Rt-1981-462: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

}}

Fylkeslandbruksstyret nektet å gi delingssamtykke, men omgjorde vedtaket 26. juli 1968. Konsesjon etter jord- og skogkonsesjonsloven ble gitt av Landbruksdepartementet 26. november 1968. Konsesjonen var anbefalt av formannskapet. Formannsskapet forutsatte at det ble opptatt forhandlinger med UEH «for å sikre kommunen 30 mål av arealet til tomter for egne innvånere», men denne forutsetning ble ikke trukket inn i konsesjonssaken.  

Midt-Trøndelag herredsrett avsa 4. september 1978 dom som for Malvik kommunes vedkommende har slik domsslutning:  

De seks tidligere tillitsmenn i UEH ble alle frifunnet.  

Frostating lagmannsrett avsa 7. mars 1980 dom med slik domsslutning:  

Malvik kommune har anket dommen til Høyesterett. UEH har motanket når det gjelder erstatningens størrelse.  

Om saksforholdet viser jeg - i tillegg til det som er gjengitt tidligere - til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. I anledning av anken er det avholdt bevisopptak ved Midt-Trøndelag herredsrett. Det ble avhørt 9 vitner. Ett av vitnene er tidligere bare avhørt i herredsretten. De øvrige 8 avgav vitneprov i lagmannsretten. Det er videre fremlagt enkelte nye dokumenter. Ett av disse dokumenter tillegger jeg en viss betydning. Det gjelder vegsjefens brev til kommunen av 14. juni 1971, som jeg allerede har nevnt i min fremstilling av saken.  

Kommunen har ikke inngått noen avtale med UEH som skulle innebære at kommunen var forpliktet til å godkjenne reguleringsplanen, eller til å dekke UEHs prosjekteringsutgifter m.m. om planen ikke ble gjennomført. En slik avtale er ikke oppstått som konsekvens av den kontakt UEH hadde med kommunen i forbindelse med erverv av Storsandområdet, og heller ikke i prosjekteringsperioden fram til 1971. Særlig er påpekt at de uttalelser som ble avgitt i forbindelse  

Den ankende part har nedlagt slik påstand:  

Side:467  

Ungdommens Egne Heim Boligbyggelags konkursbo har nedlagt slik påstand:  

Side:469  

Som påpekt foran ble det fra kommunens side medvirket til at kjøpet av Storsand-området skulle gå i orden. De vedtak som ble truffet i denne forbindelse, var enstemmige. Man må kunne legge til grunn at det blant kommunens tillits- og tjenestemenn var en generell positiv innstilling til UEHs byggeplaner, og at UEH for så vidt kunne forvente en velvillig behandling når kommunen senere skulle behandle reguleringsplanen.  

Jeg stemmer for denne  

1. Malvik kommune frifinnes.  

2. Saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett tilkjennes ikke.  

Som et utgangspunkt for drøftelsene vil jeg fremheve at det fra UEH ikke gjøres gjeldende at Malvik kommune gjennom avtale skulle være bundet til å regulere områdene ved Storsand til bebyggelse. Det er således i denne saken ikke spørsmål om det er inngått en avtale som er rettslig bindende for kommunen i dens myndighetsutøvelse etter bygningsloven.  

Jeg er enig med førstvoterende i at hver av partene bør bære sine omkostninger for alle retter.  

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.  

Etter bevisførselen legger retten til grunn:  

Foreldelse foreligger ikke, stevning mot kommunen er uttatt innen 3 år etter det utslagsgivende kommunestyrevedtak i 1975. - - -  

I 1967 ervervet laget et område ved Sjølyst i Malvik like utenfor bygrensen, som det bebygget i egen regi med eneboliger og rekkehus.