Rt-1982-1349: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1982-1349 (339-82)

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Sinding-Larsen, Holmøy, Endresen, Skåre, Bølviken

|Lovhenvisninger=

}}

ISS Servisystem A/S påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 12. september 1980 avsa dom med slik domsslutning:  

Når det gjelder sakens faktiske sammenheng og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.  

Det foreligger tre forskjellige og hver for seg tilstrekkelige grunnlag for erstatningskravet mot ISS Servisystem A/S. Ansvaret følger allerede av partenes avtale, det er utvist culpa, og ansvaret følger under enhver omstendighet av §2-1 i skadeserstatningsloven av 1969.  

Den ankende part, Adelsten Kjølner A/S, har nedlagt slik påstand:  

Det bestrides at avtaleforholdet medfører at ISS Servisystem har ansvar utover det som følger av de ellers gjeldende erstatningsrettslige regler. Det anføres i denne forbindelse at kontrakten må forstås slik at Adelsten Kjølner A/S hadde både rett og plikt til å føre samme kontroll med rengjøringspersonalet som med sitt eget personale.  

Ankemotparten, ISS Servisystem A/S, har nedlagt slik påstand:  

Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett er det avhørt en representant for hver part og åtte vitner, som alle har avgitt forklaring tidligere. Saken står for Høyesterett i samme stilling som for de tidligere instanser.  

I avsnittet om selskapets ansvar i «Generelle vilkår» angis det at dette ansvar «er dekket ved ansvarsforsikring». Det er ikke noe i avsnittet som gir grunnlag for å anta at rengjøringsselskapet påtar seg ansvar utover det som er dekket ved en ordinær ansvarsforsikring, dvs. erstatningsansvar som følger av de ellers gjeldende erstatningsregler. Heller ikke inneholder kontrakten noe om særlig plikt til kontrolltiltak fra rengjøringsselskapets side. Den påberopte bestemmelse om «Arbeidsledelse», der det sies at arbeidet ledes og kontrolleres av selskapets kontrollører, må forstås slik at den gjelder selve rengjøringsarbeidet. Om kontroll for å hindre tyverier var det på den annen side særskilt avtalt at rengjøringspersonalet «må innordne seg Adelsten Jensen's kontrollbestemmelser». Dette innebar at varehuseieren hadde adgang til å foreta samme kontroll overfor rengjøringsselskapets personale som overfor sitt eget. Det er ingen holdepunkter for å forstå bestemmelsen slik at den bare skulle bety at rengjøringspersonalet ikke skulle få egne nøkler. Det er for øvrig på det rene at varehusets vakt etter instruks fra sine overordnede i en viss utstrekning har ført annen kontroll med rengjøringspersonalet. ISS Servisystem A/S måtte ved vurderingen av hvilken kontroll selskapet selv skulle foreta, kunne se hen til at varehuseieren hadde adgang til og mulighet for å foreta den kontroll som ble ansett nødvendig og hensiktsmessig.  

Anken har ikke ført frem, og Adelsten Kjølner A/S må betale saksomkostninger for Høyesterett. Jeg finner ikke at det er grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Det er lagt frem omkostningsoppgave. Saksomkostninger for Høyesterett settes til kr. 45000, hvorav kr. 250 for utlegg.  

Lagmannsrettens dom stadfestes.  

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Adelsten Kjølner A/S til ISS Servisystem A/S 45000 - førtifem tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  

Saksforholdet er i korthet følgende:  

1. Ansvarsgrunnlaget. Retten finner som utgangspunkt å måtte legge til grunn at skadeserstatningsloven §2-1, på samme måte som den tidligere regel i NL 3-21-2, må forstås slik at arbeidsgiveren bare er ansvarlig for de skader som blir voldt ved arbeidstakerens handlinger foretatt i tjenesten. Det må være faktisk sammenheng mellom skaden og tjenesteforholdet. Skaden må videre være av en slik karakter at det er rimelig å regne med den i tjenesteforholdet, jfr. §2-1 nr. 1, annet punktum. Det vises her til det som er uttalt i Innstilling II fra komitéen til å utrede spørsmålet om barns og foreldres og arbeidsgiveres erstatningsansvar m.m., avgitt i desember 1964, 10 og 20. Jfr. også Nils Nygaard: Skade og ansvar, 114 f.f. Som saksøkeren har gjort gjeldende, er det i dette tilfelle nær sammenheng mellom vasketjenesten og tyveriene. Arbeidstakerne (vaskehjelpene) begikk tyveriene (forsettlige handlinger) i arbeidstiden, på selve arbeidsstedet og mens de utførte vaskeoppdrag på vegne av arbeidsgiveren. Etter all sannsynlighet er tyveriene foregått ved at vaskehjelpene har lurt garderobevakten, noe som må ha vært forholdsvis lett, idet tyveriene har foregått over lang tid uten å bli oppdaget. At vaskehjelpene i liknende arbeidsforhold (arbeidsplasser) er blitt grepet i eller har gjort seg skyldig i tyveri på arbeidsplassen, synes ellers å ha forekommet så vidt ofte og har vært så vidt godt kjent at det må sies å ha vært rimelig grunn til å regne med en slik mulighet, jfr. skadeserstatningsloven §2-1, nr. 1, annet punktum. Retten er etter dette, om enn under tvil, kommet til at saksøkte er erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven §2-1 for de tyveriene som ble begått av vaskehjelpene. De påberopte dommer gjelder ikke særlig parallelle forhold, men har hatt betydning for avgjørelsen, jfr. f.eks. [[Rt-1950-330]], hvor lagmannsretten bl.a. tok stilling til hvor vidt handlingen var gjort i tjenesten. Retten kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for å anvende lempningsregelen i loven §2-2. Det var saksøkte selv som hadde mulighet for å tegne adekvat ansvarsforsikring, noe saksøkeren etter det opplyste ikke kunne. Saksøkte er ellers et stort konsern med god betalingsevne. Etter det resultat retten her er kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til hvor vidt ansvar også kan utledes av kontraktsforholdet mellom partene eller på culpagrunnlag. - - -  

Adelsten Jensen A/S («abonnenten») sluttet 1. oktober 1971 en avtale med Norsk Rengjøringsselskap A/S om renhold av Petrine Nielsen Stormarked, Thv. Meyersgt. 63, 65 og 67, Oslo. Avtalen var skriftlig og opprettet på rengjøringsselskapets kontraktsformular hvor det i et sluttavsnitt var gitt plass for: «Særlige bestemmelser». Her var bl.a. inntatt følgende (punkt 2):