Rt-1981-745: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1981-745

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Schweigaard Selmer, Løchen, Sinding-Larsen, Christiansen, Stabel

|Lovhenvisninger=

}}

Side:746  

Alfred S. Isene anket til Gulating lagmannsrett, som 6. oktober 1978 avsa dom med denne domsslutning:  

Dommen er avsagt under dissens, idet én lagdommer fant vedtaket åpenbart urimelig og derfor ugyldig.  

Alfred S. Isene har nedlagt denne påstand:  

Staten v/Landbruksdepartementet har nedlagt slik påstand:  

Alfred S. Isene overtok i 1928 etter sin far gnr. 108 bnr. 5 i Bremanger. Bruket er lite, og Isene trengte tilleggsjord. I 1964 fikk han leie jorden på gnr. 108 bnr. 1 og påtok seg stellet av to eldre kårfolk. Brukene har ikke felles grense, men ligger i nærheten av hverandre - på kartet målt 350 meter som korteste grenseavstand og ca. 550 meter mellom gårdstunene. Veiforbindelsen er god. Isene drev brukene samlet med melkekyr, ungdyr og sauer. Han foretok en god del investeringer, blant annet i landbruksmaskiner. Både Isene og hans sønn, som har kone og to barn, hadde sin levevei av dette jordbruket. I 1974 kjøpte Isene bnr. 1, med plikt til fortsatt stell av den gjenlevende kårkone. Kjøpet ble stanset av det forkjøpsvedtak som denne sak gjelder.  

Side:747  

Av loven fremgår at formålet med statens forkjøpsrett er å fremme jordbruksrasjonalisering til gagn for samfunnet og dem som arbeider i jordbruket. Det skal tas sikte på å skape bruksenheter store nok til å sikre eieren og familie trygge økonomiske kår. Bestemmelsen trekker opp rammen for hva det kan og skal tas hensyn til når det er spørsmål om å gjøre forkjøpsrett gjeldende.  

Departementet gav denne begrunnelse for å stadfeste fylkeslandbruksstyrets vedtak, jfr. forvaltningslovens §24 første ledd:  

Vedtaket om forkjøpsrett var av inngripende betydning for det jordbruk som Isene og hans familie hadde drevet gjennom lang tid. Samdriften av jordveiene på bnr. 1 og 5, som hadde pågått i 10 år, ville bli revet opp. Jeg må etter det opplyste legge til grunn at bnr. 5 alene ikke gir eksistensgrunnlag for en familie, og Isene og hans sønn ville  

Jeg stemmer for denne  

1. Vedtaket om å nytte statens forkjøpsrett til gnr. 108 bnr. 1 i Bremanger kjennes ugyldig.  

2. I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler staten v/Landbruksdepartementet til Alfred S. Isene 23.700 - tjuetre tusen sju hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  

Side:749  

Den 2.10.1974 skøyta Mons Isene eigedomen gnr. 108, bnr. 1 i Bremanger, Isane Ytre, over til saksøkjaren Alfred 5. Isene for kr. 150.000,-. I skøyta er det teke inn denne klausulen:  

jordlova §14, 1. leden at staten vert eigar av eigedomen straks forkjøpsretten vert gjort gjeldande. Dette rettssynet kom og fram i dom sagd av Gulating lagmannsrett den 8.11.1974 i ankesak nr. 24/1973. - - -  

Den ankende part, heretter kalt Isene, har for lagmannsretten prinsipalt gjort gjeldende at Landbruksdepartementets vedtak er i strid med jordlovens §1 og de intensjoner som ligger bak denne. Etter §1 første ledd i.f. er det en forutsetning ved anvendelsen av loven at den nyttes til fordel for «dei som har yrket sitt i jordbruket.» Isene viser i denne forbindelse til Herstads kommentar til jordloven 2. utg. 10. l nærværende tilfelle har man «sparket bena under» en som har arbeidet i jordbruket i over 50 år og har fattet et vedtak til fordel bl.a. for en som er lærer. I tilslutning hertil hevder Isene at selv om det er sterke grenser for domstolens adgang til å prøve det administrative vedtak så har dog domstolene full adgang til å prøve om vedtaket og de grunner som ligger bak dette er overensstemmende med lovens intensjoner slik de er kommet til uttrykk i §1.