TOBYF-2018-88856: Forskjell mellom sideversjoner

(10 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)

Linje 11:

Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning om forbud mot offentliggjøring, videreformidling, overdragelse, samt pålegg om sletting av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser.

~~Overordnet handlet saken om noen kan hevde enerett~~ til ~~høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter~~ og ~~nødvendig~~ for ~~innsikt i gjeldende rett, samt om~~ det ~~norske folk har~~ en ~~grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter~~.

Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.

Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser ~~for~~ årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.

Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.

Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24. Det var også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ, ved at de er opprettet, finansiert og kontrollert av Staten. I så fall ville Lovdata være omfattet av Offentleglova, som pålegger offentlige organ å dele offentlig informasjon (f.eks. rettsavgjørelser) med alle som ber om det.

Linje 19:

Byfogden kom til at uttrekk av høyesterettsavgjørelser og tilgjengeliggjøring på internett var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven (2018) § 24, når det gjaldt avgjørelser hentet fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. Retten mente også korte sammendrag er åndsverk og avviste at Lovdata er et offentlig organ. Dermed mente byfogden at Lovdata hadde vunnet saken fullt ut og Rettspraksis.no måtte derfor betale Lovdatas sakskostnader på kr 370.000,- (+ egne).

Rettspraksis.no anket til lagmannsretten. Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og ~~anvendelsen~~ av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.

Avgjørelsen innebærer at du kan oppdatere en onlinedatabase hvert 15ende år og hele databasen vil fortsatt være beskyttet av databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24. Det inkluderer offentlig informasjon på myndighetens egne nettsider, som Stortinget.no, Regjeringen.no med flere.

Rettspraksis.no anket til lagmannsretten. Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.

Les mer om Rettspraksis-saken her:

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning om forbud mot offentliggjøring, videreformidling, overdragelse, samt pålegg om sletting av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser.
-Overordnet handlet saken om noen kan hevde enerett til høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og nødvendig for innsikt i gjeldende rett, samt om det norske folk har en grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter.
+Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.
-Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
+Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
 Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24. Det var også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ, ved at de er opprettet, finansiert og kontrollert av Staten. I så fall ville Lovdata være omfattet av Offentleglova, som pålegger offentlige organ å dele offentlig informasjon (f.eks. rettsavgjørelser) med alle som ber om det.
@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 Byfogden kom til at uttrekk av høyesterettsavgjørelser og tilgjengeliggjøring på internett var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven (2018) § 24, når det gjaldt avgjørelser hentet fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. Retten mente også korte sammendrag er åndsverk og avviste at Lovdata er et offentlig organ. Dermed mente byfogden at Lovdata hadde vunnet saken fullt ut og Rettspraksis.no måtte derfor betale Lovdatas sakskostnader på kr 370.000,- (+ egne).
-Rettspraksis.no anket til lagmannsretten. Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelsen av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.
+Avgjørelsen innebærer at du kan oppdatere en onlinedatabase hvert 15ende år og hele databasen vil fortsatt være beskyttet av databasevernet i Åndsverkloven (2018) § 24. Det inkluderer offentlig informasjon på myndighetens egne nettsider, som Stortinget.no, Regjeringen.no med flere.
+Rettspraksis.no anket til lagmannsretten. Ankegrunnlaget var at byfogden hadde brukt feil metode ved tolkning og anvendelse av Åndsverkloven (2018) § 14 opp mot § 24, i lys av ytrings- og informasjonsfriheten, og andre relevante forhold. Videre hadde ikke retten gjort en konkret vurdering av om korte sammendrag er åndsverk og Lovdata hadde ikke lagt frem bevis for at de hadde noen form for rettigheter til Rt-sammendrag.
 Les mer om Rettspraksis-saken her: