LB-2017-173256: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 417: Linje 417:
<span id="rp-innrykk">Hjernekirurg og overlege A innrømmer selv til Helsetilsynet at minst to av hjerneblødningene er en direkte konsekvens av vevsprøvene som ble tatt av hjernene til pasientene.</span>
<span id="rp-innrykk">Hjernekirurg og overlege A innrømmer selv til Helsetilsynet at minst to av hjerneblødningene er en direkte konsekvens av vevsprøvene som ble tatt av hjernene til pasientene.</span>


<span id="tittel3">2.2 TV-innslagene</span>
<span id="rp-tittel3">2.2 TV-innslagene</span>


Innholdet i TV-innslagene den enkelte dag samsvarte i hovedsak med det som sto i nettartiklene. Det som forsterket alvoret/kritikken var TV 2s bruk av dramaturgiske virkemidler i ord og bilde. Det ble under mange TV-innslag blant annet vist bilder av OUS (Rikshospitalet) om natten. TV 2 identifiserte A (hjernekirurg) som den ansvarlige ved å vise kontordøren til A (hjernekirurg) med navn og tittel, og det ble vist et bilde av ham der han fremstår som en smilende lege. K (pasient1) ble filmet mens han lå i en sykeseng halvnaken, stønnende, og hadde en sonde inn i nesen for intravenøs næringsinntak. Ektefellen ble filmet dels gråtende, og hun klarte ikke å få kontakt med ham. I mange innslag ble forskningsprosjektet fremstilt ved en animasjon der et strikkepinnelignende instrument ble stukket dypt inn i en hjerne.
Innholdet i TV-innslagene den enkelte dag samsvarte i hovedsak med det som sto i nettartiklene. Det som forsterket alvoret/kritikken var TV 2s bruk av dramaturgiske virkemidler i ord og bilde. Det ble under mange TV-innslag blant annet vist bilder av OUS (Rikshospitalet) om natten. TV 2 identifiserte A (hjernekirurg) som den ansvarlige ved å vise kontordøren til A (hjernekirurg) med navn og tittel, og det ble vist et bilde av ham der han fremstår som en smilende lege. K (pasient1) ble filmet mens han lå i en sykeseng halvnaken, stønnende, og hadde en sonde inn i nesen for intravenøs næringsinntak. Ektefellen ble filmet dels gråtende, og hun klarte ikke å få kontakt med ham. I mange innslag ble forskningsprosjektet fremstilt ved en animasjon der et strikkepinnelignende instrument ble stukket dypt inn i en hjerne.