Rt-1981-745: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
Høyesterett - Dom
Høyesterett - Dom
|Dato=
|Dato=
Linje 10: Linje 7:
Rt-1981-745
Rt-1981-745
|Sammendrag=
|Sammendrag=
 
Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av Landbruksdepartementets forkjøpsvedtak i et tilfelle om kjøp av landbrukseiendom.
|Stikkord=
|Stikkord=
 
(Isenedommen), Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak
|Saksgang=
|Saksgang=
L.nr. 75B/1981
Sunnfjord herredsrett 01.11.1976 - Gulating lagmannsrett 06.10.1978 - Høyesterett HR-1981-745, L.nr. 75B/1981
|Parter=
|Parter=
Alfred S. Isene (advokat Odd Sefland - til prøve) mot Staten v/Landbruksdepartementet (regjeringsadvokaten v/høyesterettsadvokat Arne Fliflet).
Alfred S. Isene (advokat Odd Sefland - til prøve) mot Staten v/Landbruksdepartementet (regjeringsadvokaten v/høyesterettsadvokat Arne Fliflet)
|Forfatter=
|Forfatter=
Schweigaard Selmer, Løchen, Sinding-Larsen, Christiansen, Stabel
Schweigaard Selmer, Løchen, Sinding-Larsen, Christiansen, Stabel
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§1 Jordloven (1955) §1], [https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§10 §10], [https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§14 §14], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§24 Forvaltningsloven (1967) §24]
[https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§1 Jordloven (1955) §1], [https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§10 §10], [https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§14 §14], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§24 Forvaltningsloven (1967) §24]
}}
}}
     
Dommer <strong>Schweigaard Selmer</strong>: Saken gjelder tvist om gyldigheten av forkjøpsvedtak.  
Dommer Schweigaard Selmer: Saken gjelder tvist om gyldigheten av forkjøpsvedtak.  


Alfred S. Isene fikk 2. oktober 1974 skjøte på eiendommen gnr. 108 bnr. 1 i Bremanger. I klagesak stadfestet Landbruksdepartementet 23. oktober 1975 fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter jordloven. Alfred S. Isene reiste deretter sak for Sunnfjord herredsrett angående lovligheten av departementets vedtak. I saken avsa herredsretten 1. november 1976 dom med slik domsslutning:
Alfred S. Isene fikk 2. oktober 1974 skjøte på eiendommen gnr. 108 bnr. 1 i Bremanger. I klagesak stadfestet Landbruksdepartementet 23. oktober 1975 fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter jordloven. Alfred S. Isene reiste deretter sak for Sunnfjord herredsrett angående lovligheten av departementets vedtak.


«1. Staten v/Landbruksdepartementet vert frifunnen.  
I saken avsa herredsretten 1. november 1976 dom med slik domsslutning:


2. Staten v/Landbruksdepartementet er eigar av Isane-Ytre, gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger.  
<span id="rp-innrykk">«1. Staten v/Landbruksdepartementet vert frifunnen.</span>


3. Alfred S. Isene betaler kr. 2.300,- - totusentrehundre - i sakskostnader til staten innan 14 - fjorten - dagar frå kunngjering av dommen.»  
<span id="rp-innrykk">2. Staten v/Landbruksdepartementet er eigar av Isane-Ytre, gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger.</span>
 
<span id="rp-innrykk">3. Alfred S. Isene betaler kr. 2.300,- - totusentrehundre - i sakskostnader til staten innan 14 - fjorten - dagar frå kunngjering av dommen.»</span>


Side:746  
Side:746  
Linje 37: Linje 35:
Alfred S. Isene anket til Gulating lagmannsrett, som 6. oktober 1978 avsa dom med denne domsslutning:  
Alfred S. Isene anket til Gulating lagmannsrett, som 6. oktober 1978 avsa dom med denne domsslutning:  


«1. Herredsrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes.  
<span id="rp-innrykk">«1. Herredsrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes.</span>


2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for herredsrett eller lagmannsrett.»  
<span id="rp-innrykk">2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for herredsrett eller lagmannsrett.»</span>


Dommen er avsagt under dissens, idet én lagdommer fant vedtaket åpenbart urimelig og derfor ugyldig.  
Dommen er avsagt under dissens, idet én lagdommer fant vedtaket åpenbart urimelig og derfor ugyldig.  
Linje 51: Linje 49:
Alfred S. Isene har nedlagt denne påstand:  
Alfred S. Isene har nedlagt denne påstand:  


«1. Vedtaket om å nytte Statens forkjøpsrett etter jordloven ved salget av gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger til Alfred S. Isene, kjennes ugyldig.  
<span id="rp-innrykk">«1. Vedtaket om å nytte Statens forkjøpsrett etter jordloven ved salget av gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger til Alfred S. Isene, kjennes ugyldig.</span>


2. Staten v/Landbruksdepartementet pålegges å betale saksomkostninger til den ankende part for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett.»  
<span id="rp-innrykk">2. Staten v/Landbruksdepartementet pålegges å betale saksomkostninger til den ankende part for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett.»</span>


Staten v/Landbruksdepartementet har nedlagt slik påstand:  
Staten v/Landbruksdepartementet har nedlagt slik påstand:  


«Gulating lagmannsretts dom av 6. oktober 1978 stadfestes, dog således at staten v/Landbruksdepartementet blir å tilkjenne saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»  
<span id="rp-innrykk">«Gulating lagmannsretts dom av 6. oktober 1978 stadfestes, dog således at staten v/Landbruksdepartementet blir å tilkjenne saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»</span>


Jeg er kommet til at anken må tas til følge.  
<span id="premiss"><strong>Jeg er kommet til</strong> at anken må tas til følge.</span>


Alfred S. Isene overtok i 1928 etter sin far gnr. 108 bnr. 5 i Bremanger. Bruket er lite, og Isene trengte tilleggsjord. I 1964 fikk han leie jorden på gnr. 108 bnr. 1 og påtok seg stellet av to eldre kårfolk. Brukene har ikke felles grense, men ligger i nærheten av hverandre - på kartet målt 350 meter som korteste grenseavstand og ca. 550 meter mellom gårdstunene. Veiforbindelsen er god. Isene drev brukene samlet med melkekyr, ungdyr og sauer. Han foretok en god del investeringer, blant annet i landbruksmaskiner. Både Isene og hans sønn, som har kone og to barn, hadde sin levevei av dette jordbruket. I 1974 kjøpte Isene bnr. 1, med plikt til fortsatt stell av den gjenlevende kårkone. Kjøpet ble stanset av det forkjøpsvedtak som denne sak gjelder.  
Alfred S. Isene overtok i 1928 etter sin far gnr. 108 bnr. 5 i Bremanger. Bruket er lite, og Isene trengte tilleggsjord. I 1964 fikk han leie jorden på gnr. 108 bnr. 1 og påtok seg stellet av to eldre kårfolk. Brukene har ikke felles grense, men ligger i nærheten av hverandre - på kartet målt 350 meter som korteste grenseavstand og ca. 550 meter mellom gårdstunene. Veiforbindelsen er god. Isene drev brukene samlet med melkekyr, ungdyr og sauer. Han foretok en god del investeringer, blant annet i landbruksmaskiner. Både Isene og hans sønn, som har kone og to barn, hadde sin levevei av dette jordbruket. I 1974 kjøpte Isene bnr. 1, med plikt til fortsatt stell av den gjenlevende kårkone. Kjøpet ble stanset av det forkjøpsvedtak som denne sak gjelder.  
Linje 67: Linje 65:
Side:747  
Side:747  


«Denne lov har til føremål å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan bli nytta på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i jordbruket.  
<span id="rp-innrykk">«Denne lov har til føremål å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan bli nytta på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i jordbruket.</span>


For å fremja dette føremålet kan staten hjelpe til med å skaffe jord, beitemark, skog og annan grunn og rettar  
<span id="rp-innrykk">For å fremja dette føremålet kan staten hjelpe til med å skaffe jord, beitemark, skog og annan grunn og rettar</span>


a) til reising av nye bruk som er store nok til å gi eigaren og huslyden hans trygge økonomiske kår,  
<span id="rp-innrykk">a) til reising av nye bruk som er store nok til å gi eigaren og huslyden hans trygge økonomiske kår,</span>


b) til utviding av eldre bruk så dei kan nå dette målet i eitt eller fleire steg.  
<span id="rp-innrykk">b) til utviding av eldre bruk så dei kan nå dette målet i eitt eller fleire steg.</span>


Der arbeidstilhøva eller andre tilhøve gjer det ynskjeleg, kan staten likevel hjelpe til med å reise mindre bruk og utvide små bruk.»  
<span id="rp-innrykk">Der arbeidstilhøva eller andre tilhøve gjer det ynskjeleg, kan staten likevel hjelpe til med å reise mindre bruk og utvide små bruk.»</span>


Av loven fremgår at formålet med statens forkjøpsrett er å fremme jordbruksrasjonalisering til gagn for samfunnet og dem som arbeider i jordbruket. Det skal tas sikte på å skape bruksenheter store nok til å sikre eieren og familie trygge økonomiske kår. Bestemmelsen trekker opp rammen for hva det kan og skal tas hensyn til når det er spørsmål om å gjøre forkjøpsrett gjeldende.  
Av loven fremgår at formålet med statens forkjøpsrett er å fremme jordbruksrasjonalisering til gagn for samfunnet og dem som arbeider i jordbruket. Det skal tas sikte på å skape bruksenheter store nok til å sikre eieren og familie trygge økonomiske kår. Bestemmelsen trekker opp rammen for hva det kan og skal tas hensyn til når det er spørsmål om å gjøre forkjøpsrett gjeldende.  
Linje 83: Linje 81:
Departementet gav denne begrunnelse for å stadfeste fylkeslandbruksstyrets vedtak, jfr. forvaltningslovens §24 første ledd:  
Departementet gav denne begrunnelse for å stadfeste fylkeslandbruksstyrets vedtak, jfr. forvaltningslovens §24 første ledd:  


«Ved avgjørelsen av spørsmålet om en eiendom bør erverves i rasjonaliseringsøyemed må det legges til grunn en jordbruksfaglig vurdering. Det må legges vekt på hva som på lengre sikt må antas å være den beste jordbruksmessige løsning for den enkelte eiendom og for området eiendommen ligger i.  
<span id="rp-innrykk">«Ved avgjørelsen av spørsmålet om en eiendom bør erverves i rasjonaliseringsøyemed må det legges til grunn en jordbruksfaglig vurdering. Det må legges vekt på hva som på lengre sikt må antas å være den beste jordbruksmessige løsning for den enkelte eiendom og for området eiendommen ligger i.</span>


Departementet er kommet til samme resultat som fylkeslandbruksstyrets flertall som har tilslutning i et enstemmig jordstyre. De arronderingsmessige forhold ligger ikke godt til rette for en sammenslåing av forkjøpsbruket med kjøperens bruk. Det synes å være en bedre løsning på lengre sikt både arronderingsmessig og driftsmessig at eiendommen nyttes som tilleggsjord til nabobruk. Det er flere naboeiendommer som åpenbart har behov for tilleggsjord.  
<span id="rp-innrykk">Departementet er kommet til samme resultat som fylkeslandbruksstyrets flertall som har tilslutning i et enstemmig jordstyre. De arronderingsmessige forhold ligger ikke godt til rette for en sammenslåing av forkjøpsbruket med kjøperens bruk. Det synes å være en bedre løsning på lengre sikt både arronderingsmessig og driftsmessig at eiendommen nyttes som tilleggsjord til nabobruk. Det er flere naboeiendommer som åpenbart har behov for tilleggsjord.</span>


Departementet har vurdert klagerens anførsler, men finner at disse ikke er av en slik styrke at det er grunnlag for å sette til side de tungtveiende jordbruksfaglige momenter som er anført ovenfor. Kjøperens investeringer før det ble klart om han fikk beholde eiendommen kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det forhold at han har leiet eiendommen i ca. 10 år er et moment for ikke å gripe inn i salget. Departementet har imidlertid som jordstyret og fylkeslandbruksstyret funnet de arronderingsmessige og driftsmessige forhold som taler for å nytte eiendommen i rasjonaliseringsøyemed mer tungtveiende.»  
<span id="rp-innrykk">Departementet har vurdert klagerens anførsler, men finner at disse ikke er av en slik styrke at det er grunnlag for å sette til side de tungtveiende jordbruksfaglige momenter som er anført ovenfor. Kjøperens investeringer før det ble klart om han fikk beholde eiendommen kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det forhold at han har leiet eiendommen i ca. 10 år er et moment for ikke å gripe inn i salget. Departementet har imidlertid som jordstyret og fylkeslandbruksstyret funnet de arronderingsmessige og driftsmessige forhold som taler for å nytte eiendommen i rasjonaliseringsøyemed mer tungtveiende.»</span>


Vedtaket om forkjøpsrett var av inngripende betydning for det jordbruk som Isene og hans familie hadde drevet gjennom lang tid. Samdriften av jordveiene på bnr. 1 og 5, som hadde pågått i 10 år, ville bli revet opp. Jeg må etter det opplyste legge til grunn at bnr. 5 alene ikke gir eksistensgrunnlag for en familie, og Isene og hans sønn ville  
Vedtaket om forkjøpsrett var av inngripende betydning for det jordbruk som Isene og hans familie hadde drevet gjennom lang tid. Samdriften av jordveiene på bnr. 1 og 5, som hadde pågått i 10 år, ville bli revet opp. Jeg må etter det opplyste legge til grunn at bnr. 5 alene ikke gir eksistensgrunnlag for en familie, og Isene og hans sønn ville  
Linje 103: Linje 101:
Jeg stemmer for denne  
Jeg stemmer for denne  


dom:  
 
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span>
 


1. Vedtaket om å nytte statens forkjøpsrett til gnr. 108 bnr. 1 i Bremanger kjennes ugyldig.  
1. Vedtaket om å nytte statens forkjøpsrett til gnr. 108 bnr. 1 i Bremanger kjennes ugyldig.  
Linje 109: Linje 109:
2. I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler staten v/Landbruksdepartementet til Alfred S. Isene 23.700 - tjuetre tusen sju hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  
2. I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler staten v/Landbruksdepartementet til Alfred S. Isene 23.700 - tjuetre tusen sju hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  


Dommer Løchen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.


Dommerne Sinding-Larsen, Christiansen og Stabel: Likeså.  
Dommer <strong>Løchen</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
 
Dommerne <strong>Sinding-Larsen</strong>, <strong>Christiansen</strong> og <strong>Stabel</strong>: Likeså.  


Side:749  
Side:749  


Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steingrim Bull): - - -
 
<strong>Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steingrim Bull):</strong>


Den 2.10.1974 skøyta Mons Isene eigedomen gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger, Isane Ytre, over til saksøkjaren Alfred 5. Isene for kr. 150.000,-. I skøyta er det teke inn denne klausulen:  
Den 2.10.1974 skøyta Mons Isene eigedomen gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger, Isane Ytre, over til saksøkjaren Alfred 5. Isene for kr. 150.000,-. I skøyta er det teke inn denne klausulen:  
Linje 183: Linje 185:
jordlova §14, 1. leden at staten vert eigar av eigedomen straks forkjøpsretten vert gjort gjeldande. Dette rettssynet kom og fram i dom sagd av Gulating lagmannsrett den 8.11.1974 i ankesak nr. 24/1973. - - -  
jordlova §14, 1. leden at staten vert eigar av eigedomen straks forkjøpsretten vert gjort gjeldande. Dette rettssynet kom og fram i dom sagd av Gulating lagmannsrett den 8.11.1974 i ankesak nr. 24/1973. - - -  


Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Arnt Haarberg, Oscar Hordnes og sorenskriver R. Stuhaug): - - -
 
<strong>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Arnt Haarberg, Oscar Hordnes og sorenskriver R. Stuhaug):</strong>


Den ankende part, heretter kalt Isene, har for lagmannsretten prinsipalt gjort gjeldende at Landbruksdepartementets vedtak er i strid med jordlovens §1 og de intensjoner som ligger bak denne. Etter §1 første ledd i.f. er det en forutsetning ved anvendelsen av loven at den nyttes til fordel for «dei som har yrket sitt i jordbruket.» Isene viser i denne forbindelse til Herstads kommentar til jordloven 2. utg. 10. l nærværende tilfelle har man «sparket bena under» en som har arbeidet i jordbruket i over 50 år og har fattet et vedtak til fordel bl.a. for en som er lærer. I tilslutning hertil hevder Isene at selv om det er sterke grenser for domstolens adgang til å prøve det administrative vedtak så har dog domstolene full adgang til å prøve om vedtaket og de grunner som ligger bak dette er overensstemmende med lovens intensjoner slik de er kommet til uttrykk i §1.  
Den ankende part, heretter kalt Isene, har for lagmannsretten prinsipalt gjort gjeldende at Landbruksdepartementets vedtak er i strid med jordlovens §1 og de intensjoner som ligger bak denne. Etter §1 første ledd i.f. er det en forutsetning ved anvendelsen av loven at den nyttes til fordel for «dei som har yrket sitt i jordbruket.» Isene viser i denne forbindelse til Herstads kommentar til jordloven 2. utg. 10. l nærværende tilfelle har man «sparket bena under» en som har arbeidet i jordbruket i over 50 år og har fattet et vedtak til fordel bl.a. for en som er lærer. I tilslutning hertil hevder Isene at selv om det er sterke grenser for domstolens adgang til å prøve det administrative vedtak så har dog domstolene full adgang til å prøve om vedtaket og de grunner som ligger bak dette er overensstemmende med lovens intensjoner slik de er kommet til uttrykk i §1.