Rt-1966-46: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1966-46 | Rt-1966-46 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om fradragsrett for forskjell mellom kostpris for oppføring av eiendom og omsetningsverdi i 1958. Omsetningsverdien var preget av en livsvarig bruks- og leierett. Dissens: 3-2 | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
(Reksten-dommen I), Skatterett, Fradragsrett, Omsetningsverdi | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
L.nr. 12 | Høyesterett HR-1966-12, L.nr. 12/1966 | ||
|Parter= | |Parter= | ||
Oslo kommune (kommuneadvokaten v/høyesterettsadvokat Arvid Blehr) mot Hilmar Reksten (advokat Johan Mevatne - til prøve) | Oslo kommune (kommuneadvokaten v/høyesterettsadvokat Arvid Blehr) mot Hilmar Reksten (advokat Johan Mevatne - til prøve) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder, Mindretall: Endresen, Berger | Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder, Mindretall: Endresen, Berger | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 | [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 Byskatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§39 §39], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§12 §12], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§36 §36], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38 §38] | ||
}} | }} | ||
Dommer <strong>Endresen</strong>: Skipsreder Hilmar Reksten lovet i 1950 billedhuggeren Emil Lie å bekoste oppførelse av et atelierhus, bestående av bolig og atelier, som Lie mot en rimelig leie skulle få bruke til sin død. Lie skaffet tomt i Ullernåsen, eiendommen Gregers Grams vei 10, som ble overdratt Reksten ved skjøte av 24. januar 1952. Videre skaffet Lie i sitt navn byggeløyve og dispensasjon fra de dagjeldende regler om arealbegrensning for bygg, og atelierhuset ble så bygget for Rekstens regning i 1951-52. Omkostningene ble kr. 388 000, heri inkludert en kjøpesum på kr. 45 531 for tomten som utgjorde 3235,2 m2. Mellom Reksten og Lie ble det 27. desember 1951 opprettet en leiekontrakt som i sine hovedtrekk gikk ut på at Lie inntil sin død skulle ha anledning til å leie huset med tomt for kr. 5 000 pr år. | |||
Dommer Endresen: Skipsreder Hilmar Reksten lovet i 1950 billedhuggeren Emil Lie å bekoste oppførelse av et atelierhus, bestående av bolig og atelier, som Lie mot en rimelig leie skulle få bruke til sin død. Lie skaffet tomt i Ullernåsen, eiendommen Gregers Grams vei 10, som ble overdratt Reksten ved skjøte av 24. januar 1952. Videre skaffet Lie i sitt navn byggeløyve og dispensasjon fra de dagjeldende regler om arealbegrensning for bygg, og atelierhuset ble så bygget for Rekstens regning i 1951-52. Omkostningene ble kr. 388 000, heri inkludert en kjøpesum på kr. 45 531 for tomten som utgjorde 3235,2 m2. Mellom Reksten og Lie ble det 27. desember 1951 opprettet en leiekontrakt som i sine hovedtrekk gikk ut på at Lie inntil sin død skulle ha anledning til å leie huset med tomt for kr. 5 000 pr år. | |||
Ved skjøte av 27. september 1958 solgte Reksten eiendoinmen til sine fem barn for kr. 105 000,- som han som følge av en misforståelse trodde ligningsverdien utgjorde. I henhold til byskattelovens §39 første ledd sammenholdt med §37 annet ledd krevet han så - som tap ved avhendelse av fast eiendom ervervet i løpet av de siste 10 år før avhendelsen - fradrag ved ligningen for inntektsåret 1958 for kr. 283 000, differansen mellom oppføringsomkostningene kr. 388 000 og salgssummen kr. 105 000. | Ved skjøte av 27. september 1958 solgte Reksten eiendoinmen til sine fem barn for kr. 105 000,- som han som følge av en misforståelse trodde ligningsverdien utgjorde. I henhold til byskattelovens §39 første ledd sammenholdt med §37 annet ledd krevet han så - som tap ved avhendelse av fast eiendom ervervet i løpet av de siste 10 år før avhendelsen - fradrag ved ligningen for inntektsåret 1958 for kr. 283 000, differansen mellom oppføringsomkostningene kr. 388 000 og salgssummen kr. 105 000. | ||
| Linje 37: | Linje 33: | ||
Hilmar Reksten påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som i dom av 7. mars 1964 tok Rekstens subsidiære påstand til følge. Lagmannsretten fant i likhet med byretten at den verdi Lies leierett kapitalisert utgjorde - en verdi som partene var enige om å sette til kr. 70 000 - var en gave som Reksten ikke kunne kreve regnet som tap ved avhendelsen av eiendommen til barna. For øvrig fant lagmannsretten at det hverken kunne ansees godtgjort at salgsprisen - selv om den var lav - innebar gavesalg til barna eller at tapet kunne henføres til den spesialinnredning huset hadde fått i egenskap av atelierhus. Domsslutningen lyder: | Hilmar Reksten påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som i dom av 7. mars 1964 tok Rekstens subsidiære påstand til følge. Lagmannsretten fant i likhet med byretten at den verdi Lies leierett kapitalisert utgjorde - en verdi som partene var enige om å sette til kr. 70 000 - var en gave som Reksten ikke kunne kreve regnet som tap ved avhendelsen av eiendommen til barna. For øvrig fant lagmannsretten at det hverken kunne ansees godtgjort at salgsprisen - selv om den var lav - innebar gavesalg til barna eller at tapet kunne henføres til den spesialinnredning huset hadde fått i egenskap av atelierhus. Domsslutningen lyder: | ||
«Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for 148 000 - etthundreogførtiottetusen kroner. | <span id="rp-innrykk">«Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for 148 000 - etthundreogførtiottetusen kroner.</span> | ||
Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.» | <span id="rp-innrykk">Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.»</span> | ||
Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. | Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. | ||
| Linje 49: | Linje 45: | ||
samtykket i at en høyesterettsdom i saken mot kommunen skal være bindende også for statsskatteligningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har etter dette tillatt anke til Høyesterett uten hensyn til den verdi anken gjelder i forhold til kommunen. Oslo kommune har for Høyesterett gjort gjeldende at Reksten heller ikke kan kjennes fradragsberettiget for kr. 148 000 - differansen mellom byggesum og den sum taksten fra 1960 satte som eiendommens faktiske salgsverdi uten påheftet leierett -, og har nedlagt slik påstand: | samtykket i at en høyesterettsdom i saken mot kommunen skal være bindende også for statsskatteligningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har etter dette tillatt anke til Høyesterett uten hensyn til den verdi anken gjelder i forhold til kommunen. Oslo kommune har for Høyesterett gjort gjeldende at Reksten heller ikke kan kjennes fradragsberettiget for kr. 148 000 - differansen mellom byggesum og den sum taksten fra 1960 satte som eiendommens faktiske salgsverdi uten påheftet leierett -, og har nedlagt slik påstand: | ||
«Oslo kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» | <span id="rp-innrykk">«Oslo kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»</span> | ||
Hilmar Reksten har tatt til gjenmæle og har motanket for så vidt han ved lagmannsretten ikke fikk godkjent fradrag for leierettens angivelige verdi kr. 70 000. Han har for Høyesterett nedlagt slik påstand: | Hilmar Reksten har tatt til gjenmæle og har motanket for så vidt han ved lagmannsretten ikke fikk godkjent fradrag for leierettens angivelige verdi kr. 70 000. Han har for Høyesterett nedlagt slik påstand: | ||
«1. Ligningen av Hilmar Reksten for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for kr. 218 000,- tohundreogattentusen 00/100. | <span id="rp-innrykk">«1. Ligningen av Hilmar Reksten for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for kr. 218 000,- tohundreogattentusen 00/100.</span> | ||
2. Oslo kommune dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.» | <span id="rp-innrykk">2. Oslo kommune dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.»</span> | ||
Til bruk for Høyesterett er det ved Midhordland herredsrett holdt bevisopptak hvor Hilmar Reksten har avgitt partsforklaring i tilknytning til en fremlagt skriftlig redegjørelse. Ved bevisopptak for Oslo byrett er advokat Jarand Aas, høyesterettsadvokat Otto Wiersholm og billedhuggeren Emil Lie avhørt som vitner. Det er fra kommunens side fremlagt et omfattende materiale til belysning av priser ved tinglyste overdragelser av tomter og bebyggede eiendommer i Oslo i årene 1956-63 samt av stigningen i byggeomkostninger i tiden fra 1951/52 til 1959. Etter foranledning fra kommunen er det holdt ny takst over eiendommen Gregers Grams vei 10 med vurdering av hva de samlede utgifter til tomt og bygging av huset maksimalt burde ha utgjort i 1951/52 under forutsetning av rasjonell fremdrift, og videre av hva salgsverdien med og uten påhvilende leierett ville ha vært i september 1958, april 1960 og i oktober 1964. Med tilslutning fra begge parter har formannen i Norges Eiendomsmeglerforbund, statsautorisert eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør i Boliginstituttet for Oslo, Veritas for fast eiendom, J. A. Bonnevie fungert som takstmenn. | Til bruk for Høyesterett er det ved Midhordland herredsrett holdt bevisopptak hvor Hilmar Reksten har avgitt partsforklaring i tilknytning til en fremlagt skriftlig redegjørelse. Ved bevisopptak for Oslo byrett er advokat Jarand Aas, høyesterettsadvokat Otto Wiersholm og billedhuggeren Emil Lie avhørt som vitner. Det er fra kommunens side fremlagt et omfattende materiale til belysning av priser ved tinglyste overdragelser av tomter og bebyggede eiendommer i Oslo i årene 1956-63 samt av stigningen i byggeomkostninger i tiden fra 1951/52 til 1959. Etter foranledning fra kommunen er det holdt ny takst over eiendommen Gregers Grams vei 10 med vurdering av hva de samlede utgifter til tomt og bygging av huset maksimalt burde ha utgjort i 1951/52 under forutsetning av rasjonell fremdrift, og videre av hva salgsverdien med og uten påhvilende leierett ville ha vært i september 1958, april 1960 og i oktober 1964. Med tilslutning fra begge parter har formannen i Norges Eiendomsmeglerforbund, statsautorisert eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør i Boliginstituttet for Oslo, Veritas for fast eiendom, J. A. Bonnevie fungert som takstmenn. | ||
Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter når det gjelder spørsmålet om fradrag for verdien av Lies leierett, som partene også for Høyesterett er enige om å sette til kr. 70 000. Min begrunnelse faller imidlertid ikke helt sammen med de tidligere retters. Når det gjelder spørsmålet om det beløp som Reksten for øvrig har krevet avskrevet som tapt - kr. 148 000-, er jeg kommet til et annet resultat enn de tidligere retter. | <span id="premiss"><strong>Jeg er kommet til</strong> samme resultat som de tidligere retter når det gjelder spørsmålet om fradrag for verdien av Lies leierett, som partene også for Høyesterett er enige om å sette til kr. 70 000. Min begrunnelse faller imidlertid ikke helt sammen med de tidligere retters. Når det gjelder spørsmålet om det beløp som Reksten for øvrig har krevet avskrevet som tapt - kr. 148 000-, er jeg kommet til et annet resultat enn de tidligere retter.</span> | ||
Jeg behandler først spørsmålet om verdien av Lies rett til livsvarig bruk mot redusert leie, kr. 70 000 - som Rekstens barn ikke ble belastet for ved overtagelsen av eiendommen - kan avskrives som tapt i medhold av reglene i byskattelovens §39 første | Jeg behandler først spørsmålet om verdien av Lies rett til livsvarig bruk mot redusert leie, kr. 70 000 - som Rekstens barn ikke ble belastet for ved overtagelsen av eiendommen - kan avskrives som tapt i medhold av reglene i byskattelovens §39 første | ||
| Linje 101: | Linje 97: | ||
Da jeg etter domskonferansen vet at jeg er i mindretall på et enkelt punkt, former jeg ingen domskonklusjon. | Da jeg etter domskonferansen vet at jeg er i mindretall på et enkelt punkt, former jeg ingen domskonklusjon. | ||
Dommer Bendiksby: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende, og kan i det vesentlig tiltre hans begrunnelse, når det gjelder den delen av det påståtte tap som skyldes billedhugger Lies rett til å disponere eiendommen i sin levetid for en leie av 5 000 kroner i året. Jeg mener imidlertid at også den del av det påståtte tap som måtte skyldes at huset har en redusert omsetningsverdi på grunn av at det er spesialbygd - at det er bygd med atelier - må stå i samme stilling. Byggingen av atelieret med tilliggende rom var etter mitt syn utelukkende motivert av hensyn til Lies behov og gikk inn som et ledd i gavetransaksjonen. Jeg deler for så vidt byrettens oppfatning og kan på dette punkt i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Byretten kom på dette grunnlag til det resultat at gavens kapitalverdi var større enn det påståtte tap, 218 000 kroner, idet den ikke fant noen annen forklaring på forskjellen mellom byggeomkostningene og verditaksten i 1960 enn den at omsetningsverdien er nedsatt på grunn av at det her gjelder et spesialbygg og at leieretten til Lie er påheftet eiendommen. På dette punkt står imidlertid bevisspørsmålet i en annen stilling for Høyesterett enn det gjorde for byretten. Eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør Jacob Bonnevie har i den takst som førstvoterende har nevnt, uttalt at «de samlede utgifter til hus og tomt under forutsetning av rasjonell fremdrift burde ha utgjort maksimalt kr. 325 000,-», altså ca. 63 000 kroner mindre enn den faktiske byggesum, 388 000 kroner. Meningen er, så vidt skjønnes, at dette beløp er «bortbygd» og altså ikke har gitt noe utslag i salgsverdien av eiendommen. Dersom, og så langt, dette er riktig, kan det gi forklaringen på en del av det påståtte tap, og jeg finner da ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at hele det påståtte tap er dekket av gavens verdi. | Dommer <strong>Bendiksby</strong>: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende, og kan i det vesentlig tiltre hans begrunnelse, når det gjelder den delen av det påståtte tap som skyldes billedhugger Lies rett til å disponere eiendommen i sin levetid for en leie av 5 000 kroner i året. Jeg mener imidlertid at også den del av det påståtte tap som måtte skyldes at huset har en redusert omsetningsverdi på grunn av at det er spesialbygd - at det er bygd med atelier - må stå i samme stilling. Byggingen av atelieret med tilliggende rom var etter mitt syn utelukkende motivert av hensyn til Lies behov og gikk inn som et ledd i gavetransaksjonen. Jeg deler for så vidt byrettens oppfatning og kan på dette punkt i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Byretten kom på dette grunnlag til det resultat at gavens kapitalverdi var større enn det påståtte tap, 218 000 kroner, idet den ikke fant noen annen forklaring på forskjellen mellom byggeomkostningene og verditaksten i 1960 enn den at omsetningsverdien er nedsatt på grunn av at det her gjelder et spesialbygg og at leieretten til Lie er påheftet eiendommen. På dette punkt står imidlertid bevisspørsmålet i en annen stilling for Høyesterett enn det gjorde for byretten. Eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør Jacob Bonnevie har i den takst som førstvoterende har nevnt, uttalt at «de samlede utgifter til hus og tomt under forutsetning av rasjonell fremdrift burde ha utgjort maksimalt kr. 325 000,-», altså ca. 63 000 kroner mindre enn den faktiske byggesum, 388 000 kroner. Meningen er, så vidt skjønnes, at dette beløp er «bortbygd» og altså ikke har gitt noe utslag i salgsverdien av eiendommen. Dersom, og så langt, dette er riktig, kan det gi forklaringen på en del av det påståtte tap, og jeg finner da ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at hele det påståtte tap er dekket av gavens verdi. | ||
Jeg mener således at overligningsnemnda ved den nye behandling må legge til grunn at Reksten ikke tilkommer fradrag for det første for de kr. 70 000 - som er erkjent å være leierettens verdi -, og videre heller ikke for den mulige verdiforringelse | Jeg mener således at overligningsnemnda ved den nye behandling må legge til grunn at Reksten ikke tilkommer fradrag for det første for de kr. 70 000 - som er erkjent å være leierettens verdi -, og videre heller ikke for den mulige verdiforringelse | ||
| Linje 113: | Linje 109: | ||
Jeg stemmer for slik | Jeg stemmer for slik | ||
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span> | |||
Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 oppheves og hjemvises til ny behandling. | Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 oppheves og hjemvises til ny behandling. | ||
| Linje 121: | Linje 119: | ||
Saksomkostninger tilkjennes ikke. | Saksomkostninger tilkjennes ikke. | ||
Dommer Gaarder: Likeså. | Dommer <strong>Hiorthøy</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Bendiksby. | ||
Dommer <strong>Gaarder</strong>: Likeså. | |||
Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Endresen. | Dommer <strong>Berger</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Endresen. | ||
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon. | Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon. | ||
<strong>Av byrettens dom (dommer Knut Glad):</strong> | |||
Mellom Reksten og Emil Lie ble det 27. desember 1951 inngått følgende leiekontrakt: | Mellom Reksten og Emil Lie ble det 27. desember 1951 inngått følgende leiekontrakt: | ||
| Linje 163: | Linje 161: | ||
Retten finner etter dette at saksøkte må bli å frifinne. - - - | Retten finner etter dette at saksøkte må bli å frifinne. - - - | ||
<strong>Av lagmannsrettens dom (lagmann Thor Breien, lagdommer Johs. M. Rivertz og tilkalt dommer, sorenskriver Ole Chr. Ulfsby):</strong> | |||
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. | Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. | ||