TOBYF-2018-88856: Forskjell mellom sideversjoner

|Instans=Oslo byfogdembete - Kjennelse

|Dato=2018/09/21

|Publisert=TOBYF-2018-88856

|Stikkord=(Rettspraksis-saken), Privatrett, Immaterialrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Sikringsgrunn

Saken gjelder allmennhetens rett til innsikt i gjeldende- og historisk rett (og annen offentlig informasjon). Saken reiser også spørsmål om Lovdata er omfattet av Offentleglova. I saken er to privatpersoner saksøkt for å ha publisert over 40.000 høyesterettsavgjørelser, der hovedkilden var en gammel Lovdata CD/DVD lånt på Nasjonalbiblioteket.

Retten kom til at rettsavgjørelser/offentlig informasjon som sammenstilles får databasevern i 15 år, samt at Lovdata har opphavsrett til sammendrag. Som følge av 15 års-regelen i databasevernet mente retten at "Lovdata 2002 CD" hadde falt i det fri og at Rettspraksis.no dermed kan publisere 166 år (1836-2002) med rettsavgjørelser fra denne CD. Lovdatas' opphavsrett til sammendrag gjorde at Rettspraksis.no ble pålagt å slette alle sammendrag. Retten mente at Rettspraksis.no dermed hadde tapt saken fullt og helt og måtte betale Lovdatas' sakskostnader, som av retten ble nedsatt fra kr 482.000 til kr 370.000. Saken ble anket til lagmannsretten av Rettspraksis.no.

|Saksgang=Oslo byfogdembete [[TOBYF-2018-83936]] (saksnr. 18-083936 TVI-OBYF/2) og TOBYF-2018-88856 (saksnr. 18-088856TVI-OBYF/2), Borgarting lagmannsrett [[LB-2018-162009]] (saksnr. 18-162009ASK-BORG/04)

|Parter=Stiftelsen Lovdata (advokat Jon Wessel-Aas) mot Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie (advokat Halvor Manshaus)

|Forfatter=Helge Johannessen

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§1 Åndsverkloven (2018) §1], [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§2 §2], [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 §14], [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 §24], [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§2 Offentleglova (2006) §2], [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§6 §6], [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§8 §8], [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§9 §9], [https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§11 §11], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§98 Grunnloven (1814) §98], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 §100], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 Menneskerettsloven (1999) EMKN A10], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a14 EMKN A14], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMKN A6]

=== Sakens bakgrunn: ===

''Prosessuelt:''

:1. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie pålegges å fjerne alle rettsavgjørelser på Rettspraksis.no som har sitt opphav fra Lovdatas database, samt slette enhver datafil på Rettspraksis.no som er lastet ned fra Lovdatas database.

:2. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å overdra eller å medvirke til overdragelse av rettsavgjørelser og/eller datafiler som nevnt i punkt 1 til tredjemenn, samt til selv å tilgjengeliggjøre eller medvirke til å tilgjengeliggjøre det samme via andre digitale plattformer.

:3. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å slette informasjon om utvikling, drift, tilgjengeliggjøring, bruk av og uthenting av innhold fra Rettspraksis.no.

:4. Håkon Wium Lie, Fredrik Ljone betaler kr. 102 825 i sakskostnader til Stiftelsen Lovdata innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen.

''Saken faktiske bakgrunn:''

''Nærmere om Lovdata:''

''«Lovdata er en allmennyttig institusjon. Stiftelsens formål er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Stiftelsen kan påta seg oppdrag fra så vel det''

''offentlige som fra private i forbindelse med dette. Stiftelsen kan også bidra til forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål.»''

''«Lovdatas drift skal være selvfinansierende, men baseres ikke på fortjeneste. Det skal ikke være til hinder for at Lovdata kan legge seg opp reserver for å sikre den fortsatte oppbygging og drift og muliggjøre bevilgning til forskning innenfor stiftelsens formål.»''

''«Hvis stiftelsen skal opphøre å eksistere, skal stiftelsens eiendeler og forpliktelser deles i to like deler. Justisdepartementet og Lovsamlingsfondet skal disponere her sin del til beslektede formål.»''

Siden 2001 har Lovdata etter avtale med Justisdepartementet stått for den offisielle kunngjøringen av lover og forskrifter. Lover og forskrifter kan ikke gjøres gjeldende mot borgerne før de er kunngjort. Reglene om kunngjøring av lover og forskrifter er gitt i Lov om Norsk lovtidend (lov 1969 nr. 53). Loven § 4 gir forskriftshjemmel for å bestemme regler for utgivelse og drift av Norsk Lovtidend. I forskrift om Lovdatas lovdatabaser (forskrift av 21. juni 1994 nr. 644) bestemmes i § 1 at Justisdepartementet gis adgang til å inngå avtale med stiftelsen Lovdata om utnyttelse av Lovdatas databaser for lover og forskrifter. Det er inngått slik avtale med Lovdata. Databaser som omhandles i en slik avtale, er unntatt fra kreditorbeslag når ikke annet er fastsatt i avtalen. Annet er ikke fastsatt i den aktuelle avtalen. En database som på dette grunnlag er unntatt fra kreditorbeslag, kan ikke overdras eller pantsettes uten departementets samtykke, jf. forskriftens § 2. I forskriftens § 3 er bestemt følgende: ''«Dersom stiftelsen Lovdata blir oppløst, eller slutter å tilby rettslige informasjonstjenester, skal staten ha rett til å overta de databaser der lov- og forskriftsmateriale inngår som en vesentlig del»''. Dette innebærer at Lovdatas base over lover og forskrifter er underlagt særlige regler som nevnt. Dette gjelder ikke lovdatas base over andre rettskilder, herunder basen over avgjørelser fra Høyesterett.

''Nærmere om Lovdatas oppbygging av databasen over rettspraksis.''

''Nærmere om Lovdatas database over avgjørelser fra Høyesterett''

''Nærmere om sammendragene i avgjørelsene''

''Lovdatas åpne sider og LovdataPro''

''Om Rettspraksis.no og oppstarten 17. mai 2018:''

''«Rettspraksis.no er et gratis oppslagsverk for rettsavgjørelser, der du kan søke og finne informasjon om gjeldende rett.

''Innholdet på Rettspraksis.no er åpent, det vil si at det skapes av en frivillig sammenslutning av enkeltpersoner og grupper, som utvikler en felles ressurs om hva som er gjeldende rett.''

''Rettspraksis.no ble opprettet etter initiativ fra Fredrik Ljone og i tillegg til anonyme bidragsytere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.»''

''«Hvem er kilden deres?''

''Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.''

''Før Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai 2018, var det reelt sett bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra en av dem eller begge.''

''Vi følger en fast linje om at vi aldri oppgir hvem som har bidratt med rettsavgjørelser og vi spør heller ikke bidragsytere om hvor rettsavgjørelsene kommer fra. Vi fokuserer på å verifisere at rettsavgjørelsene er autentiske (kildekontroll) og publisere dem. All kontakt med bidragsytere vil om ønskelig skje konfidensielt, i henhold til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.»''

''«Debatten om frie rettskilder er som kjent startet og mye tyder på at rettsavgjørelser nå kommer til å bli fritt tilgjengelig.''

''Vi vil derfor oppfordre Lovdata til å sette seg i førersetet, ta kontroll på det uungåelige, ved selv publisere rettsavgjørelsene fritt for allmennheten.''

''Dere har de beste systemene for dette og har nå mulighet til å komme Domstoladministrasjonen i forkjøpet og unngå ytterligere eskalering av debatten.''

''Rettspraksis.no vil da stenges ned.»''

''Nærmere om innholdet på Rettspraksis.no i tidsrommet 17. mai til 31. mai 2018 og senere endringer:''

44 027 avgjørelser fra Høyesterett, 32 fra lagmannsrettene og 2 fra tingrettene. Det var videre 60 forekomster av ordene «Lovdatas anm», 18 forekomster av ordene «Sammendrag ved Lovdata» og 15 forekomster av «Skal trolig være […] Lovdata.»

''Forhandlinger og forlikstilbud:''

''«Fra min klient har man altså sett for seg en løsning der innholdet fra 2005-dvd er skiftet ut med 2002-cd, og slik at partene bærer egne omkostninger. For min klient har det som jeg har forklart vært avgjørende å få nettsiden opp igjen og samtidig unngå potensiell risiko/uklarhet knytte til kjennelsen som fortsatt foreligger. Når lovdata viser til at en må vente over sommeren vil det ha gått 2 til 2,5 måneder, til tross for at forføyningen bygger på et fullstendig feilaktig faktum. Det er synd at Lovdata ikke vil bidra til å rydde opp i dette raskere, og det vil da være så kort igjen til muntlig forhandling at min klient da heller venter på at saken behandles av byfogden».''

:«1. FL og HWL forplikter seg til å slette fra nettstedet www.rettspraksis.no alle dokumenter (inneholdende rettsavgjørelser med videre) som stammer fra uttrekk/kopiering fra/av Lovdatas databaser på nettsidene www.lovdata.no og/eller fra Lovdatas databaser på CD og/eller DVD der det er mindre enn 15 år siden utløpet av utgivelsesåret for vedkommende CD og/eller DVD. FL og HWL forplikter seg videre til ikke å gjøre tilsvarende uttrekk/kopiering for tilgjengeliggjøring på andre nettsteder.

:2. FL og HWL forplikter seg til å slette fra nettstedet www.rettspraksis.no sammendrag av dokumenter samt metadata i form av stikkord og lovhenvisninger, som er hentet fra presentasjonen av de enkelte dokumenter i Lovdatas databaser, uavhengig av om kilden er www.lovdata.no eller CD og/eller DVD, og uansett utgivelsesår for vedkommende CD og/eller DVD.»

'''Saksøker, Stiftelsen Lovdata, har i det vesentlige anført:'''

''Nærmere om databasevernet:''

''Investment in the creation of a database may consist in the deployment of human, financial or technical resources but it must be substantial in quantitative or qualitative terms. The quantitative assessment refers to quantifiable resources and the qualitative assessment to efforts which cannot be quantified, such as intellectual effort or energy, according to the 7th, 39th and 40th recitals of the preamble to the directive''

''“the resources used for the purpose of giving the database its function of processing information, that is to say those used for the systematic or methodical arrangement of the materials contained in that database and the organisation of their individual accessibility”''.

''Nærmere om de saksøktes anførsler knyttet til Lovdata som offentligrettslig organ og monopolist og anførselen knyttet til ytringsfrihet''

''Nærmere om sikringsgrunnen:''

''Sakskostnader:''

:1. Begjæringen tas til følge

:2. Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone dømmes in solidum til å betale sakskostnader til Stiftelsen Lovdata

''Nærmere om forholdet mellom åndsverksloven § 14 og § 24''

''«På enkelte sentrale områder for det offentliges oppgaver, som veiledning til almennheten om rettigheter og plikter basert på offentlige vedtak, vil også de bearbeidede sammenstillinger av slik informasjon kunne omfattes av § 9, når bearbeidingen fortas av det offentlige eller på det offentliges vegne»''.

''Om sakskostnader:''

:1. Begjæringen om midlertidig forføyning fra Lovdata forkastes

:2. Forføyningen oppheves

:3. Stiftelsen Lovdata dømmes til å betale Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie sakens omkostninger innen 14 dager fra forkynnelsen av kjennelsen.

=== Rettens bemerkninger: ===

''Kort innledning om faktum:''

''Spørsmålet om Lovdatas database over avgjørelser fra Høyesterett er vernet etter åndsverksloven § 24:''

''«Den som fremstiller en database, som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.''

''Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk uttrekk eller gjenbruk av uvesentlige deler av databasen, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale bruken av databasen eller urimelig tilsidesetter fremstillerens legitime interesser.''

''Eneretten til en database som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det året databasen ble fremstilt. Dersom databasen i løpet av dette tidsrommet offentliggjøres, varer vernet i 15 år etter utløpet av det året databasen første gang ble offentliggjort.''

''Er databasen som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.''

''Bestemmelsene §§ 3 tredje ledd, 4, 8 til 10, 14, 26 til 29, 33 til 36, 40, 41 fjerde og femte ledd, 43 til 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.''

''Avtale som utvider fremstillerens rett etter første ledd til en offentliggjort database kan ikke gjøres gjeldende»''

''«Bestemmelsen viderefører gjeldende § 43 («katalogregelen») om vern av databaser og lignende arbeider og er nærmere omtalt i punkt 4.8.1. Det er foretatt flere endringer i bestemmelsen. Gjennomgående er dette endringer som innebærer at ordlyden i større grad enn i gjeldende bestemmelse legges tettere opp til begrepsbruken i databasedirektivet (96/9/EF). Endringene vil ikke innebære vesentlige endringer i gjeldende rett. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 4.8.5. Det vises for øvrig til merknadene til bestemmelsen i Ot.prp.nr.85 (1997–1998) s. 40 flg. sammenholdt med Ot.prp.nr.26 (1959–1960) s. 96 flg.»''

''«Med database forstås en sammenstilling av verk, data og annet materiale, som er ordnet systematisk eller metodisk, og som kan konsulteres individuelt på elektronisk eller annen måte, jf. databasedirektivet artikkel 1 nr. 2»''.

Lovdatas onlinedatabase og uttrekkene fra CD 2002 og DVD 2005 som viser basens innhold på to gitte tidspunkter i 2002 og 2005 er en ''«sammenstilling av verk, data og annet materiale, som er ordnet systematisk eller metodisk, og som kan konsulteres individuelt på elektronisk eller annen måte»''. Basen over Høyesterettsavgjørelser er en sammenstilling av data som er ordnet systematisk og metodisk, herunder med sammendrag, metadata og krysshenvisninger.

Spørsmålet er etter dette om ''«innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering»'', for Lovdata.

''«Enhver vesentlig endring, vurdert kvalitativt eller kvantitativt, av en databases innhold, herunder enhver vesentlig endring som følge av flere på hverandre følgende utvidelser, strykninger eller endringer som innebærer at databasen betraktes som en vesentlig nyinvestering, vurdert kvalitativt eller kvantitativt, skal medføre at databasen som oppstår som følge av investeringen, kan omfattes av sin egen vernetid.»''

''«Hvis det gjøres endringer, tilføyelser m.m i et eksisterende arbeid, kan dette tenkes å gi grunnlag for å konstatere at det foreligger et nytt arbeid som kvalifiserer til sin egen, selvstendige vernetid. Etter direktivet vil dette gjelde der det gjøres vesentlige endringer i databasen, når endringene i seg selv er resultatet av en vesentlig investering. Det samme vil etter § 43 gjelde der det skjer endringer i et slikt omfang at den endrede databasen eller katalogen inneholder et større antall nye opplysninger, jf de alternative kriterier for katalogvern.''

''Departementet ser ikke grunn til å forskjellsbehandle de arbeider som er vernet etter § 43 med hensyn til varigheten av vernet, selv om direktivet kun regulerer databaser. Direktivets vernetid vil derfor foreslås for alle arbeider etter § 43.»''

Den nye verneperioden må slik loven og forarbeidene er formulert gjelde hele den nye databasen som oppstår etter en slik vesentlig nyinvestering. Det foreligger da et ''«nytt arbeid som kvalifiserer til sin egen, selvstendige vernetid»''. EU-kommisjonen har utgitt rapporten «Study in support of the evaluation of Directive 96/9/EC on the legal proteciton of databases» (heretter rapport om databasedirektivet). I punkt 16.1 beskrives at den rådende oppfatningen er at hele databasen får nytt vern. En annen løsning ville også være vanskelig å praktisere. Formålet med databasevernet, som er et investeringsvern taler for at hele databasen får et nytt vern når det foreligger en vesentlig endring på grunnlag av en vesentlig nyinvestering.

''Spørsmålet om rettspraksis.no har krenket Lovdatas enerett etter § 24.''

''«Uttrekk forstås som en varig eller midlertidig overføring til et annet medium av hele eller vesentlig deler av innholdet i en database, uansett på hvilken måte overføringen skjer, og uansett i hvilken form.»''

''«Med gjenbruk skal forstås det å gjøre hele eller vesentlige deler av innholdet i databasen tilgjengelig for allmennheten – enten ved spredning av eksemplar, ved utleie, ved online overføring eller overføring på annen måte»''.

forhandling opplyses på side 11 at «Det er kun lastet opp avgjørelser som er publisert i rettstidende».

''Forholdet mellom § 24 og § 14 i åndsverksloven:''

''«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Tilsvarende er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven.''

''Åndsverk som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk»''.

''«Skrifter av den art det her gjelder, vil utvilsomt i alminnelighet fylle de juridiske krav til et åndsverk, men det sier seg nærmest selv at de ikke kan være andergitt opphavsrettens bestemmelser. Det er for så vidt tilstrekkelig å peke på deres offentlige karakter og på det formål de har. Lover og forskrifter vender seg til allmennheten, og det ville ikke kunne bli spørsmål om at retten til å fremstille eksemplar av dem og til å gjøre dem kjent for offentligheten skulle kunne forbeholdes den eller dem som har arbeidet med å utforme bestemmelsene. Både her og når det gjelder rettsavgjørelser og andre offentlige saksdokumenter, befinner man seg utenfor det område hvor det er plass for en privatrettslig enerett for opphavsmannen til å råde over verket.»''

''«Allmennhetens tilgang til offentlig informasjon er en forutsetning for et demokrati, og er også gjenspeilet i lovgivning omkring offentlighet i forvaltningen, samt det offentliges selvstendige informasjonsplikt, jf bl.a forvaltningslovens veiledningsplikt»''.

''«Bernkonvensjonen gir rom for det enkelte medlemsland til å unnta visse offentlige dokumenter fra opphavsrettslig vern, ut fra den åpenbare begrunnelse at visse offisielle tekster kan anses å være i folkets eie like så vel som den etat opprettet for å forvalte allmennhetens interesser.»''

''«Om en database er et verk eller en katalog er irrelevant for vurderingen etter § 9. For at en database som sådan skal falle inn under unntaksregelen i § 9, må det foretas en selvstendig vurdering av om basen som arbeid fyller kriteriene i bestemmelsen. Om de enkelte rådata i en database er unntatt fra vern, kan vurderingen av det arbeid som sammenstiller og bearbeider disse, bli annerledes. Et eksempel her er lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre offentlige vedtak. De enkelte tekster er i seg selv uten vern. En sammenstilling som er resultat av en konsolidering og bearbeiding av disse tekstene er ikke derved uten vern»''.

''«Det er ikke i denne fremstillingen rom for en inngående drøftelse av det offentliges informasjonspolitikk og grensene for det offentliges informasjonsansvar. Imidlertid må det påpekes at informasjonsforedling utført av det offentlige ikke nødvendigvis vil være et ledd i en myndighetsutøvelse som unntar det ferdige informasjonsprodukt fra vern etter åndsverkloven. På enkelte sentrale områder for det offentliges oppgaver, som veiledning til allmennheten om rettigheter og plikter basert på offentlige vedtak, vil også de bearbeidede

sammenstillinger av slik informasjon kunne omfattes av § 9, når bearbeidingen foretas av det offentlige eller på det offentliges vegne»''.

''«Det må også bero på en konkret vurdering hvorvidt en strukturert sammenstilling av ulik type informasjon av relevans for bestemte befolkningsgrupper, skal være unntatt fra vern når innholdet som sådant er det. Slik departementet ser det, må det ha betydning for vurderingen av om man er innenfor § 9 eller ikke, hvor sentral denne informasjonsforedlingsoppgaven er innenfor det aktuelle organs virksomhet. Under enhver omstendighet vil en eventuell enerett etter åndsverkloven måtte vike for allmennhetens krav på innsyn i det offentliges dokumenter etter offentlighetsloven.»''

''«Åndsverkloven § 9 regulerer vernet til den enkelte lov, den enkelte forskrift eller det enkelte saksdokument. Den regulerer ikke vernet av f eks en database som består av lover og forskrifter. Riktignok er det slik at kataloger også er vernet etter åndsverkloven («denne lov»), men åndsverkloven § 9 tar ikke sikte på å frata «aggregater» av ikke vernede elementer et vern. Det er også ikke formålet med bestemmelsen – den skal sikre fri formidling av lover, forskrifter og saksdokumenter, men tar ikke sikte på å regulere markedet for samlinger eller informasjonssystemer som formidler slike ikke vernede elementer.»''

''Retten legger likevel til grunn at Lovdata ved sin innsamling, systematisering og ikke minst ajourføring av lovene og det andre rettsstoffet skapte et tekstgrunnlag som ikke andre fritt kan kopiere, jfr. åndsverklovens § 43. Dette arbeidet har krevd flere årsverk og kostet mye penger. Retten har kommet til at åndsverklovens § 9 ikke kan tolkes dithen at denne type  

sammenstillinger /lovsamling frembragt av andre, her Lovdata, fritt kan kopieres og utgis i andres navn.

''Spørsmålet om Lovdata utøver offentlig myndighet eller har utført offentlige oppgaver i en situasjon der Lovdata har hatt reelt monopol på mottak av avgjørelser, slik at Lovdata har en informasjonsplikt.''

''«Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private.»''

«Etter departementet sitt forslag skal det ikkje skje noka slik vurdering av dei enkelte delane av verksemda, men det avgjerande er om verksemda sedd under eitt hovudsakleg driv næringsverksemd i direkte konkurranse med private. Dersom dette er tilfellet og verksemda også driv på same vilkår som private, vil heile verksemda falle utanom lova sjølv om mindre delar av verksemda ikkje er utsette for konkurranse». […] «Vilkåret skal tolkast nokså strengt. Relevant konkurranse vil berre liggje føre dersom verksemda er utsett for konkurranse innanfor hovudmarknaden sin.»''

''«Dette vilkåret inneber at lova vil gjelde for rettssubjekt som det offentlege har gitt fordelar, f.eks. i form av subsidiar, eller på andre måtar har sikra rettssubjektet inntekter som konkurrentane ikkje har, sjølv om verksemda er utsett for konkurranse frå private. I røynda er dette vilkåret berre ei presisering av konkurransevilkåret fordi ein kan sjå det slik at det ikkje ligg føre nokon verkeleg konkurranse mellom aktørar som ikkje opererer på same vilkår. Dersom ei verksemd uavhengig av konkurranse i hovudsak er sikra inntekter gjennom subsidiar eller andre fordelar som er fastsette av det offentlege, vil heller ikkje grunnane som vanlegvis tilseier at konkurranseelementet bør føre til at ei verksemd haldast utanom lova, gjere seg gjeldande»''.

''Spørsmålet om sammendragene er underlagt opphavsrett:''

''Spørsmålet om sikringsgrunn:''

''«når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for».''

''Bestemmelsen åpner for en sammensatt vurdering av hvor viktig det omtvistede rettsforhold er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende en midlertidig forføyning vil være, saksøktes adferd m.v.''

''når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort''

''Nærmere om utformingen av forføyningen:''

''Sakskostnader:''

=== Slutning ===

:1. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie pålegges straks å slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og 2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser. Plikten gjelder også sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett hentet fra disse kilder.

:2. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å overdra eller å medvirke til overdragelse av rettsavgjørelser, sammendrag og tilhørende data som nevnt i punkt 1 til tredjemenn, samt selv å tilgjengeliggjøre eller medvirke til tilgjengeliggjøring av det samme på enhver måte herunder på enhver digital plattform.

:3. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie pålegges, i tillegg til sletteplikten etter nr. 1, å slette sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett hentet fra Lovdatas databaser herunder fra CD utgitt av Lovdata i 2002, så fremt det gjelder sammendrag til avgjørelser avsagt i 1945 eller senere. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å overdra eller medvirke til overdragelse av de samme sammendragene til andre. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å tilgjengeliggjøre eller medvirke til tilgjengeliggjøring av de samme sammendragene på enhver måte herunder på enhver digital plattform.

:4. I forbindelse med sletting som pålagt i punkt 1 kan Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie speilkopiere dataene på et lagringsmedium som overleveres Lovdata til oppbevaring. Kopiering skal skje sammen med representant for Lovdata eller namsfogden, som tar med seg det aktuelle lagringsmedium for oppbevaring hos Lovdata inntil det er avklart ved avtale eller dom at dataene skal slettes eller tilbakeleveres.

:5. Sletteplikten for sammendrag til rettsavgjørelser som bare omfattes av punkt 3 må oppfylles før publisering av den enkelte rettsavgjørelse, likevel senest innen 1 måned etter forkynnelsen av denne kjennelsen.

:6. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie dømmes solidarisk til å betale sakskostnader til Stiftelsen Lovdata med kroner 370 000 innen to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.

:7. Rettens kjennelse av 1. juni 2018 i [[TOBYF-2018-83936]] (saksnr. 18-083936 TVI-OBYF/2) erstattes i sin helhet av denne kjennelsen.