TOBYF-2018-88856: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
TOBYF-2018-88856
TOBYF-2018-88856
|Stikkord=
|Stikkord=
(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Sikringsgrunn
(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader
|Sammendrag=
|Sammendrag=
Saken gjaldt spørsmål om en privat virksomhet (Lovdata) har enerett (databasevern) på høyesterettsavgjørelser. Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven § 24.
Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning om forbud mot offentliggjøring, videreformidling, overdragelse, samt pålegg om sletting av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser.


Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.


Byfogden kom til at Lovdata har enerett til høyesterettsavgjørelser 2003-2007 og at korte sammendrag er åndsverk. De saksøkte ble også idømt sakskostnader, selv om Lovdata ikke vant saken fullt ut.
Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.


Rettspraksis.no har anket spørsmålet om enerett til høyesterettsavgjørelser og sakskostnader til Høyesterett, hvor saken skal opp 20-21. august 2019.
Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24. Det var også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ, ved at de er opprettet, finansiert og kontrollert av Staten. I så fall ville Lovdata være omfattet av Offentleglova, som pålegger offentlige organ å dele offentlig informasjon (f.eks. rettsavgjørelser) med alle som ber om det.
 
Byfogden kom til at uttrekk av høyesterettsavgjørelser og tilgjengeliggjøring på internett var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven (2018) § 24, når det gjaldt avgjørelser hentet fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. Retten mente også korte sammendrag er åndsverk og avviste at Lovdata er et offentlig organ. Dermed mente byfogden at Lovdata hadde vunnet saken fullt ut og Rettspraksis.no måtte derfor betale Lovdatas sakskostnader på kr 370.000,- (+ egne).
 
Avgjørelsen innebærer at du kan oppdatere en onlinedatabase hvert 15ende år og hele databasen vil fortsatt være beskyttet av databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24. Det inkluderer offentlig informasjon på myndighetens egne nettsider, som Stortinget.no, Regjeringen.no med flere.
 
Rettspraksis.no anket til lagmannsretten. Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.


Les mer om Rettspraksis-saken her:
Les mer om Rettspraksis-saken her: