Rettspraksis.no:Om: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Rettspraksis.no''' er et gratis oppslagsverk for rettsavgjørelser, der du kan søke og finne informasjon om gjeldende rett.
[[Fil:Rettspraksis-teamet.jpeg|thumb|Rettspraksis.no-teamet samlet i Høyesterett. Foto: Privat]]
:[https://www.wiumlie.no/2019/rettspraksis/12-07-access-granted/ ''Get a brief update in English here''].
'''Rettspraksis.no''' har som formål å være en samfunnsnyttig tjeneste ved å publisere rettsavgjørelser og annen informasjon om domstolene, med særlig fokus på Høyesterett.


Innholdet på Rettspraksis.no er åpent, det vil si at det skapes av en frivillig sammenslutning av enkeltpersoner og grupper, som utvikler en felles ressurs om hva som er gjeldende rett.
Vi er et uavhengig medie som arbeider etter [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-13-41 Mediefridomslova] og [https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/ Vær Varsom-plakatens regler]. Mener du noe som er publisert er uriktig eller på annen måte i strid med god presseskikk, bes du kontakte vår redaktør.


Rettspraksis.no ble opprettet etter initiativ fra Fredrik Ljone og i tillegg til anonyme bidragsytere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.
Rettspraksis.no ble lansert på grunnlovsdagen 17. mai 2018 med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, men ble raskt saksøkt og du kan lese om Rettspraksis-saken [[Rettspraksis-saken|her]]. [[Bruker:FredrikL|Fredrik Ljone]] er initiativtager og redaktør, og i tillegg til anonyme hjelpere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.
__NOTOC__
__NOTOC__
=== Slik ble vi født ===
=== Slik ble vi født ===
Linje 13: Linje 15:


'''Lovdata har utspilt sin rolle'''<br />
'''Lovdata har utspilt sin rolle'''<br />
Lovdata har gjort en god jobb med å samle sammen offentlig rettslig informasjon og linket dem sammen, slik at det blir enklere å finne frem. Lovdata har imidlertid glemt både sitt stiftelsesgrunnlag<ref>[https://lovdata.no/info/index-papers The Lovdata Papers]</ref> og samfunnsrolle, og oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell virksomhet, noe som er særlig betenkelig siden de også har monopol. Dagens virkelighet er at Lovdata har lagt rettspraksis og annen viktig offentlig informasjon bak en betalingsmur. Ved å ta urimelig høye priser, og til tross for unødvendig høye driftskostnader, har de klart å legge seg opp en betydelig formue og har over 35 millioner kroner<ref>[https://lovdata.no/artikkel/arsmeldinger/1322 Lovdata sine årsmeldinger]</ref> i banken/fond/verdipapirer. De hindrer også andre tilgang til kildedata som kunne gjort det mulig å utvikle både bedre og andre type tjenester. Lovdata har dermed misbrukt tilliten og utspilt sin rolle.
Lovdata har gjort en god jobb med å samle sammen offentlig rettslig informasjon og lenket dem sammen, slik at det blir enklere å finne frem. Lovdata har imidlertid glemt både sitt stiftelsesgrunnlag<ref>[https://lovdata.no/info/index-papers The Lovdata Papers]</ref> og samfunnsrolle, og oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell virksomhet, noe som er særlig betenkelig siden de også har monopol. Dagens virkelighet er at Lovdata har lagt rettspraksis og annen viktig offentlig informasjon bak en betalingsmur. Ved å ta urimelig høye priser, og til tross for unødvendig høye driftskostnader, har de klart å legge seg opp en betydelig formue og har over 40 millioner kroner i banken/fond/verdipapirer<ref>[https://lovdata.no/artikkel/arsmeldinger/1322 Lovdata sine årsmeldinger]</ref>. Lovdata har dermed misbrukt tilliten og utspilt sin rolle.


'''Pressen hindres innsikt'''<br />
'''Pressen hindres innsikt'''<br />
Domstoladministrasjonen prøver etter beste evne å organisere driften av domstolene våre. Norsk presse har et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, for Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste<ref>[https://www.domstol.no/no/elektronisk-pressemappe/ Domstoladministrasjonens Pressetjeneste]</ref>. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke kan leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet. Hvordan skal vi da vite om domstolene praktiserer likhet for loven?
Domstoladministrasjonen prøver etter beste evne å organisere driften av domstolene våre. Norsk presse har et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, for Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste<ref>[https://www.domstol.no/elektronisk-pressemappe/ Domstoladministrasjonens Pressetjeneste]</ref>. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke kan leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet. Hvordan skal vi da vite om domstolene praktiserer likhet for loven?


Dagbladet avslørte den 19. mai 2018 at domstolene forskjellsbehandler kvinner og menn og gir ulik straff for samme forhold, i sin artikkel "Ulikhet for loven"<ref>[https://www.dagbladet.no/magasinet/ulikhet-for-loven/69535886 Dagbladet: Ulikhet for loven]</ref>. Grunnlaget var gjennomgang av rettsavgjørelser. Innsikten i de aktuelle rettsavgjørelsene burde vært mulig med noen tastetrykk, men det skulle vise seg å være en jobb som tok flere måneder<ref>[https://rettspraksis.no/w/images/Dagbladet_Ulikhet-for-loven.pdf Dagbladet: Redegjørelse for innsikt i rettsavgjørelser]</ref>.
:Dagbladet avslørte den 19. mai 2018 at domstolene forskjellsbehandler kvinner og menn og gir ulik straff for samme forhold, i sin artikkel "Ulikhet for loven"<ref>[https://www.dagbladet.no/magasinet/ulikhet-for-loven/69535886 Dagbladet: Ulikhet for loven]</ref>. Grunnlaget var gjennomgang av rettsavgjørelser. Innsikten i de aktuelle rettsavgjørelsene burde vært mulig med noen tastetrykk, men det skulle vise seg å være en jobb som tok flere måneder<ref>[https://rettspraksis.no/w/images/Dagbladet_Ulikhet-for-loven.pdf Dagbladet: Redegjørelse for innsikt i rettsavgjørelser]</ref>.


''- Når både myndighetene, domstolene og Lovdata '''svikter''', må noen gjøre noe med det!''
''- Når både myndighetene, domstolene og Lovdata '''svikter''', må noen gjøre noe med det!''
Linje 26: Linje 28:


'''Trang fødsel'''<br />
'''Trang fødsel'''<br />
Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som lenge har forundret oss over hvorfor ikke alle har fri tilgang til gjeldende rett. Enkelte av oss har gjennom flere år forsøkt å gjøre noe med det, men møtt motstand både hos Domstoladministrasjonen og myndighetene. Vi ga likevel aldri opp og har nå klart å samle sammen {{PAGESINCATEGORY:Høyesterett|all}} høyesterettsavgjørelser fra perioden 1836 til 2018 og publisert dem fritt tilgjengelig for alle her på Rettspraksis.no.
Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som lenge har forundret oss over hvorfor ikke alle har fri tilgang til rettsavgjørelser. Enkelte av oss har gjennom flere år forsøkt å gjøre noe med det, men møtt motstand både hos Domstoladministrasjonen og myndighetene. Vi ga likevel aldri opp og har nå klart å samle sammen {{PAGESINCATEGORY:Høyesterett|all}} høyesterettsavgjørelser fra perioden 1836 til 2018 og publisert dem fritt tilgjengelig for alle her på Rettspraksis.no.


Og sånn kom Rettspraksis.no til verden.
Og sånn kom Rettspraksis.no til verden.


'''Nå er det opp til det norske folk, pressen, myndighetene (og kanskje domstolene) om Rettspraksis.no skal stenges ned eller støtte vår aksjon for et opplyst samfunn med fri tilgang til gjeldende rett!'''
'''Nå er det opp til det norske folk, pressen, myndighetene og Norges Høyesterett om Rettspraksis.no skal stenges ned eller støtte vår aksjon for et opplyst samfunn med fri tilgang til offentlig informasjon!'''


=== Kontakt ===
=== Kontakt ===
Linje 46: Linje 48:


== Se også ==
== Se også ==
* [[Rettspraksis-saken]]
* [[Medieomtale og sosiale medier]]
* [[Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål|Ofte stilte spørsmål]]
* [[Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål|Ofte stilte spørsmål]]
* [[Rettspraksis.no:Opphavsrett|Opphavsrett]]
* [[Rettspraksis.no:Opphavsrett|Opphavsrett]]
Linje 53: Linje 57:
<references />
<references />


[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Rettspraksis.no]]