LB-2017-170785: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
|Sammendrag=Saken gjaldt innførsel av store mengder narkotika og grov korrupsjon. | |Sammendrag=Saken gjaldt innførsel av store mengder narkotika og grov korrupsjon. | ||
Politimannen Eirik Jensen var tiltalt for medvirkning til innførsel av store mengder narkotika og grov korrupsjon. Gjermund Cappelen hadde tilstått innførsel av 13, | Politimannen Eirik Jensen var tiltalt for medvirkning til innførsel av store mengder narkotika og grov korrupsjon. Gjermund Cappelen hadde tilstått innførsel av minst 13,8 tonn hasj og innrømmet samarbeid med Jensen. For Jensen skulle skyldspørsmålet og straffutmåling avgjøres. For Cappelen skulle det avgjøres hvor stor strafferabatt han skulle få for tilståelse og samarbeid med politiet. | ||
Lagmannsretten kom til at Jensen var skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika. Jensen ble dømt til 21 års fengsel, med fradag for 111 dager utholdt varetekt, og inndragning av kr 1.418.000. Cappelen ble innrømmet 8 års strafferabatt fikk 13 års fengsel, med fradrag for 2384 dager utholdt varetekt. I begge straffutmålingene var det dissens. | Lagmannsretten kom til at Jensen var skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika. Jensen ble dømt til 21 års fengsel, med fradag for 111 dager utholdt varetekt, og inndragning av kr 1.418.000. Cappelen ble innrømmet 8 års strafferabatt og fikk 13 års fengsel, med fradrag for 2384 dager utholdt varetekt. I begge straffutmålingene var det dissens. | ||
Deler av grunnlaget for denne saken er å finne i "oppbevaringssaken", se [[TAHER-2015-17700]] og [[LB-2015-200845]] | Deler av grunnlaget for denne saken er å finne i "oppbevaringssaken", se [[TAHER-2015-17700]] og [[LB-2015-200845]] | ||
|Stikkord=(Jensen-saken), Strafferett, Grov korrupsjon, | |Stikkord=(Jensen-saken), Strafferett, Grov korrupsjon, Narkotikalovbrudd, Medvirkning, Straffutmåling, Inndragning | ||
|Saksgang=Oslo tingrett [[TOSLO-2015-153804-5]] - Borgarting lagmannsrett LB-2017-170785 (sak nr. 17-170785AST-BORG) | |Saksgang=Oslo tingrett [[TOSLO-2015-153804-5]] - Borgarting lagmannsrett LB-2017-170785 (sak nr. 17-170785AST-BORG) - Høyesteretts ankeutvalg [[HR-2020-2157-U]] | ||
|Parter=I. Eirik Jensen (advokat John Christian Elden, advokat Arild Holden, advokat Sidsel Magdalena Jaqueline Katralen) mot Spesialeininga for politisaker (ass sjef for Spesialeininga Guro Glærum Kleppe, politiadvokat Janne Danielsen). II. Gjermund Erik Cappelen (advokat Benedict de Vibe, advokat Kaja de Vibe Malling) mot Oslo statsadvokatembete (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) | |Parter=I. Eirik Jensen (advokat John Christian Elden, advokat Arild Holden, advokat Sidsel Magdalena Jaqueline Katralen) mot Spesialeininga for politisaker (ass sjef for Spesialeininga Guro Glærum Kleppe, politiadvokat Janne Danielsen). II. Gjermund Erik Cappelen (advokat Benedict de Vibe, advokat Kaja de Vibe Malling) mot Oslo statsadvokatembete (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) | ||
|Forfatter=Lagdommer Halvard Leirvik, Lagdommer Mette D Trovik, Meddommer Thomas Alexander Borse Torstensen, Meddommer Beate Kvien Moldestad, Meddommer Julie Dyveke Frich, Meddommer Morten Johnsen, Meddommer Siri Anne-Marie Hennum | |Forfatter=Lagdommer Halvard Leirvik, Lagdommer Mette D Trovik, Meddommer Thomas Alexander Borse Torstensen, Meddommer Beate Kvien Moldestad, Meddommer Julie Dyveke Frich, Meddommer Morten Johnsen, Meddommer Siri Anne-Marie Hennum | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
<span id="rp-tittel2">Gjermund Erik Cappelen</span> | <span id="rp-tittel2">Gjermund Erik Cappelen</span> | ||
Oslo statsadvokatembete vedtok 1. juli 2015 å setja Cappelen under tiltale for brot på straffelova (1902) § 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60 a, straffelova (1902) § 162 første ledd jf. andre ledd jf. § 60 a, straffelova (1902) § 162 første ledd og våpenlova § 33 første ledd andre punktum jf. tredje ledd jf. § 8 første ledd. Dei mest alvorlege tiltalepostane gjaldt oppbevaring av 476 kilo hasj i desember 2013 (post I a) og sal av til saman ca. 848 kilo hasj i perioden frå hausten 2011 til hausten 2013 (postane I b, I c, I d og I e). Behandlinga av denne tiltalen har blitt omtalt som «oppbevaringssaka». Hovudforhandling blei halde i Asker og Bærum tingrett frå 14. september 2015 til 14. oktober 2015. Hovudforhandlinga omfatta også tiltale mot fleire andre personar: [C], [D], | Oslo statsadvokatembete vedtok 1. juli 2015 å setja Cappelen under tiltale for brot på straffelova (1902) § 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60 a, straffelova (1902) § 162 første ledd jf. andre ledd jf. § 60 a, straffelova (1902) § 162 første ledd og våpenlova § 33 første ledd andre punktum jf. tredje ledd jf. § 8 første ledd. Dei mest alvorlege tiltalepostane gjaldt oppbevaring av 476 kilo hasj i desember 2013 (post I a) og sal av til saman ca. 848 kilo hasj i perioden frå hausten 2011 til hausten 2013 (postane I b, I c, I d og I e). Behandlinga av denne tiltalen har blitt omtalt som «oppbevaringssaka». Hovudforhandling blei halde i Asker og Bærum tingrett frå 14. september 2015 til 14. oktober 2015. Hovudforhandlinga omfatta også tiltale mot fleire andre personar: [C], [D], [G], [H], [I] og [J]. Dei tre førstnemnde var tiltalt for oppbevaring og sal av hasj som del av ei samhandlande kriminell gruppe, saman med Cappelen. Tiltalen mot dei | ||
Side:4 | Side:4 | ||
| Linje 164: | Linje 164: | ||
Side:7 | Side:7 | ||
<span id="rp-tittel">Lagmannsretten sine merknader:</span> | <span id="rp-tittel"><span id="premiss">Lagmannsretten sine merknader:</span></span> | ||
<span id="rp-tittel2">Bakgrunnen for tiltalane</span> | <span id="rp-tittel2">Bakgrunnen for tiltalane</span> | ||
| Linje 352: | Linje 352: | ||
To av underpunkta i tiltalen, punkta 11 og 16, gjeld hasj som blei tatt av politiet eller tolletaten. Den konkrete mengda med hasj, 177 kilo den 6. juni 2012 og 186 kilo den 24. mai 2013, bygger på veging utført av politiet og er såleis ikkje tvilsam. Lagmannsretten meiner det er bevist at Cappelen skulle vera mottakar av begge desse partia med hasj. | To av underpunkta i tiltalen, punkta 11 og 16, gjeld hasj som blei tatt av politiet eller tolletaten. Den konkrete mengda med hasj, 177 kilo den 6. juni 2012 og 186 kilo den 24. mai 2013, bygger på veging utført av politiet og er såleis ikkje tvilsam. Lagmannsretten meiner det er bevist at Cappelen skulle vera mottakar av begge desse partia med hasj. | ||
Når det gjeld underpunkt 11, legg lagmannsretten vekt på framlagte utskrifter av SMS-kommunikasjon mellom Cappelen og nettverket hans i Noreg. Lagmannsretten meiner at denne kommunikasjonen støttar at Cappelen mista eit parti med hasj som skulle ha kome til Noreg rundt 6. juni 2012. Lagmannsretten viser blant anna til at Cappelen den 7. juni 2012 kl. 14.27 sendte SMS med teksten «Hørt noe fra kommunen?» til [D]. [D] er ved Borgarting lagmannsrett sin dom 18. april 2017 dømd for blant anna sal av ca. 300 kilo hasj i perioden frå hausten 2011 til hausten 2013, og då slik at var deltakar i ei organisert kriminell gruppe som inkluderte Cappelen. Lagmannsretten viser også til SMS som Cappelen sendte 17. juni 2012 til | Når det gjeld underpunkt 11, legg lagmannsretten vekt på framlagte utskrifter av SMS-kommunikasjon mellom Cappelen og nettverket hans i Noreg. Lagmannsretten meiner at denne kommunikasjonen støttar at Cappelen mista eit parti med hasj som skulle ha kome til Noreg rundt 6. juni 2012. Lagmannsretten viser blant anna til at Cappelen den 7. juni 2012 kl. 14.27 sendte SMS med teksten «Hørt noe fra kommunen?» til [D]. [D] er ved Borgarting lagmannsrett sin dom 18. april 2017 dømd for blant anna sal av ca. 300 kilo hasj i perioden frå hausten 2011 til hausten 2013, og då slik at var deltakar i ei organisert kriminell gruppe som inkluderte Cappelen. Lagmannsretten viser også til SMS som Cappelen sendte 17. juni 2012 til [H], som også blei dømd for narkotikabrotsverk ved Borgarting lagmannsrett sin dom 18. april 2017. I SMS-en frå Cappelen står det blant anna: «Har hatt et par tøffe uker ;-( Men prøver igjen ganske snart. Faen så uflaks!». | ||
For underpunkt 11 legg lagmannsretten dessutan vekt på at Cappelen i politiavhøyr, før han var gjeven innsyn i straffesaksdokumenta, forklarte at han i mai 2012 mista eit parti då ein lastebil frå Nederland, utstyrt med eit hemmeleg rom, blei tatt på Svinesund. Lagmannsretten meiner at politiforklaringa til Cappelen samsvarer med korleis hasjen var pakka inn og styrkegraden. Lagmannsretten viser her til vitneforklaringa til politioverbetjent Peter Mehnert. | For underpunkt 11 legg lagmannsretten dessutan vekt på at Cappelen i politiavhøyr, før han var gjeven innsyn i straffesaksdokumenta, forklarte at han i mai 2012 mista eit parti då ein lastebil frå Nederland, utstyrt med eit hemmeleg rom, blei tatt på Svinesund. Lagmannsretten meiner at politiforklaringa til Cappelen samsvarer med korleis hasjen var pakka inn og styrkegraden. Lagmannsretten viser her til vitneforklaringa til politioverbetjent Peter Mehnert. | ||
| Linje 502: | Linje 502: | ||
I bevisvurderinga legg lagmannsretten vidare vesentleg vekt på forklaringa til den tidlegare ektefellen til [Person12], [Person16]. Ho var gift med [Person12] frå 1993 og fram til dødsfallet i august 2012. Ho forklarte at [Person12] aldri tok på seg ansvar for røyrleggjararbeid. Ho visste at han i 2005 hadde eit oppdrag på ein gard i nærleiken av Gardermoen, og at garden var eigd av eit par som arbeidde i politiet. Oppdraget kom i stand gjennom Cappelen. [Person16] forklarte at [Person12] aldri klaga over at han ikkje fekk betalt for oppdraget. Ifølge [Person16] var [Person12] lett å koma i kontakt med på telefon. Ho stadfesta at eit telefonnummer til [Person12] som var ført på eit fraktbrev frå Fliskompaniet, funne i bustadpermen, var det telefonnummeret som han brukte i 2005 og fram til han døydde. Ho opplyste vidare at [Person12] var busett på den same adressa heilt frå 2005 og fram til dødsfallet, og at han dessutan var folkeregistrert på denne adressa. Basert på forklaringa til [Person16] meiner lagmannsretten at det kan utelukkast at [Person12] ikkje fekk betalt for oppdraget på X gard, eller at han var vanskeleg å få tak i, slik Jensen har hevda. | I bevisvurderinga legg lagmannsretten vidare vesentleg vekt på forklaringa til den tidlegare ektefellen til [Person12], [Person16]. Ho var gift med [Person12] frå 1993 og fram til dødsfallet i august 2012. Ho forklarte at [Person12] aldri tok på seg ansvar for røyrleggjararbeid. Ho visste at han i 2005 hadde eit oppdrag på ein gard i nærleiken av Gardermoen, og at garden var eigd av eit par som arbeidde i politiet. Oppdraget kom i stand gjennom Cappelen. [Person16] forklarte at [Person12] aldri klaga over at han ikkje fekk betalt for oppdraget. Ifølge [Person16] var [Person12] lett å koma i kontakt med på telefon. Ho stadfesta at eit telefonnummer til [Person12] som var ført på eit fraktbrev frå Fliskompaniet, funne i bustadpermen, var det telefonnummeret som han brukte i 2005 og fram til han døydde. Ho opplyste vidare at [Person12] var busett på den same adressa heilt frå 2005 og fram til dødsfallet, og at han dessutan var folkeregistrert på denne adressa. Basert på forklaringa til [Person16] meiner lagmannsretten at det kan utelukkast at [Person12] ikkje fekk betalt for oppdraget på X gard, eller at han var vanskeleg å få tak i, slik Jensen har hevda. | ||
Lagmannsretten legg vidare vekt på at forklaringa til Jensen om at det blei inngått avtale om betaling av 120 000 kroner til [Person12], ikkje stemmer med oversikter på utgifter til oppussing som er tatt inn i bustadpermen. Lagmannsretten legg til grunn at [Person5] førte rekneskap over kva som på ulike tidspunkt var betalt for arbeid på | Lagmannsretten legg vidare vekt på at forklaringa til Jensen om at det blei inngått avtale om betaling av 120 000 kroner til [Person12], ikkje stemmer med oversikter på utgifter til oppussing som er tatt inn i bustadpermen. Lagmannsretten legg til grunn at [Person5] førte rekneskap over kva som på ulike tidspunkt var betalt for arbeid på X | ||
Side:31 | Side:31 | ||
| Linje 813: | Linje 813: | ||
Side:50 | Side:50 | ||
Den 11. mars 2011 kl. 06.54 sendte Cappelen SMS til | Den 11. mars 2011 kl. 06.54 sendte Cappelen SMS til [H] om at «gaven» var «feil størrelse og må byttes, dessverre». Lagmannsretten viser til at [H] ved dom i Borgarting lagmannsrett 18. april 2017 blei dømd for å ha kjøpt hasj i perioden frå sommaren 2012 til ultimo desember 2013 frå personar som handla på oppdrag frå Cappelen. Lagmannsretten meiner at omgrepet «gaven» i SMS 11. mars 2011 frå Cappelen utvilsamt er ei omskriving for hasj. SMS-en støttar Cappelen si forklaring om at det partiet som kom før 11. mars 2011 hadde så dårleg kvalitet at det blei sendt tilbake til Nederland. | ||
Den 18. mars 2011 kl. 16.48 sendte Jensen slik SMS: «Da bl d ikke jobb i helga». Cappelen svarte eitt minutt seinare: «Nei, ikke i helgen. Du får beskjed . God helg!». Den 21. mars 2011 kl. 10.31 skreiv Jensen: «Status q.?». Cappelen svarte same dag: «Intet nytt før jeg melder fra.» | Den 18. mars 2011 kl. 16.48 sendte Jensen slik SMS: «Da bl d ikke jobb i helga». Cappelen svarte eitt minutt seinare: «Nei, ikke i helgen. Du får beskjed . God helg!». Den 21. mars 2011 kl. 10.31 skreiv Jensen: «Status q.?». Cappelen svarte same dag: «Intet nytt før jeg melder fra.» | ||
| Linje 895: | Linje 895: | ||
Den 10. november 2011 kl. 18.34 skreiv Jensen: «Hei..vet du om d må bytte hele motoren..og hv de må det..hv lang tid tar en slik jobb.?» Cappelen skreiv same dag kl. 18.39: «Må bytte hele greia, skal besøke verkstedet om 2 uker.». | Den 10. november 2011 kl. 18.34 skreiv Jensen: «Hei..vet du om d må bytte hele motoren..og hv de må det..hv lang tid tar en slik jobb.?» Cappelen skreiv same dag kl. 18.39: «Må bytte hele greia, skal besøke verkstedet om 2 uker.». | ||
Lagmannsretten meiner at denne kommunikasjonen utvilsamt gjeld eit parti med hasj som blei returnert til Nederland. Lagmannsretten viser i denne samanhengen til at | Lagmannsretten meiner at denne kommunikasjonen utvilsamt gjeld eit parti med hasj som blei returnert til Nederland. Lagmannsretten viser i denne samanhengen til at [I] 4. november 2011 kl. 09.37 sendte følgjande melding til Cappelen: «Hallo, hva skjedde med dekkene?» I SMS den 14. november 2011 kl. 14.24 skreiv Cappelen til [I] at «Dekkene vil komme etterhvert». | ||
Lagmannsretten legg også vekt på at det ikkje er haldepunkt for at Cappelen på noko tidspunkt bytta motoren på ein av bilane sine. Lagmannsretten viser her til forklaringa til [Person11], tidlegare leiar hos [Firma4] på Stabekk. | Lagmannsretten legg også vekt på at det ikkje er haldepunkt for at Cappelen på noko tidspunkt bytta motoren på ein av bilane sine. Lagmannsretten viser her til forklaringa til [Person11], tidlegare leiar hos [Firma4] på Stabekk. | ||
| Linje 905: | Linje 905: | ||
Basert på bruk av bankkort og framlagt SMS-korrespondanse legg lagmannsretten til grunn at Jensen i tidsrommet 29. november–2. desember 2011 var på reise til London. Lagmannsretten meiner at e-posten frå Jensen til Cappelen 28. november 2011 utvilsamt var ei orientering frå Jensen si side om at han hadde undersøkt om det var planlagte aksjonar i politiet som Cappelen måtte ta omsyn til dei neste dagane, medan Jensen var bortreist. I e-posten understreka Jensen at han også er tilgjengeleg på PC og telefon. Lagmannsretten meiner at dette var for å visa Cappelen at han heldt seg orientert om aktiviteten til politiet sjølv om han var på reise. | Basert på bruk av bankkort og framlagt SMS-korrespondanse legg lagmannsretten til grunn at Jensen i tidsrommet 29. november–2. desember 2011 var på reise til London. Lagmannsretten meiner at e-posten frå Jensen til Cappelen 28. november 2011 utvilsamt var ei orientering frå Jensen si side om at han hadde undersøkt om det var planlagte aksjonar i politiet som Cappelen måtte ta omsyn til dei neste dagane, medan Jensen var bortreist. I e-posten understreka Jensen at han også er tilgjengeleg på PC og telefon. Lagmannsretten meiner at dette var for å visa Cappelen at han heldt seg orientert om aktiviteten til politiet sjølv om han var på reise. | ||
Den 8. desember 2011 kl. 14.11 sendte Cappelen SMS til | Den 8. desember 2011 kl. 14.11 sendte Cappelen SMS til [I] om at «Vinter dekkene er i anmars» og til [H] om at «Etter vanskelig tid ser det endelig ut til å snu». Lagmannsretten oppfattar dette slik at eit nytt parti med hasj er venta å koma snart. | ||
Jensen sendte 12. desember 2011 kl. 22.39 slik e-post: «Som jeg sa vil jeg være tilgjengelig på tlf i morgen. Kontoret er tynnt bemannet, og vi har måtte prioritere å avhjelpe noen andre firmaer som sliter med folk før jul. Ellers forstår jeg at været har rammet..og gir utsettelse. Vi så jo det samme på Gardermoen på morgenen idag. Har de utsatt reisen..eller er det andre problemer..? Hvis jeg ikke svarer på tlf..ringer du som vi tidligere avtalte på «hjemmetelefonen»..den er alltid på.Jeg har masse møter imorgen og er ikke på kontoret før 17 tiden antar jeg..» | Jensen sendte 12. desember 2011 kl. 22.39 slik e-post: «Som jeg sa vil jeg være tilgjengelig på tlf i morgen. Kontoret er tynnt bemannet, og vi har måtte prioritere å avhjelpe noen andre firmaer som sliter med folk før jul. Ellers forstår jeg at været har rammet..og gir utsettelse. Vi så jo det samme på Gardermoen på morgenen idag. Har de utsatt reisen..eller er det andre problemer..? Hvis jeg ikke svarer på tlf..ringer du som vi tidligere avtalte på «hjemmetelefonen»..den er alltid på.Jeg har masse møter imorgen og er ikke på kontoret før 17 tiden antar jeg..» | ||
| Linje 1 275: | Linje 1 275: | ||
Slik lagmannsretten ser det, er signala frå Høgsterett ikkje eintydige på kva som er rett utgangspunkt for den prosentmessige reduksjonen i straff når tilståinga berre har hatt prosessøkonomisk verdi. I ulike saker er det utmålt frå 10 til 20 prosent reduksjon. Dette er for så vidt i samsvar med intensjonane i lovforarbeida om at det skal skje ei konkret vurdering i kvar sak. Det kan vera faktiske skilnader, inkludert karakteren og alvoret i brotsverket, som tilseier at det er god grunn til eit visst spenn i dei prosentsatsane som blir brukte. | Slik lagmannsretten ser det, er signala frå Høgsterett ikkje eintydige på kva som er rett utgangspunkt for den prosentmessige reduksjonen i straff når tilståinga berre har hatt prosessøkonomisk verdi. I ulike saker er det utmålt frå 10 til 20 prosent reduksjon. Dette er for så vidt i samsvar med intensjonane i lovforarbeida om at det skal skje ei konkret vurdering i kvar sak. Det kan vera faktiske skilnader, inkludert karakteren og alvoret i brotsverket, som tilseier at det er god grunn til eit visst spenn i dei prosentsatsane som blir brukte. | ||
Dei retningslinene som Høgsterett har trekt opp, kan oppfattast slik at ein skal vera noko meir atterhalden med rabatt for tilståing i dei aller mest alvorlege sakene. Lagmannsretten viser i denne samanhengen til [[Rt-2007-1677]] (Finance Credit) avsnitt 30. | Dei retningslinene som Høgsterett har trekt opp, kan oppfattast slik at ein skal vera noko meir atterhalden med rabatt for tilståing i dei aller mest alvorlege sakene. Lagmannsretten viser i denne samanhengen til [[HR-2007-1995-A - Rt-2007-1677|Rt-2007-1677]] (Finance Credit) avsnitt 30. | ||
Oslo tingrett kom til at Cappelen på grunnlag av tilståing i eiga sak burde ha ein strafferabatt på rundt fire år, noko som utgjer i underkant av 20 %. Lagmannsretten er einig i dette. Når det er grunnlag for ein såpass stor rabatt, er det fordi tilståinga også har hatt ein viss verdi som bevis. Utan tilståing frå Cappelen si side, hadde ikkje tiltalen mot Cappelen blitt like omfattande. Dette må bli reflektert i rabatten, særleg fordi Cappelen ved å tilstå også har risikert eit høgare utgangspunkt for straffa enn kva han elles ville ha gjort. | Oslo tingrett kom til at Cappelen på grunnlag av tilståing i eiga sak burde ha ein strafferabatt på rundt fire år, noko som utgjer i underkant av 20 %. Lagmannsretten er einig i dette. Når det er grunnlag for ein såpass stor rabatt, er det fordi tilståinga også har hatt ein viss verdi som bevis. Utan tilståing frå Cappelen si side, hadde ikkje tiltalen mot Cappelen blitt like omfattande. Dette må bli reflektert i rabatten, særleg fordi Cappelen ved å tilstå også har risikert eit høgare utgangspunkt for straffa enn kva han elles ville ha gjort. | ||