Rt-1976-302: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
Høyesterett - Dom
Høyesterett - Dom
|Dato=
|Dato=
Linje 10: Linje 7:
Rt-1976-302
Rt-1976-302
|Sammendrag=
|Sammendrag=
 
Saken gjaldt spørsmål om utbytteskatt etter proforma transaksjon av aksjer mellom selskap med identiske aksjonærer.
|Stikkord=
|Stikkord=
Skattesak
(Astrup-dommen, Ragelas-dommen), Skatterett, Utbyttebeskatning, Likvidasjonsutbytte, Gjennomskjæring, Direkteanke
|Saksgang=
|Saksgang=
L.nr. 41/1976
Tønsberg herredsrett 16.06.1975 - Høyesterett HR-1976-41, L.nr. 41/1976
|Parter=
|Parter=
Staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten ved høyesterettsadvokat J. A. Reiersrud) mot Henning Astrup m.fl. (høyesterettsadvokat Per Brunsvig).
Staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten ved høyesterettsadvokat J. A. Reiersrud) mot Henning Astrup m.fl. (høyesterettsadvokat Per Brunsvig)
|Forfatter=
|Forfatter=
Roll-Matthiesen, Stabel, Lorentzen, Blom, Justitiarius Ryssdal
Roll-Matthiesen, Stabel, Lorentzen, Blom, Ryssdal
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§41 Skatteloven (1911) §41], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§43 §43], [https://lovdata.no/lov/1921-07-13/§7 Gamle aksjeskattelov (1921) §7], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§14 Aksjeskatteloven (1969) §14], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 Byskatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§46 §46], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§6 Tvistemålsloven (1915) §6], [https://lovdata.no/lov/1921-07-13/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§48 Skattebetalingsloven (1952) §48], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§7 §7]
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§41 Skatteloven (1911) §41], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§43 §43], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1921-07-13/§7 Gamle aksjeskattelov (1921) §7], [https://lovdata.no/lov/1921-07-13/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§14 Aksjeskatteloven (1969) §14], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-71/§7 §7], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 Byskatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§46 §46], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§6 Tvistemålsloven (1915) §6], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§48 Skattebetalingsloven (1952) §48]
}}
}}
             
Dommer <b>Roll-Matthiesen</b>: Nøtterøy ligningsnemnd fattet den 12. desember 1973 vedtak om å etterligne direktør Henning Astrup, fru Ragnhild Astrup, Anna Astrup - nå Anna Ramm -, Else Astrup og Ragnhild Astrup for utbytte i 1970 ved lik-  
Dommer Roll-Matthiesen: Nøtterøy ligningsnemnd fattet den 12. desember 1973 vedtak om å etterligne direktør Henning Astrup, fru Ragnhild Astrup, Anna Astrup - nå Anna Ramm -, Else Astrup og Ragnhild Astrup for utbytte i 1970 ved lik-  


Side:303  
Side:303  
Linje 31: Linje 27:
Tønsberg herredsrett avsa den 16. juni 1975 dom med denne domsslutning:  
Tønsberg herredsrett avsa den 16. juni 1975 dom med denne domsslutning:  


«1. Nøtterøy ligningsnemnds vedtak av 12. desember 1973 om etterligning for inntektsåret 1970 av Henning Astrup, Ragnhild Astrup, Anna Astrup, Else Astrup og Ragnhild Astrup jr. oppheves.  
<span id="rp-innrykk">«1. Nøtterøy ligningsnemnds vedtak av 12. desember 1973 om etterligning for inntektsåret 1970 av Henning Astrup, Ragnhild Astrup, Anna Astrup, Else Astrup og Ragnhild Astrup jr. oppheves.</span>


2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»  
<span id="rp-innrykk">2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»</span>


Staten v/Finansdepartementet påanket dommen, og Høyesteretts kj æremålsutvalg samtykket i at anken ble brakt direkte inn for Høyesterett, jfr. tvistemålslovens §6 annet ledd.  
Staten v/Finansdepartementet påanket dommen, og Høyesteretts kjæremålsutvalg samtykket i at anken ble brakt direkte inn for Høyesterett, jfr. tvistemålslovens §6 annet ledd.  


Staten v/Finansdepartementet har nedlagt slik påstand:  
Staten v/Finansdepartementet har nedlagt slik påstand:  


«Staten v/Finansdepartementet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.»  
<span id="rp-innrykk">«Staten v/Finansdepartementet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.»</span>


Henning Astrup m. fl. har nedlagt sådan påstand:  
Henning Astrup m. fl. har nedlagt sådan påstand:  


«Tønsberg herredsretts dom av 16. juni 1975 stadfestes, dog slik at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høyesterett.»  
<span id="rp-innrykk">«Tønsberg herredsretts dom av 16. juni 1975 stadfestes, dog slik at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høyesterett.»</span>


Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.  
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.  
Linje 65: Linje 61:
Side:305  
Side:305  


<span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> et annet resultat enn herredsretten.</span>
 
Jeg er kommet til et annet resultat enn herredsretten.  


A/S Ragelas ble stiftet i 1953 med formål «å eie og forvalte aksjer, verdipapirer og andre formuesverdier av hvilken som helst art». Aksjekapitalen var på kr. 30000, fordelt på 30 aksjer. Da salget av aksjene til Skips A/S Pegasus fant sted pr. 15. mai 1970, hadde selskapet en formue på kr. 9.820.000 eller kr. 327.200 pr. aksje. Formuen bestod for det vesentlige i aksjer i skipsaksjeselskaper, særlig i A/S N. Werring. Det foreligger ikke i saken noen opplysning om hvorledes denne formue er dannet.  
A/S Ragelas ble stiftet i 1953 med formål «å eie og forvalte aksjer, verdipapirer og andre formuesverdier av hvilken som helst art». Aksjekapitalen var på kr. 30000, fordelt på 30 aksjer. Da salget av aksjene til Skips A/S Pegasus fant sted pr. 15. mai 1970, hadde selskapet en formue på kr. 9.820.000 eller kr. 327.200 pr. aksje. Formuen bestod for det vesentlige i aksjer i skipsaksjeselskaper, særlig i A/S N. Werring. Det foreligger ikke i saken noen opplysning om hvorledes denne formue er dannet.  


Skips A/S Pegasus er en fortsettelse av et eldre selskap - A/S Lokaltransport. Nevneforandringen ble besluttet i 1964, og aksjekapitalen ble da forhøyet fra kr. 15.000 til kr. 100.000, og det ble da også vedtatt endring i formålsparagrafen derhen at formålet «skal være å drive rederi- og annen forretningsvirksomhet av enhver art, herunder også gjennom deltagelse i andre selskaper ved tegning av aksjer eller på hvilken som helst annen måte». Selskapet har en betydelig formue, og aksjonærene er de samme som var aksjonærer i A/S Ragelas - fru Ragnhild Astrup og hennes tre døtre. Dessuten hadde hennes mann Henning Astrup en aksje i A/S Ragelas.  
Skips A/S Pegasus er en fortsettelse av et eldre selskap - A/S Lokaltransport. Navneforandringen ble besluttet i 1964, og aksjekapitalen ble da forhøyet fra kr. 15.000 til kr. 100.000, og det ble da også vedtatt endring i formålsparagrafen derhen at formålet «skal være å drive rederi- og annen forretningsvirksomhet av enhver art, herunder også gjennom deltagelse i andre selskaper ved tegning av aksjer eller på hvilken som helst annen måte». Selskapet har en betydelig formue, og aksjonærene er de samme som var aksjonærer i A/S Ragelas - fru Ragnhild Astrup og hennes tre døtre. Dessuten hadde hennes mann Henning Astrup en aksje i A/S Ragelas.  


Om det forhold som foreligger til skatterettslig bedømmelse er opplyst følgende:  
Om det forhold som foreligger til skatterettslig bedømmelse er opplyst følgende:  
Linje 80: Linje 74:


Jeg er enig med ankemotpartene i at et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt atskilt fra aksjonærene. Og utgangspunktet må være at selskapsformen må respekteres også om formen er skattemessig motivert. Men dermed er ikke sagt at enhver transaksjon må respekteres, selv om den skjer mellom selvstendige skattytere. Transaksjonen kan ha et slikt innhold at den skattemessig sett må settes til side fordi den ikke har  
Jeg er enig med ankemotpartene i at et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt atskilt fra aksjonærene. Og utgangspunktet må være at selskapsformen må respekteres også om formen er skattemessig motivert. Men dermed er ikke sagt at enhver transaksjon må respekteres, selv om den skjer mellom selvstendige skattytere. Transaksjonen kan ha et slikt innhold at den skattemessig sett må settes til side fordi den ikke har  
Rt. hefte 5/1976 - 4.


Side:306  
Side:306  


noen egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter skattespørsmålet.  
noen egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter i skattespørsmålet.  


Jeg finner at vi her står overfor en transaksjon av d art og at det var berettiget av Nøtterøy ligningsnemnd å «skjære igjennom» og foreta etterligning på det grunnlag at det i ska messig henseende reelt var aksjonærene som foretok likvida- sjonen av A/S Ragelas gjennom sitt eget selskap - Skips A/S Pegasus. Aksjonærene fikk likvidasjonsutbyttet i form av ford- ringer på Pegasus. Det følger herav at utbyttene er skatteplik- tig inntekt hos aksjonærene, jfr. §3 første ledd første punktum i loven av 1969. Den subsidiære påstand skal jeg senere komme tilbake til.  
Jeg finner at vi her står overfor en transaksjon av den art og at det var berettiget av Nøtterøy ligningsnemnd å «skjære igjennom» og foreta etterligning på det grunnlag at det i skattemessig henseende reelt var aksjonærene som foretok likvidasjonen av A/S Ragelas gjennom sitt eget selskap - Skips A/S Pegasus. Aksjonærene fikk likvidasjonsutbyttet i form av fordringer på Pegasus. Det følger herav at utbyttene er skattepliktig inntekt hos aksjonærene, jfr. §3 første ledd første punktum i loven av 1969. Den subsidiære påstand skal jeg senere komme tilbake til.  


Jeg kan ikke se at dette resultat kommer i strid med legali- tetsprinsippet - det er den skatterettslige lovgivning som fore- lå i 1970 som er brakt til anvendelse. Og jeg kan heller ikke se at avgjørelsen er i strid med noe prinsipp om likhet og forut- beregnelighet. Vel er det så at det i 1960-årene hersket atskillig uklarhet innen skatteadministrasjonen om den skattemessige bedømmelse av avviklingen av et holdingselskap gjennom ei annet aksjeselskap. Det er imidlertid ikke påvist noe tilfelle hvor en slik avvikling har funnet sted, men det kan på inger måte utelukkes at det har vært slike tilfelle før 1970. Det ei opplyst at det ved Oslo ligningskontor har forekommet to til- felle hvor det var spørsmål om likvidasjon i 1970. I det ene til- felle var avviklingen gjennomført, men ligningsmyndigheten tillot i 1971 etter søknad at transaksjonen ble omgjort. Det annet tilfelle gjaldt en forhåndsforespørsel fra skattyteren, og denne forespørsel ble av Oslo ligningskontor i mai 1970 besvart med at det «er meget som taler for at ligningsmyndighetene vil fore- ta en utbyttebeskatning overfor aksjonærene i - - -». Ette dette svar ble likvidasjonen ikke gjennomført. Hadde ankemot- partene rettet en tilsvarende forespørsel til ligningsmyndig- hetene, ville de vel ha fått et lignende svar. Det synes derfor ikke å være noe særlig grunnlag for ankemotpartene til å be- klage seg over at deres egen forutberegning har sviktet. Og noe brudd på et likhetsprinsipp kan jeg ikke se foreligger.  
Jeg kan ikke se at dette resultat kommer i strid med legalitetsprinsippet - det er den skatterettslige lovgivning som forelå i 1970 som er brakt til anvendelse. Og jeg kan heller ikke se at avgjørelsen er i strid med noe prinsipp om likhet og forutberegnelighet. Vel er det så at det i 1960-årene hersket atskillig uklarhet innen skatteadministrasjonen om den skattemessige bedømmelse av avviklingen av et holdingselskap gjennom et annet aksjeselskap. Det er imidlertid ikke påvist noe tilfelle hvor en slik avvikling har funnet sted, men det kan på ingen måte utelukkes at det har vært slike tilfelle før 1970. Det er opplyst at det ved Oslo ligningskontor har forekommet to tilfeller hvor det var spørsmål om likvidasjon i 1970. I det ene tilfelle var avviklingen gjennomført, men ligningsmyndigheten tillot i 1971 etter søknad at transaksjonen ble omgjort. Det annet tilfelle gjaldt en forhåndsforespørsel fra skattyteren, og denne forespørsel ble av Oslo ligningskontor i mai 1970 besvart med at det «er meget som taler for at ligningsmyndighetene vil foreta en utbyttebeskatning overfor aksjonærene i - - -». Ette dette svar ble likvidasjonen ikke gjennomført. Hadde ankemotpartene rettet en tilsvarende forespørsel til ligningsmyndighetene, ville de vel ha fått et lignende svar. Det synes derfor ikke å være noe særlig grunnlag for ankemotpartene til å beklage seg over at deres egen forutberegning har sviktet. Og noe brudd på et likhetsprinsipp kan jeg ikke se foreligger.  


Herredsretten synes i sin begrunnelse å ha lagt stor vek på at ankemotpartene kunne ha oppnådd samme gevinst ved salg til et annet og av aksjonærene uavhengig selskap. Så vidt skjøn nes kunne dette bare bli tilfellet dersom det på forhånd var bestemt at A/S Ragelas skulle likvideres innen utgangen av 1970, og at transaksjonen kunne gjennomføres på en måte son førte til at ankemotpartene beholdt rådigheten over de aksje: A/S Ragelas satt inne med. Og da ville den skatterettslige be dømmelse bli den samme som i nærværende sak. For øvrig finner jeg ikke grunn til å komme mer inn på den skatteretts lige bedømmelse i tilfelle en annen fremgangsmåte var blit valgt. Jeg peker imidlertid på det viktige moment at det for ankemotpartene så vidt skjønnes ikke var spørsmål om å gi fra seg rådighetsretten over de aksjer A/S Ragelas eide.  
Herredsretten synes i sin begrunnelse å ha lagt stor vekt på at ankemotpartene kunne ha oppnådd samme gevinst ved salg til et annet og av aksjonærene uavhengig selskap. Så vidt skjønnes kunne dette bare bli tilfellet dersom det på forhånd var bestemt at A/S Ragelas skulle likvideres innen utgangen av 1970, og at transaksjonen kunne gjennomføres på en måte som førte til at ankemotpartene beholdt rådigheten over de aksjer A/S Ragelas satt inne med. Og da ville den skatterettslige bedømmelse bli den samme som i nærværende sak. For øvrig finner jeg ikke grunn til å komme mer inn på den skatterettslige bedømmelse i tilfelle en annen fremgangsmåte var blit valgt. Jeg peker imidlertid på det viktige moment at det for ankemotpartene så vidt skjønnes ikke var spørsmål om å gi fra seg rådighetsretten over de aksjer A/S Ragelas eide.  


Side:307  
Side:307  


Partene har i sin prosedyre viet Høyesteretts dom i [[Rt-1971-264]] (Kielland) stor oppmerksomhet. Staten mener at denne dom må være av avgjørende betydning for vår sak, mens ankemotpartene har gjort gjeldende at saksforholdene er så forskjellige at dommen ikke kan ha noen betydning. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på nevnte dom utover at jeg skal tilføye at de synspunkter dommen bygger på også har gyldighet i vår sak, og at dommen etter min mening støtter det resultat jeg er kommet til.  
 
Partene har i sin prosedyre viet Høyesteretts dom i [[Rt-1971-264]] (Kielland) stor oppmerksomhet. Staten mener at denne dom må være av avgjørende betydning for vår sak, mens ankemotpartene har gjort gjeldende at saksforholdene er så forskjel- ellige at dommen ikke kan ha noen betydning. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på nevnte dom utover at jeg skal tilføye at de synspunkter dommen bygger på også har gyldighet i vår sak, og at dommen etter min mening støtter det resultat jeg er kommet til.  


Til ankemotpartenes subsidære anførsel om at bare det som faktisk ble utbetalt i 1970 kan komme til beskatning i 1970, skal jeg bemerke at det ikke var fastsatt noen betalingstid for de fordringer ankemotpartene fikk på Skips A/S Pegasus. Pegasus var imidlertid - som fremhevet av ankemotpartene - i stand til når som helst å betale beløpene, og med det herredømme ankemotpartene hadde over selskapet, kunne de ha fått betaling når det passet dem. Kjøpesummene må derfor sies å være innvunnet i «pengers verdi», og det følger da av landskattelovens §41 første ledd at gevinstene i sin helhet skal beskattes i 1970, slik som ligningsnemnda har gjort.  
Til ankemotpartenes subsidære anførsel om at bare det som faktisk ble utbetalt i 1970 kan komme til beskatning i 1970, skal jeg bemerke at det ikke var fastsatt noen betalingstid for de fordringer ankemotpartene fikk på Skips A/S Pegasus. Pegasus var imidlertid - som fremhevet av ankemotpartene - i stand til når som helst å betale beløpene, og med det herredømme ankemotpartene hadde over selskapet, kunne de ha fått betaling når det passet dem. Kjøpesummene må derfor sies å være innvunnet i «pengers verdi», og det følger da av landskattelovens §41 første ledd at gevinstene i sin helhet skal beskattes i 1970, slik som ligningsnemnda har gjort.  
Linje 107: Linje 97:
Jeg stemmer for denne  
Jeg stemmer for denne  


dom:  
 
<span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span>
 


Staten v/Finansdepartementet frifinnes.  
Staten v/Finansdepartementet frifinnes.  
Linje 113: Linje 105:
Saksomkostninger tilkjennes ikke.  
Saksomkostninger tilkjennes ikke.  


Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.


Dommerne Lorentzen, Blom og justitiarius Ryssdal: Likeså.  
Dommer <b>Stabel</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
 
Dommerne <b>Lorentzen</b>, <b>Blom</b> og justitiarius <b>Ryssdal</b>: Likeså.  
 


Av herredsrettens dom (sorenskriver Leif Fjeld):  
<b>Av herredsrettens dom (sorenskriver Leif Fjeld):</b>


Saksøkernes prosessfullmektig har anført:  
Saksøkernes prosessfullmektig har anført:  
Linje 227: Linje 221:
lovendring som nettopp tar sikte på å komme bort fra uheldige og ikke tilsiktende virkninger av de gjeldende bestemmelser. Det ville etter rettens oppfatning være å tilsidesette det krav at de skattepliktige i rimelig utstrekning burde ha anledning til å forutsi sin rettsstilling på skatterettens område, jfr. sitatet foran fra professor Aarbakke.  
lovendring som nettopp tar sikte på å komme bort fra uheldige og ikke tilsiktende virkninger av de gjeldende bestemmelser. Det ville etter rettens oppfatning være å tilsidesette det krav at de skattepliktige i rimelig utstrekning burde ha anledning til å forutsi sin rettsstilling på skatterettens område, jfr. sitatet foran fra professor Aarbakke.  


Retten finner etter det anførte å måtte gi saksøkerne medhold i sin påstand om at ligningsnemndas vedtak av 12. desember 1973 om etterligning av saksøkerne for inntektsåret 1970 oppheves. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til saksøkernes subsidiære anførsel om tidspunktet for beskatningen. - - -
Retten finner etter det anførte å måtte gi saksøkerne medhold i sin påstand om at ligningsnemndas vedtak av 12. desember 1973 om etterligning av saksøkerne for inntektsåret 1970 oppheves. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til saksøkernes subsidiære anførsel om tidspunktet for beskatningen.


[[Kategori:Høyesterett]]
[[Kategori:Høyesterett]]