TOBYF-2018-83936: Forskjell mellom sideversjoner

{{Tingretter

}}

Advokat Jon Wessel-Aas har den 31. mai 2018, på vegne av Stiftelsen Lovdata, begjært midlertidig forføyning overfor Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone med følgende påstand:

Til illustrasjon listes det nedenfor opp en rekke slike opplysninger som Lovdatas database inneholder:

<span id="rp-innrykk">- ofte dommerens gjengivelse av sakens faktum og partenes anførsler,</span><br />

<span id="rp-innrykk">- avgjørelsens rettslige premisser og</span><br />

<span id="rp-innrykk">- avgjørelsens slutning.</span>

<span id="rp-innrykk">- angivelsen av sakens parter, prosessfullmektiger og dommer,</span><br />

<span id="rp-innrykk">- sakens ulike referanse- og saksnummer,</span><br />

<span id="rp-innrykk">- informasjon om saksgang.</span>

<span id="rp-innrykk">- Lovdatas egne identifikasjonsmarkører som knyttes til andre bestanddeler av databasen av ulike formål</span><br />

<span id="rp-innrykk">- Lovdatas formateringsinformasjon som brukes til å presentere rettsavgjørelser på en mer lese- og navigeringsvennlig måte, f.eks koder for underoverskrifter og interne lenker mellom bestanddeler av databasen</span>

<span id="rp-innrykk">- korrigerte rettskildehenvisninger,</span><br />

<span id="rp-innrykk">- korrigeringer av skrivefeil,</span><br />

Rettspraksis.no ble lansert 17. mai 2018 som et selvbeskrevet "gratis oppslagsverk for rettsavgjørelser". Nettstedet skal være opprettet etter initiativ fra Fredrik Ljone, i samarbeid med Håkon Wium Lie.

BILAG 3: Skjermbilde av side "Om oss" på Rettspraksis.no, 29. mai 2018

<span id="rp-tittel3">4.3.1 Nødvendig for forfølgningen og gjennomføringen av kravet</span>

De saksøkte har gjennom utviklingen, driften og tilgjengeliggjøringen av Rettspraksis.no fremstilt eksemplar og gjort tilgjengelig for allmennheten eksemplar av vesentlige deler av Lovdatas database, som er et resultat av en vesentlig investering fra Lovdatas side.

<span id="rp-tittel3">4.3.2 Nødvendig for å få midlertidig ordning i omtvistet rettsforhold</span>

På Rettspraksis.no kan det fremstå som at de saksøkte anser utviklingen og tilgjengeliggjøringen av Lovdatas database som lovlig, blant annet på sidene "Om oss", "Ofte stilte spørsmål" og "Opphavsrett". Det samme kommer også til uttrykk i Ljones e-post til Lovdatas direktør Storm-Paulsen. Det foreligger derfor et <i>"omtvistet rettsforhold"</i>.

<span id="rp-tittel3">5.1.3 Lovdatas dokumentsamling er en "database" etter åvl. § 43</span>

<i>"[E]n samling selvstendige verk, data eller annet materiale ordnet på en systematisk og metodisk måte som det er individuell tilgang til ved elektroniske eller andre midler"</i>

<span id="rp-tittel3">5.1.4 Bestemmelsens kvantitative og kvalitative vilkår for vern er oppfylte</span>

<i>Det kvalitative vilkåret - vesentlig investering</i>

<i>"Vesentlighetskriteriet kan være knyttet opp mot finansielle, menneskelige eller tekniske ressurser som er benyttet ved etableringen av den aktulle sammenstillingen, det vil si ved innsamlingen, struktureringen eller verifiseringen av innholdet i den. En sammenstilling som har vært svært tidkrevende å etablere, vil derfor være vernet selv om den ikke nødvendigvis har betinget vesentlige økonomíske investeringer. Inneholder sammenstillingen et større antall opplysninger, vil investeringsnivået ikke være avgjørende for vern"</i>.

Som det fremgår i punkt 3 over, har Lovdata innhentet og bearbeidet rettsavgjørelser fra norske domstoler siden 1983, kort tid etter etableringen av Lovdata i 1981. Arbeidet har krevd store ressurser, både fînansielle, menneskelige og teknologiske, alene med hensyn til innsamlingen av disse rettsavgjørelsene. Domstolenes systemer for tilgang har over tid blitt bedre, men Lovdata har brukt betydelige ressurser både på å håndtere disse systemene og utvikle egne for å gjøre arbeidet med selve innsamlingen mer effektiv.

<i>Det kvantitative vilkåret - større antall opplysninger</i>

Sveriges Högsta domstolen har derimot uttalt at en samling med ca. 1250 faktiske opplysninger om 64 ulike potteplanter, må anses å oppfylle det tilsvarende vilkåret i Sverige. I Danmark har blitt avgjort at en liste med 400 premieopplysninger ikke var tilstrekkelig. Da de nordiske åndsverklovene har tilsvarende ordlyd og har et felles historisk opphav, er det nærliggende å tillegge denne praksisen betydning ved tolkningen av den norske regelen.

Det er sikker rett at kopiering av elektronisk lagret informasjon innebærer eksemplarfremstilling etter åndsverkloven og at publisering av slik informasjon på det åpne internett innebærer tilgjengeliggjøring for allmennheten etter loven. Det er derfor klart at kopieringen av rettsavgjørelser som er gjort fra Lovdatas databaser til Ljones og andres harddisker og servere og den senere publiseringen av disse avgjørelsene på Rettspraksis.no er handlinger som faller innenfor eneretten etter åvl. § 43 så fremt de øvrige vilkårene er oppfylte. Bestemmelsens første ledd verner rådighet over "vesentlige deler" av en databases innhold. Dette vesentlighetskravet skal i likhet med vilkåret for vern vurderes kvantitativt eller kvalitativt. Den kvantitative vurderingen vil i hovedsak knytte seg til forholdstallet mellom omfanget av de benyttede opplysningene og omfanget av hele databasen. Selv om dette kvantitative kravet ikke skulle være oppfylt, kan den delen som brukes likevel være kvalitativt sett utgjøre "vesentlige deler" av databasen, eksempelvis basert på viktigheten av disse delene for databasen relativt til både databasens verdi i seg selv, men også til andre deler av databasen.

vern.

De 41 763 rettsavgjørelsene som er hentet fra Lovdatas database og publisert på Rettspraksis.no må derfor klart anses å utgjøre "vesentlige deler" av Lovdatas database. Dette vil uansett være tilfelle, ettersom Lovdatas database over høyesterettsavgjørelser i seg selv vil oppfylle vilkårene for databasevern, slik at de saksøkte ulovlig har rådet over "hele" denne databasen i strid med Lovdatas databasevern etter åvl. § 43 første ledd.

<i>Gjentatt og systematisk utnyttelse av Lovdatas database</i>

En vedvarende krenkelse av Lovdatas enerett etter åndsverksloven § 43 kan etter rettens syn svekke Lovdatas inntektsgrunnlag. Retten bemerker i denne sammenheng at Lovdata fullt ut er selvfinansiert, uten støtte eller subsidier fra det offentlige. Krenkelsen av Lovdatas enerett fremstår planmessig utført, og det er etter rettens syn nødvendig med en midlertidig forføyning for å avverge vesentlig skade eller ulempe for Lovdata.

En slik spredning av store deler av Lovdatas database til ukjente aktører, vil etter rettens syn vesentlig vanskeliggjøre forfølgningen eller gjennomføringen av Lovdatas krav på enerett til sin database.