Rt-1970-1059: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1970-1059

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Endresen, Bendiksby, Gundersen, Tønseth, Ryssdal

|Lovhenvisninger=

}}

Dommer Endresen: 1. Karl Gullvik, 2. Partrederiet «Sigerfjord» og 3. Notlaget på M/S «Sigerfjord» under loddefisket 1966 har reist søksmål mot A/S Fiskeredskap med krav om erstatning begrenset oppad til kr. 300000 for tap av loddefiske i tiden mellom 5. og 27. mars som skyldtes at dette firma hadde levert en bestilt loddenot 27. mars istedenfor som avtalt 1. mars. Bergen byrett avsa dom 7. mai 1968 med denne domsslutning:  

Side:1060  

«A/S Fiskeredskap frifinnes.  

Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Bergen byrett og Vesterålen herredsrett, hvor Karl Gullvik og medlem av notlaget, Kristian Arthur Kristiansen, - sistnevnte som ny for Høyesterett - har forklart seg som parter, og salgssjef i A/S Fiskeredskap Olai Edvard Kvam og reisende i samme firma Jarl Eilif Eide samt den sakkyndige for lagmannsretten, Norvald Mugaas, har avgitt vitneforklaring. Det er fremlagt en del nye dokumenter.  

Jeg nevner først at jeg i likhet med byretten - lagmannsretten har etter det resultat den ellers er kommet til, ikke tatt stilling til spørsmålet - ikke kan finne at A/S Fiskeredskap uttrykkelig eller stilltiende har garantert rettidig levering. Det måtte riktignok være åpenbart for firmaet at det var av stor betydning for Gullvik at loddenoten ble levert før loddefiskets begynnelse, men det er ikke påvist at firmaet i tilknytning til angivelsen av leveringstid og -sted i ord eller ved handling har villet påta seg noe ansvar utover det som følger av kjøpslovens vanlige regler om rettsvirkningene av forsinkelse. Jeg viser for så vidt til hva der anføres i byrettens dom. Eide har i bevisopptaket opplyst at det har hendt at firmaet av spesielle konkurransemessige hensyn har gitt garanti for rettidig levering, men dette er skjedd i form av dagmulkt. Jeg kan ikke tenke meg at firmaet ville ha innlatt seg på å gi garanti i annen form.  

Jeg stemmer for denne.  

A/S Fiskeredskap dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom å betale til Karl Gullvik 150000 - ett hundre og femti tusen - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 23. august 1966 til betaling skjer.  

Dommerne Gundersen, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.  

Av byrettens dom (byrettsdommer Einar B. Meidel§1):  

Side:1069  

I månedsskiftet desember -64/januar - 65 var det umulig for samtlige kjente leverandører av nylon notlin i Italia, England, Danmark og Holland å påta seg ytterligere kontrakter for levering før i mars/april 1966...»  

Det finnes ikke tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå at saksøkte holdt Gullvik underrettet om de vanskeligheter som ville føre til forsinkelse, før leveringstiden allerede var ute. En slik informasjon burde Gullvik ha fått så tidlig som mulig, og det er etter rettens mening i og for seg grunn til å bebreide saksøkte at underretning ikke ble gitt straks forholdet var på det rene. Spørsmålet er imidlertid om dette ville ha åpnet muligheter for å unngå eller i hvert fall begrense tapet. At Gullvik under de rådende forhold på markedet ville ha hatt større muligheter enn saksøkte for å skaffe den notlinen som trengtes, er det så vidt skjønnes ingen grunn til å tro, og det var ikke rimelig at saksøkte skulle regne med en slik mulighet. Når det gjelder den båtnoten som Gullvik hadde og som angivelig kunne ha vært gjort mer brukbar til loddefiske enn den fetsildnoten som kom til anvendelse, er opplysningene for sparsomme til at retten kan gjøre seg opp en begrunnet mening om hvorvidt det her faktisk forelå en mulighet for bedre fangstutbytte. Når det endelig gjelder den utvei å erstatte manglende knutelin med knuteløst lin, kan retten ikke finne det ansvarsbetingende at saksøkte ikke foreslo for Gullvik, eller uten videre tok initiativet til at dette ble gjort. En objektive sakkyndig vurdering av den tekniske side av saken foreligger ikke, men på grunnlag av det som er kommet frem må retten tro at det ikke ville ha vært forsvarlig på denne del av noten å anvende knuteløst lin mellom bolker av sterkere og mere elastisk knutelin. Det ville så vidt skjønnes derved ha fremkommet et utpreget svakt punkt, som i en gitt situasjon lett kunne ha ført til sprengning med derav følgende omfattende skadevirkninger. - - -  

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Kristen Syvertsen, Jac. Wesenberg og Sverre Nygaard): - - -  

Side:1072  

Det er på det reine at det var partreiarlaget m/s «Sigerfjord» som skulle vera eigar av den loddenota som A/S Fiskeredskap leverte 27. mars 1966. Det er vidare på det reine at kjøpeavtalen om levering av nota i Sortland 1. mars 1966 er inngått av Karl Gullvik, og at ordrestadfestinga frå firmaet er stila til Karl Gullvik. Denne nota skulle produserast av A/S Fiskeredskap på eigen fabrikk etter ei særskilt teikning, godkjend av Karl Gullvik. Sluttresultatet, den ferdige nota, framsteller seg derfor som ein individuell ting. Men dei einskilde delene som nota var samansett av, bolkar, garnering o.s.v., var standardting, i hovudsak notlin av tråd med ulike dimensjonar og med masker som enten var knutelause eller knytte. Råstoffet til montering av nota var altså artsbestemte varer, og partane har for lagmannsretten som for byretten i sin prosedyre om spørsmålet om ansvar etter kjøpslova bygt på at det er §24 om genuskjøp som er avgjerande. Lagmannsretten finn at A/S Fiskeredskap må koma i skadebotsansvar etter denne lovføresegna, og det blir derfor ikkje turvande for lagmannsretten å ta stilling til om firmaet er ansvarleg på anna grunnlag, så som garanti eller tilsikring om rett-tidig levering.