HR-2016-1439-A: Forskjell mellom sideversjoner

(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)

Linje 4:

|Publisert=HR-2016-1439-A

|Stikkord=(Bergshaven-dommen), Selskapsrett, Oppløsning av aksjeselskap, Uttreden fra aksjeselskap, Aksjeinnløsning, Minoritetsaksjonær, Myndighetsmisbruk, Løsningssum

|Sammendrag=Saken gjaldt ~~minoritetsaksjonær~~ krav om oppløsning av aksjeselskap, subsidiært uttreden, jf. Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og § 4-24. Dersom kravet om oppløsning førte frem, krevde selskapet innløsning etter Aksjeloven (1997) § 16-19 andre ledd.

|Sammendrag=Saken gjaldt minoritetsaksjonærs krav om oppløsning av aksjeselskap, subsidiært uttreden, jf. Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og § 4-24. Dersom kravet om oppløsning førte frem, krevde selskapet innløsning etter Aksjeloven (1997) § 16-19 andre ledd.

Høyesterett kom til at minoritetsaksjonæren ikke fikk medhold i krav om oppløsning av selskapet på grunn av myndighetsmisbruk, men at han skulle få medhold i sitt subsidiære krav om uttreden av selskapet. Uttalt at utsulting kunne gi grunnlag for krav om oppløsning av aksjeselskap etter Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd, men at ~~bestemmelsen~~ vilkår om særlig tungtveiende grunner ikke var oppfylt i dette tilfellet. Derimot fikk han medhold i det subsidiære kravet på uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd nr. 1 og 2 på grunnlag av myndighetsmisbruk. Slik forholdene var, kunne han ikke henvises til å tre ut av selskapet ved salg av aksjene. Han fikk videre medhold i at løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 ~~skal~~ beregnes på grunnlag av selskapets underliggende verdi og ikke på grunnlag av aksjenes salgsverdi, slik Høyesterett gjorde i <i>Flesberg-dommen</i>, [[Rt-2007-1392]].

Høyesterett kom til at minoritetsaksjonæren ikke fikk medhold i krav om oppløsning av selskapet på grunn av myndighetsmisbruk, men at han skulle få medhold i sitt subsidiære krav om uttreden av selskapet. Uttalt at utsulting kunne gi grunnlag for krav om oppløsning av aksjeselskap etter Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd, men at bestemmelsens vilkår om særlig tungtveiende grunner ikke var oppfylt i dette tilfellet. Derimot fikk han medhold i det subsidiære kravet på uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd nr. 1 og 2 på grunnlag av myndighetsmisbruk. Slik forholdene var, kunne han ikke henvises til å tre ut av selskapet ved salg av aksjene. Han fikk videre medhold i at løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 skulle beregnes på grunnlag av selskapets underliggende verdi og ikke på grunnlag av aksjenes salgsverdi, slik Høyesterett gjorde i <i>Flesberg-dommen</i>, [[Rt-2007-1392]].

Dommen gir veiledning om innholdet av oppløsningsregelen i Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og regelen om uttreden i Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd. Videre gir dommen avklaring med hensyn til prinsippene for beregning av løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd.

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 |Publisert=HR-2016-1439-A
 |Stikkord=(Bergshaven-dommen), Selskapsrett, Oppløsning av aksjeselskap, Uttreden fra aksjeselskap, Aksjeinnløsning, Minoritetsaksjonær, Myndighetsmisbruk, Løsningssum
-|Sammendrag=Saken gjaldt minoritetsaksjonær krav om oppløsning av aksjeselskap, subsidiært uttreden, jf. Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og § 4-24. Dersom kravet om oppløsning førte frem, krevde selskapet innløsning etter Aksjeloven (1997) § 16-19 andre ledd.
+|Sammendrag=Saken gjaldt minoritetsaksjonærs krav om oppløsning av aksjeselskap, subsidiært uttreden, jf. Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og § 4-24. Dersom kravet om oppløsning førte frem, krevde selskapet innløsning etter Aksjeloven (1997) § 16-19 andre ledd.
-Høyesterett kom til at minoritetsaksjonæren ikke fikk medhold i krav om oppløsning av selskapet på grunn av myndighetsmisbruk, men at han skulle få medhold i sitt subsidiære krav om uttreden av selskapet. Uttalt at utsulting kunne gi grunnlag for krav om oppløsning av aksjeselskap etter Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd, men at bestemmelsen vilkår om særlig tungtveiende grunner ikke var oppfylt i dette tilfellet. Derimot fikk han medhold i det subsidiære kravet på uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd nr. 1 og 2 på grunnlag av myndighetsmisbruk. Slik forholdene var, kunne han ikke henvises til å tre ut av selskapet ved salg av aksjene. Han fikk videre medhold i at løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 skal beregnes på grunnlag av selskapets underliggende verdi og ikke på grunnlag av aksjenes salgsverdi, slik Høyesterett gjorde i <i>Flesberg-dommen</i>, [[Rt-2007-1392]].
+Høyesterett kom til at minoritetsaksjonæren ikke fikk medhold i krav om oppløsning av selskapet på grunn av myndighetsmisbruk, men at han skulle få medhold i sitt subsidiære krav om uttreden av selskapet. Uttalt at utsulting kunne gi grunnlag for krav om oppløsning av aksjeselskap etter Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd, men at bestemmelsens vilkår om særlig tungtveiende grunner ikke var oppfylt i dette tilfellet. Derimot fikk han medhold i det subsidiære kravet på uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd nr. 1 og 2 på grunnlag av myndighetsmisbruk. Slik forholdene var, kunne han ikke henvises til å tre ut av selskapet ved salg av aksjene. Han fikk videre medhold i at løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 skulle beregnes på grunnlag av selskapets underliggende verdi og ikke på grunnlag av aksjenes salgsverdi, slik Høyesterett gjorde i <i>Flesberg-dommen</i>, [[Rt-2007-1392]].
 Dommen gir veiledning om innholdet av oppløsningsregelen i Aksjeloven (1997) § 16-19 første ledd og regelen om uttreden i Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd. Videre gir dommen avklaring med hensyn til prinsippene for beregning av løsningssummen ved uttreden etter Aksjeloven (1997) § 4-24 første ledd.