TNERO-2018-183387: Forskjell mellom sideversjoner

(14 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)

Linje 4:

|Publisert=TNERO-2018-183387

|Stikkord=Arbeidsrett, Oppsigelse, Nedbemanning, Tariffavtale, Erstatning, Oppreisning

|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Spørsmålet var om oppsigelsen kunne begrunnes i nedbemanning.

|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Spørsmålet var om oppsigelsen kunne begrunnes i nedbemanning, når virksomheten var videreført ved outsourcing til Bring.

Etter konflikt om tariffavtale med ansatte knyttet til Elkjøp Norge sin hjemtransporttjeneste i Lørenskog, valgte Elkjøp å legge ned distribusjonsvirksomheten og i stedet kjøpe den som en tjeneste fra Bring. De ansatte ble oppsagt med nedbemanning som begrunnelse. 13 ansatte ~~gi da til søksmol mot~~ Elkjøp for å få oppsigelsene kjent ~~ugydlig~~.

Etter konflikt om tariffavtale med ansatte knyttet til Elkjøp Norge sin hjemtransporttjeneste i Lørenskog, valgte Elkjøp å legge ned distribusjonsvirksomheten og i stedet kjøpe den som en tjeneste fra Bring. De ansatte ble oppsagt med nedbemanning som begrunnelse. De 13 ansatte saksøkte Elkjøp for å få oppsigelsene kjent ugyldig.

Tingretten kom til at oppsigelsene av de 13 saksøkerne var ugyldig og tilkjente dem oppreisningserstatning, samt at noen fikk erstatning for økonomisk tap. ~~Tilsammen~~ ble Elkjøp dømt til å betale kr 1.179.531 og sakskostnader med kr ~~550~~.~~718.~~

Tingretten kom til at oppsigelsene av de 13 saksøkerne var ugyldig og tilkjente dem oppreisningserstatning, samt at noen fikk erstatning for økonomisk tap. Samlet ble Elkjøp dømt til å betale kr 1.179.531 og sakskostnader med kr 555.118.

|Saksgang=Nedre Romerike tingrett TNERO-2018-183387 (sak nr. 18-183387TVI-NERO)

~~Prosessfullmektig for Elkjøp har i [https://rett24.no/articles/13-oppsagte-elkjop-ansatte-vant-i-tingretten Rett24] varslet at saken vil bli anket~~.

|Saksgang=Nedre Romerike TNERO-2018-183387 (sak nr. 18-183387TVI-NERO)

|Parter=A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M (LO juridisk: advokat Nina Kroken, advokat Alexander Cascio) mot Elkjøp Norge AS (advokat Nicolay Skarning)

|Forfatter=Tingrettsdommer Stine Andreassen, Meddommer Tonje Johannessen Wist, Meddommer Steinar Burås

Linje 42:

Linje 40:

Oppsigelsene er således usaklige og skal kjennes ugyldige jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd. Vilkårene for å kreve opphør av arbeidsforholdene jf. bestemmelsens annet punktum foreligger ikke. Bestemmelsen er en snever unntaksregel som ikke kan komme til anvendelse i en sak som denne. Saksøkte er en stor og lønnsom virksomhet med gode muligheter til å sysselsette saksøkerne. Det foreligger ikke forhold som gjør en gjeninntreden umulig. Vedrørende saksøktes vurdering av hvordan utplasseringene har fungert må det sees hen til at bedriften ikke synes å ha tilrettelagt dette på en god måte, og de ankepunkter som fremholdes mot saksøkerne er ikke dokumentert.

Subsidiært anføres at det foreligger virksomhetsoverdragelse og at oppsigelsene derfor er i strid med arbeidsmiljøloven § 16-4. Driften videreføres som før, herunder i samme lokaler og ved hjelp av at saksøkte stiller til disposisjon samme infrastruktur på lageret som tidligere. Videre er det samme kundekrets. Det vises til RT-2015-718.

Subsidiært anføres at det foreligger virksomhetsoverdragelse og at oppsigelsene derfor er i strid med arbeidsmiljøloven § 16-4. Driften videreføres som før, herunder i samme lokaler og ved hjelp av at saksøkte stiller til disposisjon samme infrastruktur på lageret som tidligere. Videre er det samme kundekrets. Det vises til [[HR-2015-1276-A - Rt-2015-718|Rt-2015-718]].

Saksøkerne bør tilkjennes erstatning for økonomisk tap, samt en oppreisningserstatning. Erstatning for økonomisk tap må ikke settes lavere enn det tap den enkelte saksøker har lidt, og det skal ikke gjøres fradrag for inntekt av annet arbeid. En oppreisning bør utmåles over gjennomsnittet særlig sett hen til den kritikkverdige saksbehandlingen som foreligger fra saksøkte.

Linje 60:

Linje 58:

Side:4

J, I, H, G, F, E, D, C, B og A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.

I, H, G, F, E, D, C, B og A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.

4. Saksøkerne tilkjennes sakskostnadene.

Linje 130:

Linje 128:

Forut for en beslutning om oppsigelse skal grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelseskriteriene, og anvendelsen av disse, drøftes med arbeidstakerne og arbeidstakers tillitsvalgte så langt dette er praktisk mulig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Eventuelle mangler ved prosessen i henhold til denne bestemmelsen medfører ikke nødvendigvis ugyldighet, men vil være et av flere momenter i en helhetsvurdering av om oppsigelsene er saklig. Ved masseoppsigelser kan drøftingskravet under gitte forutsetninger lempes noe jf. arbeidsmiljøloven § 15-2.

Saksøkte har bevisbyrden og må således sannsynliggjøre at oppsigelsene er saklige. Ved vurderingen av bevisene, hvor disse står i motstrid til hverandre, vil de mest begivenhetsnære og uavhengige bevis være særlig viktige. Det vises til RT-2008-1189-A jf. Rt-1998-1565. I praksis betyr blant annet dette at det må være ført bevis slik at retten

Saksøkte har bevisbyrden og må således sannsynliggjøre at oppsigelsene er saklige. Ved vurderingen av bevisene, hvor disse står i motstrid til hverandre, vil de mest begivenhetsnære og uavhengige bevis være særlig viktige. Det vises til <strike>Rt-2008-1189-A</strike> [[HR-2018-1189-A]] [rettet av Rettspraksis.no] jf. [[HR-1998-69-A - Rt-1998-1565|Rt-1998-1565]]. I praksis betyr blant annet dette at det må være ført bevis slik at retten

Side:7

Linje 136:

Linje 134:

kan foreta en reell prøvelse av om vilkårene for oppsigelse er til stede. Det vises [[Rt-1984-1058]] og [[LB-2009-12878]].

Etter bevisførselen legger retten til grunn at inngåelse av grossistoverenskomsten, med de økte lønnskostnader denne innbar, var den direkte årsaken til at Distribusjon ble besluttet nedlagt. Det vises særlig til brev til Akershus Fylkeskommune av 08.08.2018, sammenholdt med vitneforklaringene i retten, herunder særlig vitnet Ribe. Retten bemerker at rettspraksis gjennomgående viser at retten skal være tilbakeholden med å overprøve de bedriftsøkonomiske vurderinger som en bedrift gjør med sikte på å sikre en rasjonell virksomhet, jf. blant annet [[Rt-1985-128]]. Det må i midlertid foreligge dokumentasjon som viser at oppsigelsene var nødvendig, herunder at det er foretatt grundige vurderinger også med hensyn til alternativer, slik at retten har mulighet til å etterprøve grunnlaget for beslutningen. Videre må det sees hen til i hvilke grad de tillitsvalgte for de ansatte har vært involvert i de avveininger og beslutninger som er foretatt, Det vises HR-2017-561-A og Rt-1992-776 jf. Rettsdata.no, ved Tron Dalheim, note 619, Johansen og Stueland, «Arbeidsmiljøloven, kommentarer og praksis» 2. utgave, s. 818, samt Fougner mfl. «Arbeidsmiljøloven, ajourført lovkommentar» s. 46.

Etter bevisførselen legger retten til grunn at inngåelse av grossistoverenskomsten, med de økte lønnskostnader denne innbar, var den direkte årsaken til at Distribusjon ble besluttet nedlagt. Det vises særlig til brev til Akershus Fylkeskommune av 08.08.2018, sammenholdt med vitneforklaringene i retten, herunder særlig vitnet Ribe. Retten bemerker at rettspraksis gjennomgående viser at retten skal være tilbakeholden med å overprøve de bedriftsøkonomiske vurderinger som en bedrift gjør med sikte på å sikre en rasjonell virksomhet, jf. blant annet [[Rt-1985-128]]. Det må i midlertid foreligge dokumentasjon som viser at oppsigelsene var nødvendig, herunder at det er foretatt grundige vurderinger også med hensyn til alternativer, slik at retten har mulighet til å etterprøve grunnlaget for beslutningen. Videre må det sees hen til i hvilke grad de tillitsvalgte for de ansatte har vært involvert i de avveininger og beslutninger som er foretatt, Det vises [[HR-2017-561-A]] og [[HR-1992-93-B - Rt-1992-776|Rt-1992-776]] jf. Rettsdata.no, ved Tron Dalheim, note 619, Johansen og Stueland, «Arbeidsmiljøloven, kommentarer og praksis» 2. utgave, s. 818, samt Fougner mfl. «Arbeidsmiljøloven, ajourført lovkommentar» s. 46.

I referat fra drøftelsesmøtet med Fylkeskommunen 12.09.2018 er det opplyst fra saksøkte at Distribusjon hadde et underskudd i alle driftsår, herunder et underskudd på 2 millioner kroner i 2016, i 2017 et underskudd med 4,8 millioner kroner og at videre drift med grossistoverenskomsten ville medføre et underskudd på ca. 10 millioner kroner for 2018. Dette basert på budsjetter, som retten fikk fremlagt, som var utarbeidet av Bjørn Mortensen mht. ulike scenarioer med og uten grossistoverenskomsten. Redegjørelsen fra Mortensen, sammenholdt med fremlagt dokumentasjon synes imidlertid å mangle en vesentlig analyse. Det er ikke dokumentert, eller for øvrig redegjort for, noen analyse som sammenligner fortsatt drift i Distribusjon i forhold til full drift fra alternative tredjeparter. Saksøkerne påpekte, og dokumenterte, blant annet at kostandene til eksterne leverandører har økt mer enn økte lønnskostnader etter at grossistoverenskomsten ble innført. Dette er selvsagt kun en av flere faktorer som inngår i en større analyse, men så lenge saksøkte ikke har foretatt en bredere analyse er det vanskelig for retten å etterprøve om det er foretatt en til strekkelig grundig vurdering av om nedleggelsen av Distribusjon, og derav oppsigelsene, var nødvendig. Det vises til at Mortensen opplyste at saksøkte ikke å kunne fremlegge noen form for dokumentasjon mht. avtalen med, herunder kostnadene, med å bruke Bring i forbindelse med de tjenester som ble utført av Distribusjon. Saksøkte opplyste videre at det heller ikke kunne fremlegges noen øvrig avtale med Bring, på tross av det er opplyst om at dette selskapet står for 80 % av transporten av varene til Elkjøps kunder, uavhengig av den tjenesten som ble utført av Distribusjon. Det er heller ikke fremlagt noen regnskaper fra saksøkte som gir grunnlag for å etterprøve saksøktes vurderinger.

Linje 150:

Linje 148:

Partene er omforent om at utvelgelseskretsen var de ansatte i Distribusjon og at eventuelt annet passende arbeid skulle vurderes i forhold til ledige stillinger hos saksøkte som sådan. Det var ca. 45 ansatte som var berørt og det kunne således være aktuelt å vurdere en noe enklere prosess enn det arbeidsmiljøloven § 15-1 forskriver jf. arbeidsmiljøloven § 15-2 vedrørende masseoppsigelse. Ut fra den dokumentasjonen som er fremlagt, sammenholdt med de forklaringer som ble gitt, ble det imidlertid verken initiert, drøftet, eller lagt opp til en slik prosess.

Når en skal vurdere hvorvidt det foreligger annet passende arbeid må en således som utgangspunkt se hen til hvilke stillinger som var ledig på oppsigelsestidspunktet sammenholdt med om den enkelte arbeidstaker var skikket til den aktuelle stillingen. Ved vurderingen av om det foreligger ledig stilling må det også sees hen til om bedriften har et udekket arbeidskraftbehov, herunder eventuelt tilby lavere stillinger og/eller reduserte stillinger. Det vises til Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 19, «Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v. i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø». Rettspraksis kan videre synes å foreskrive at vurderingstidspunktet strekker seg noe utover selve oppsigelsestidspunktet. Det vises til HR-2018-880-A, note 46. I samme dom fremgår at vurderingstemaet er annerledes enn ved ordinære nyansettelser hvor arbeidstakeren måtte ha konkurrert på like vilkår med andre søkere. Tilsvarende fremgår av Storeng mfl. «Arbeidslivets spilleregler», 4. utgave, s. 578 flg. I forlengelsen av dette må arbeidstakeren selvsagt tilbys nødvendig opplæring, jf. også saksøktes omstillingsprosedyre pkt. 5.

Når en skal vurdere hvorvidt det foreligger annet passende arbeid må en således som utgangspunkt se hen til hvilke stillinger som var ledig på oppsigelsestidspunktet sammenholdt med om den enkelte arbeidstaker var skikket til den aktuelle stillingen. Ved vurderingen av om det foreligger ledig stilling må det også sees hen til om bedriften har et udekket arbeidskraftbehov, herunder eventuelt tilby lavere stillinger og/eller reduserte stillinger. Det vises til Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 19, «Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v. i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø». Rettspraksis kan videre synes å foreskrive at vurderingstidspunktet strekker seg noe utover selve oppsigelsestidspunktet. Det vises til [[HR-2018-880-A]], note 46. I samme dom fremgår at vurderingstemaet er annerledes enn ved ordinære nyansettelser hvor arbeidstakeren måtte ha konkurrert på like vilkår med andre søkere. Tilsvarende fremgår av Storeng mfl. «Arbeidslivets spilleregler», 4. utgave, s. 578 flg. I forlengelsen av dette må arbeidstakeren selvsagt tilbys nødvendig opplæring, jf. også saksøktes omstillingsprosedyre pkt. 5.

Det første drøftingsmøtet vedrørende driftssituasjonen og mulige nedbemanninger for Distribusjon ble avholdt den 23.08.2018 med Bjørn Mortensen og tre lokale tillitsvalgte. Av protokollen fremgår at det pågår et analysearbeid i bedriften for å avklare omfanget av hvilke innskrenkinger som er nødvendige, og at bedriften vil komme tilbake til de ansatte med et forslag som skal drøftes.

Linje 172:

Linje 170:

profil på hver ansatt for deretter å sammenholde profilene med de ledige stillingene. Ingen av de aktuelle ansatte ble vurdert aktuelle for de ledige stillingene. Ingen var «selgertyper» og flere av dem slet med punktlighet. Mortensen forklarte at han hadde nedtegnet vurderingene, men disse er ikke fremlagt i saken. Også vedrørende utplassering i forbindelse med at de ansatte står i stilling forklarte Mortensen at saksøkerne gjennomgående fungerer dårlig der de nå er. Tilsvarende forklarte vitnene Andreassen om saksøker F, vitnet Skofteby om saksøker K, og vitnet Kurijor vedrørende saksøker I. Retten bemerker i denne sammenheng at det ikke er fremlagt noen skriftlige advarsler på noen av de ansatte verken forut for eller i etterkant av oppsigelsene. Flere av saksøkerne er også senere tilbudt arbeid i henhold til fortrinnsretten. Retten bemerker videre at fremlagte exceloversikt over ansettelser i ledige stillinger i bedriften etter 01.05.2018, og frem til prosesskriv av 31.01.2019, blant annet synes å vise en rekke ansettelser i stillinger betegnet som operations, på aktuelle geografiske steder, i den umiddelbare tiden rundt oppsigelsene. Vedrørende angjeldende exceloversikt forklarte Mortensen at han ikke hadde sett den tidligere, og han kunne for øvrig ikke redegjøre noe særlig vedrørende innholdet av den. Vitnet Aaserød forklarte at det var Mortensen og Martinsen som hadde oppgavene med å kartlegge aktuelle stillinger opp mot de ansatte. Det er uomstridt at oppsigelsene var skrevet ut før de individuelle drøftelsesmøtene, og at de ble overlevert i disse møtene. De ansatte og bedriften er imidlertid uenige om oppsigelsene ble utlevert tidlig eller på slutten av møtet.

På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det ikke er sannsynliggjort at det er foretatt reelle vurderinger av om det forelå annet passende arbeid å tilby de ansatte, herunder hvilke aktuelle stillinger som faktisk forelå på oppsigelsestidspunktet, og hvorvidt de ansatte ble vurdert på et tilstrekkelig relevant og bredt grunnlag opp mot eventuelle stillinger. De kriterier som Mortensen opplyste om at var lagt til grunn for vurderingen er relevante men det er ikke sannsynliggjort at vurderingene hadde tilstrekkelig bredde, herunder sett hen til at det verken foreligger noen dokumentasjon for hvilke kriterier som faktisk ble lagt til grunn, sammenholdt med at heller ikke scoringssystemet som ble anvendt er dokumentert i noen form. Vedrørende bruk av skjønnsmessige kriterier synes for øvrig rettspraksis å stille særlige krav til dokumentasjon, jf. HR-2019-424-A. Dertil kommer at oppsigelsene ble levert ut i selve drøftelsesmøtet og dette gir i seg selv et særlig inntrykk av at det ikke ble foretatt noen reelle vurdering av de ansatte opp eventuelle andre passende stillinger.

På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det ikke er sannsynliggjort at det er foretatt reelle vurderinger av om det forelå annet passende arbeid å tilby de ansatte, herunder hvilke aktuelle stillinger som faktisk forelå på oppsigelsestidspunktet, og hvorvidt de ansatte ble vurdert på et tilstrekkelig relevant og bredt grunnlag opp mot eventuelle stillinger. De kriterier som Mortensen opplyste om at var lagt til grunn for vurderingen er relevante men det er ikke sannsynliggjort at vurderingene hadde tilstrekkelig bredde, herunder sett hen til at det verken foreligger noen dokumentasjon for hvilke kriterier som faktisk ble lagt til grunn, sammenholdt med at heller ikke scoringssystemet som ble anvendt er dokumentert i noen form. Vedrørende bruk av skjønnsmessige kriterier synes for øvrig rettspraksis å stille særlige krav til dokumentasjon, jf. [[HR-2019-424-A]]. Dertil kommer at oppsigelsene ble levert ut i selve drøftelsesmøtet og dette gir i seg selv et særlig inntrykk av at det ikke ble foretatt noen reelle vurdering av de ansatte opp eventuelle andre passende stillinger.

Endelige bemerker retten etter bevisførselen at forholdet mellom saksøkte og særlig det sentrale tillitsmannsapparatet fremstår som at det oppsto relativt harde fronter tidlig i prosessen, og at dette opplevdes provoserende for begge parter. Tonen mellom de lokale tillitsvalgte og Mortensen, som særlig synes å ha fått ansvaret for oppsigelsesprosessen, synes imidlertid betydelig bedre. De ansatte synes videre å fremstå noe passive i prosessen. I henhold til bedriftens omstillingsprosedyre pkt. 6 sammenholdt med opplysninger i allmøte skulle også de ansatte være aktive mht. å finne frem og søke ledige stillinger. Majoriteten av saksøkerne, samt vitnet Hernes, opplyste at det var vanskelig å finne ledige aktuelle stillinger på workplace. Vitnene Mortensen og Aaserød forklarte på den annen side at workplace fungerte godt i så måte. Hvorvidt workplace fungerte etter hensikten i relasjon til ledige stillinger er vanskelig for retten å vurdere i det dette ikke ble demonstrert for retten. Ingen av disse forhold kan uansett reparere saksøktes mangelfulle

Linje 186:

Linje 184:

Vedrørende spørsmålet om opphør av arbeidsforholdene følger det klart av bestemmelsens ordlyd, sammenholdt med forarbeider og rettspraksis, at det er kun i unntakstilfeller at dette blir konsekvensen når oppsigelser vurderes usaklige. Etter bevisførselen fremstår saksøkte som en stor virksomhet og med behov for arbeidskraft blant annet i form av den type kvalifikasjoner saksøkerne besitter. Det vises til oversikter over henholdsvis utlyste stillinger internt og eksternt, samt ansettelser i perioden 01.05.2018 til 31.01.2019, sammenholdt med forklaring fra Bjørn Mortensen vedrørende hvilke stillinger han anså at saksøkerne var kvalifisert for. Det er ikke fremkommet opplysninger om at denne listen ikke langt på vei er representativ vedrørende bedriftens behov for arbeidskraft. Dertil kommer at retten ikke kan se at det har kommet frem forhold som skulle medføre at en gjeninntreden ville være særlig vanskelig, og noen slike forhold er det i hvert fall ikke ført bevis for. Det er ikke fremlagt noen skriftlige advarsler vedrørende saksøkerne verken i tiden forut for eller etter oppsigelsene. De forhold som fremkom i vitnemålene til vitnene Andreassen, Skofteby og Kurijor vedrørende tre av saksøkerne er heller ikke av en slik karakter at arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd annet punktum kommer til anvendelse. I denne sammenheng har retten også sett hen til at utplasseringen av saksøkerne etter oppsigelsene synes i for liten grad søkt adekvat tilpasset. Oppsigelsene kjennes ugyldige.

Saksøkerne har krevet erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det er som utgangspunkt tilstrekkelig for å idømme erstatning at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven § 15-7, herunder er det ikke avhengig av klanderverdig opptreden hos arbeidsgiver slik som etter øvrige alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter bestemmelsen skal erstatningen fastsettes etter en bred skjønnsvurdering hvor det sees hen til saksøkernes økonomiske tap, samt arbeidsgivers og arbeidstakers forhold sammenholdt med øvrige omstendigheter. Av forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75 følger at erstatningen ikke skal settes lavere enn det økonomiske tapet dersom arbeidstakeren ikke er særlig å bebreide. I henhold til forarbeidene og rettspraksis skal det videre som utgangspunkt ikke gjøres fradrag i inntekt for annet arbeid som saksøkerne har hatt etter oppsigelsen, med mindre arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ut av stillingen. Dette blant annet av hensyn til å sikre et effektivt oppsigelsesvern, og at det ut fra et større samfunnsperspektiv er viktig at arbeidstakere motiveres til å besørge et eget inntektsgrunnlag. Det vises til RT-2012-168 med henvisninger til forarbeidene og tidligere rettspraksis.

Saksøkerne har krevet erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det er som utgangspunkt tilstrekkelig for å idømme erstatning at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven § 15-7, herunder er det ikke avhengig av klanderverdig opptreden hos arbeidsgiver slik som etter øvrige alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter bestemmelsen skal erstatningen fastsettes etter en bred skjønnsvurdering hvor det sees hen til saksøkernes økonomiske tap, samt arbeidsgivers og arbeidstakers forhold sammenholdt med øvrige omstendigheter. Av forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75 følger at erstatningen ikke skal settes lavere enn det økonomiske tapet dersom arbeidstakeren ikke er særlig å bebreide. I henhold til forarbeidene og rettspraksis skal det videre som utgangspunkt ikke gjøres fradrag i inntekt for annet arbeid som saksøkerne har hatt etter oppsigelsen, med mindre arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ut av stillingen. Dette blant annet av hensyn til å sikre et effektivt oppsigelsesvern, og at det ut fra et større samfunnsperspektiv er viktig at arbeidstakere motiveres til å besørge et eget inntektsgrunnlag. Det vises til [[HR-2012-262-A - Rt-2012-168|Rt-2012-168]] med henvisninger til forarbeidene og tidligere rettspraksis.

Side:12

Linje 196:

Linje 194:

Vedrørende saksøkerne C og G så er det ikke krevd erstatning for økonomiske tap da disse har vært sykemeldt. Det vises til hjelpedokumentet og deres forklaring for retten.

Vedrørende de øvrige saksøkerne, A, B, F, H, I, J, K, L og M har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Meddommer Johannessen Wist finner at det ikke er grunnlag for å idømme disse saksøkerne erstatning for økonomisk tap i det skifttillegg skal kompensere en ulempe saksøkerne ikke har hatt når de i angjeldende periode har vært satt til andre arbeidsoppgaver som ikke medfører skiftarbeid. Flertallet, de øvrige dommerne, finner imidlertid at dette er et faktisk økonomisk tap som følge av de ugyldige oppsigelsene, og i henhold til en prosess hvor det i hovedsak er arbeidsgiver som er å bebreide. Retten bemerker at den ikke har funnet grunn til å vurdere L annerledes enn de øvrige som har stått i stilling jf. fremlagte hjelpedokument og de øvrige saksøkernes forklaringer som retten legger til grunn er sammenlignbar med L økonomiske situasjon. Saksøkte bestred heller ikke tallene som sådan vedrørende ~~Benndebæk~~ og E.

Vedrørende de øvrige saksøkerne, A, B, F, H, I, J, K, L og M har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Meddommer Johannessen Wist finner at det ikke er grunnlag for å idømme disse saksøkerne erstatning for økonomisk tap i det skifttillegg skal kompensere en ulempe saksøkerne ikke har hatt når de i angjeldende periode har vært satt til andre arbeidsoppgaver som ikke medfører skiftarbeid. Flertallet, de øvrige dommerne, finner imidlertid at dette er et faktisk økonomisk tap som følge av de ugyldige oppsigelsene, og i henhold til en prosess hvor det i hovedsak er arbeidsgiver som er å bebreide. Retten bemerker at den ikke har funnet grunn til å vurdere L annerledes enn de øvrige som har stått i stilling jf. fremlagte hjelpedokument og de øvrige saksøkernes forklaringer som retten legger til grunn er sammenlignbar med L økonomiske situasjon. Saksøkte bestred heller ikke tallene som sådan vedrørende D og E.

Vedrørende den konkrete utmålingen av erstatning for økonomisk tap for de sistnevnte saksøkerne bemerker flertallet at differansen som fremgår hjelpedokumentene for hva disse faktisk har mottatt i samlet godtgjørelse, og hva de skulle ha mottatt etter grossistoverenskomsten synes å være ca kr. 8000,- mer enn det som til sammen utgjør skifttillegg fra 01.11.2018, og feberuartillegg fra 01.02.2019, frem til 15.06.2019. Dette ble ikke adressert av noen av partene slik at retten legger til grunn at erstatning for økonomisk tap skal utgjøre lønnstapet som fremgår av hjelpedokumentet med tillegg av ytterligere skifttillegg i en måned og tre dager, samt feriepenger med 12 % og 2 % pensjon knyttet også til dette beløpet. Retten legger til grunn, uten at dette ble opplyst om under hovedforhandlingen, at lønn og øvrig godtgjørelse ville vært utbetalt dels etterskudds- og dels forskuddsvis, dvs. den 15. i hver måned. Vedrørende E og D tilkjennes disse erstatning for manglende skifttillegg inntil de fratrådte.

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 |Publisert=TNERO-2018-183387
 |Stikkord=Arbeidsrett, Oppsigelse, Nedbemanning, Tariffavtale, Erstatning, Oppreisning
-|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Spørsmålet var om oppsigelsen kunne begrunnes i nedbemanning.
+|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Spørsmålet var om oppsigelsen kunne begrunnes i nedbemanning, når virksomheten var videreført ved outsourcing til Bring.
-Etter konflikt om tariffavtale med ansatte knyttet til Elkjøp Norge sin hjemtransporttjeneste i Lørenskog, valgte Elkjøp å legge ned distribusjonsvirksomheten og i stedet kjøpe den som en tjeneste fra Bring. De ansatte ble oppsagt med nedbemanning som begrunnelse. 13 ansatte gi da til søksmol mot Elkjøp for å få oppsigelsene kjent ugydlig.
+Etter konflikt om tariffavtale med ansatte knyttet til Elkjøp Norge sin hjemtransporttjeneste i Lørenskog, valgte Elkjøp å legge ned distribusjonsvirksomheten og i stedet kjøpe den som en tjeneste fra Bring. De ansatte ble oppsagt med nedbemanning som begrunnelse. De 13 ansatte saksøkte Elkjøp for å få oppsigelsene kjent ugyldig.
-Tingretten kom til at oppsigelsene av de 13 saksøkerne var ugyldig og tilkjente dem oppreisningserstatning, samt at noen fikk erstatning for økonomisk tap. Tilsammen ble Elkjøp dømt til å betale kr 1.179.531 og sakskostnader med kr 550.718.
+Tingretten kom til at oppsigelsene av de 13 saksøkerne var ugyldig og tilkjente dem oppreisningserstatning, samt at noen fikk erstatning for økonomisk tap. Samlet ble Elkjøp dømt til å betale kr 1.179.531 og sakskostnader med kr 555.118.
+|Saksgang=Nedre Romerike tingrett TNERO-2018-183387 (sak nr. 18-183387TVI-NERO)
-Prosessfullmektig for Elkjøp har i [https://rett24.no/articles/13-oppsagte-elkjop-ansatte-vant-i-tingretten Rett24] varslet at saken vil bli anket.
-|Saksgang=Nedre Romerike TNERO-2018-183387 (sak nr. 18-183387TVI-NERO)
 |Parter=A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M (LO juridisk: advokat Nina Kroken, advokat Alexander Cascio) mot Elkjøp Norge AS (advokat Nicolay Skarning)
 |Forfatter=Tingrettsdommer Stine Andreassen, Meddommer Tonje Johannessen Wist, Meddommer Steinar Burås
@@ Linje 42: / Linje 40: @@
 Oppsigelsene er således usaklige og skal kjennes ugyldige jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd. Vilkårene for å kreve opphør av arbeidsforholdene jf. bestemmelsens annet punktum foreligger ikke. Bestemmelsen er en snever unntaksregel som ikke kan komme til anvendelse i en sak som denne. Saksøkte er en stor og lønnsom virksomhet med gode muligheter til å sysselsette saksøkerne. Det foreligger ikke forhold som gjør en gjeninntreden umulig. Vedrørende saksøktes vurdering av hvordan utplasseringene har fungert må det sees hen til at bedriften ikke synes å ha tilrettelagt dette på en god måte, og de ankepunkter som fremholdes mot saksøkerne er ikke dokumentert.
-Subsidiært anføres at det foreligger virksomhetsoverdragelse og at oppsigelsene derfor er i strid med arbeidsmiljøloven § 16-4. Driften videreføres som før, herunder i samme lokaler og ved hjelp av at saksøkte stiller til disposisjon samme infrastruktur på lageret som tidligere. Videre er det samme kundekrets. Det vises til RT-2015-718.
+Subsidiært anføres at det foreligger virksomhetsoverdragelse og at oppsigelsene derfor er i strid med arbeidsmiljøloven § 16-4. Driften videreføres som før, herunder i samme lokaler og ved hjelp av at saksøkte stiller til disposisjon samme infrastruktur på lageret som tidligere. Videre er det samme kundekrets. Det vises til [[HR-2015-1276-A - Rt-2015-718|Rt-2015-718]].
 Saksøkerne bør tilkjennes erstatning for økonomisk tap, samt en oppreisningserstatning. Erstatning for økonomisk tap må ikke settes lavere enn det tap den enkelte saksøker har lidt, og det skal ikke gjøres fradrag for inntekt av annet arbeid. En oppreisning bør utmåles over gjennomsnittet særlig sett hen til den kritikkverdige saksbehandlingen som foreligger fra saksøkte.
@@ Linje 60: / Linje 58: @@
 Side:4
-<span id="rp-innrykk">J, I, H, G, F, E, D, C, B og A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.</span>
+<span id="rp-innrykk">I, H, G, F, E, D, C, B og A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.</span>
 <span id="rp-innrykk">4. Saksøkerne tilkjennes sakskostnadene.</span>
@@ Linje 130: / Linje 128: @@
 Forut for en beslutning om oppsigelse skal grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelseskriteriene, og anvendelsen av disse, drøftes med arbeidstakerne og arbeidstakers tillitsvalgte så langt dette er praktisk mulig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Eventuelle mangler ved prosessen i henhold til denne bestemmelsen medfører ikke nødvendigvis ugyldighet, men vil være et av flere momenter i en helhetsvurdering av om oppsigelsene er saklig. Ved masseoppsigelser kan drøftingskravet under gitte forutsetninger lempes noe jf. arbeidsmiljøloven § 15-2.
-Saksøkte har bevisbyrden og må således sannsynliggjøre at oppsigelsene er saklige. Ved vurderingen av bevisene, hvor disse står i motstrid til hverandre, vil de mest begivenhetsnære og uavhengige bevis være særlig viktige. Det vises til RT-2008-1189-A jf. Rt-1998-1565. I praksis betyr blant annet dette at det må være ført bevis slik at retten
+Saksøkte har bevisbyrden og må således sannsynliggjøre at oppsigelsene er saklige. Ved vurderingen av bevisene, hvor disse står i motstrid til hverandre, vil de mest begivenhetsnære og uavhengige bevis være særlig viktige. Det vises til <strike>Rt-2008-1189-A</strike> [[HR-2018-1189-A]] [rettet av Rettspraksis.no] jf. [[HR-1998-69-A - Rt-1998-1565|Rt-1998-1565]]. I praksis betyr blant annet dette at det må være ført bevis slik at retten
 Side:7
@@ Linje 136: / Linje 134: @@
 kan foreta en reell prøvelse av om vilkårene for oppsigelse er til stede. Det vises [[Rt-1984-1058]] og [[LB-2009-12878]].
-Etter bevisførselen legger retten til grunn at inngåelse av grossistoverenskomsten, med de økte lønnskostnader denne innbar, var den direkte årsaken til at Distribusjon ble besluttet nedlagt. Det vises særlig til brev til Akershus Fylkeskommune av 08.08.2018, sammenholdt med vitneforklaringene i retten, herunder særlig vitnet Ribe. Retten bemerker at rettspraksis gjennomgående viser at retten skal være tilbakeholden med å overprøve de bedriftsøkonomiske vurderinger som en bedrift gjør med sikte på å sikre en rasjonell virksomhet, jf. blant annet [[Rt-1985-128]]. Det må i midlertid foreligge dokumentasjon som viser at oppsigelsene var nødvendig, herunder at det er foretatt grundige vurderinger også med hensyn til alternativer, slik at retten har mulighet til å etterprøve grunnlaget for beslutningen. Videre må det sees hen til i hvilke grad de tillitsvalgte for de ansatte har vært involvert i de avveininger og beslutninger som er foretatt, Det vises HR-2017-561-A og Rt-1992-776 jf. Rettsdata.no, ved Tron Dalheim, note 619, Johansen og Stueland, «Arbeidsmiljøloven, kommentarer og praksis» 2. utgave, s. 818, samt Fougner mfl. «Arbeidsmiljøloven, ajourført lovkommentar» s. 46.
+Etter bevisførselen legger retten til grunn at inngåelse av grossistoverenskomsten, med de økte lønnskostnader denne innbar, var den direkte årsaken til at Distribusjon ble besluttet nedlagt. Det vises særlig til brev til Akershus Fylkeskommune av 08.08.2018, sammenholdt med vitneforklaringene i retten, herunder særlig vitnet Ribe. Retten bemerker at rettspraksis gjennomgående viser at retten skal være tilbakeholden med å overprøve de bedriftsøkonomiske vurderinger som en bedrift gjør med sikte på å sikre en rasjonell virksomhet, jf. blant annet [[Rt-1985-128]]. Det må i midlertid foreligge dokumentasjon som viser at oppsigelsene var nødvendig, herunder at det er foretatt grundige vurderinger også med hensyn til alternativer, slik at retten har mulighet til å etterprøve grunnlaget for beslutningen. Videre må det sees hen til i hvilke grad de tillitsvalgte for de ansatte har vært involvert i de avveininger og beslutninger som er foretatt, Det vises [[HR-2017-561-A]] og [[HR-1992-93-B - Rt-1992-776|Rt-1992-776]] jf. Rettsdata.no, ved Tron Dalheim, note 619, Johansen og Stueland, «Arbeidsmiljøloven, kommentarer og praksis» 2. utgave, s. 818, samt Fougner mfl. «Arbeidsmiljøloven, ajourført lovkommentar» s. 46.
 I referat fra drøftelsesmøtet med Fylkeskommunen 12.09.2018 er det opplyst fra saksøkte at Distribusjon hadde et underskudd i alle driftsår, herunder et underskudd på 2 millioner kroner i 2016, i 2017 et underskudd med 4,8 millioner kroner og at videre drift med grossistoverenskomsten ville medføre et underskudd på ca. 10 millioner kroner for 2018. Dette basert på budsjetter, som retten fikk fremlagt, som var utarbeidet av Bjørn Mortensen mht. ulike scenarioer med og uten grossistoverenskomsten. Redegjørelsen fra Mortensen, sammenholdt med fremlagt dokumentasjon synes imidlertid å mangle en vesentlig analyse. Det er ikke dokumentert, eller for øvrig redegjort for, noen analyse som sammenligner fortsatt drift i Distribusjon i forhold til full drift fra alternative tredjeparter. Saksøkerne påpekte, og dokumenterte, blant annet at kostandene til eksterne leverandører har økt mer enn økte lønnskostnader etter at grossistoverenskomsten ble innført. Dette er selvsagt kun en av flere faktorer som inngår i en større analyse, men så lenge saksøkte ikke har foretatt en bredere analyse er det vanskelig for retten å etterprøve om det er foretatt en til strekkelig grundig vurdering av om nedleggelsen av Distribusjon, og derav oppsigelsene, var nødvendig. Det vises til at Mortensen opplyste at saksøkte ikke å kunne fremlegge noen form for dokumentasjon mht. avtalen med, herunder kostnadene, med å bruke Bring i forbindelse med de tjenester som ble utført av Distribusjon. Saksøkte opplyste videre at det heller ikke kunne fremlegges noen øvrig avtale med Bring, på tross av det er opplyst om at dette selskapet står for 80 % av transporten av varene til Elkjøps kunder, uavhengig av den tjenesten som ble utført av Distribusjon. Det er heller ikke fremlagt noen regnskaper fra saksøkte som gir grunnlag for å etterprøve saksøktes vurderinger.
@@ Linje 150: / Linje 148: @@
 Partene er omforent om at utvelgelseskretsen var de ansatte i Distribusjon og at eventuelt annet passende arbeid skulle vurderes i forhold til ledige stillinger hos saksøkte som sådan. Det var ca. 45 ansatte som var berørt og det kunne således være aktuelt å vurdere en noe enklere prosess enn det arbeidsmiljøloven § 15-1 forskriver jf. arbeidsmiljøloven § 15-2 vedrørende masseoppsigelse. Ut fra den dokumentasjonen som er fremlagt, sammenholdt med de forklaringer som ble gitt, ble det imidlertid verken initiert, drøftet, eller lagt opp til en slik prosess.
-Når en skal vurdere hvorvidt det foreligger annet passende arbeid må en således som utgangspunkt se hen til hvilke stillinger som var ledig på oppsigelsestidspunktet sammenholdt med om den enkelte arbeidstaker var skikket til den aktuelle stillingen. Ved vurderingen av om det foreligger ledig stilling må det også sees hen til om bedriften har et udekket arbeidskraftbehov, herunder eventuelt tilby lavere stillinger og/eller reduserte stillinger. Det vises til Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 19, «Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v. i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø». Rettspraksis kan videre synes å foreskrive at vurderingstidspunktet strekker seg noe utover selve oppsigelsestidspunktet. Det vises til HR-2018-880-A, note 46. I samme dom fremgår at vurderingstemaet er annerledes enn ved ordinære nyansettelser hvor arbeidstakeren måtte ha konkurrert på like vilkår med andre søkere. Tilsvarende fremgår av Storeng mfl. «Arbeidslivets spilleregler», 4. utgave, s. 578 flg. I forlengelsen av dette må arbeidstakeren selvsagt tilbys nødvendig opplæring, jf. også saksøktes omstillingsprosedyre pkt. 5.
+Når en skal vurdere hvorvidt det foreligger annet passende arbeid må en således som utgangspunkt se hen til hvilke stillinger som var ledig på oppsigelsestidspunktet sammenholdt med om den enkelte arbeidstaker var skikket til den aktuelle stillingen. Ved vurderingen av om det foreligger ledig stilling må det også sees hen til om bedriften har et udekket arbeidskraftbehov, herunder eventuelt tilby lavere stillinger og/eller reduserte stillinger. Det vises til Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 19, «Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v. i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø». Rettspraksis kan videre synes å foreskrive at vurderingstidspunktet strekker seg noe utover selve oppsigelsestidspunktet. Det vises til [[HR-2018-880-A]], note 46. I samme dom fremgår at vurderingstemaet er annerledes enn ved ordinære nyansettelser hvor arbeidstakeren måtte ha konkurrert på like vilkår med andre søkere. Tilsvarende fremgår av Storeng mfl. «Arbeidslivets spilleregler», 4. utgave, s. 578 flg. I forlengelsen av dette må arbeidstakeren selvsagt tilbys nødvendig opplæring, jf. også saksøktes omstillingsprosedyre pkt. 5.
 Det første drøftingsmøtet vedrørende driftssituasjonen og mulige nedbemanninger for Distribusjon ble avholdt den 23.08.2018 med Bjørn Mortensen og tre lokale tillitsvalgte. Av protokollen fremgår at det pågår et analysearbeid i bedriften for å avklare omfanget av hvilke innskrenkinger som er nødvendige, og at bedriften vil komme tilbake til de ansatte med et forslag som skal drøftes.
@@ Linje 172: / Linje 170: @@
 profil på hver ansatt for deretter å sammenholde profilene med de ledige stillingene. Ingen av de aktuelle ansatte ble vurdert aktuelle for de ledige stillingene. Ingen var «selgertyper» og flere av dem slet med punktlighet. Mortensen forklarte at han hadde nedtegnet vurderingene, men disse er ikke fremlagt i saken. Også vedrørende utplassering i forbindelse med at de ansatte står i stilling forklarte Mortensen at saksøkerne gjennomgående fungerer dårlig der de nå er. Tilsvarende forklarte vitnene Andreassen om saksøker F, vitnet Skofteby om saksøker K, og vitnet Kurijor vedrørende saksøker I. Retten bemerker i denne sammenheng at det ikke er fremlagt noen skriftlige advarsler på noen av de ansatte verken forut for eller i etterkant av oppsigelsene. Flere av saksøkerne er også senere tilbudt arbeid i henhold til fortrinnsretten. Retten bemerker videre at fremlagte exceloversikt over ansettelser i ledige stillinger i bedriften etter 01.05.2018, og frem til prosesskriv av 31.01.2019, blant annet synes å vise en rekke ansettelser i stillinger betegnet som operations, på aktuelle geografiske steder, i den umiddelbare tiden rundt oppsigelsene. Vedrørende angjeldende exceloversikt forklarte Mortensen at han ikke hadde sett den tidligere, og han kunne for øvrig ikke redegjøre noe særlig vedrørende innholdet av den. Vitnet Aaserød forklarte at det var Mortensen og Martinsen som hadde oppgavene med å kartlegge aktuelle stillinger opp mot de ansatte. Det er uomstridt at oppsigelsene var skrevet ut før de individuelle drøftelsesmøtene, og at de ble overlevert i disse møtene. De ansatte og bedriften er imidlertid uenige om oppsigelsene ble utlevert tidlig eller på slutten av møtet.
-På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det ikke er sannsynliggjort at det er foretatt reelle vurderinger av om det forelå annet passende arbeid å tilby de ansatte, herunder hvilke aktuelle stillinger som faktisk forelå på oppsigelsestidspunktet, og hvorvidt de ansatte ble vurdert på et tilstrekkelig relevant og bredt grunnlag opp mot eventuelle stillinger. De kriterier som Mortensen opplyste om at var lagt til grunn for vurderingen er relevante men det er ikke sannsynliggjort at vurderingene hadde tilstrekkelig bredde, herunder sett hen til at det verken foreligger noen dokumentasjon for hvilke kriterier som faktisk ble lagt til grunn, sammenholdt med at heller ikke scoringssystemet som ble anvendt er dokumentert i noen form. Vedrørende bruk av skjønnsmessige kriterier synes for øvrig rettspraksis å stille særlige krav til dokumentasjon, jf. HR-2019-424-A. Dertil kommer at oppsigelsene ble levert ut i selve drøftelsesmøtet og dette gir i seg selv et særlig inntrykk av at det ikke ble foretatt noen reelle vurdering av de ansatte opp eventuelle andre passende stillinger.
+På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det ikke er sannsynliggjort at det er foretatt reelle vurderinger av om det forelå annet passende arbeid å tilby de ansatte, herunder hvilke aktuelle stillinger som faktisk forelå på oppsigelsestidspunktet, og hvorvidt de ansatte ble vurdert på et tilstrekkelig relevant og bredt grunnlag opp mot eventuelle stillinger. De kriterier som Mortensen opplyste om at var lagt til grunn for vurderingen er relevante men det er ikke sannsynliggjort at vurderingene hadde tilstrekkelig bredde, herunder sett hen til at det verken foreligger noen dokumentasjon for hvilke kriterier som faktisk ble lagt til grunn, sammenholdt med at heller ikke scoringssystemet som ble anvendt er dokumentert i noen form. Vedrørende bruk av skjønnsmessige kriterier synes for øvrig rettspraksis å stille særlige krav til dokumentasjon, jf. [[HR-2019-424-A]]. Dertil kommer at oppsigelsene ble levert ut i selve drøftelsesmøtet og dette gir i seg selv et særlig inntrykk av at det ikke ble foretatt noen reelle vurdering av de ansatte opp eventuelle andre passende stillinger.
 Endelige bemerker retten etter bevisførselen at forholdet mellom saksøkte og særlig det sentrale tillitsmannsapparatet fremstår som at det oppsto relativt harde fronter tidlig i prosessen, og at dette opplevdes provoserende for begge parter. Tonen mellom de lokale tillitsvalgte og Mortensen, som særlig synes å ha fått ansvaret for oppsigelsesprosessen, synes imidlertid betydelig bedre. De ansatte synes videre å fremstå noe passive i prosessen. I henhold til bedriftens omstillingsprosedyre pkt. 6 sammenholdt med opplysninger i allmøte skulle også de ansatte være aktive mht. å finne frem og søke ledige stillinger. Majoriteten av saksøkerne, samt vitnet Hernes, opplyste at det var vanskelig å finne ledige aktuelle stillinger på workplace. Vitnene Mortensen og Aaserød forklarte på den annen side at workplace fungerte godt i så måte. Hvorvidt workplace fungerte etter hensikten i relasjon til ledige stillinger er vanskelig for retten å vurdere i det dette ikke ble demonstrert for retten. Ingen av disse forhold kan uansett reparere saksøktes mangelfulle
@@ Linje 186: / Linje 184: @@
 Vedrørende spørsmålet om opphør av arbeidsforholdene følger det klart av bestemmelsens ordlyd, sammenholdt med forarbeider og rettspraksis, at det er kun i unntakstilfeller at dette blir konsekvensen når oppsigelser vurderes usaklige. Etter bevisførselen fremstår saksøkte som en stor virksomhet og med behov for arbeidskraft blant annet i form av den type kvalifikasjoner saksøkerne besitter. Det vises til oversikter over henholdsvis utlyste stillinger internt og eksternt, samt ansettelser i perioden 01.05.2018 til 31.01.2019, sammenholdt med forklaring fra Bjørn Mortensen vedrørende hvilke stillinger han anså at saksøkerne var kvalifisert for. Det er ikke fremkommet opplysninger om at denne listen ikke langt på vei er representativ vedrørende bedriftens behov for arbeidskraft. Dertil kommer at retten ikke kan se at det har kommet frem forhold som skulle medføre at en gjeninntreden ville være særlig vanskelig, og noen slike forhold er det i hvert fall ikke ført bevis for. Det er ikke fremlagt noen skriftlige advarsler vedrørende saksøkerne verken i tiden forut for eller etter oppsigelsene. De forhold som fremkom i vitnemålene til vitnene Andreassen, Skofteby og Kurijor vedrørende tre av saksøkerne er heller ikke av en slik karakter at arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd annet punktum kommer til anvendelse. I denne sammenheng har retten også sett hen til at utplasseringen av saksøkerne etter oppsigelsene synes i for liten grad søkt adekvat tilpasset. Oppsigelsene kjennes ugyldige.
-Saksøkerne har krevet erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det er som utgangspunkt tilstrekkelig for å idømme erstatning at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven § 15-7, herunder er det ikke avhengig av klanderverdig opptreden hos arbeidsgiver slik som etter øvrige alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter bestemmelsen skal erstatningen fastsettes etter en bred skjønnsvurdering hvor det sees hen til saksøkernes økonomiske tap, samt arbeidsgivers og arbeidstakers forhold sammenholdt med øvrige omstendigheter. Av forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75 følger at erstatningen ikke skal settes lavere enn det økonomiske tapet dersom arbeidstakeren ikke er særlig å bebreide. I henhold til forarbeidene og rettspraksis skal det videre som utgangspunkt ikke gjøres fradrag i inntekt for annet arbeid som saksøkerne har hatt etter oppsigelsen, med mindre arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ut av stillingen. Dette blant annet av hensyn til å sikre et effektivt oppsigelsesvern, og at det ut fra et større samfunnsperspektiv er viktig at arbeidstakere motiveres til å besørge et eget inntektsgrunnlag. Det vises til RT-2012-168 med henvisninger til forarbeidene og tidligere rettspraksis.
+Saksøkerne har krevet erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det er som utgangspunkt tilstrekkelig for å idømme erstatning at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven § 15-7, herunder er det ikke avhengig av klanderverdig opptreden hos arbeidsgiver slik som etter øvrige alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter bestemmelsen skal erstatningen fastsettes etter en bred skjønnsvurdering hvor det sees hen til saksøkernes økonomiske tap, samt arbeidsgivers og arbeidstakers forhold sammenholdt med øvrige omstendigheter. Av forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75 følger at erstatningen ikke skal settes lavere enn det økonomiske tapet dersom arbeidstakeren ikke er særlig å bebreide. I henhold til forarbeidene og rettspraksis skal det videre som utgangspunkt ikke gjøres fradrag i inntekt for annet arbeid som saksøkerne har hatt etter oppsigelsen, med mindre arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ut av stillingen. Dette blant annet av hensyn til å sikre et effektivt oppsigelsesvern, og at det ut fra et større samfunnsperspektiv er viktig at arbeidstakere motiveres til å besørge et eget inntektsgrunnlag. Det vises til [[HR-2012-262-A - Rt-2012-168|Rt-2012-168]] med henvisninger til forarbeidene og tidligere rettspraksis.
 Side:12
@@ Linje 196: / Linje 194: @@
 Vedrørende saksøkerne C og G så er det ikke krevd erstatning for økonomiske tap da disse har vært sykemeldt. Det vises til hjelpedokumentet og deres forklaring for retten.
-Vedrørende de øvrige saksøkerne, A, B, F, H, I, J, K, L og M har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Meddommer Johannessen Wist finner at det ikke er grunnlag for å idømme disse saksøkerne erstatning for økonomisk tap i det skifttillegg skal kompensere en ulempe saksøkerne ikke har hatt når de i angjeldende periode har vært satt til andre arbeidsoppgaver som ikke medfører skiftarbeid. Flertallet, de øvrige dommerne, finner imidlertid at dette er et faktisk økonomisk tap som følge av de ugyldige oppsigelsene, og i henhold til en prosess hvor det i hovedsak er arbeidsgiver som er å bebreide. Retten bemerker at den ikke har funnet grunn til å vurdere L annerledes enn de øvrige som har stått i stilling jf. fremlagte hjelpedokument og de øvrige saksøkernes forklaringer som retten legger til grunn er sammenlignbar med L økonomiske situasjon. Saksøkte bestred heller ikke tallene som sådan vedrørende Benndebæk og E.
+Vedrørende de øvrige saksøkerne, A, B, F, H, I, J, K, L og M har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Meddommer Johannessen Wist finner at det ikke er grunnlag for å idømme disse saksøkerne erstatning for økonomisk tap i det skifttillegg skal kompensere en ulempe saksøkerne ikke har hatt når de i angjeldende periode har vært satt til andre arbeidsoppgaver som ikke medfører skiftarbeid. Flertallet, de øvrige dommerne, finner imidlertid at dette er et faktisk økonomisk tap som følge av de ugyldige oppsigelsene, og i henhold til en prosess hvor det i hovedsak er arbeidsgiver som er å bebreide. Retten bemerker at den ikke har funnet grunn til å vurdere L annerledes enn de øvrige som har stått i stilling jf. fremlagte hjelpedokument og de øvrige saksøkernes forklaringer som retten legger til grunn er sammenlignbar med L økonomiske situasjon. Saksøkte bestred heller ikke tallene som sådan vedrørende D og E.
 Vedrørende den konkrete utmålingen av erstatning for økonomisk tap for de sistnevnte saksøkerne bemerker flertallet at differansen som fremgår hjelpedokumentene for hva disse faktisk har mottatt i samlet godtgjørelse, og hva de skulle ha mottatt etter grossistoverenskomsten synes å være ca kr. 8000,- mer enn det som til sammen utgjør skifttillegg fra 01.11.2018, og feberuartillegg fra 01.02.2019, frem til 15.06.2019. Dette ble ikke adressert av noen av partene slik at retten legger til grunn at erstatning for økonomisk tap skal utgjøre lønnstapet som fremgår av hjelpedokumentet med tillegg av ytterligere skifttillegg i en måned og tre dager, samt feriepenger med 12 % og 2 % pensjon knyttet også til dette beløpet. Retten legger til grunn, uten at dette ble opplyst om under hovedforhandlingen, at lønn og øvrig godtgjørelse ville vært utbetalt dels etterskudds- og dels forskuddsvis, dvs. den 15. i hver måned. Vedrørende E og D tilkjennes disse erstatning for manglende skifttillegg inntil de fratrådte.