Rt-1970-67: Forskjell mellom sideversjoner

(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)

Linje 3:

|Dato=1970-02-07

|Publisert=Rt-1970-67

|Stikkord=(Strandlovdommen), Eiendomsrett, Byggeforbud, Plenumssak

|Stikkord=(Strandlovdommen, Strandlovsaken), Eiendomsrett, Byggeforbud, Erstatning, Plenumssak

|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om erstatning for midlertidig byggeforbud som rammet eieren av en strandeiendom.

Høyesterett kom til at det midlertidige byggeforbudet var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.

Eieren av Sauholmen, en skjærgårdseiendom på 70 mål i Tønsbergfjorden, gikk til sak mot staten og krevde full erstatning etter Grunnlovens § 105.

Høyesterett kom enstemmig til at det midlertidige byggeforbudet i strandsonen var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.

Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, viser til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.

|Saksgang=Høyesterett L.nr. 11/1970

|Parter=Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet (advokat Gunnar Aasland - til prøve) mot Finn Haugen (høyesterettsadvokat Jens Bugge)

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 |Dato=1970-02-07
 |Publisert=Rt-1970-67
-|Stikkord=(Strandlovdommen), Eiendomsrett, Byggeforbud, Plenumssak
+|Stikkord=(Strandlovdommen, Strandlovsaken), Eiendomsrett, Byggeforbud, Erstatning, Plenumssak
 |Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om erstatning for midlertidig byggeforbud som rammet eieren av en strandeiendom.
-Høyesterett kom til at det midlertidige byggeforbudet var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.
+Eieren av Sauholmen, en skjærgårdseiendom på 70 mål i Tønsbergfjorden, gikk til sak mot staten og krevde full erstatning etter Grunnlovens § 105.
+Høyesterett kom enstemmig til at det midlertidige byggeforbudet i strandsonen var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.
+Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, viser til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.
 |Saksgang=Høyesterett L.nr. 11/1970
 |Parter=Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet (advokat Gunnar Aasland - til prøve) mot Finn Haugen (høyesterettsadvokat Jens Bugge)