TOSLO-2016-13623-2: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
|Dato=2016-06-29 | |Dato=2016-06-29 | ||
|Publisert=TOSLO-2016-13623-2 | |Publisert=TOSLO-2016-13623-2 | ||
|Stikkord=(Mulla Krekar), Utlevering, Prøving av vilkår | |Stikkord=(Mulla Krekar), Straffeprosess, Utlevering, Prøving av vilkår | ||
|Sammendrag=Saken gjaldt prøving av vilkår for utlevering av Najumuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar) og B til Italia for videre straffeforfølgning der, var til stede, jf. Utleveringsloven (1975) § 17. | |Sammendrag=Saken gjaldt prøving av vilkår for utlevering av Najumuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar) og B til Italia for videre straffeforfølgning der, var til stede, jf. Utleveringsloven (1975) § 17. | ||
|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2016-13623-2 (sak nr. 16-013623ENE-OTIR/02) - Borgarting lagmannsrett [[LB-2016-114500]] - Høyesterett [[HR-2016-2384-U]] | |Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2016-13623-2 (sak nr. 16-013623ENE-OTIR/02) - Borgarting lagmannsrett [[LB-2016-114500]] - Høyesterett [[HR-2016-2384-U]] | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
}} | }} | ||
Saken gjelder prøving av om vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar) og B til Italia for videre straffeforfølgning der, er til stede, jf utleveringsloven § 17. | Saken gjelder prøving av om vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar) og B til Italia for videre straffeforfølgning der, er til stede, jf utleveringsloven § 17. | ||
<span id="rp-tittel">1. Sakens bakgrunn</span> | <span id="rp-tittel">1. Sakens bakgrunn</span> | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
<span id="rp-tittel2">1.1 I Italia</span> | <span id="rp-tittel2">1.1 I Italia</span> | ||
I 2011 innledet politiet i Italia etterforskning mot den irakiske kurderen | I 2011 innledet politiet i Italia etterforskning mot den irakiske kurderen F. Ifølge italiensk politi har etterforskningen avdekket en transnasjonal struktur kalt Rawti Shax / Didi Nwe som har hemmelige celler med formål å begå terrorhandlinger i Europa / Vesten. Strukturens langsiktige mål skal være ä styrte det sittende selvstyret i Kurdistan og erstatte styret med en teokratisk stat basert på sharia. Etterforskningen skjedde ved utstrakt bruk av skjulte tvangsmidler - særlig avlytting av samtaler i rom / chatterom og på telefon. Etterforskningen skjedde også ved internasjonalt judisielt samarbeid. | ||
Etter begjæring fra statsadvokaten, avsa førsteinstansdomstolen i Roma 18.07.2015 kjennelse for pågripelse og varetektsfengsling av i alt 17 personer siktet for overtredelse av terrorbestemmelsen i den italienske straffeloven § 270 bis, jf §§ 3 og 4. Etter ny begjæring fra statsadvokaten, avsa domstolen i Trento som riktig rettskrets 25.11.2015 kjennelse for pågripelse og varetektsfengsling av 10 av de opprinnelig 17 personene. | Etter begjæring fra statsadvokaten, avsa førsteinstansdomstolen i Roma 18.07.2015 kjennelse for pågripelse og varetektsfengsling av i alt 17 personer siktet for overtredelse av terrorbestemmelsen i den italienske straffeloven § 270 bis, jf §§ 3 og 4. Etter ny begjæring fra statsadvokaten, avsa domstolen i Trento som riktig rettskrets 25.11.2015 kjennelse for pågripelse og varetektsfengsling av 10 av de opprinnelig 17 personene. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
De italienske kjennelsene inneholder gjengivelser fra statsadvokatens begjæringer om pågripelse og fengsling med presentasjoner av bevis, og da særlig utskrifter og referater fra avlyttede samtaler. Kjennelsene er på denne måten blitt svært omfattende. Romakjennelsen er på 1161 sider, mens Trento-kjennelsen er på 94 sider. | De italienske kjennelsene inneholder gjengivelser fra statsadvokatens begjæringer om pågripelse og fengsling med presentasjoner av bevis, og da særlig utskrifter og referater fra avlyttede samtaler. Kjennelsene er på denne måten blitt svært omfattende. Romakjennelsen er på 1161 sider, mens Trento-kjennelsen er på 94 sider. | ||
De 10 siktede som er omfattet av Trento-kjennelsen, er bosatt i tre land: Fire - deriblant | De 10 siktede som er omfattet av Trento-kjennelsen, er bosatt i tre land: Fire - deriblant F og G- er bosatt i Italia, tre - deriblant D og E - er bosatt i England, og tre - Faraj Ahmad, B og C - er bosatt i Norge. | ||
Den italienske justisministeren har begjært de tre siktede i England og de tre siktede i Norge utlevert til Italia for videre straffeforfølgning der. Begjæringen til Norge ble sendt 30.11.2015. | Den italienske justisministeren har begjært de tre siktede i England og de tre siktede i Norge utlevert til Italia for videre straffeforfølgning der. Begjæringen til Norge ble sendt 30.11.2015. | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
Det er blitt avholdt muntlige forhandlinger om utleveringsbegjæringene for åpne dører over fem dager fra 09.06.2016, jf utleveringsloven § 17 nr 1. Faraj Ahmad og B har forklart seg ved hjelp av tolk. I tillegg har retten hørt 10 vitner forklare seg, herunder tre medsiktede (D, E og C) og to partssakkyndige (førsteamanuensis Lars Gule og professor Brynjar Lia). | Det er blitt avholdt muntlige forhandlinger om utleveringsbegjæringene for åpne dører over fem dager fra 09.06.2016, jf utleveringsloven § 17 nr 1. Faraj Ahmad og B har forklart seg ved hjelp av tolk. I tillegg har retten hørt 10 vitner forklare seg, herunder tre medsiktede (D, E og C) og to partssakkyndige (førsteamanuensis Lars Gule og professor Brynjar Lia). | ||
<span id="rp-tittel">2. Partenes påstander</span> | <span id="rp-tittel">2. Partenes påstander</span> | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
<b>Faraj Ahmad og B</b> har nedlagt påstand om at vilkårene for utlevering ikke er til stede. | <b>Faraj Ahmad og B</b> har nedlagt påstand om at vilkårene for utlevering ikke er til stede. | ||
<span id="rp-tittel">3. Rettens vurdering</span> | |||
<span id="premiss"><span id="rp-tittel">3. Rettens vurdering</span></span> | |||
Det følger av utleveringsloven § 17 nr 1 første punktum at tingretten skal prøve om lovens vilkår for utlevering er til stede. Dersom prøvingen for domstolene ender med at vilkårene er til stede, avgjør Justisdepartementet om utlevering skal skje, jf § 18 nr 1, jf § 17 nr 3. | Det følger av utleveringsloven § 17 nr 1 første punktum at tingretten skal prøve om lovens vilkår for utlevering er til stede. Dersom prøvingen for domstolene ender med at vilkårene er til stede, avgjør Justisdepartementet om utlevering skal skje, jf § 18 nr 1, jf § 17 nr 3. | ||
| Linje 49: | Linje 52: | ||
Tvistepunktene i utleveringssaken mot Faraj Ahmad og B, er om vilkåret om dobbel straffbarhet og skjellig grunn til mistanke er til stede, om gjerningsstedet har betydning, om forbudene mot utlevering for politiske lovbrudd og for forhold som er avgjort i Norge, er til hinder for utlevering, og om utlevering vil være uforholdsmessig. | Tvistepunktene i utleveringssaken mot Faraj Ahmad og B, er om vilkåret om dobbel straffbarhet og skjellig grunn til mistanke er til stede, om gjerningsstedet har betydning, om forbudene mot utlevering for politiske lovbrudd og for forhold som er avgjort i Norge, er til hinder for utlevering, og om utlevering vil være uforholdsmessig. | ||
<span id="rp-tittel2">3.1 Vilkåret om dobbel straffbarhet</span> | <span id="rp-tittel2">3.1 Vilkåret om dobbel straffbarhet</span> | ||
| Linje 54: | Linje 58: | ||
<span id="rp-tittel3">3.1.1 Rettslige utgangspunkter</span> | <span id="rp-tittel3">3.1.1 Rettslige utgangspunkter</span> | ||
Det er et vilkår for utlevering at handlingen som utleveringsbegjæringen gjelder, er straffbar både etter den anmodende statens rett og etter norsk rett, jf utleveringsloven § 3 nr 1 første punktum og [[ | Det er et vilkår for utlevering at handlingen som utleveringsbegjæringen gjelder, er straffbar både etter den anmodende statens rett og etter norsk rett, jf utleveringsloven § 3 nr 1 første punktum og [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] (Rt-2014-680) avsnitt 8 med videre henvisning til [[Rt-2009-594|HR-2009-976-A]] (Rt-2009-594) avsnitt 41. Dette vilkåret er blant annet begrunnet med <i>"at det ikkje er rimeleg om Noreg skal setja i verk eit så vidt inngripande tiltak som utlevering ... er, dersom handlinga ikkje er alvorleg nok til at vi i norsk rett har funne grunn til å</i> | ||
Side:3 | Side:3 | ||
<i>gjera ho | <i>gjera ho straffbar"</i>, jf igjen 2014-avgjørelsen avsnitt 8 med videre henvisning til Prop 137 LS (2010-2011) side 21. | ||
Vilkåret er med andre ord beslektet med legalitetsprinsippet, jf [[ | Vilkåret er med andre ord beslektet med legalitetsprinsippet, jf [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 9. | ||
Ved vurderingen av om vilkåret om dobbel straffbarhet er til stede, må retten <i>"utvise forsiktighet ved overprøving av den utenlandske myndighetens forståelse av egen lovgivning"</i>, jf sitatet fra [[ | Ved vurderingen av om vilkåret om dobbel straffbarhet er til stede, må retten <i>"utvise forsiktighet ved overprøving av den utenlandske myndighetens forståelse av egen lovgivning"</i>, jf sitatet fra [[Rt-1998-1993|HR-1998-64]] (Rt-1998-1993) i [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 10. | ||
Vilkåret om dobbel straffbarhet innebærer ikke <i>"at det må påvises et parallelt norsk straffebud, eller at forholdet må være rubrisert på samme måte i norsk rett som i den anmodende stat"</i>. Det er heller ikke <i>"avgiørende om handlingen i den anmodende stat er skilt ut som et eget lovbrudd, mens det i norsk rett bedømmes som forsøk eller medvirkning, eller inngår som element i en sammensatt forbrytelse"</i>. Spørsmålet er om <i>"det faktiske grunnlaget"</i> i tiltalen eller siktelsen ville vært straffbart etter norsk lovgivning, gitt at handlingen hadde vært bedømt etter norsk rett og tiltalte / siktede hadde vært gjerningspersonen, jf [[ | Vilkåret om dobbel straffbarhet innebærer ikke <i>"at det må påvises et parallelt norsk straffebud, eller at forholdet må være rubrisert på samme måte i norsk rett som i den anmodende stat"</i>. Det er heller ikke <i>"avgiørende om handlingen i den anmodende stat er skilt ut som et eget lovbrudd, mens det i norsk rett bedømmes som forsøk eller medvirkning, eller inngår som element i en sammensatt forbrytelse"</i>. Spørsmålet er om <i>"det faktiske grunnlaget"</i> i tiltalen eller siktelsen ville vært straffbart etter norsk lovgivning, gitt at handlingen hadde vært bedømt etter norsk rett og tiltalte / siktede hadde vært gjerningspersonen, jf [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 1 3. | ||
Retten må således undersøke om handlingen som den italienske siktelsen gielder, ville vært straffbar etter norsk rett. Vilkåret om dobbel straffbarhet vil ikke være til stede hvis det faktiske grunnlaget i siktelsen gir grunnlag for domfellelse i Italia, men ikke i Norge, jf [[ | Retten må således undersøke om handlingen som den italienske siktelsen gielder, ville vært straffbar etter norsk rett. Vilkåret om dobbel straffbarhet vil ikke være til stede hvis det faktiske grunnlaget i siktelsen gir grunnlag for domfellelse i Italia, men ikke i Norge, jf [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 16. | ||
Alle straffbarhetsvilkar for domfellelse etter norsk rett - både de objektive og subjektive - må tas i betraktning, jf Gjermund Mathisen <i>"Utlevering for straffbare forhold"</i> side 219 og Norsk lovkommentar til utleveringsloven note 5. | Alle straffbarhetsvilkar for domfellelse etter norsk rett - både de objektive og subjektive - må tas i betraktning, jf Gjermund Mathisen <i>"Utlevering for straffbare forhold"</i> side 219 og Norsk lovkommentar til utleveringsloven note 5. | ||
| Linje 94: | Linje 98: | ||
<span id="rp-tittel3">3.1.3 Den norske siktelsen</span> | <span id="rp-tittel3">3.1.3 Den norske siktelsen</span> | ||
I påtegningene av 25.01.2016 skrev PST at det straffbare forholdet som er beskrevet i den italienske siktelsen <i>"kan ... best henføres under"</i> den norske straffelovens bestemmelse om terrorforbund i straffeloven (1902) § l47a fjerde ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133. Det foreligger en fullbyrdet overtredelse etter begge bestemmelser idet avtalen om terrorforbund er inngått; Det er uten betydning om avtalen senere skrinlegges, jf [[ | I påtegningene av 25.01.2016 skrev PST at det straffbare forholdet som er beskrevet i den italienske siktelsen <i>"kan ... best henføres under"</i> den norske straffelovens bestemmelse om terrorforbund i straffeloven (1902) § l47a fjerde ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133. Det foreligger en fullbyrdet overtredelse etter begge bestemmelser idet avtalen om terrorforbund er inngått; Det er uten betydning om avtalen senere skrinlegges, jf [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] avsnitt 24.Det må foreligge en reell avtale med noen om å begå en handling som er definert som terrorhandling i loven; Det kreves ikke at gjerningspersonen har <i>"avtalt nærmere detaljer omkring terrorhandlingen"</i>, jf avsnitt 31. Det er tilstrekkelig at det er inngått avtale om å begå en forbrytelse som etter sin art er definert som terrorhandling, jf avsnitt 32. Avtalen kan være uttrykkelig eller underforstått. | ||
Faraj Ahmad og B ble 21.01.2016 siktet her i landet for overtredelse av straffeloven (1902) § l47a fjerde ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133. Det faktiske grunnlaget er beskrevet slik: | Faraj Ahmad og B ble 21.01.2016 siktet her i landet for overtredelse av straffeloven (1902) § l47a fjerde ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133. Det faktiske grunnlaget er beskrevet slik: | ||
| Linje 106: | Linje 110: | ||
<span id="rp-tittel3">3.1.4 Partenes anførsler</span> | <span id="rp-tittel3">3.1.4 Partenes anførsler</span> | ||
<b>Faraj Ahmad og B</b> har i hovedsak gjort gjeldende at vilkaret om dobbel straffbarhet ikke er til stede fordi den norske straffeloven (2005) § 133, jf § 131, krever terrorhensikt, jf [[ | <b>Faraj Ahmad og B</b> har i hovedsak gjort gjeldende at vilkaret om dobbel straffbarhet ikke er til stede fordi den norske straffeloven (2005) § 133, jf § 131, krever terrorhensikt, jf [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] avsnitt 41, mens den italienske straffebestemmelsen i § 270 bis bare ser ut til å kreve terrorforsett. At kravet til terrorhensikt ikke er vurdert i Italia, sperrer for utlevering. Dessuten passer den italienske straffeloven § 270 bis best med den norske straffeloven (2005) § 136 a. Siden forgjengeren til § 136 a - straffeloven (1902) § 147 d - ikke trådte i kraft før 27.06.2013, kan ikke denne bestemmelsen anvendes uten å krenke forbudet mot tilbakevirkende kraft i Grunnloven § 97. | ||
<b>PST</b> har i hovedsak gjort gjeldende at det ikke er avklart om det gjelder et krav om terrorhensikt i norsk rett, og at det er ukjent om det gjelder et slikt krav etter italiensk rett, men at handlingen som beskrives i den italienske siktelsen uansett tilsier terrorhensikt. | <b>PST</b> har i hovedsak gjort gjeldende at det ikke er avklart om det gjelder et krav om terrorhensikt i norsk rett, og at det er ukjent om det gjelder et slikt krav etter italiensk rett, men at handlingen som beskrives i den italienske siktelsen uansett tilsier terrorhensikt. | ||
| Linje 116: | Linje 120: | ||
Etter rettens syn følger det av ordlyden i den norske straffeloven (2005) § 133, jf § 131 at det gjelder et krav om terrorhensikt. § 133 viser tilbake til § 131. § 131 første ledd straffer den som begår terrorhandlinger <i>"med terrorhensikt"</i>. Kravet om terrorhensikt er oppfylt hvis gjerningspersonen har hatt til hensikt å fremkalle følger som beskrevet i § 131 andre ledd bokstav a)-c), det vil si å alvorlig forstyrre grunnleggende samfunnsfunksjoner (bokstav a)), skape alvorlig frykt i en befolkning (bokstav b)), og tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning (bokstav c)). | Etter rettens syn følger det av ordlyden i den norske straffeloven (2005) § 133, jf § 131 at det gjelder et krav om terrorhensikt. § 133 viser tilbake til § 131. § 131 første ledd straffer den som begår terrorhandlinger <i>"med terrorhensikt"</i>. Kravet om terrorhensikt er oppfylt hvis gjerningspersonen har hatt til hensikt å fremkalle følger som beskrevet i § 131 andre ledd bokstav a)-c), det vil si å alvorlig forstyrre grunnleggende samfunnsfunksjoner (bokstav a)), skape alvorlig frykt i en befolkning (bokstav b)), og tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning (bokstav c)). | ||
At det gjelder et krav til terrorhensikt etter gjeldende norsk rett, følger etter rettens syn også av rettspraksis og forarbeider. I [[ | At det gjelder et krav til terrorhensikt etter gjeldende norsk rett, følger etter rettens syn også av rettspraksis og forarbeider. I [[Rt-2013-789|HR-2013-l143-A]] (Rt-2013-789) avsnitt 41 er det uttalt følgende av interesse for utleveringssaken mot Faraj Ahmad og B: | ||
<span id="rp-sitat">Etter straffeloven 2005 § 131 - som tilsvarer någjeldende § 147a - er kravet om terrorforsett endret til et krav om terrorhensikt. Av forarbeidene fremgår det at også dette var et bevisst valg, jf. Ot.prp.nr.8 (2007-2008) side 177 og 314-315. Straffeloven 2005 er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Siden straffeloven 2005 § 131 således ikke er "gjældende", er straffeloven § 3 annet ledd om at den for siktede gunstigste regel skal legges til grunn, ikke anvendelig. ...</span> | <span id="rp-sitat">Etter straffeloven 2005 § 131 - som tilsvarer någjeldende § 147a - er kravet om terrorforsett endret til et krav om terrorhensikt. Av forarbeidene fremgår det at også dette var et bevisst valg, jf. Ot.prp.nr.8 (2007-2008) side 177 og 314-315. Straffeloven 2005 er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Siden straffeloven 2005 § 131 således ikke er "gjældende", er straffeloven § 3 annet ledd om at den for siktede gunstigste regel skal legges til grunn, ikke anvendelig. ...</span> | ||
Straffeloven av 2005 er nå trådt i kraft (01.10.2015). En antitetisk tolkning av uttalelsen i [[ | Straffeloven av 2005 er nå trådt i kraft (01.10.2015). En antitetisk tolkning av uttalelsen i [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] avsnitt 41 tilsier da dessuten at det er § 133, jf § 131 i 2005-loven, og ikke § 147 a fjerde ledd i 1902-loven, som vilkåret om dobbel straffbarhet skal vurderes etter. | ||
Etter rettens syn gjelder det mest sannsynlig et krav om terrorhensikt også etter italiensk rett: | Etter rettens syn gjelder det mest sannsynlig et krav om terrorhensikt også etter italiensk rett: | ||
Det fremgar av forarbeidene som det er vist til i [[ | Det fremgar av forarbeidene som det er vist til i [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] avsnitt 41 - Ot prp nr 8 (2001-2008) - at kravet om terrorhensikt ble valgt for å bringe norsk rett <i>"mer på linje med rettstilstanden som følger av EUs rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme"</i> (side 777), og at § 131 <i>"dermed ligger enda tettere opp til definisjonen av teruorhandlinger i</i> | ||
Side:6 | Side:6 | ||
| Linje 134: | Linje 138: | ||
Etter ordlyden ser den italienske straffeloven § 270 bis ut til å omfatte mer enn bare det å inngå terrorforbund. Det fremgår imidlertid av side 90-91 i Trento-kjennelsen at det er en handling som tilsvarer inngåelse av terrorforbund etter norsk rett, som er vurdert. Her fremgår det at straffeloven § 270 bis <i>"kjennetegnes av at straffbarheten begynner i det samme øyeblikk en organisasjon bestående av mennesker og midler dannes med det formål å gjennomføre en plan som innebærer vold og aggresjoner og som har terror som sitt formål"</i>. | Etter ordlyden ser den italienske straffeloven § 270 bis ut til å omfatte mer enn bare det å inngå terrorforbund. Det fremgår imidlertid av side 90-91 i Trento-kjennelsen at det er en handling som tilsvarer inngåelse av terrorforbund etter norsk rett, som er vurdert. Her fremgår det at straffeloven § 270 bis <i>"kjennetegnes av at straffbarheten begynner i det samme øyeblikk en organisasjon bestående av mennesker og midler dannes med det formål å gjennomføre en plan som innebærer vold og aggresjoner og som har terror som sitt formål"</i>. | ||
At inngåelse av terrorforbund ser ut til å inngå som element i en sammensatt forbrytelse etter italiensk rett, mens slikt forbund er skilt ut som et eget lovbrudd etter norsk rett, kan etter retten syn være like lite avgjørende som det motsatte - at handlingen er skilt ut som eget lovbrudd i den anmodende staten, mens den inngår som element i en sammensatt forbrytelse etter norsk rett, jf [[ | At inngåelse av terrorforbund ser ut til å inngå som element i en sammensatt forbrytelse etter italiensk rett, mens slikt forbund er skilt ut som et eget lovbrudd etter norsk rett, kan etter retten syn være like lite avgjørende som det motsatte - at handlingen er skilt ut som eget lovbrudd i den anmodende staten, mens den inngår som element i en sammensatt forbrytelse etter norsk rett, jf [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 13. | ||
Spørsmålet er uansett om det faktiske grunnlaget for den italienske siktelsen er straffbart etter norsk rett, jf igjen [[ | Spørsmålet er uansett om det faktiske grunnlaget for den italienske siktelsen er straffbart etter norsk rett, jf igjen [[Rt-2014-680|HR-2014-1357-A]] avsnitt 13. Som nevnt beskriver den italienske siktelsen at de siktede <i>"forenet seg med hverandre"</i> i strukturen Rawti Shax / Didi Nwe, og at de hadde <i>"den erklærte hensikt å utføre voldelige handlinger også på europeisk jord eller mot vestlige mål for å skremme befolkningen eller utøve trykk på offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner"</i>. | ||
Slik retten ser det er det her beskrevet inngåelse av forbund med noen om å begå voldelige handlinger med terrorhensikt slik straffeloven (2005) § 133, jf 131, krever. | Slik retten ser det er det her beskrevet inngåelse av forbund med noen om å begå voldelige handlinger med terrorhensikt slik straffeloven (2005) § 133, jf 131, krever. | ||
<span id="rp-tittel2">3.2 Vilkåret om skjellig grunn til mistanke</span> | <span id="rp-tittel2">3.2 Vilkåret om skjellig grunn til mistanke</span> | ||
| Linje 144: | Linje 149: | ||
<span id="rp-tittel3">3.2.1 Rettslige utgangspunkter</span> | <span id="rp-tittel3">3.2.1 Rettslige utgangspunkter</span> | ||
Utlevering er utelukket hvis ikke norske myndigheter / domstoler <i>"finner at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er skyldig"</i>, jf utleveringsloven § 10 nr 2 andre punktum. Med skjellig grunn menes her som ellers hvor uttrykket er brukt i lovgivningen, sannsynlighetsovervekt / mer enn 50 prosent sannsynlighet, jf Mathisen side 207 med henvisninger til rettspraksis. Det må dessuten foreligge slik mistanke for at både de objektive og subjektive vilkårene for skyld er oppfylt, jf [[ | Utlevering er utelukket hvis ikke norske myndigheter / domstoler <i>"finner at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er skyldig"</i>, jf utleveringsloven § 10 nr 2 andre punktum. Med skjellig grunn menes her som ellers hvor uttrykket er brukt i lovgivningen, sannsynlighetsovervekt / mer enn 50 prosent sannsynlighet, jf Mathisen side 207 med henvisninger til rettspraksis. Det må dessuten foreligge slik mistanke for at både de objektive og subjektive vilkårene for skyld er oppfylt, jf [[Rt-2010-40|HR-2010-106-A]] (Rt-2010-40) avsnitt 28. | ||
Side:7 | Side:7 | ||
Det er sikker rett at norske domstoler plikter å foreta en selvstendig vurdering av om det | Det er sikker rett at norske domstoler plikter å foreta en selvstendig vurdering av om det | ||
foreligger skjellig grunn til mistanke, jf [[ | foreligger skjellig grunn til mistanke, jf [[Rt-2010-40|HR-2010-106-A]] avsnitt 22 og Ot prp nr 30 (1974- | ||
1975) side 36. Forarbeidsuttalelsen gir følgende veiledning om prøvingsintensiteten: | 1975) side 36. Forarbeidsuttalelsen gir følgende veiledning om prøvingsintensiteten: | ||
<span id="rp-sitat">... Den fremmede stats beslutning vil i seg selv være et bevis ved prøvingen av skyldspørsmålet. Hvor stor vekt det skal legges på denne, er avhengig av en konkret vurdering hvor tilliten til rettssystemet i den fremmede stat er et vesentlig moment.</span> | <span id="rp-sitat">... Den fremmede stats beslutning vil i seg selv være et bevis ved prøvingen av skyldspørsmålet. Hvor stor vekt det skal legges på denne, er avhengig av en konkret vurdering hvor tilliten til rettssystemet i den fremmede stat er et vesentlig moment.</span> | ||
I [[ | I [[HR-2001-844]] er det uttalt følgende om bevisverdien av en pågripelsesbeslutning fra sivil- og kriminaldomstolen i Bari, Italia: | ||
<span id="rp-sitat">Så lenge en utenlandsk domstol har funnet at det foreligger en mistanke av denne styrke, som domstolen i Bari i følge lagmannsretten her har giort, må norske myndigheter normalt kunne legge dette til grunn uten nærmere vurdering av spørsmålet.</span> | <span id="rp-sitat">Så lenge en utenlandsk domstol har funnet at det foreligger en mistanke av denne styrke, som domstolen i Bari i følge lagmannsretten her har giort, må norske myndigheter normalt kunne legge dette til grunn uten nærmere vurdering av spørsmålet.</span> | ||
Denne uttalelsen er kommentert slik i [[ | Denne uttalelsen er kommentert slik i [[Rt-2010-40|HR-2010-106-A]] avsnitt 26: | ||
<span id="rp-sitat">I denne avgjørelsen kommer ikke kravet til en selvstendig vurdering like klart til uttrykk, men, som det er antatt i teorien, jf. Gjermund Mathisen, Utlevering for straffbare forhold side 207, må det legges til grunn at kjennelsen riktig forstått ikke uttrykker annet enn at en avgjørelse fra en domstol i et land som står Norge nær, rettslig og politisk, må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen.</span> | <span id="rp-sitat">I denne avgjørelsen kommer ikke kravet til en selvstendig vurdering like klart til uttrykk, men, som det er antatt i teorien, jf. Gjermund Mathisen, Utlevering for straffbare forhold side 207, må det legges til grunn at kjennelsen riktig forstått ikke uttrykker annet enn at en avgjørelse fra en domstol i et land som står Norge nær, rettslig og politisk, må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen.</span> | ||
Mathisen fremholder i kommentaren knyttet til HR-2001-844 på side 207 at det for det første var tale om et mistankegrunnlag som var vurdert av en domstol, og for det andre at det var tale om utlevering til Italia - <i>"et EU-/EØS- og Schengenland som har vært part i EMK i lang tid"</i>. | Mathisen fremholder i kommentaren knyttet til [[HR-2001-844]] på side 207 at det for det første var tale om et mistankegrunnlag som var vurdert av en domstol, og for det andre at det var tale om utlevering til Italia - <i>"et EU-/EØS- og Schengenland som har vært part i EMK i lang tid"</i>. | ||
Det er i rettspraksis også lagt til grunn at det kan legges vekt på sammenfatninger av bevis fra utenlandske myndigheter når det fremstår som forsvarlig, jf eksempelvis [[LB-2015-66840]]. | Det er i rettspraksis også lagt til grunn at det kan legges vekt på sammenfatninger av bevis fra utenlandske myndigheter når det fremstår som forsvarlig, jf eksempelvis [[LB-2015-66840]]. | ||
| Linje 202: | Linje 207: | ||
I følge statsadvokatens sammenfatning etablerte Faraj Ahmad en ny radikal og toppstyrt organisasjon kalt Rawti Shax i et møte på PalTalk i juni 2010. Det skal ha blitt valgt et styre med Faraj Ahmad som leder. Det skal i tillegg ha blitt valgt en ledergruppe. Valgene skal ha blitt publisert på websiden Durbeen.org. En av de tre som er begjært utlevert fra England - D - og den norske borgeren C, skal ha vært Faraj Ahmads nærmeste medarbeidere. | I følge statsadvokatens sammenfatning etablerte Faraj Ahmad en ny radikal og toppstyrt organisasjon kalt Rawti Shax i et møte på PalTalk i juni 2010. Det skal ha blitt valgt et styre med Faraj Ahmad som leder. Det skal i tillegg ha blitt valgt en ledergruppe. Valgene skal ha blitt publisert på websiden Durbeen.org. En av de tre som er begjært utlevert fra England - D - og den norske borgeren C, skal ha vært Faraj Ahmads nærmeste medarbeidere. | ||
Rawti Shax skal videre ha vært delt i en åpen og en hemmelig del. Den hemmelige delen skal ha forutsatt bruk av terrorhandlinger med sikte på å nå det endelige målet om å styrte regimet i Kurdistan. Det skal ha blitt samlet inn penger til familier etter martyrer. Faraj Ahmad skal ha fremmet dannelse av celler i land med Rawti Shax-medlemmer, deriblant Norge, England og Italia. Han skal ha gitt ordre om at | Rawti Shax skal videre ha vært delt i en åpen og en hemmelig del. Den hemmelige delen skal ha forutsatt bruk av terrorhandlinger med sikte på å nå det endelige målet om å styrte regimet i Kurdistan. Det skal ha blitt samlet inn penger til familier etter martyrer. Faraj Ahmad skal ha fremmet dannelse av celler i land med Rawti Shax-medlemmer, deriblant Norge, England og Italia. Han skal ha gitt ordre om at F skulle lede den italienske cellen. Han skal ha snakket med C om å sende elementer fra Rawti Shax til Syria for militær trening. | ||
Faraj Ahmad forklarte seg ikke for domstolene i Roma og Trento. Han var heller ikke representert ved forsvarer. | Faraj Ahmad forklarte seg ikke for domstolene i Roma og Trento. Han var heller ikke representert ved forsvarer. | ||
Under de muntlige forhandlingene for tingretten har Faraj Ahmad bestridt fremstillingen i de italienske kjennelsene. Han har i korthet forklart at Rawt ikke er en terrororganisasjon; Rawt er ikke en gang noen organisasjon, parti eller bevegelse, men en visjon som han har utviklet og presentert som Rawti Shax ved sitt manifest av 30.01.2016. Rawt er han, og han er Rawt. Rawt har ingen medlemmer. Rawt har heller ikke hemmelige celler i noe land. Han har aldri gitt ordre til noe slikt. Han visste ikke at | Under de muntlige forhandlingene for tingretten har Faraj Ahmad bestridt fremstillingen i de italienske kjennelsene. Han har i korthet forklart at Rawt ikke er en terrororganisasjon; Rawt er ikke en gang noen organisasjon, parti eller bevegelse, men en visjon som han har utviklet og presentert som Rawti Shax ved sitt manifest av 30.01.2016. Rawt er han, og han er Rawt. Rawt har ingen medlemmer. Rawt har heller ikke hemmelige celler i noe land. Han har aldri gitt ordre til noe slikt. Han visste ikke at F var hans tilhenger før utleveringssaken kom opp. At F er avbildet sammen med ham og var hjemme hos ham i forbindelse med demonstrasjonen mot Koran-brenning i Oslo i 02.03.2012, må ses i sammenheng med at det er mange som ønsker å sole seg i hans glans og at han er gjestfri. | ||
Faraj Ahmad har videre forklart at han har deltatt i ulike chatterom på PalTalk. Han underviste i et åpent rom. Han drøftet dessuten religiøse spørsmål i et rom som var åpent for alle opptil 250 personer og et rom som var forbeholdt 20 islamister. Det påståtte organisasjonskartet som er beslaglagt hjemme hos ham, var bare en oversikt over komiteer som var blitt valgt til å styre chatterommene. Det hadde ingenting med Rawt å gøre. En komite på tre hadde fått ansvar for å betale PalTalk og føre regnskap. D satt i denne komiteen. Han opprettet en bankkonto under navnet Didi Nwe. C drev med undervisning. Det ble ikke samlet inn penger til voldelige formål. Ingen hadde tanker om å sende folk til Syria for militær trening. | Faraj Ahmad har videre forklart at han har deltatt i ulike chatterom på PalTalk. Han underviste i et åpent rom. Han drøftet dessuten religiøse spørsmål i et rom som var åpent for alle opptil 250 personer og et rom som var forbeholdt 20 islamister. Det påståtte organisasjonskartet som er beslaglagt hjemme hos ham, var bare en oversikt over komiteer som var blitt valgt til å styre chatterommene. Det hadde ingenting med Rawt å gøre. En komite på tre hadde fått ansvar for å betale PalTalk og føre regnskap. D satt i denne komiteen. Han opprettet en bankkonto under navnet Didi Nwe. C drev med undervisning. Det ble ikke samlet inn penger til voldelige formål. Ingen hadde tanker om å sende folk til Syria for militær trening. | ||
| Linje 260: | Linje 265: | ||
<span id="rp-tittel3">3.2.5 Mistankegrunnlaget mot B og hans forklaring knyttet til dette</span> | <span id="rp-tittel3">3.2.5 Mistankegrunnlaget mot B og hans forklaring knyttet til dette</span> | ||
Det fremgår av Roma-kjennelsen side 728 flg og Trento-kjennelsen side 22 flg at domstolene også bygde på statsadvokatens sammenfatning av bevisene ved vurderingen av mistanken mot B. Helt sammenfatningsvis skal B for så vidt gjelder Rawt, ha gitt | Det fremgår av Roma-kjennelsen side 728 flg og Trento-kjennelsen side 22 flg at domstolene også bygde på statsadvokatens sammenfatning av bevisene ved vurderingen av mistanken mot B. Helt sammenfatningsvis skal B for så vidt gjelder Rawt, ha gitt F husrom i forbindelse med demonstrasjonen i Oslo vinteren 2012, formidlet ordre | ||
Side:12 | Side:12 | ||
fraFaraj Ahmad til | fraFaraj Ahmad til F om å danne en hemmelig komite i telefonsamtale 19.05.2012, snakket med F om denne komiteen under et besøk i Italia 23.-24.04.2014. samt akseptert å betale en månedlig sum til Faraj Ahmad. | ||
Heller ikke B forklarte seg for de italienske domstolene. Heller ikke han var representert ved forsvarer der. | Heller ikke B forklarte seg for de italienske domstolene. Heller ikke han var representert ved forsvarer der. | ||
B har under både politiavhør og de muntlige forhandlingene for tingretten bestridt fremstillingen i de italienske kjennelsene. Han har i korthet forklart at han aldri har vært politisk engasjert. Rawt er ikke er noen gruppe og har ikke medlemmer. Han har i alle fall ikke vært med. Han har heller ikke betalt for medlemskap i Rawt. Han aksepterer det Faraj Ahmad sier om religiøse spørsmål. Han ønsker et Kurdistan med islamsk styre, men støtter ikke bruk av vold og drap for å oppnå dette. Han har aldri tatt i våpen. Han støtter ikke væpnede opprørsstyrker i Syria. Han bruker PalTalk først og fremst som en radio, men har også deltatt i noen møter på PalTalk. Han tror at han aldri har deltatt i noen lukkede møter der. Han husker ikke hvordan det ble til at | B har under både politiavhør og de muntlige forhandlingene for tingretten bestridt fremstillingen i de italienske kjennelsene. Han har i korthet forklart at han aldri har vært politisk engasjert. Rawt er ikke er noen gruppe og har ikke medlemmer. Han har i alle fall ikke vært med. Han har heller ikke betalt for medlemskap i Rawt. Han aksepterer det Faraj Ahmad sier om religiøse spørsmål. Han ønsker et Kurdistan med islamsk styre, men støtter ikke bruk av vold og drap for å oppnå dette. Han har aldri tatt i våpen. Han støtter ikke væpnede opprørsstyrker i Syria. Han bruker PalTalk først og fremst som en radio, men har også deltatt i noen møter på PalTalk. Han tror at han aldri har deltatt i noen lukkede møter der. Han husker ikke hvordan det ble til at F fikk husrom hos ham vinteren 2012, men det hører til hans kultur å være gjestfri, særlig overfor kurdere / muslimer. Slik han kjenner Faraj Ahmad og F, har de ikke hatt terrorplaner. | ||
B har blitt foreholdt gjengivelsen av en samtale med | B har blitt foreholdt gjengivelsen av en samtale med F 19.05.2012. Samtalen er gjengitt slik på side 737-739 i Roma-kjennelsen: | ||
<span id="rp-sitat">(...) B: are you alone or are there people with you?</span><br /> | <span id="rp-sitat">(...) B: are you alone or are there people with you?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: for Allah, you do as if I was alone. With me there is an Arab brother and he is already sleeping. Another comes from Kosovo and sleeps in another room. I am alone. Even if they are awake, they don't understand Kurdish (... )</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: last week I was at Mamosta's (TN. Krekar). ( ...)</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: last week I was at Mamosta's (TN. Krekar). ( ...)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">(..)</span><br /> | <span id="rp-sitat">(..)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: he isn't sad? What does he say?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: no. Allah is praised. For the first thing he said: protect your brotherhood. Work for the movements and bring them forward. Allah be praised. He is happy and strong. He said that we must make strong the movement and remain together in the movement. We must strengthen the movement and the brotherhood, where they are. He has asked of you and he greets you.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: no. Allah is praised. For the first thing he said: protect your brotherhood. Work for the movements and bring them forward. Allah be praised. He is happy and strong. He said that we must make strong the movement and remain together in the movement. We must strengthen the movement and the brotherhood, where they are. He has asked of you and he greets you.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: Allah must protect him, what has he said?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: There is a brother and I know the brother but I have not talked with him yet.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: There is a brother and I know the brother but I have not talked with him yet.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: yes.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: he said: with calm, slowly and carefully, no one should know it. He also thought about you. He said: establish a secret committee.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: he said: with calm, slowly and carefully, no one should know it. He also thought about you. He said: establish a secret committee.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: eh?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: I will introduce you to the brother and talk with him.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: I will introduce you to the brother and talk with him.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: very good, so wants Allah.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: ok?</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: ok?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: so wills Allah.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: with you, he also said: I think that with you there are also other people but he said: first of all you must give him the news. First of all you must personally talk with the brother. I know him very well. For a long time I did not speak with him. I met him there when he was here. He is below, close to you.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: with you, he also said: I think that with you there are also other people but he said: first of all you must give him the news. First of all you must personally talk with the brother. I know him very well. For a long time I did not speak with him. I met him there when he was here. He is below, close to you.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: very good.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: Allah wants to make it simple. It isn't something urgent. We need much time</span> | <span id="rp-sitat">B: Allah wants to make it simple. It isn't something urgent. We need much time</span> | ||
| Linje 294: | Linje 299: | ||
<span id="rp-sitat">and patience. Ok, my brother?</span><br /> | <span id="rp-sitat">and patience. Ok, my brother?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: ok, it isn't clear enough. A "secret committee". Write me it. (B writes what he means)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: what are you doing, it mustn't be known by anyone.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: what are you doing, it mustn't be known by anyone.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: ah, I understand. I understand very well. So wants Allah.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: it isn't easy and we need time, ok my brother?</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: it isn't easy and we need time, ok my brother?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: I understand what I want. To not have preoccupations for me. If it comes out of the mouth of Mamosta. He told you personally that you had to tell me?</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: yes, personally.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: yes, personally.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: he is calm; tell him that he must stay calm, with the help of Allah, the Creator.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: he is calm in your regards because he told me personally that I should transmit you this.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: he is calm in your regards because he told me personally that I should transmit you this.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: so wqnts Allah.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | <span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: there isn't another country in which you receive a residence permit. It is better if you stay.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: there isn't another country in which you receive a residence permit. It is better if you stay.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: it would be better if I hired a lawyer.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: I don't know what a lawyer can do but he there must be patient.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: I don't know what a lawyer can do but he there must be patient.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: I must be patient. I receive money and they are continuing to pay the rent. If they interrupt the payments, I'll let you know.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: if you need money, we can send some from there.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: if you need money, we can send some from there.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: no, only good prayers. I only wanted to let you know.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | <span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: where is the man? Don't give him my address until you haven't introduced us.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: no, my brother he is in Holland.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: no, my brother he is in Holland.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: ok, with who comes to you I don't have problems.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: The brother is in Holland. Mamosta also sent to him a message with the brother that was with me. We must wait to see if he is ready to take on his shoulders the task or not. He (TN: Krekar) said that you must prepare yourself. It will be long. Mamosta said that if we put together 100 men in the arc of 5 years it would be a good thing. It cannot happen in a day or two. You know that Mamosta has much patience.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: The brother is in Holland. Mamosta also sent to him a message with the brother that was with me. We must wait to see if he is ready to take on his shoulders the task or not. He (TN: Krekar) said that you must prepare yourself. It will be long. Mamosta said that if we put together 100 men in the arc of 5 years it would be a good thing. It cannot happen in a day or two. You know that Mamosta has much patience.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B tells a story about Krekar and C. One time, C must have asked to Krekar after having done something and Krekar must have told him that they will do it in 5 years. C must have been angry because he doesn't have the patience of Mamosta.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B tells a story about Krekar and C. One time, C must have asked to Krekar after having done something and Krekar must have told him that they will do it in 5 years. C must have been angry because he doesn't have the patience of Mamosta.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: what you have said must not he known by C and of the others, otherwise he doesn't participate.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: no, he does not participate.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: no, he does not participate.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: only you.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: he (TN: Krekar) hasn't allowed that the brother know that it is you.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: he (TN: Krekar) hasn't allowed that the brother know that it is you.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: it is very good.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: the brother that was with me does not know. He also showed with a sign that you are the one. The brother doesn't know who you are.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: the brother that was with me does not know. He also showed with a sign that you are the one. The brother doesn't know who you are.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: I kiss the hands of Mamosta.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">B: if he says: the thing must be secret, it must be secret.</span><br /> | <span id="rp-sitat">B: if he says: the thing must be secret, it must be secret.</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | <span id="rp-sitat">(...)</span><br /> | ||
<span id="rp-sitat"> | <span id="rp-sitat">F: firstly don't talk with anyone of this, until you haven't introduced me to the</span> | ||
Side:14 | Side:14 | ||
| Linje 332: | Linje 337: | ||
<span id="rp-sitat">(...)</span> | <span id="rp-sitat">(...)</span> | ||
B har forklart at han ikke fikk noen ordre å formidle beskjed til | B har forklart at han ikke fikk noen ordre å formidle beskjed til F om å danne en hemmelig gruppe da han besøkte Faraj Ahmad 12.05.2012.I sã fall er det merkelig at han skulle vente en uke før han formidlet denne beskjeden. Han forstår ikke hvor disse utsagnene er hentet fra. Utsagnene er enten oppspinn eller blitt vridd under oversettelsen. Faraj Ahmad ba ham bare om å hilse til de som spurte om ham. B har også forklart at han ikke kjenner noen i Holland. Videre har <i>"the brotherhood"</i> med religion, og ikke med Rawt å gjøre. Han tilbød F penger på egne, og ikke andres vegne. | ||
B (K) har også blitt foreholdt gjengivelsen av en samtale med | B (K) har også blitt foreholdt gjengivelsen av en samtale med F (N) i Italia 24.04.2014. Han uttalte her at selvmordsaksjoner er <i>"is a clear metodology if you believe in it"</i> og at Krekar hadde sagt at jihad er obligatorisk, jf Roma-kjennelsen side 740-741. Det er gjengitt at de to også hadde følgende samtale denne dagen, jf side 820-821: | ||
<span id="rp-sitat">N: Have you visited Mamosta yet? K: Yes. I visited him several times. N: OK. He talked about me. Tell me. At that time you said something to me. K: I went to him several times. N: And then? K: Then they didn't permit me any more. N: He told you to ask Sarbaz to start fotball team? You said something to me in the past. Why don't you say anything? K: I didn't say anything. What did I say to you? N: Good God. I swear you told me something. K: I cannot recall. What did I say to you? N: What Mamosta told you. K: It doesn't come to mind. N: What? K: I don't remember. N: You told me that you went to Mamosta and Mamosta said ... K: Yes, I did go to him, but I don't remember what I told you at that time. N: He (Mamosta) said that in Europe there is another brother in the Netherlands. K: You are right. N: Do you remember now? K: Yes. N: What did Mamosta say? K: He (Mamosta) asked me to tell that brother to form a group in Europe. N: Yes. K: But what happened was that the brother was arrested. N: Where, there? K: In the Netherlands. N: Why he was arrested? K: They raided his home. N: By God, are you serious? K: Yes. N: Did he intend to do something? K: No, he had no intentions, he just wanted to form a group. N: What? K: To form a group. N: And then? K: Nothing, nothing more.</span> | <span id="rp-sitat">N: Have you visited Mamosta yet? K: Yes. I visited him several times. N: OK. He talked about me. Tell me. At that time you said something to me. K: I went to him several times. N: And then? K: Then they didn't permit me any more. N: He told you to ask Sarbaz to start fotball team? You said something to me in the past. Why don't you say anything? K: I didn't say anything. What did I say to you? N: Good God. I swear you told me something. K: I cannot recall. What did I say to you? N: What Mamosta told you. K: It doesn't come to mind. N: What? K: I don't remember. N: You told me that you went to Mamosta and Mamosta said ... K: Yes, I did go to him, but I don't remember what I told you at that time. N: He (Mamosta) said that in Europe there is another brother in the Netherlands. K: You are right. N: Do you remember now? K: Yes. N: What did Mamosta say? K: He (Mamosta) asked me to tell that brother to form a group in Europe. N: Yes. K: But what happened was that the brother was arrested. N: Where, there? K: In the Netherlands. N: Why he was arrested? K: They raided his home. N: By God, are you serious? K: Yes. N: Did he intend to do something? K: No, he had no intentions, he just wanted to form a group. N: What? K: To form a group. N: And then? K: Nothing, nothing more.</span> | ||
| Linje 340: | Linje 345: | ||
<span id="rp-sitat">N: So is he in jail? K: He had lots of pressure put on him. N: Who is he? Is he familiar? K: He is one of our brothers. N: Wo is he? K: You don't know him. He is Sabazi Nanasraw (TN: this means the unknown soldier). N: How did they get to know about him so fast? K: No, before that he was, he was, he wosn't arrested because of that (forming a group). N: Well what then? K: For other things, for other things. N: Did you give Mamosta my answer when I said that I am at his service? K: Yes. N: What did he say? K: May God reward you. N: Oh, beloved Mamosta.</span> | <span id="rp-sitat">N: So is he in jail? K: He had lots of pressure put on him. N: Who is he? Is he familiar? K: He is one of our brothers. N: Wo is he? K: You don't know him. He is Sabazi Nanasraw (TN: this means the unknown soldier). N: How did they get to know about him so fast? K: No, before that he was, he was, he wosn't arrested because of that (forming a group). N: Well what then? K: For other things, for other things. N: Did you give Mamosta my answer when I said that I am at his service? K: Yes. N: What did he say? K: May God reward you. N: Oh, beloved Mamosta.</span> | ||
B har forklart at | B har forklart at F spurte om så mye som han ikke husket. Han sa at personen i Nederland var blitt pågrepet bare for å slippe flere spørsmål. Han har fremholdt at han ikke dro til Italia for å besøke F. Han hadde påtatt seg å kjøre en kvinne og hennes barn til en flyplass i Roma, og stakk bare innom F på tilbaketuren. | ||
B er blitt foreholdt at han under besøket hos | B er blitt foreholdt at han under besøket hos F i april 2014 skal ha sagt at <i>"this Islam will not return if blood is not shed"</i>, og at de skal ha snakket om å bortføre en person for å få Ahmad løslatt, jf Roma-kjennelsen side 742. B har forklart at det er sant at det ikke skjer noen forandringer uten at noen mister livet, men at han aldri har ønsket at det | ||
Side:15 | Side:15 | ||
| Linje 356: | Linje 361: | ||
Retten mener at vilkåret om skjellig grunn er til stede i forhold til både Faraj Ahmad og B: | Retten mener at vilkåret om skjellig grunn er til stede i forhold til både Faraj Ahmad og B: | ||
Retten holder sannsynligheten for at samtalene over er blitt oversatt, redigert og iblandet vurderinger på en slik måte at de gir et feilaktig helhetsbilde, som liten. Politioverbetjent i PST, Geir Øvstedal, har forklart at han var kjent med samtalene som ble avlyttet i Norge før de ble oversendt til ltalia, og at han ikke har sett store misforhold i gjengivelsene i de italienske kjennelsene. Han har kjent igjen <i>"kontekst, innhold og resyme"</i>. En sammenlikning av den engelske og norske gjengivelsen av samtalene mellom B og | Retten holder sannsynligheten for at samtalene over er blitt oversatt, redigert og iblandet vurderinger på en slik måte at de gir et feilaktig helhetsbilde, som liten. Politioverbetjent i PST, Geir Øvstedal, har forklart at han var kjent med samtalene som ble avlyttet i Norge før de ble oversendt til ltalia, og at han ikke har sett store misforhold i gjengivelsene i de italienske kjennelsene. Han har kjent igjen <i>"kontekst, innhold og resyme"</i>. En sammenlikning av den engelske og norske gjengivelsen av samtalene mellom B og F 19.05.2012 og 34.04.2014, viser samme meningsinnhold. | ||
Retten ser ingen holdepunkter for at samtalene er fabrikkert av norsk eller italiensk politi. | Retten ser ingen holdepunkter for at samtalene er fabrikkert av norsk eller italiensk politi. | ||
| Linje 370: | Linje 375: | ||
Etter rettens syn gir de avlyttede samtalene - tatt på ordet og lest i sammenheng - tilstrekkelige holdepunkter for at Rawt var mer enn en visjon i perioden som siktelsen omfatter, at Faraj Ahmad var den ubestridte lederen, at B var deltaker i og formidlet beskjeder innenfor denne strukturen, og at begge var klar over at det innenfor rammen av denne strukturen, var forutsatt terrorhandlinger, og at de hadde terrorhensikt. | Etter rettens syn gir de avlyttede samtalene - tatt på ordet og lest i sammenheng - tilstrekkelige holdepunkter for at Rawt var mer enn en visjon i perioden som siktelsen omfatter, at Faraj Ahmad var den ubestridte lederen, at B var deltaker i og formidlet beskjeder innenfor denne strukturen, og at begge var klar over at det innenfor rammen av denne strukturen, var forutsatt terrorhandlinger, og at de hadde terrorhensikt. | ||
Det var allerede 02.09.2012 tale om å arbeide som en menneskelig kropp med Faraj Ahmad som hjernen og den eneste med full oversikt og kontroll. Det var 16.10.2012 og 02.03.2013 tale om en medlemsavgift på 3 prosent av medlemmenes inntekter. Det var gjennomgående tale om hemmelighold, jf eksempelvis Faraj Ahmads uttalelse 16.03.2013 om at de skulle la fienden tro at de holdt på med harmløse aktiviteter, være årvåkne og forsøke å forhindre infiltrasjon, og Bs beskjed til | Det var allerede 02.09.2012 tale om å arbeide som en menneskelig kropp med Faraj Ahmad som hjernen og den eneste med full oversikt og kontroll. Det var 16.10.2012 og 02.03.2013 tale om en medlemsavgift på 3 prosent av medlemmenes inntekter. Det var gjennomgående tale om hemmelighold, jf eksempelvis Faraj Ahmads uttalelse 16.03.2013 om at de skulle la fienden tro at de holdt på med harmløse aktiviteter, være årvåkne og forsøke å forhindre infiltrasjon, og Bs beskjed til F 19.05.2012 om å opprette en hemmelig komite som ikke måtte <i>"be lcnown by anyone"</i> og som måtte <i>"be secret"</i>. | ||
Faraj Ahmad snakket 02.09.2012 om å likvidere mennesker og overlate oppgaven med å gjøre noe ut av temaene som opptok dem, til <i>"someone else that nobody knows"</i>. Han snakket 09.02.2013 om å bruke kriminelle til å drepe personer som de ville kvitte seg med. Han snakket 02.03.2013 om at de hadde bestemt trinnvis å brenne det norske flagget, den norske grunnloven og Stortinget. Han snakket 16.03.2013 om å holde levende de som er i stand til å sende opp missiler, og at B var villig tll ä gjøre det han blir bedt om. B formidlet 19.05.2012 en beskjed til | Faraj Ahmad snakket 02.09.2012 om å likvidere mennesker og overlate oppgaven med å gjøre noe ut av temaene som opptok dem, til <i>"someone else that nobody knows"</i>. Han snakket 09.02.2013 om å bruke kriminelle til å drepe personer som de ville kvitte seg med. Han snakket 02.03.2013 om at de hadde bestemt trinnvis å brenne det norske flagget, den norske grunnloven og Stortinget. Han snakket 16.03.2013 om å holde levende de som er i stand til å sende opp missiler, og at B var villig tll ä gjøre det han blir bedt om. B formidlet 19.05.2012 en beskjed til F om å danne en hemmelig komite, og snakket 24.04.2014 om at det ikke ville skje forandringer uten at blod utgytes. | ||
Slik retten ser det fremstår Faraj Ahmads forklaring om at han ikke visste at | Slik retten ser det fremstår Faraj Ahmads forklaring om at han ikke visste at F var hans tilhenger før i forbindelse med utleveringssaken, og at han aldri ga noen ordre om å opprette en hemmelig komite, som påfallende når den holdes opp mot Bs uttalelser til F i samtalen 19.05.2012. Som nevnt sa B da at Faraj Ahmad (Mamosta) hadde spurt etter og villet hilse til F, og at Faraj Ahmad hadde villet at han skulle be F personlig om å opprette en hemmelig komite. | ||
Slik retten ser det stemmer den omstendigheten at det gikk en uke fra B besøkte Faraj Ahmad til han formidlet beskjeden til | Slik retten ser det stemmer den omstendigheten at det gikk en uke fra B besøkte Faraj Ahmad til han formidlet beskjeden til F, godt med at B flere ganger sa at det ikke hastet, og at de trengte tid og tålmodighet. | ||
Videre fremstår Bs forklaring om at han ikke kjenner noen i Nederland, som påfallende. I samtalen 19.05.2012 sa han to ganger at han kjente <i>"the brother"</i> i Nederland som | Videre fremstår Bs forklaring om at han ikke kjenner noen i Nederland, som påfallende. I samtalen 19.05.2012 sa han to ganger at han kjente <i>"the brother"</i> i Nederland som F skulle settes i kontakt med. Bs forklaring om at han i samtalen 24.04.20l4 sa at denne broren var arrestert bare for å slippe flere spørsmål, fremstår også som påfallende. Det er opplyst at det på dette tidspunktet var blitt pågrepet en person i besittelse av våpen i Nederland som er satt i forbindelse med Rawt. | ||
At det gikk så lang tid mellom samtalene og at | At det gikk så lang tid mellom samtalene og at F brukte kodespråk, jf hans spørsmål | ||
om <i>"footballteam"</i>, forklarer imidlertid at B først ikke skjønte hva | om <i>"footballteam"</i>, forklarer imidlertid at B først ikke skjønte hva F spurte om i | ||
samtalen 24.04.2014. | samtalen 24.04.2014. | ||
Side:17 | Side:17 | ||
Endelig fremstår Bs forklaring om at han i samtalen 19.05.2012 tllbød | Endelig fremstår Bs forklaring om at han i samtalen 19.05.2012 tllbød F penger helt på egne vegne som påfallende når den holdes opp mot at han befant seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon. | ||
Oppsummert mener retten at det som er fremkommet under de muntlige forhandlingene her, ikke svekker tilliten til vurderingene som er gjort av domstolene i Roma og Trento av at det foreligger skjellig grunn til mistanke, og at de to kjennelsene må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen. | Oppsummert mener retten at det som er fremkommet under de muntlige forhandlingene her, ikke svekker tilliten til vurderingene som er gjort av domstolene i Roma og Trento av at det foreligger skjellig grunn til mistanke, og at de to kjennelsene må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen. | ||
| Linje 392: | Linje 397: | ||
Etter rettens syn viser dessuten mistankegrunnlaget som er behandlet her - både når dette ses isolert og i sammenheng med mistankegrunnlaget som er beskrevet for de andre siktede i de italienske kjennelsene - at det foreligger skjellig grunn til å mistenke Faraj Ahmad og B for å ha overtrådt straffeloven (2005) § 133, jf § 131: | Etter rettens syn viser dessuten mistankegrunnlaget som er behandlet her - både når dette ses isolert og i sammenheng med mistankegrunnlaget som er beskrevet for de andre siktede i de italienske kjennelsene - at det foreligger skjellig grunn til å mistenke Faraj Ahmad og B for å ha overtrådt straffeloven (2005) § 133, jf § 131: | ||
I følge de italienske kjennelsene skal eksempelvis | I følge de italienske kjennelsene skal eksempelvis F ha hatt en ledende rolle i og vært talsmann for nettopp en italiensk celle av Rawti Shax, jf Trento-kjennelsen side 10-11. Han skal ha arbeidet for å radikalisere muslimer, holdt kontakt med personer som har vært involvert i terrorhandlinger, rost deres handlinger og insistert på voldelige aksjoner som bortføringer og attentater i Europa eller mot europeiske og vestlige interesser i Midtøsten, for å få frigitt Faraj Ahmad. Han skal ha samlet inn penger til Rawt, martyrfamilier og militær trening av personer - deriblant G - i områder med jihad. Han skal ha fått i oppdrag å skaffe våpen, og skal ha søkt informasjon på internett om hvordan man lager hjemmelagde bomber. | ||
G skal ha skal blant annet ha blitt sendt til Syria med støtte fra Rawt for militær trening og deltatt i terrorhandlinger der, jf Trento-kjennelsen side 14. | |||
F er nä dømt til fengsel i seks år for overtredelse av den italienske straffeloven § 270 bis første ledd, og G og de to andre medsiktede i Italia til fengsel i fire år for overtredelse av samme bestemmelses andre ledd. Domfellelsen skjedde 25.05.2016 etter forenklet behandling ved domstolen i Trento. Begrunnelsen foreligger ikke ennå. Den skal etter det opplyste som hovedregel komme innen 90 dager etter domfellelsen. Det fremstår likevel som mest sannsynlig at F, G og de to medsiktede er dømt i samsvar med siktelsen. | |||
I følge de italienske kjennelsene skal D ha ledet Rawt sammen med C i perioden da Faraj Ahmad satt fengslet i Norge. Han skal ha hatt oppgaven med å styre økonomien, jf Trento-kjennelsen side 7-8. Faraj Ahmads svigersønn E skal ha deltatt i økonomistyringen og fastleggingen av strategien, samt formidlet beskjeder til Faraj Ahmad i fengslet, jf side 9. | I følge de italienske kjennelsene skal D ha ledet Rawt sammen med C i perioden da Faraj Ahmad satt fengslet i Norge. Han skal ha hatt oppgaven med å styre økonomien, jf Trento-kjennelsen side 7-8. Faraj Ahmads svigersønn E skal ha deltatt i økonomistyringen og fastleggingen av strategien, samt formidlet beskjeder til Faraj Ahmad i fengslet, jf side 9. | ||
| Linje 405: | Linje 410: | ||
Det er for øvrig også skjedd etterforskning mot Rawti Shax / Didi Nwe i Sveits og Tyskland. I Sveits skal det ikke være opprettet etterforskning mot Faraj Ahmad på grunn av manglende jurisdiksjon. I Tyskland er saken mot Faraj Ahmad stanset opp i påvente av en avklaring på spørsmålet om jurisdiksjon. I en e-post fra statsadvokat Jochen Bader som er gjengitt i skriv fra PST av 15.04.2016, er det fremholdt at saken ikke er stanset opp på grunn av mangel på bevis. | Det er for øvrig også skjedd etterforskning mot Rawti Shax / Didi Nwe i Sveits og Tyskland. I Sveits skal det ikke være opprettet etterforskning mot Faraj Ahmad på grunn av manglende jurisdiksjon. I Tyskland er saken mot Faraj Ahmad stanset opp i påvente av en avklaring på spørsmålet om jurisdiksjon. I en e-post fra statsadvokat Jochen Bader som er gjengitt i skriv fra PST av 15.04.2016, er det fremholdt at saken ikke er stanset opp på grunn av mangel på bevis. | ||
<span id="rp-tittel2">3.3 Betydningen av gjerningsstedet</span> | <span id="rp-tittel2">3.3 Betydningen av gjerningsstedet</span> | ||
| Linje 417: | Linje 423: | ||
I motsetning til utleveringsloven av 1908, har ikke den gjeldende utleveringsloven noe forbud om utlevering for handlinger som er begått i Norge. En territorialbegrensning ble ansett for å komme i konflikt med bestrebelser om internasjonalt samarbeid. Det ble likevel forutsatt at utlevering kan nektes på et slikt grunnlag, men da som del av departementets diskresjonære prøving etter utleveringsloven § 18 nr 1, jf Mathisen side 229-230. Gjerningsstedet får dermed bare betydning for rettens prøving av om utlevering vil være uforholdsmessig, jf punkt 3.6 under. | I motsetning til utleveringsloven av 1908, har ikke den gjeldende utleveringsloven noe forbud om utlevering for handlinger som er begått i Norge. En territorialbegrensning ble ansett for å komme i konflikt med bestrebelser om internasjonalt samarbeid. Det ble likevel forutsatt at utlevering kan nektes på et slikt grunnlag, men da som del av departementets diskresjonære prøving etter utleveringsloven § 18 nr 1, jf Mathisen side 229-230. Gjerningsstedet får dermed bare betydning for rettens prøving av om utlevering vil være uforholdsmessig, jf punkt 3.6 under. | ||
<span id="rp-tittel2">3.4 Forbudet mot utlevering for politiske lovbrudd</span> | <span id="rp-tittel2">3.4 Forbudet mot utlevering for politiske lovbrudd</span> | ||
| Linje 431: | Linje 438: | ||
Side:19 | Side:19 | ||
<span id="rp-tittel2">3.5 Forbudet mot utlevering for gjentatt straffeforfølgning</span> | <span id="rp-tittel2">3.5 Forbudet mot utlevering for gjentatt straffeforfølgning</span> | ||
| Linje 443: | Linje 451: | ||
Etter § 8 nr 1 kan utlevering ikke skje på grunnlag av en handling som det er <i>"avsagt dom, vedtatt forelegg eller meddelt påtaleunnlatelse"</i> for i Norge. Etter utleveringskonvensjonen § 9 andre punktum kan utlevering nektes hvís <i>"kompetente myndigheter"</i> i Norge <i>"har besluttet enten å unnlate påtale eller å innstille rettsforfølgningen"</i> av handlingen som utleveringsbegjæringen bygger på. Etter rettens syn fremgår det klart nok av ordlyden at disse bestemmelsene forutsetter at det har skjedd straffe- / rettsforfølgning for handlingen som utleveringsbegjæringen bygger på. Det er uomtvistet at det ikke er skjedd slik forfølgning her i landet for handlingen som utleveringsbegjæringen gjelder. | Etter § 8 nr 1 kan utlevering ikke skje på grunnlag av en handling som det er <i>"avsagt dom, vedtatt forelegg eller meddelt påtaleunnlatelse"</i> for i Norge. Etter utleveringskonvensjonen § 9 andre punktum kan utlevering nektes hvís <i>"kompetente myndigheter"</i> i Norge <i>"har besluttet enten å unnlate påtale eller å innstille rettsforfølgningen"</i> av handlingen som utleveringsbegjæringen bygger på. Etter rettens syn fremgår det klart nok av ordlyden at disse bestemmelsene forutsetter at det har skjedd straffe- / rettsforfølgning for handlingen som utleveringsbegjæringen bygger på. Det er uomtvistet at det ikke er skjedd slik forfølgning her i landet for handlingen som utleveringsbegjæringen gjelder. | ||
<span id="rp-tittel2">3.6 Vilkåret om at utlevering må være forholdsmessig</span> | <span id="rp-tittel2">3.6 Vilkåret om at utlevering må være forholdsmessig</span> | ||
| Linje 452: | Linje 461: | ||
<span id="rp-sitat">Utlevering kan ikke skje dersom den vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn, særlig på grunn av vedkommendes alder, helsetilstand eller andre personlige forhold.</span> | <span id="rp-sitat">Utlevering kan ikke skje dersom den vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn, særlig på grunn av vedkommendes alder, helsetilstand eller andre personlige forhold.</span> | ||
Bestemmelsen må leses i lys av bestemmelsene for vern av familie- og privatliv og hensynet til barns beste i Grunnloven §§ 102 og 104, EMK artikkel 8, og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf [[ | Bestemmelsen må leses i lys av bestemmelsene for vern av familie- og privatliv og hensynet til barns beste i Grunnloven §§ 102 og 104, EMK artikkel 8, og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf [[Rt-2015-155|HR-2015-289-A]] (Rt-2015-155) avsnitt 37. | ||
Etter rettspraksis må det foretas en forholdsmessighetsvurdering der de humanitære hensynene må veies mot samfunnets interesse i en effektiv rettshåndhevelse, jf [[ | Etter rettspraksis må det foretas en forholdsmessighetsvurdering der de humanitære hensynene må veies mot samfunnets interesse i en effektiv rettshåndhevelse, jf [[Rt-2015-155|HR-2015-289-A]] avsnitt 51-53. Høyesterett uttalte følgende i avsnitt 63: | ||
<span id="rp-sitat">Påpekningen i flere EMD-avgjørelser av at nektelse av å utlevere lovbrytere bare kan komme på tale under <i>"exceptional circumstances"</i>, viser at tyngdepunktet i vurderingen ligger i de berørte statenes interesse i at grove forbrytelser strafforfølges i det landet forbrytelsen ble begått, og at det skal svært mye til for at dette tyngdepunktet flytter seg. Jo grovere handlingen er, jo mer kreves dessuten for å nekte utlevering. Konvensjonsvernet gir ikke siktede noen rett til å velge hvor strafforfølgning skal finne sted.</span> | <span id="rp-sitat">Påpekningen i flere EMD-avgjørelser av at nektelse av å utlevere lovbrytere bare kan komme på tale under <i>"exceptional circumstances"</i>, viser at tyngdepunktet i vurderingen ligger i de berørte statenes interesse i at grove forbrytelser strafforfølges i det landet forbrytelsen ble begått, og at det skal svært mye til for at dette tyngdepunktet flytter seg. Jo grovere handlingen er, jo mer kreves dessuten for å nekte utlevering. Konvensjonsvernet gir ikke siktede noen rett til å velge hvor strafforfølgning skal finne sted.</span> | ||
| Linje 466: | Linje 475: | ||
utlevering vil sette hans liv i alvorlig fare, jf utleveringsloven § 6, fordi Italia har utleveringsavtale med Irak. | utlevering vil sette hans liv i alvorlig fare, jf utleveringsloven § 6, fordi Italia har utleveringsavtale med Irak. | ||
<b>B</b> har i korthet gjort gjeldende at utlevering vil være uforholdsmessig under henvisning til at det uansett må skje en straffeforfølgning av C i Norge. Det er for Bs del i høyden tale om utjenlig forsøk, jf [[ | <b>B</b> har i korthet gjort gjeldende at utlevering vil være uforholdsmessig under henvisning til at det uansett må skje en straffeforfølgning av C i Norge. Det er for Bs del i høyden tale om utjenlig forsøk, jf [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]], som her i landet straffes med fengsel i åtte måneder, jf [[LB-2015-108037]], men som i Italia straffes med fengsel i minst fem år uten forenklet behandling, men redusert med 30 prosent med forenklet behandling. Han er endelig en sentral person for de tre barna sine. | ||
<b>PST</b> har gjort gjeldende at det ikke foreligger spesielle grunner som tilsier at utlevering vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn. | <b>PST</b> har gjort gjeldende at det ikke foreligger spesielle grunner som tilsier at utlevering vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn. | ||
| Linje 474: | Linje 483: | ||
Retten mener at det ikke vil være uforholdsmessig å utlevere Faraj Ahmad: | Retten mener at det ikke vil være uforholdsmessig å utlevere Faraj Ahmad: | ||
Faraj Ahmad kan med skjellig grunn mistenkes for en grov straffbar handling. Handlingen han kan mistenkes for, er begått i Norge. Hensynet til at <i>"grove forbrytelser straffeforfølges i det landetforbrytelsen ble begått"</i>, jf [[ | Faraj Ahmad kan med skjellig grunn mistenkes for en grov straffbar handling. Handlingen han kan mistenkes for, er begått i Norge. Hensynet til at <i>"grove forbrytelser straffeforfølges i det landetforbrytelsen ble begått"</i>, jf [[Rt-2015-155|HR-2015-289-A]] avsnitt 63, slår således ikke til. Det må videre legges til grunn at handlingen vil kunne bli straffeforfulgt i Norge om han ikke utleveres til Italia, og at han vil oppleve en straffeforfølgning her i landet som mindre inngripende enn utlevering til Italia for straffeforfølgning der. | ||
Slik retten ser det tilsier imidlertid hensynene til rask og fullstendig opplysning av hans sak og det internasjonale strafferettssamarbeidet at straffeforfølgningen skjer i Italia. Det er tale om transnasjonale handlinger som er bredt etterforsket i Italia siden 2011. Det er italienske myndigheter som sitter på og har den beste oversikten over det samlede bevismaterialet. Fire saker er under iretteføring i Italia. Det vil etter alt å dømme gå med atskillig ekstra tid og ressurser om straffeforfølgningen av en av de siktede overføres til Norge. | Slik retten ser det tilsier imidlertid hensynene til rask og fullstendig opplysning av hans sak og det internasjonale strafferettssamarbeidet at straffeforfølgningen skjer i Italia. Det er tale om transnasjonale handlinger som er bredt etterforsket i Italia siden 2011. Det er italienske myndigheter som sitter på og har den beste oversikten over det samlede bevismaterialet. Fire saker er under iretteføring i Italia. Det vil etter alt å dømme gå med atskillig ekstra tid og ressurser om straffeforfølgningen av en av de siktede overføres til Norge. | ||
| Linje 492: | Linje 501: | ||
På samme måte som for Faraj Ahmad tilsier imidlertid hensynene til rask og fullstendig opplysning av hans sak og det internasjonale strafferettssamarbeidet at straffeforfølgningen skjer i Italia. I følge politioverbetjent Øvstedal har det så langt ikke vært noe tema å sette i gang etterforskning i Norge av Faraj Ahmad, B og C for deres roller i Rawt, jf straffeprosessloven § 224. Retten kan således ikke legge til grunn at det uansett må skje en straffeforfølgning av C her i landet. | På samme måte som for Faraj Ahmad tilsier imidlertid hensynene til rask og fullstendig opplysning av hans sak og det internasjonale strafferettssamarbeidet at straffeforfølgningen skjer i Italia. I følge politioverbetjent Øvstedal har det så langt ikke vært noe tema å sette i gang etterforskning i Norge av Faraj Ahmad, B og C for deres roller i Rawt, jf straffeprosessloven § 224. Retten kan således ikke legge til grunn at det uansett må skje en straffeforfølgning av C her i landet. | ||
Slik retten ser det foreligger det heller ikke noe misforhold mellom straffenivået i Norge og Italia av betydning for forholdsmessighetsvurderingen. Det er her tale om skjellig grunn til mistanke om en fullbyrdet handling. Fordi terrorisme er et internasjonalt problem, er det ved fastleggingen av straffenivået for terrorforbund blant annet sett hen til rettspraksis i sammenliknbare stater, jf [[ | Slik retten ser det foreligger det heller ikke noe misforhold mellom straffenivået i Norge og Italia av betydning for forholdsmessighetsvurderingen. Det er her tale om skjellig grunn til mistanke om en fullbyrdet handling. Fordi terrorisme er et internasjonalt problem, er det ved fastleggingen av straffenivået for terrorforbund blant annet sett hen til rettspraksis i sammenliknbare stater, jf [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] avsnitt 66. Normalstraffenivået ble i denne dommen fastlagt til fengsel i ni år, jf avsnitt 71. Straffen for hovedmannen ble satt til fengsel i åtte år, jf avsnitt 80. Straffen for medvirkeren ville vært satt til fengsel i fire og et halvt år om det ikke hadde vært gitt tilståelsesfradrag, jf avsnitt 84. Som nevnt er straffen for F satt til fengsel i seks år, og for de andre som er bosatt i Italia, til fengsel i fire år. | ||
For øvrig ble den tredje domfelte i [[ | For øvrig ble den tredje domfelte i [[Rt-2013-789|HR-2013-1143-A]] som fikk sitt forhold bedømt som utjenlig forsøk, ikke dømt for terrorforbund. [[LB-2015-108037]] gjaldt ikke terrorforbund. | ||
B har tre små barn. Barna er født i 2005, 2011 og 2013. B har med støtte fra sin ektefelle forklart at han er en sentral person for dem. Både ektefellen og de to eldste barna skal ha tatt det svært tungt da B ble pågrepet og fengslet i Norge i november 2015. Ektefellen fremstår som alminnelig ressurssterk. Hun er utdannet tannhelsesekretær. Hun har en mor og søster boende i nærheten av seg. Det foreligger ingen holdepunkter for at ikke ektefellen alene og / eller med hjelp fra moren og søsteren, kan sørge for en tilfredsstillende omsorg for barna. Det foreligger ingen holdepunkter for at barna har særskilte behov. | B har tre små barn. Barna er født i 2005, 2011 og 2013. B har med støtte fra sin ektefelle forklart at han er en sentral person for dem. Både ektefellen og de to eldste barna skal ha tatt det svært tungt da B ble pågrepet og fengslet i Norge i november 2015. Ektefellen fremstår som alminnelig ressurssterk. Hun er utdannet tannhelsesekretær. Hun har en mor og søster boende i nærheten av seg. Det foreligger ingen holdepunkter for at ikke ektefellen alene og / eller med hjelp fra moren og søsteren, kan sørge for en tilfredsstillende omsorg for barna. Det foreligger ingen holdepunkter for at barna har særskilte behov. | ||
| Linje 502: | Linje 511: | ||
Side:22 | Side:22 | ||
<span id="rp-tittel"> | |||
<span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>S L U T N I N G</center></span></span> | |||
1. Vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, tll Italia er til stede. | 1. Vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad, født 07.07.1956, tll Italia er til stede. | ||