Rt-1949-120: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 35:

I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren.

[[Kategori:~~Høyesterett~~]]

[[Kategori:Lagmannsretter]]

Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 04:16 vis kilde Import (diskusjon \| bidrag) Import, Roboter, emailconfirmed, import 150 773 redigeringer XML-importering		Siste sideversjon per 29. okt. 2018 kl. 15:21 vis kilde FredrikL (diskusjon \| bidrag) Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer 79 437 redigeringer XML-importering
Linje 35:		Linje 35:
	I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren.		I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren.

	[[Kategori:~~Høyesterett~~]]		[[Kategori:Lagmannsretter]]