LG-2017-71725: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

de ikke ville investere i Biofuel. Den 13. mars 2009 begjærte Biofuel oppud og selskapet

:1. Statoil ASA frifinnes.

:2. Arne Helvig, Ove Martin Kolnes,-Steinar Kolnes , United Corporation Company AS og HelCon Ltd. betaler - i fellesskap - 1.280.000 - enmilliontohundreogåttitusen - kroner i sakskostnader til Statoil ASA innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

'''De ankende parter''' anfører i korte trekk:

2. lkke forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, if tvisteloven § 9-17 jf §§21-4 og 21-5.

:- Trygve Refvem har aldri hatt noen posisjon som manager i Mwana Group eller på annet vis vært knyttet til gruveselskapet slik Diligence påstår etter tingrettens dom.

:- Trygve Refvem har ikke vært i Ghana siden Perennial ble opprettet.

:- Telefonlogger fra Trygve Refvem telefoner viser ingen inngående eller utgående utenlandske samtaler i den perioden som Diligence oppgir

:- Det ble aldri opplyst hvilken dato, tidspunkt og med hvilke telefonnummer den angivelige samtalen med Trygve Refvem skulle ha funnet sted. Grunnen til dette er at samtalen aldri har funnet sted.

:- NPA er ikke lisensmyndighet for Biofuel og har derfor aldri uttalt seg om Biofuel slik Diligence påstår.

ville genere mer inntekter. Stephanos G. Oretos i Statoil uttalte at det ville koste 1 million

uttalelser i artikkel i Stavanger Aftenblad. Williams påstår nå plutselig at han sitter på eposter

anerkjente media som Wall Street Joumal, Financial Times og den svenske Expressen

benytte. Det står ikke til troende når Statoil påstår at de ikke visste identiteten til "subcontractors".

'''Påstand:'''

:1. Jæren tingretts dom oppheves.

:2. Saken tas inn til ny behandling i Gulating lagmannsrett.

:3. De samme påstander som for Jæren tingrett gjøres gjeldende for Gulating lagmannsrett.

:4. Statoil erstatter saksøkerens sakskostnader.

'''Ankemotparten''' anfører i korte trekk:

ikke handlet i «strid med god forr etningsskikk», jf markedsføringsloven § 25.

kontraktsrnedhjelperansvar eller organsansvar.

'''Påstand:'''

:Prinsipalt:

:1. Anken nektes fremmet

:Subsidiært:

:2. Anken forkastes.

:I begge tilfeller:

:3.Statoil ASA tilkjennes sakskostnader, med tillegg av renter etter lov om renter ved forsinket betaling fra forfall til betaling skjer.

=== Lagmannsrettens bemerkninger: ===

henvisning tillovforarbeidene:

:"For at en anke skal kunne nektes fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd, må lagmannsretten enstemmig finne det «klart at anken ikke vil føre frem». I lovforarbeidene er det fremholdt at dette nektelsesvilkåret «skal tolkes strengt», og at det kreves «en høy grad av sikkerhet for at resultatet ville blitt stående etter en eventuell full ankeprøving». Formålet er å «stoppe de håpløse ankene før det påløper ytterligere kostnader".

Diligence om at Statoil skulle godkjenne "sub-contracors". Det samme gjelder ankende

selsk apets ansatte (identifiserbare eller anonyme og ved kumulasjon), eller selskapets

:Under enhver omstendighet mener retten at i en sak som denne, vil aktsomhetsbedømmelsen etter en ulovfestet handlingsnorm, og aktsomhetsbedømmelsen etter den lovfestede normen i markedsføringsloven § l, være sammenfallende. I begge tilfeller vil det være spørsmål om det har skjedd erstatningsbetingende avvik fra forsvarlig opptreden. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i en ulovfestet norm, mener retten at man uansett måtte sett hen til den lovfestede handlingsnormen i markedsforingsloven § 1.

:Som et utgangspunkt for vurderingen av markedsføringsloven § l, viser retten til de bærende lojalitetshensyn som er omtalt i [[HR-1998-41-A - Rt-1998-1315|Rt-1998-1315]]:

::”God forretningsskikk" verner i likhet med de aktuelle spesialbestemmelsene om lojaliteten i næringslivet, og henviser til en alminnelig lojalitetsvurdering. Ved denne vurderingen kan både forhold av subjektiv karakter og de objektive kriteriene i saken være relevante. Slik denne saken ligger an, finner jeg, i motsetning til lagmannsretten, det tilstrekkelig å vurdere de objektive kriteriene. Jeg går derfor ikke inn på troverdigheten av den begrunnelsen som er gitt for etableringen av Norges-Is AS.

::”Ved vurderingen har naturligvis oppfatningen innen næringslivet sentral betydning. Men den er ikke alene avgjørende. Retten må selv gjøre seg opp en mening om hva som er "god" forretningsskikk, jf. Ot.prp.nr.57 (1971-72) side 8”.

:Retten skal altså foreta en lojalitetsvurdering ut fra de konkrete omstendighetene i denne

saken.

Avslutningsvis i dommen vurderer tingretten videre ankende parters anførsel om at Statoil

er ansvarlig etter verdipapirhandelloven § 3-9. Tingretten kom til at denne bestemmelsen

ikke er anvendelig, og det fremgår av dommen:

:Retten kan ikke se at bestemmelsen overhodet kommer til anvendelse. Slik saken er anlagt av saksøkerne, er det snarere et spørsmål om hvilke handlinger Statoil har utført for å unnlate å handle aksjer i Biofuel AS. Statoil har ikke drevet med handel i Biofuel AS sine aksjer. Det var en intensjonsavtale om mulig kjøp av aksjer, men noe kjøp kom ikke i stand. Slik retten ser det, faller situasjonen utenfor virkeområdet i verdipapirhandelloven § 3-9. Under enhver omstendighet har ikke saksøkerne sannsynliggjort at Statoil har benyttet urimelige forretningsmetoder i denne saken. Retten viser til den omfattende drøftelsen ovenfor som også gjør seg gjeldende her.

:Retten er kommet til at saksøkerne ikke har sannsynliggjort noe erstatningsgrunnlag. Statoil har handlet lojalt og aktsomt. Forretningsmetodene har heller ikke vært urimelige. Statoil skal frifinnes fra erstatningskravene. Det følger av dette, at Statoil også må frifinnes fra oppreisningskravene, siden Statoil har handlet rettmessig.

:I lys av saksøkernes anførsel om at Quote A var fabrikkert, og at Statoil må holdes ansvarlig for dette, førte Statoil Trefor Williams fra Diligence som vitne til å forklare seg om bakgrunnen for Quote A. Under hovedforhandlingen navnga Williams en italiensk journalist som Diligence hadde benyttet. Journalisten hadde erfaring fra Ghana, og skal ha hatt et bekjentskap med et mannlig styremedlem i Perennial Bioenergy AS. Også dette styremedlemmet ble navngitt av Williams under hovedforhandlingen. Williams forklarte at journalisten var i telefonisk samtale med styremedlemmet, og da skal styremedlemmet ha uttalt Quote A. Diligence hadde brukt journalisten i tidligere saker, og hadde positive erfaringer med ham. I følge Williams, fikk ikke journalisten større betaling for å ha avdekket et "rødt flagg", enn om han ikke gjorde det. Det var ikke slik de jobbet. Diligence hadde hatt andre saker hvor journalisten ikke hadde avdekket noe "rødt flagg". Williams mente at journalisten var meget troverdig. Det var bakgrunnen for at Diligence kunne gå videre til Statoil med opplysningen, til tross for at dette bare var basert på én kilde. Retten tilføyer at i følge Williams, avdekkes liknende "røde flagg" som Quote A, i bare noen svært få saker i løpet av et år.

:Saksøkerne førte styremedlemmet i Perennial Bioenergy AS som vitne. Han kunne ikke erindre noe kjennskap til den italienske journalisten, og han benektet å ha kommet med Quote A. Igjen mener retten det ikke er nødvendig for avgjørelsen, å navngi de angivelige impliserte i dommen.

:Retten bemerker at journalisten ikke ble ført som vitne under hovedforhandlingen, og retten kan vanskelig se at saksøkerne hadde mulighet til å føre vedkommende som vitne under hovedforhandlingen. Begrunnelsen er at Statoil, før hovedforhandlingen, ikke hadde opplyst om journalistens rolle i saken. Opplysningene var, i følge advokat Eggen, nye for ham og Statoil helt frem til kort tid før Williams vitneforklaring. Retten bemerker også at Trefor Williams ikke hadde tatt del i den angivelige samtalen med styremedlemmet i Perennial Bioenergy AS. Disse omstendighetene svekker nødvendigvis verdien av bevisene omkring Quote A, som ble presentert under hovedforhandlingen.

:Saken er imidlertid ikke anlagt som en korrupsjonssak, og det bærer bevisførselen preg av. Saksøkerne har påstått at Statoil hefter for et fabrikkert Quote A. Slik saken er belyst, er det etter rettens oppfatning ikke mulig å ta stilling til om hendelsen i Quote A har skjedd eller ikke. Saksøkerne har ikke sannsynliggjort at Quote A ikke har skjedd. For ordens skyld bemerker også retten – av hensyn til de impliserte – at det heller ikke er sannsynliggjort at Quote A faktisk har skjedd. Avgjørende er at saksøkerne ikke har sannsynliggjort at Quote A ble fabrikkert.

:Retten bemerker også for ordens skyld at det ikke er godtgjort at Statoil har ment at beskrivelsen i Quote A faktisk har skjedd. Statoil påstod heller aldri noe slikt under hovedforhandlingen. Statoil ASA har betraktet Quote A som et risikoforhold, et "rødt flagg".

:Foranlediget av saksøkernes anførsler under hovedforhandlingen, om at saken ikke er godt nok belyst omkring Quote A, understreker retten at selv om det skulle legges til grunn at Quote A var fabrikkert, kan ikke Statoil holdes automatisk ansvarlig for dette.

Tingretten har under punkt 4.5.5 i dommen vurdert "Sporsmål om Statoil i tiden etter møtet

:I løpet av februar 2009 tok representanter for Biofuel AS og Perennial Bioenergy AS kontakt med Statoil, med sikte på å få ytterligere opplysninger fra IDD-rapporten. Perennial Bioenergy AS søkte bistand hos advokat Thomas Abrahamsen i Kluge Advokatfirma. Under taushetsløfte om identiteten til Diligence, fikk han adgang til å stille ytterligere spørsmål til Diligence. Som Abrahamsen forklarte, gjorde Biofuel AS og Perennial Bioenergy AS det beste i en umulig situasjon. Det var ikke tid og penger igjen i Biofuel AS til å gjøre en nødvendig og omfattende gransking av Quote A i Ghana – noe som var viktig for å tiltrekke seg investorer.

:I en undersøkelsesrapport datert 23. februar 2009 fra Perennial Bioenergy AS og Biofuel AS, fremkommer det at Diligence ga opplysninger om blant annet navnet til mellommannen XX; at kilden til Quote A var et ikke-navngitt styremedlem i Perennial Bioenergy AS; at vedkommende hadde kommet med utsagnet i en telefonsamtale med Diligence sin representant i 2008; at Quote A skal ha angått en betaling enten fra Perennial Bioenergy AS eller fra Biofuel AS i anledning Jathropa-virksomheten; at den som skal ha mottatt betalingen, var en ukjent offentlig tjenestemann i Ghana; og at pengeoverføringen skjedde enten i Ghana eller i London. En annen navngitt person tilknyttet Biofuel AS, ble oppgitt som en person som ”would likely be

:aware of this meeting (described in Quote A) or of transfer of money occurring”. Undersøkelsesrapporten fant ikke grunnlag for å si at forholdet som er gjengitt i Quote A, hadde skjedd eller ikke.

:Avgjørende for retten er at det fremkommer ingenting fra disse undersøkelsene som stiller Statoil i et rettslig ansvar overfor saksøkerne. Til tross for at Abrahamsen fikk tilgang til opplysningene mot taushetsplikt, kan ikke retten se at Statoil på noen som helst måte handlet illojalt eller rettstridig overfor Biofuel AS. Situasjonen var at Biofuel AS fikk tilgang til noen flere konkrete opplysninger om Quote A, enn det Statoil selv hadde mottatt fra Diligence i IDD-rapportene.

:Retten mener at det heller ikke kan være i strid med god forretningsskikk, at Statoil ikke fremla IDD-rapportene i sin helhet. Det er ikke uvanlig at slike rapporter er underlagt konfidensialitetsklausuler mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. Et sterkt hensyn bak slike konfidensialitetsforpliktelser, er personvernet til dem opplysningene angår. Personopplysningsregelverket i Norge og i England (Diligence er etablert i England) stiller strenge krav til behandlingen av personopplysninger. Videreformidling av personopplysninger krever blant annet samtykke fra de berørte. Retten bemerker også at konfidensialitet kan være begrunnet i sikkerhetshensyn. Det kan riktignok reises spørsmål om Statoil kunne ha gjort ytterligere avklaringer med Diligence, for eksempel om å innhente samtykke fra de involverte i IDD-rapporten for å utlevere rapportene til Biofuel AS. Selv om manglende utlevering av rapportene sikkert var uheldig og frustrerende for Biofuel AS, kan ikke retten uansett se at Statoils atferd var av en slik karakter at den var uforsvarlig eller illojal.

:Retten mener at formålet med innhentingen av opplysningene, må tillegges betydelig vekt i aktsomhetsvurderingen. Opplysningene skulle bidra til at Statoil hadde et tilstrekkelig grunnlag for sin investeringsbeslutning. Opplysningene var innhentet utelukket med dette som formål, og skulle i utgangspunktet forbli i de lukkede rom i Diligence, Statoil og Biofuel AS. Biofuel AS kunne ikke forvente fullt innsyn i rapportene, men bare å bli presentert for sentrale funn som etter Statoils oppfatning kunne påvirke transaksjonen.

:Under enhver omstendighet mener retten at Biofuel AS faktisk fikk så pass mye informasjon om den angivelige korrupsjonshandlingen i møtene den 18. desember 2008 og 30. januar 2009 til å igangsette en selvstendig gransking av forholdet, slik at Statoil ikke kan holdes ansvarlig for illojal og uforsvarlig tilbakeholdelse av nødvendige eller avgjørende opplysninger. Biofuel AS fikk navnet på mellommannen XX, og Biofuel AS fikk vite at et av styremedlemmene i Perennial Bioenergy AS var den som hadde uttalt Quote A. Slik saken er belyst, mener retten at Statoil heller ikke hadde stort mer å gi av opplysninger om den angivelige hendelsen. Statoil hadde fått bekreftelse fra Diligence om at Quote A ikke nødvendigvis angikk betaling av penger til noen i National Petroleum Authority, og Statoil satt ikke med ytterligere konkret informasjon om den angivelige betalingen og hvem som skal ha vært mottaker.

Tingrettens vurdering her er altså knyttet til om Statoil skulle gitt Biofuel tilgang til IDD-rapportene, og det er i den sammenheng argumentasjonen rundt konfidensialitetsklausuler

og sikkerhetshensyn fremkommer.

henholdsvis side 28-29 og side 40. Lagmarmsretten kan ikke se at det av ankende parter er

:Retten tar kort utgangspunkt i at enhver har rett til ytringsfrihet, jf. Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 nr. 1 første setning og SP artikkel 19. Ytringsfriheten gjelder også for Statoil. Ytringsfriheten er likevel undergitt enkelte begrensninger, som eksempelvis ved markedsføringsloven § 1. Kommersielle ytringer har imidlertid generelt et mindre krav på vern enn for eksempel politiske, vitenskapelige eller kunstneriske ytringer, se eksempelvis [[LB-2012-35181]] med henvisning til Lunde: God forretningsskikk næringsdrivande i mellom, s. 460-461.

bevisene av aktuelle mediesopplag, og det vises til dommen side 40-42. Lagmannsretten

Ankernotparten har nedlagt påstand om å bli tilkjent sakskostnader for lagmannsretten.

=== SLUTNING: ===

2. I sakskostnader for lagmannsretten tilpliktes Steinar Kolnes, Arne Helvig, Ove

Martin Kolnes, United Corporation Company AS og Helcon Ltd in solidum til å

betale til Statoil ASA kr. 12000 - kronertolvtusen - innen 2 - to - uker fra

forkynnelse av beslutningen.