LE-1985-21: Forskjell mellom sideversjoner

|Dato=2005-06-20

|Publisert=LE-1985-21

|Sammendrag=Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje. Den 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner av Eidsivating lagmannsrett, for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.

|Parter=Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lasse Qvigstad, statsadvokat Tor-Aksel Busch) mot Arne Treholt (advokat Ulf Underland, H.r. advokat Andreas Arntzen, advokat Jon Lyng)

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§90 Straffeloven (1902) §90], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§91 §91], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§94 §94], [https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1914-08-18-3/§4 Lov om forsvarshemmeligheter (1914) §4], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-13/§69 Militær Straffelov (1902) §69]

}}

Tiltalte er nr. 2 i en søskenflokk søskenflokk på 4. I 1949 flyttet familien til Y hvor faren

Stortinget som representant for Oppland. Samme høst begynte tiltalte på Oslo Katedralskole.

Under skolegangen bodde han sammen med faren på hybel. I 1961 tok tiltalte examen artium

1962.

han til han i mars 1976 ble utnevnt til statssekretær for havrettsministeren.

Havrettsministeriet opphørte fra årsskiftet 1978 – 1979. I januar 1979 ble tiltalte

Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.

Ved tiltalebeslutning av 31. januar 1985 – rettet under hovedforhandlingen – har

:2. i 1976 opplysninger om norsk-amerikanske samtaler i Utenriksdepartementet i desember 1975 vedrørende Svalbard og Nordområdene, hvor det blant annet ble gitt orientering om den strategiske og sikkerhetspolitiske situasjon i disse områdene, forholdet til Sovjetunionen, og om status i norsk-sovjetiske forhandlinger om delelinjen for Kontinentalsokkelen i Barentshavet,

:4. i 1976 opplysninger fra et møtereferat satt opp etter politiske samtaler mellom utenriksministerne Henry KISSINGER og Knut FRYDENLUND 22. mai 1976 i Oslo, hvor man drøftet utviklingen i forholdet øst/vest, ulike partiers regjeringsdeltakelse i europeiske land. Nordområdene og Kontinentalsokkelen, forholdet mellom utviklingsland og industriland, samt havrettsspørsmål,

:8. i tiden 1978 – 1980 innholdet i utenriksministerens notat av 15. mars 1978 til Regjeringens medlemmer vedrørende et amerikansk forslag om produksjon av visse våpentyper med mindre Sovjetunionen avstod fra utplassering av andre våpentyper,

:9. i 1980 opplysninger fra et manuskript til utenriksministerens redegjørelse for sendemannsmøtet i august 1980, hvor det blant annet ble gitt opplysninger om forhåndslagring av tyngre utstyr for en amerikansk marinebrigade, Norges situasjon i forholdet mellom De forente stater og Vest-Europa, Norges forhold til Sovjetunionen i lys av det forestående utenriksministerbesøk, samt om Midt-Østen, alt saker som ga innsyn i den norske utenriksministerens forhandlingsopplegg for hans forestående besøk i Moskva,

d) opplysninger fra chiffermelding av 15. mai 1981 fra den norske NATO03.09.2010 delegasjonen i Brussel til Utenriksdepartementet, hvor det er gjengitt en etterretningsvurdering («intelligence assessment») utarbeidet av NATO's militære stab, som omhandler israelske og syriske styrkers aktivitet og posisjonene til de sovjetrussiske styrker i omredet på angjeldende tidspunkt,

:11. i tiden 1979 – 1982 opplysninger fra referater av norske politikeres samtaler med representanter for andre lands regjeringer, herunder:

:h) samtale mellom utenriksminister Knut FRYDENLUND og Nederlands utenriksminister van der KLAAUW i Appeldoorn 17. – 18. januar 1981, hvor blant annet ble drøftet spørsmål vedrørende NATOs sikkerhetspolitikk,

:12. i perioden 1979 – 1983 opplysninger fra ulike rapporter om oljeproduksjon og oljepolitikk skrevet av dosent Øystein NORENG, hvor det blant annet ble bygget på kilder i oljeselskaper, forskningsinstitusjoner, banker, regjeringskontorer i Vest-Europa og og USA, og hvor det er angitt opplysninger om franske, britiske og amerikanske prognoser for petroleumsutvinning på kort og lang sikt og økonomiske//finansielle vurderinger i den sammenheng, gjengivelse av synspunkter i arabiske land og innenfor ledende kretser i Washington, Paris og London på forholdet USA – Europa, USA – Midt-Østen, indre forhold i Iran og Saudi-Arabia, innenrikspolitiske forhold i USA og angivelige amerikanske planer om militær intervensjon i Midt-Østen,

15. i 1983 opplysninger fra sjefen for Finnmark landforsvars foredrag for Forsvarets Høgskole om forsvaret av Finnmark, herunder militærstrategiske forhold, hvilke ressurser som står til rådighet for forsvaret av landsdelen, forsvarsplanene for området, forsyningsplanene og de begrensninger og svakheter som vurderes å være til stede i forhold til de tildelte ressurser,

:17. i 1983 opplysninger fra sjefen for Garnisonen i Porsangers foredrag for Forsvarets Høgskole om Garnisonen i Porsanger, herunder om Porsanger forsvarsavsnitt, de antatte angrepsmål og mulige fremrykningslinjer mot disse, avsnittssjefens oppdrag, hans militære enheter til rådighet for forsvaret, forsvarsplanene og forberedelsene til gjennomføring av disse, blant annet gruppering og deployering av støttevåpen,

:20. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av sjefen for sikkerhetspolitisk kontor i Forsvarsdepartementet, om «NATOs militære strategi – norske vurderinger», og hvor det særlig ble gjort rede for de kjernefysiske og konvensjonelle våpens funksjon og betydning i NATOs fellesforsvar, kjernevåpnenes krigsavvergende rolle, og tidspunktet for eventuell anvendelse av disse, samt mulig omlegging av gjeldende strategi og militære og politiske faktorer i denne forbindelse,

:22. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av en offiser ved Forsvarskommando Nord-Norge, om «Landstridskreftene i Nord-Norge», herunder landstridskreftenes oppdrag under en spenningsperiode og ved et eventuelt angrep, hvor angrep kan ventes og møtes og hva som først og fremst skal forsvares, samt disposisjon av militære styrker og hvilke nasjonale og allierte militære forsterkninger som kan sendes til Nord-Norge, og hvor raskt,

:24. i 1983 opplysninger fra øvelse «TELLUS» som ble holdt for elevene ved Forsvarets Høgskole våren 1983, hvor hensikten var å belyse de problemer som våre myndigheter vil kunne stå overfor i en krisesituasjon, herunder å se beredskapssystemene og beredskapsplanene i sammenheng med krisehåndteringen, og i sammenheng med dette å ha fått utlevert sikkerhetsgraderte dokumenter om beredskapsbestemmelser, forsvarsplaner, planer for allierte militærforsterkninger til Norge, kommandobestemmelser, NATOs militært strategiske konsept, NATOs atomstrategi etc.,

:26. i 1983 opplysninger fra foredrag for Forsvarets Høgskole, gitt av stasjonssjefen ved Luftforsvarets stasjon Kautokeino, om «Luftforsvarets stasjon Kautokeino», med

B. ved i tiden 1. september 1983 til og med 1983 å ha levert den irakske

etterretningsoffiseren F opplysninger, som var betrodd ham i stillings medfør og som bør

II. straffelovens § 90, første ledd, annet straffealternativ,

:4. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 15. februar 1980 fra den norske FNdelegasjonen i New York, hvor det var gitt referat fra politiske samtaler mellom statssekretær Johan Jørgen HOLST og Warren CHRISTOPHER, med blant annet drøftelser av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan, spørsmål knyttet til Norges felles grense med Sovjetunionen, episoder i nordlige farvann, samt norsk økonomi og oljeproduksjon,

:6. i 1980 opplysninger fra en chiffermelding av 22. februar 1980 fra Utenriksdepartementet, hvor statssekretær Johan Jørgen HOLST hadde gitt sine refleksjoner etter politiske samtaler i Washington og New York i februar 1980,

:10. i 1981 innholdet i en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen HOLST og ambassadør Walter STOESSEL i Washington 11. februar 1981, hvor disse blant annet drøftet spørsmålet om atomfrie soner i Norden, den sovjetrussiske militære trussel mot Norden ved rakettsystemer og langtrekkende bombefly, norske militære materiellanskaffelser og nærforsvaret av norske flyplasser, samt våpensystemet Roland,

:11. i 1981 innholdet i en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen HOLST og viseutenriksminister EAGLEBURGER i New York 21. september 1981, hvor disse blant annet tok opp det amerikanske forhandlingsopplegg for NATOs «Long Range Theatre Nuclear Forces» (LRTNF), og videre opplysninger fra det siste møtet i NATOs Special Consultative Group» (SCG), om blant annet problemer i forbindelse med de sovjetrussiske kjernefysiske våpensystemer, samt vestlige alliertes syn på forhandlingsopplegget,

IV. straffelovens § 91, første ledd, jfr. § 90,

:for rettsstridig å ha satt seg eller andre i besittelse av noe som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat, i hensikt å forråde hemmeligheten til annen stat, ved i 1980 – 1981 under tjenestegjøring ved Norges FN-delegasjon i New York å ha satt seg i besittelse av dokumenter/opplysninger som omhandlet i post II, i hensikt å levere disse til representanter for sovjetrussisk etterretningstjeneste,

V. straffelovens § 94, annet ledd nr. 2 og 4, jfr. første ledd,

hadde holdt på Forsvarets Høgskole, og som inneholdt vurderinger om aktuelle innenriks- og

utenrikspolitiske forhold i Sovjetunionen, opplysninger fra generalinspektøren for

stasjonert, samt opplysninger om bakkebaserte luftvern, NIKE–rakettene og

radarvarslingsutstyr, opplysninger fra en rapport av 2. august 1983 vedrørende et møte i

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.

Saken er fremmet etter reglene i lov om rettergangsmåten i landssvikersaker av 21. februar 1947 nr. 2 § 1. pkt. 1 a og f, og lagmannsretten har under behandlingen vært sammensatt av 3 dommere og 4 domsmenn i samsvar med bestemmelsen i samme lovs § 30.

forhold saken gjelder. Lagmannsretten behandler derfor disse hver for seg.

'''Kort om Sovjetisk etterretningstjeneste.'''

Etter tiltalebeslutningen har tiltaltes etterretningsvirksomhet til fordel for Sovjet pågått

fra 1974 til han ble pågrepet i januar 1984. De representanter for sovjetisk

Det er ikke bestridt at disse representantene har tilhørt den sovjetiske

etterretningsorganisasjonen KGB (Komitet Grosudarstvennoj Bezopasnosti). Det er kjent at

ansvaret for den etterretningsvirksomhet som er rettet mot de skandinaviske land,

Storbritannia, Australia og New Zealand.

I den perioden tiltalebeslutningen omfatter, var E resident ved ambassaden i Oslo fra

1972 til han ble utvist i forbindelse med straffesaken mot G. E forlot Norge 12. februar 1977.

ved den sovjetiske ambassade i London fra mars 1963 til november 1968. Av den grunn ble

han nektet visum til England i februar 1971. Han skulle da tiltre stillingen som

tilknyttet den sovjetiske ambassade som førstesekretær og senere som ambassaderåd. Han

var Gs føringsoffiser frem til november 1972. Es nestkommanderende ved sovjet

skandinaviske seksjonen i tredje departement i KGB's første hoveddirektorat.

hadde I fortsatt da A tiltrådte stilingen som ambassaderåd ved den norske FN-delegasjonen i

New York i slutten av januar 1979.

introdusert for en annen sovjetdiplomat, J.

En av dem han ofte hadde forbindelse med, var A.

omgikk andre lands diplomater på. Han så heller ikke noe påfallende ved at J som sovjetisk

diplomat, var interessert i å ha jevnlig forbindelse med en journalist og ungdomspolitiker i

Oslo. Samtalene mellom dem dreide seg oftest om alminnelige politiske spørsmål. J var

blant annet opptatt av hvorledes Norge vurderte forholdet mellom Sovjet og Kina. Etter

klart konspirativ karakter. Forbindelsen mellom dem utviklet seg etter et typisk mønster for

verving av etterretningsagenter slik dette er kjent fra en rekke saker nasjonalt og

prosess som tok sikte på a kompromittere A. Et avgjørende trekk i utviklingen var å få ham

til å ta imot penger, noe tiltaltes egen reaksjon på episoden med Hauglands bok viser. Mye

betydning. Det er også mulig at han i noen grad følte smiger og spenning ved den

oppmerksomhet J viste ham. De signaler om varsomhet som miljøet og hans egne erfaringer

'''Forbindelsen med E.'''

Tiltalte har forklart at han til å begynne med var noe betenkt over å innlede en tilsvarende

forbindelse med E, som han hadde hatt med J. E viste seg imidlertid å være en helt annen

alltid var i samsvar med offisiell sovjetisk politikk. Tiltalte så derfor på han som en

intelligent og inspirerende samtalepartner som både hadde posisjon og evne til å formidle

Tiltalte har understreket at han møtte også E i full åpenhet. De spiste sammen på

konspirativt preg. Etter rettens syn kan imidlertid de forholdsregler som E hadde truffet for

møtevirksomheten, bare tenkes å ha hatt sikkerhetsmessig formål. Det er også påfallende at

var i Norge, ble han føringsoffiser for kontorfullmektig i Utenriksdepartementet, G, som i

lang tid hadde vært en viktig medarbeider for Sovjetisk etterretningtjenste.

I 1972 overtok han som resident det overordnede ansvaret for etterretningstjenesten ved

overveielser som var fremme fra norsk side. Retten regner også med at det ble foretatt

sikkerhetspolitiske vurderinger under drøftelsene. Det legges til grunn at tiltalte i 1972 og

aktuelle politiske tema. Det innebærer at E kan ha vært holdt orientert om de synspunkter

som har vært gjort gjeldende såvel fra EFs forhandlere som fra norsk side under drøftelsene i

Tiltalte har forøvrig forklart at han som personlig sekretær var med på flere

handelsavtaleforhandlinger med Øst-Europeiske land. Dessuten deltok han i samordning av

hadde ellers løpende kontakt med flere stortingskomiteer.

havrettsforhandlinger med nærmere 20 stater. En del av forhandlingene berørte store

havområder i nord hvor blant andre Sovjet har betydelige økonomiske og strategiske

sikte på, var det etter tiltaltes syn nødvendig å unngå sovjetiske protester. Russerne var ut fra

sine gamle folkerettsdoktriner i utgangspunktet skeptisk til de norske tiltakene, men det

diplomaten M flere ganger. M fungerte blant annet som tolk under forhandlingene med

russerne.

M var første gang i Norge fra august 1970 til januar 1971 som praktikant ved Den

forpurre det arbeidet Evensen holdt på med. Denne uttalelsen er ikke bekreftet av Evensen,

men tiltaltes forklaring er støttet av et vitne. Tiltalte har forklart at det var vanskelighetene

havrettsministerens statssekretær hadde hatt forbindelse med den utviste sovjetdiplomaten,

ville det ha oppstått en umulig forhandlingssituasjon overfor russerne. Det ville også ha

Retten kan ikke godta tiltaltes forklaring om grunnen til at han unnlot å varsle

havrettsministeren eller andre vedkommende myndigheter om sin forbindelse med E.

Som retten kommer tilbake til, finner den bevist at tiltalte til E også for perioden fram til

etterretningstjeneste i årene 1977 og 1978. Den strafferettslige og prosessuelle konsekvens

av bruddet er behandlet nærmere under avsnittet om den rettslige bedømmelse side 32 flg.

'''Årene 1979 – 1984.'''

Av bevisførselen har det fremgått at det bortsett fra gjennom morgenmøtene bare i liten

grad skjedde noen utveksling av saklig informasjon mellom de to avdelingene i delegasjonen

utgående meldinger både av ugraderte og graderte dokumenter inntil konfidensielt.

Hemmelige eller høyere graderte dokumenter ble det hverken da eller senere tatt kopier av,

fingeravtrykk er funnet på arkiveksemplaret i FN-delegasjonen av den chiffermelding som er

omhandlet i tiltalebeslutningen II 4.

Retten legger til grunn at tiltalte i praksis også kunne gjøre seg kjent med innholdet av

meningsfeller i delegasjonen før morgenmøtene. Den daværende ambassadør har som vitne

under hovedforhandlingen forklart at han ved en anledning ba tiltalte bestemme seg om han

delegasjonens ledelse noe tilbakeholden med å gi ham adgang til graderte opplysninger som

berørte spesielt følsomme emner i den hjemlige politiske debatt.

Det synes å forutsette en så overdreven forestilling om egen posisjon og innflytelse at retten

På basis av tiltaltes tidligere forbindelse med E er retten ikke i tvil om at tiltalte allerede

fra hans side.

bindeledd mellom en norsk agent i utlandet og sovjetisk etterretningstjeneste sentralt. For det

første behersket han norsk fullt ut og kunne derfor selv vurdere innholdet av det materialet

Tiltaltes virksomhet utover høsten 1979 ser retten som et bevis på at han faktisk

gjeninntrådte i agentrollen til fordel for Sovjet før samarbeidet med M kom istand. De

rettens inntrykk at tiltalte enten tilegnet seg kopier eller tok referater av det

dokumentmaterialet som han til enhver tid hadde tilgang på. Han forklarte i retten at det

var forutsatt at tiltalte skulle overlevere materiale og eventuelt få nærmere instrukser, tok M

etter hvert også sikte på å treffe tiltalte på nærmere avtalte steder i FN-bygningen. Det skulle

Treffmøtene skulle foregå i forskjellige bibliotekrom i FN-bygningen hvor en overlevering

av materiale lett ville kunne foregå uten at det påkalte oppmerksomhet. Møtestedet ble avtalt

Retten har forstått det slik at tiltaltes muligheter til å skaffe seg kopier av graderte

telexmeldinger og dokumenter som han kom over i delegasjonen, ble redusert etter at

ville kunne iaktta kopiering. Retten går ut fra at kopieringsrestriksjonene blant annet var

bakgrunnen for at tiltalte i et lunsjmøte med M 11. juni 1981 påpekte at han bare unntaksvis

etterretningsoffiser i tilfelle vil gi fra seg, vil ikke inneholde gradert informasjon, men enten

desinformasjon eller aktiv påvirkning beregnet på vestlig politikk eller politikere.

Tiltalte har både i sine politiforklaringer og i retten gjort nærmere rede for omfanget av

skulle han påse at tiltaltes virksomhet ble hemmeligholdt både i forhold til omverdenen og

det diplomatiske miljø, herunder det sovjetiske. Dessuten sto han for kommunikasjon med

utlandet.

tidligere hadde vært opptatt av i sin tid i Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Tiltalte har i retten

erkjent at møtene med M hadde en irregulær ytre ramme, men tiltalte så i første rekke på de

kontakten med M som en belastning.

kunne kombinere det med en konferanse han skulle være med på i Geneve i begynnelsen av

juli 1980 i FNs økonomiske og sosiale råd.

Tiltalte har erkjent at han traff E på avtalt sted 4. juli 1980. Møtet ble etter hans

særlig tale om utstyr for mikrofotografering av dokumenter. Retten viser til avsnittet om

samme spørsmål foran på side 41.

Under møtet ble også spørsmålet om tiltaltes egen sikkerhet tatt opp, særlig forholdet til

Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om at E kalte ham til Helsinki for å drøfte

alminnelige politiske emner. Det anses godtgjort at møtet også denne gang hadde direkte

Retten legger til grunn at tiltalte hadde med seg gradert materiale til Helsinkimøtet i

innhold.

høy stilling i KGB, selv skal ha reist, fra Moskva til et tredje land bare for i all hemmelighet

å diskutere politiske spørsmål med en tilkalt norsk diplomat som utelukkende har

utenlandsmøtene blant annet har vært å drøfte nærmere aktuelle målområder for tiltaltes

fremtidige etterretningsvirksomhet. I henhold til tiltaltes politiforklaringer, har E videre

etter bevisførselen kjenner til fra senere utenlandsmøter, anses det bevist at det var under

møter med E tiltalte fikk økonomisk oppgjør for sine tjenester. Det er derfor grunn til å tro at

forsiktighet. Tiltalte ville i forbindelse med opptaket på Høgskolen og den forestående

flytting kunne være gjenstand for overvåking. E ga derfor følgende pålegg:

:- All overlevering av gradert materiale måtte i utgangspunktet opphøre inntil videre. Overlevering kunne bare skje i helt ekstraordinære tilfelle.

Skolens hensikt med fjerde studieperiode er å la elevene studere totalforsvaret, dets

oppbygging, oppgaver, muligheter og begrensninger. Ved undervisningen er det lagt særlig

krisehåndtering. Studieområdene dekker den militære situasjon i nord, den sivile

beredskapsstatus, forsvarets stridsevne og krisehåndtering. I perioden inngikk også blant

vil det ifølge forsvarssjefen, koste beløp tilsvarende flere års forsvarsbudsjetter å reparere.

Som elev ved høgskolen hadde tiltalte i fjerde studieperiode mulighet til å notere ned de

opplysninger han ønsket fra alle emner som det ble undervist i. Fra forelesningene kunne han

hjemmearkiv. De kan også ha blitt liggende annet sted i leiligheten.

Retten går ut fra at det allerede før tiltalte begynte på Forsvarets Høgskole 20. september

pil annen lørdag i februar med «reserve 19.2.». Annen Lørdag i februar 1983 var den 12.

Også tid og sted for møtet var notert, nemlig kl. 1600 på restaurant Mestari Talli i Helsinki.

Tiltalte har hevdet – og retten legger det til grunn – at det i den perioden han gikk på

hovedforhandlingen. I denne forklaringen bemerket tiltalte at han ikke hadde full oversikt

over hva som til enhver tid befant seg i hans dokumentmappe og at han derfor heller ikke

forelesningsnotater fra hovedkurset som han nettopp hadde avsluttet i dokumentmappen.

Disse notatene har han etterpå antatt ble ordnet i en egen mappe, men de kan også ha blitt

bruke taktiske atomvåpen. Forsvarerne har på vegne av tiltalte sterkt fremholdt at det ikke

eksisterer noen egen atomstrategi for Nord-Norge og at dette viser hvor upresise og

sikter til forutsetninger for bruk av atomvåpen i Norge som var berørt i flere av foredragene

på høgskolen.

Utenriksdepartementet, men uten å være tildelt noe bestemt arbeidsområde. Det materiale

tiltalte på dette tidspunkt hadde å tilby, måtte etter rettens syn skrive seg fra Forsvarets

blant annet:

H 20. august. Møtet på gaten ble fotografert og det etterfølgende samvær i restauranten Tai

Mahal ble overvåket.

Retten finner bevist at tiltalte til dette møtet hadde med seg dokumenter i en konvolutt

Under Wienmøtet ble programmet for første halvdel av 1984 fastsatt. Tiltalte har således

bekreftet at det da ble enighet om å møtes i Wien i januar 1984. Retten legger til grunn at

være et reservemøte slik tiltalte har hevdet. Det vises til at han både 20. oktober og 23.

desember 1983 varslet en person i Helsinki om at han regnet med å komme dit i april.

pågripelsen, å kunne fastslå at han til enhver tid har gitt russerne gradert materiale fra det

tilfang hans arbeidsområde kunne by på.

Opplysningene om utenlandsmøtene etter at tiltalte kom tilbake til Norge i 1982,

'''Arrestasjonen 20. januar 1984 og de første avhør.'''

Oslo forhørsrett besluttet 5. januar 1984 at tiltalte kunne pågripes som siktet for ulovlig

På dette tidspunkt ble tiltalte vist et fotografi1 av tiltalte, E og H i Wien i august 1983.

ham å fortelle sannheten, svarte han ifølge politiinspektør Toftes notat: «Skal vi slå oss

sammen og ta de svina». Tiltalte tilføyde at han var villig til å gjennomføre møtet med E. På

men også denne situasjonen synes han å ha behersket på en kontrollert måte. Det vises for så

vidt til hans etterfølgende forslag om å gjennomføre møtet med E.

Retten bygger videre på at det første avhør av tiltalte ble gjennomført på tradisjonell måte

bakgrunnen for dette anførte han blant annet:

De endringer i sine politiforklaringer som tiltalte foretok i brevet til forsvareren, har han i

I forbindelse med utenlandsmøtene med E har tiltalte erkjent at han ved forskjellige

anledninger mottok beløp til dekning av reiseutgifter. I retten har han stort sett forklart seg i

:«Jeg ble hver gang tilbudt, men det var først i forbindelse med reise i 1981 at jeg sa ja til å motta reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med møter med E. Dette hadde sammenheng med at UDs revisjon hadde innskjerpet at den adgang mange hadde benyttet til å legge inn utenforliggende destinasjoner i forbindelse med tjenestereiser ikke lenger ville bli godtatt. Jeg måtte derfor følgelig betale av egen lomme. Det var bakgrunnen for at jeg synes det i grunnen var greit at russerne dersom de insisterte betalte eller dekket dette. Tilsammen kan jeg ha mottatt ca. $ 7000 på denne måten. Min første forklaring på dette punkt var avstemt det forhold at Irak var holdt utenfor forklaringen.»

veddeløp i USA og dels at det kan være beløp som han har fått refundert fra

utenrikstjenesten for tannlegeregninger o.l. Det var ifølge tiltaltes forklaring forskjellige

forklart at han oppbevarte beløpet i en attachékoffert med kodelås. Det er godtgjort under

bevisførselen at låskombinasjonen ikke var innstilt på noen individuell kode, det vil si at den

Tiltaltes forklaring finnes ikke troverdig. Retten finner det godtgjort at tiltalte mottok

nærværende sak.

'''Overlevering til russerne.'''

1978 var det et midlertidig opphold i kontakten med KGB slik retten tidligere har gjort rede

for. I 1976 og fra våren 1980 til Wien-møtet i august 1983 finner retten godtgjort at tiltalte

høy grad av de pengebeløp som det er lagt til grunn er utbetalt til tiltalte, men som han selv

har nektet for å ha mottatt.

Hvilke av dokumentene m.v. i tiltalen er kompromittert?

:I A 11 e Samtale mellom statssekretær Holst og utenriksminister Vayrynen 15. juli 1980.

:I A 11 f Samtale mellom statsminister Nordli og forbundskansler Schmidt 25. august 1980.

statsminister, utenriksminister eller statssekretær nivå har tiltalte i sine politiforklaringer sagt

at de kan være overlevert. Sammenholdes den mulighet tiltalte her ga uttrykk, for med de

fremtrer som notater for videreformidling av opplysningene. Slike stikkords-notater er

selvfølgelig i seg selv ikke tilstrekkelig bevis for overlevering, men for de konkrete

Retten bemerker i tilknytning til I A 12 at den finner bevist at tiltalte har overlevert flere

«Norengrapporter». Retten viser til tiltaltes politiforklaringer samt til det forhold at en

«Noreng-rapport» ble funnet blant de dokumenter tiltalte hadde med seg da han ble

arrestert. Nøyaktig å fastslå hvor mange slike rapporter som er overlevert, er ikke mulig,

Tiltalen fra og med I A 13 til og med I A 27 samt VI A – foredraget av

generalinspektøren for luftforsvaret – gjelder foredrag holdt på Forsvarets Høgskole samt i

gjennom foredragene, men det er mulig det er enkelte av foredragene han ikke har gitt

informasjon videre fra. Det er også mulig at deler av det sensitive stoff i enkelte av

Side 73

Side 78

Side 79

tilhørende Directorate of General Intelligence (D.G.I.) i Irak.

dekkstilling ved den irakske ambassade i Athen. Fra juni 1983 ble han stasjonert ved den

irakske ambassade i Paris. Det har vært antatt at han fra Paris ledet D.G.I.s operasjoner i

Side 255

:''2. A frifinnes for tiltalens VI B.''

:''B) 700.000 –syvhundretusen– kroner.''

:''4. A dømmes til å betale i saksomkostninger til det offentlige 100.000 –etthundretusen– kroner.''