til Ansar al-Islam i dag, bortsett fra at han sympatiserer med alle islamske partier som Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 1445 , og at han er rede til å dyrke forbindelse med enhver passende organisasjon, islamistisk eller ikke.</span>
-Det er imidlertid flere kilder som tyder på at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam:
+<span id="rp-sitat">Det er imidlertid flere kilder som tyder på at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam:</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; I et intervju klageren ga til Roma-avisen La Repubblica 24.08.2003 i forbindelse med bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad 19.08.2003, uttalte han at Ansar al-Islam ikke hadde noen befatning med bombingen.</span>
-&#8226 I et intervju klageren ga til Roma-avisen La Repubblica 24.08.2003 i forbindelse med bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad 19.08.2003, uttalte han at Ansar al-Islam ikke hadde noen befatning med bombingen.
-</span>
 Side:45
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">Han ble spurt hvor Ansar al-Islams medlemmer befinner seg, og han svarte: ”Jeg er her (i Norge, forf. anmerkning), men ledelsen er i live. Vi var på begge sider av grensen til Iran, nå er vi overalt i Irak”. (”I am here, but the leadership is alive. We straddled the border with Iran, now we are all over the place in Iraq”, Radio Libertys Iraq Report 29.08.2003, www.rferl.org/reports/iraq-report/2003/08/36-290803.asp). Klageren har anført at hans uttalelser her er ytringer og vurderinger, og at uttalelsene snarere gir grunn til å anta at det ikke er forbindelser enn at det er det. En oppfatter imidlertid uttalelsen som uttrykk for at klageren på dette tidspunktet fortsatt identifiserte seg med og har forbindelser til organisasjonen.</span>
-Han ble spurt hvor Ansar al-Islams medlemmer befinner seg, og han svarte: ”Jeg er her (i Norge, forf. anmerkning), men ledelsen er i live. Vi var på begge sider av grensen til Iran, nå er vi overalt i Irak”. (”I am here, but the leadership is alive. We straddled the border with Iran, now we are all over the place in Iraq”, Radio Libertys Iraq Report 29.08.2003, www.rferl.org/reports/iraq-report/2003/08/36-290803.asp). Klageren har anført at hans uttalelser her er ytringer og vurderinger, og at uttalelsene snarere gir grunn til å anta at det ikke er forbindelser enn at det er det. En oppfatter imidlertid uttalelsen som uttrykk for at klageren på dette tidspunktet fortsatt identifiserte seg med og har forbindelser til organisasjonen.
-&#8226 Rundt årsskriftet 2003/2004 har klageren i kommunikasjon med andre på åpen kanal på internett kommet med uttalelser som kan tyde på at klageren har en sentral stilling i/påvirkning på Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 2729-2739, 2743-2747 og s. 3194-3196. Klageren forklarte i fengslingsmøte 03.01.2004 at han har deltatt i en chatte-kanal, se straffesaksdokumentene s. 1637.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Rundt årsskriftet 2003/2004 har klageren i kommunikasjon med andre på åpen kanal på internett kommet med uttalelser som kan tyde på at klageren har en sentral stilling i/påvirkning på Ansar al-Islam, se straffesaksdokumentene s. 2729-2739, 2743-2747 og s. 3194-3196. Klageren forklarte i fengslingsmøte 03.01.2004 at han har deltatt i en chatte-kanal, se straffesaksdokumentene s. 1637.</span>
-&#8226 Det foreligger en vitneuttalelse om at lederskiftet i Ansar al-Islam kan skyldes et ønske om at klageren ikke skulle få problemer i Europa, se straffesaksdokumentene s. 85.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det foreligger en vitneuttalelse om at lederskiftet i Ansar al-Islam kan skyldes et ønske om at klageren ikke skulle få problemer i Europa, se straffesaksdokumentene s. 85.</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Det legges til grunn at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam eller grupperinger som er videreføringer eller avleggere av organisasjonen, og at det er grunn til å tro at klageren har reell innflytelse på den aktivitet som utøves.</span>
-Det legges til grunn at klageren fortsatt har tilknytning til Ansar al-Islam eller grupperinger som er videreføringer eller avleggere av organisasjonen, og at det er grunn til å tro at klageren har reell innflytelse på den aktivitet som utøves.
-.9<br />
+<span id="rp-sitat">2.9</span><br />
-(...)
+<span id="rp-sitat">(...)</span>
-.10<br />
+<span id="rp-sitat">2.10</span><br />
-Klageren har ved flere anledninger uttalt at han aldri har hatt noe med Al-Qaida eller personer tilknyttet dette nettverket å gjøre. Det er imidlertid flere kilder som tyder på at det er forbindelse mellom Ansar al-Islam, og klageren og Al-Qaida-nettverket:
+<span id="rp-sitat">Klageren har ved flere anledninger uttalt at han aldri har hatt noe med Al-Qaida eller personer tilknyttet dette nettverket å gjøre. Det er imidlertid flere kilder som tyder på at det er forbindelse mellom Ansar al-Islam, og klageren og Al-Qaida-nettverket:</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; FNs sanksjonskomite for Al-Qaida (1267-komiteen) fattet med virkning fra 24.02.2003 vedtak om at organisasjonen Ansar al-Islam skulle føres opp på liste over organisasjoner som anses å samarbeide med Al-Qaida.</span>
-&#8226 FNs sanksjonskomite for Al-Qaida (1267-komiteen) fattet med virkning fra 24.02.2003 vedtak om at organisasjonen Ansar al-Islam skulle føres opp på liste over organisasjoner som anses å samarbeide med Al-Qaida.
-&#8226 Klageren har i politiforklaringer og i rettslig avhør fortalt at han har møtt flere personer med tilknytning til Al-Qaida-nettverket. Klageren har innrømmet å ha møtt Osama bin Laden en gang, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1457 hvor han sier at han har møtt ”Osama” i 1988 eller 1990, og straffesaksdokumentene s. 2109 og 2110 hvor han forteller om et møte i april/mai 1988. Klageren har også forklart seg om et møte med Ayman al-Zawahiri, nummer to i Al-Qaida-organisasjonen, i Pesherwar i 1988/89, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1541-1542 og s. 2110. Han har videre forklart seg om møte med Abdullah Azzam,
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Klageren har i politiforklaringer og i rettslig avhør fortalt at han har møtt flere personer med tilknytning til Al-Qaida-nettverket. Klageren har innrømmet å ha møtt Osama bin Laden en gang, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1457 hvor han sier at han har møtt ”Osama” i 1988 eller 1990, og straffesaksdokumentene s. 2109 og 2110 hvor han forteller om et møte i april/mai 1988. Klageren har også forklart seg om et møte med Ayman al-Zawahiri, nummer to i Al-Qaida-organisasjonen, i Pesherwar i 1988/89, se blant annet straffesaksdokumentene s. 1541-1542 og s. 2110. Han har videre forklart seg om møte med Abdullah Azzam,</span>
-</span>
 Side:46
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">som ifølge Peter L. Bergen, Hellig krig – innflytelse på Osama bin Laden, synes å ha hatt stor innflytelse på bin Laden, se straffesaksdokumentene s. 1540. Det vises også til intervju med klageren på lydbånd og artikkel av klageren i tidsskriftet Hawra, hvor han forklarer seg om opphold i Afghanistan og om forholdet til dr. Azzam, se straffesaksdokumentene henholdsvis s. 2886 og s. 2810.</span>
-som ifølge Peter L. Bergen, Hellig krig – innflytelse på Osama bin Laden, synes å ha hatt stor innflytelse på bin Laden, se straffesaksdokumentene s. 1540. Det vises også til intervju med klageren på lydbånd og artikkel av klageren i tidsskriftet Hawra, hvor han forklarer seg om opphold i Afghanistan og om forholdet til dr. Azzam, se straffesaksdokumentene henholdsvis s. 2886 og s. 2810.
-&#8226 I sin bok, Med egne ord, s. 77 vises til et møte der klageren søkte støtte for kurdernes sak, og hvor Osama bin Laden var til stede: ”Vi hadde hørt om ham, men vi visste ikke annet enn at han var en svært velstående mann som hadde gitt betydelig støtte til jihad-grupper. Riktignok sa ikke bin Laden noe, men jeg kunne tydelig se hvordan han reagerte med tydelig avsky da han bladde i bildene av terroren mot kurderne”. Videre viser klageren til en samtale han skal ha hatt med Abdullah Azzam som skal ha videreformidlet råd fra bin Laden om ”å vende oss mot Europa og prøve å komme i kontakt med muslimske innvandrere, arbeidere og studenter der”.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; I sin bok, Med egne ord, s. 77 vises til et møte der klageren søkte støtte for kurdernes sak, og hvor Osama bin Laden var til stede: ”Vi hadde hørt om ham, men vi visste ikke annet enn at han var en svært velstående mann som hadde gitt betydelig støtte til jihad-grupper. Riktignok sa ikke bin Laden noe, men jeg kunne tydelig se hvordan han reagerte med tydelig avsky da han bladde i bildene av terroren mot kurderne”. Videre viser klageren til en samtale han skal ha hatt med Abdullah Azzam som skal ha videreformidlet råd fra bin Laden om ”å vende oss mot Europa og prøve å komme i kontakt med muslimske innvandrere, arbeidere og studenter der”.</span>
-&#8226 I et opptak omkring 18.10.2003 lovpriste angivelig Osama bin Laden organisasjonen Ansar al-Islam, og lovet flere selvmordsaksjoner i og utenfor USA, se straffesaksdokumentene s. 2725.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; I et opptak omkring 18.10.2003 lovpriste angivelig Osama bin Laden organisasjonen Ansar al-Islam, og lovet flere selvmordsaksjoner i og utenfor USA, se straffesaksdokumentene s. 2725.</span>
-&#8226 Ved to anledninger har høytstående representanter for Al-Qaida spesifikt truet Norge med aksjoner. I et intervju sendt på den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera 21.05.2003 formante Aiman al-Zawahiri muslimer til å begå aksjoner mot norske, amerikanske, engelske og australske ambassader. Det er også fremsatt trusler mot Norge fra Al-Qaidas antatte leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi den 01.10.2004.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Ved to anledninger har høytstående representanter for Al-Qaida spesifikt truet Norge med aksjoner. I et intervju sendt på den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera 21.05.2003 formante Aiman al-Zawahiri muslimer til å begå aksjoner mot norske, amerikanske, engelske og australske ambassader. Det er også fremsatt trusler mot Norge fra Al-Qaidas antatte leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi den 01.10.2004.</span>
-&#8226 Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 3528 at samtaledata viser mobiltelefonkontakt med kretsen rundt Abu Musab al-Zarqawi fra telefonen til klagerens bror, Khalid Faraj Ahmad.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det fremgår av straffesaksdokumentene s. 3528 at samtaledata viser mobiltelefonkontakt med kretsen rundt Abu Musab al-Zarqawi fra telefonen til klagerens bror, Khalid Faraj Ahmad.</span>
-&#8226 For tiden pågår det en rettssak i Spania mot personer som knyttes til spanske Al-Qaida celler, tiltalt blant annet for å ha bistått i forbindelse med terrorangrepet mot New York den 11.09.2001. Tiltalebeslutningen (Garzons tiltalebeslutning) refererer blant annet til en politirapport fra juli 2001, der det fremgår at klagerens telefonnummer er funnet i forbindelse med en ransaking av en leilighet i Madrid.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; For tiden pågår det en rettssak i Spania mot personer som knyttes til spanske Al-Qaida celler, tiltalt blant annet for å ha bistått i forbindelse med terrorangrepet mot New York den 11.09.2001. Tiltalebeslutningen (Garzons tiltalebeslutning) refererer blant annet til en politirapport fra juli 2001, der det fremgår at klagerens telefonnummer er funnet i forbindelse med en ransaking av en leilighet i Madrid.</span>
-&#8226 Det vises til utskrift fra NRK nyhetene 27.04.2003, se straffesaksdokumentene s. 3609 flg., hvor ”Anas”, et tidligere medlem av Ansar al-Islam, forteller at klageren har holdt nær kontakt med organisasjonen fra Norge ved hjelp av telefon og internett, og oppfordret sine medlemmer til å drepe de vantro. ”Anas” forteller at Ansar al-Islam og klageren personlig utvilsomt hadde gode forbindelser med Osama bin Laden, at de kommuniserte med hverandre med hemmelige koder og passord, og at klageren har sendt folk til Al-Qaida der de får opplæring i terroraksjoner. Han forteller videre at klageren hadde et hemmelig møte med al-Zawahiry, som var Osama bin Ladens nestkommanderende, i en park i Teheran i år 2000, og at klageren mottok penger fra Al-Qaida. I
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det vises til utskrift fra NRK nyhetene 27.04.2003, se straffesaksdokumentene s. 3609 flg., hvor ”Anas”, et tidligere medlem av Ansar al-Islam, forteller at klageren har holdt nær kontakt med organisasjonen fra Norge ved hjelp av telefon og internett, og oppfordret sine medlemmer til å drepe de vantro. ”Anas” forteller at Ansar al-Islam og klageren personlig utvilsomt hadde gode forbindelser med Osama bin Laden, at de kommuniserte med hverandre med hemmelige koder og passord, og at klageren har sendt folk til Al-Qaida der de får opplæring i terroraksjoner. Han forteller videre at klageren hadde et hemmelig møte med al-Zawahiry, som var Osama bin Ladens nestkommanderende, i en park i Teheran i år 2000, og at klageren mottok penger fra Al-Qaida. I</span>
-</span>
 Side:47
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">den samme sendingen bestrider advokat Meling at klageren har hatt noe med Osama bin Laden og hans nettverk å gjøre. Meling avkrefter at klageren har hatt dette møtet i parken i Teheran. Han hevder at dateringen viser at dette er et falsum fordi det er et halvt år før stiftelsen av Ansar al-Islam.</span>
-den samme sendingen bestrider advokat Meling at klageren har hatt noe med Osama bin Laden og hans nettverk å gjøre. Meling avkrefter at klageren har hatt dette møtet i parken i Teheran. Han hevder at dateringen viser at dette er et falsum fordi det er et halvt år før stiftelsen av Ansar al-Islam.
-&#8226 Det fremgår videre av vitneforklaringene til Dedar (straffesaksdokument-ene s. 3653 flg.), Ali (straffesaksdokumentene s. 3692 flg.) og Raza (straffe-saksdokumentene s. 3676 og s. 3678) at det var tette bånd mellom Al-Qaida og Ansar al-Islam, og at ”alle” i Ansar al-Islam, inkludert klageren, forgudet Osama bin Laden.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det fremgår videre av vitneforklaringene til Dedar (straffesaksdokument-ene s. 3653 flg.), Ali (straffesaksdokumentene s. 3692 flg.) og Raza (straffe-saksdokumentene s. 3676 og s. 3678) at det var tette bånd mellom Al-Qaida og Ansar al-Islam, og at ”alle” i Ansar al-Islam, inkludert klageren, forgudet Osama bin Laden.</span>
-&#8226 Det kan også vises til direktoratets vedtak av 19.02.2003 som bygger på et utvalg av åpne kilder som trekker i retning av at klageren har tilknytning til Al-Qaida, enten in persona eller gjennom sin deltakelse i militante islamistiske grupperinger som Ansar al-Islam.
+<span id="rp-sitat2">&#8226; Det kan også vises til direktoratets vedtak av 19.02.2003 som bygger på et utvalg av åpne kilder som trekker i retning av at klageren har tilknytning til Al-Qaida, enten in persona eller gjennom sin deltakelse i militante islamistiske grupperinger som Ansar al-Islam.</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">En mener på bakgrunn av disse kildene at det er grunn til å anta at Ansar al-Islam/videreføringer/avleggere av denne grupperingen og klageren har forbindelser til Al-Qaida-nettverket.</span>
-En mener på bakgrunn av disse kildene at det er grunn til å anta at Ansar al-Islam/videreføringer/avleggere av denne grupperingen og klageren har forbindelser til Al-Qaida-nettverket.
-.11<br />
+<span id="rp-sitat">2.11</span><br />
-Klageren har gitt flere intervjuer til norske media. I denne sammenhengen vises det til NRKs program Brennpunkt den 28.08.2002 og til TV2s program
+<span id="rp-sitat">Klageren har gitt flere intervjuer til norske media. I denne sammenhengen vises det til NRKs program Brennpunkt den 28.08.2002 og til TV2s program Dokument 2 den 06.09.2004. I disse programmene har en notert seg følgende uttalelser:</span>
-Dokument 2 den 06.09.2004. I disse programmene har en notert seg følgende uttalelser:
-&#8226 Uttalelse fra klageren i programmet Brennpunkt 27.08.2002:
+<span id="rp-sitat">&#8226; Uttalelse fra klageren i programmet Brennpunkt 27.08.2002:</span>
-”Det norske samfunn er sivilisert. Et dannet samfunn. Langt fra krig og konflikter. Jeg vil ikke at Norge skal følge USA, fordi da vil landet lide senere”.
+<span id="rp-sitat">”Det norske samfunn er sivilisert. Et dannet samfunn. Langt fra krig og konflikter. Jeg vil ikke at Norge skal følge USA, fordi da vil landet lide senere”.</span>
-&#8226 Fra Dokument 2 den 06.09.2004 vises det til følgende uttalelse fra klageren, gjengitt i TV2 Nettavisen samme dato:
+<span id="rp-sitat">&#8226; Fra Dokument 2 den 06.09.2004 vises det til følgende uttalelse fra klageren, gjengitt i TV2 Nettavisen samme dato:</span>
-Klageren: ”Nordmenn er fredelige folk, siviliserte, intellektuelle. Jeg kom til landet og levde trygt. Og nordmenn vil fortsatt leve trygt så lenge vår overenskomst gjelder. Jeg har aldri vært en trussel mot dem, og kommer aldri til å bli det. Jeg har ingen ambisjoner om å ta deres rikdom – eller ting i deres verden. Jeg har bare ambisjoner om å fortjene Guds, den allmektiges, godvilje”.
+<span id="rp-sitat">Klageren: ”Nordmenn er fredelige folk, siviliserte, intellektuelle. Jeg kom til landet og levde trygt. Og nordmenn vil fortsatt leve trygt så lenge vår overenskomst gjelder. Jeg har aldri vært en trussel mot dem, og kommer aldri til å bli det. Jeg har ingen ambisjoner om å ta deres rikdom – eller ting i deres verden. Jeg har bare ambisjoner om å fortjene Guds, den allmektiges, godvilje”.</span>
-Intervjuer: ”Har Norge forbrutt seg mot overenskomsten?”
+<span id="rp-sitat">Intervjuer: ”Har Norge forbrutt seg mot overenskomsten?”</span>
-Klageren: ”Nei, ble overenskomsten brutt, er det noe helt annet. Man må forstå dette”.
+<span id="rp-sitat">Klageren: ”Nei, ble overenskomsten brutt, er det noe helt annet. Man må forstå dette”.</span>
-</span>
 Side:48
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Klageren har hevdet at uttalelsen han kom med i programmet Brennpunkt ikke var ment som en trussel mot Norge, men at uttalelsen må tolkes ut fra den religiøse kontekst den er kommet i, hvilket innebærer at man vil bli fylt av anger når man gjør gale ting.</span>
-Klageren har hevdet at uttalelsen han kom med i programmet Brennpunkt ikke var ment som en trussel mot Norge, men at uttalelsen må tolkes ut fra den religiøse kontekst den er kommet i, hvilket innebærer at man vil bli fylt av anger når man gjør gale ting.
-En mener at det er mest nærliggende å oppfatte begge uttalelsene som trusler. Dette inntrykket forsterkes når uttalelsene ikke ses løsrevet, men i sammenheng med det øvrige informasjonsbildet som det redegjøres for i vedtaket. Uttalelsene underbygger da at klageren utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, og at utvisning er nødvendig.
+<span id="rp-sitat">En mener at det er mest nærliggende å oppfatte begge uttalelsene som trusler. Dette inntrykket forsterkes når uttalelsene ikke ses løsrevet, men i sammenheng med det øvrige informasjonsbildet som det redegjøres for i vedtaket. Uttalelsene underbygger da at klageren utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, og at utvisning er nødvendig.</span>
-Klageren har dessuten kommet med en rekke uttalelser på en chatte-kanal på internett, se rapporter i straffesaksdokumentene s. 2729-2739, s. 2743-2747 og s. 3194-3196. Det fremgår at klageren har uttalt seg om viktigheten av å utøve jihad i dag og ofre sitt eget liv som selvmordsbomber. Klageren har gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å sprenge seg selv i Norge hvis Islam krever det. Det siteres følgende fra straffesaksdokumentene s. 2744:
+<span id="rp-sitat">Klageren har dessuten kommet med en rekke uttalelser på en chatte-kanal på internett, se rapporter i straffesaksdokumentene s. 2729-2739, s. 2743-2747 og s. 3194-3196. Det fremgår at klageren har uttalt seg om viktigheten av å utøve jihad i dag og ofre sitt eget liv som selvmordsbomber. Klageren har gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å sprenge seg selv i Norge hvis Islam krever det. Det siteres følgende fra straffesaksdokumentene s. 2744:</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; ”(Er) du forberedt til å begå selvmordsaksjoner mot amerikanske ambassader, for eksempel i Norge? Takk</span>
-&#8226 ”(Er) du forberedt til å begå selvmordsaksjoner mot amerikanske ambassader, for eksempel i Norge? Takk
-Krekar: ...jeg skal krige mot amerikanerne. Men hvis jeg får hyllesten av Gud så vil jeg være veldig glad for å sprenge meg selv på et sted og ”kutte opp amerikanernes lever” (kurdisk uttrykk som kan tolkes til: Å påføre amerikanere store skader... Tolk).
+<span id="rp-sitat2">Krekar: ...jeg skal krige mot amerikanerne. Men hvis jeg får hyllesten av Gud så vil jeg være veldig glad for å sprenge meg selv på et sted og ”kutte opp amerikanernes lever” (kurdisk uttrykk som kan tolkes til: Å påføre amerikanere store skader... Tolk).</span>
-(...) Den som sprenger seg selv utfører uten tvil en Jihad aksjon og en veldig bra aksjon”.
+<span id="rp-sitat2">(...) Den som sprenger seg selv utfører uten tvil en Jihad aksjon og en veldig bra aksjon”.</span>
-</span>
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">Klageren har videre uttrykt støtte til Bin Laden og Mulla Omar, jf. straffesaksdokumentene s. 2747:</span>
-Klageren har videre uttrykt støtte til Bin Laden og Mulla Omar, jf. straffesaksdokumentene s. 2747:
-</span>
-<span id="rp-sitat2">
+<span id="rp-sitat2">&#8226; ”Jeg sa til dem (FBI) at min vilje er ikke noe mindre enn Said Qootibs vilje eller Osama bin Ladens vilje eller Omer Abdual Rahmans eller Abdulla Azzams vilje. Jeg har snakket med amerikanske etterretningstjenestemenn om alle disse fire og deres skjebne. Jeg sa til dem at jeg var deres tilhenger/etterfølger og jeg blir ikke redd om jeg får samme skjebne som dem eller andres”.</span>
-&#8226 ”Jeg sa til dem (FBI) at min vilje er ikke noe mindre enn Said Qootibs vilje eller Osama bin Ladens vilje eller Omer Abdual Rahmans eller Abdulla Azzams vilje. Jeg har snakket med amerikanske etterretningstjenestemenn om alle disse fire og deres skjebne. Jeg sa til dem at jeg var deres tilhenger/etterfølger og jeg blir ikke redd om jeg får samme skjebne som dem eller andres”.
-</span>
-<span id="rp-sitat">
+<span id="rp-sitat">I fengslingsmøte 03.01.2004 forklarte klageren at han har deltatt i en chatte-kanal og foredratt i emner som Koranen, etikk, politikk, filosofi mv. Han understreker at Jihad er et lovverk. Han forklarte at han aldri har uttalt at Bin Laden og Mulla Omar skal hjelpes, og han støtter FN som en motvekt til USA, se straffesaksdokumentene s. 1637.</span>
-I fengslingsmøte 03.01.2004 forklarte klageren at han har deltatt i en chatte-kanal og foredratt i emner som Koranen, etikk, politikk, filosofi mv. Han understreker at Jihad er et lovverk. Han forklarte at han aldri har uttalt at Bin Laden og Mulla Omar skal hjelpes, og han støtter FN som en motvekt til USA, se straffesaksdokumentene s. 1637.
-Det skal understrekes at rapportene har status som ”midlertidig oversettelse” av innholdet av lydopptaket, og har ikke like stor vekt som intervjuer med og avhør av klageren. En mener imidlertid at det er grunn til å oppfatte noen av uttalelsene fra klageren som trusler mot rikets sikkerhet, særlig sett i sammenheng med de øvrige opplysningene i saken”.
+<span id="rp-sitat">Det skal understrekes at rapportene har status som ”midlertidig oversettelse” av innholdet av lydopptaket, og har ikke like stor vekt som intervjuer med og avhør av klageren. En mener imidlertid at det er grunn til å oppfatte noen av uttalelsene fra klageren som trusler mot rikets sikkerhet, særlig sett i sammenheng med de øvrige opplysningene i saken”.</span>
-</span>
 Side:49