Rt-1952-932: Forskjell mellom sideversjoner

(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)

Linje 3:

|Dato=1952-09-13

|Publisert=Rt-1952-932

|Stikkord=(Meyer-dommen), Statsrett, Embetsmenn, Suspensjon, Lønnskrav, Prøvingsrett, Grunnlovsmessighet, Direkteanke, Plenumssak

|Stikkord=(Meyer-dommen), Statsrett, Forvaltningsrett, Embetsmenn, Suspensjon, Lønnskrav, Prøvingsrett, Grunnlovsmessighet, Direkteanke, Plenumssak

|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om embedsmenns rett til lønn under suspensjon og frem til sak om avskjed ble avgjort.

Linje 12:

Dommen er et enestående eksempel fra perioden på at en lov (provisorisk anordning) ble underkjent av Høyesterett.

Dommen var også en sterkt medvirkende årsak til C. J. Hambros (stortingsrepresentant for Høyre ~~1919–1957~~) og andre fremtredende politikeres angrep på Høyesterett i 1955 i forbindelse med behandlingen av [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL2039 Innst. S. ~~174—1955~~] om etterbetaling av lønn til embeds- og tjenestemenn som var suspendert på grunn av sitt forhold under okkupasjonen.

Dommen var også en sterkt medvirkende årsak til C. J. Hambros (stortingsrepresentant for Høyre 1919-1957) og andre fremtredende politikeres angrep på Høyesterett i 1955 i forbindelse med behandlingen av [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL2039 Innst. S. 174-1955] om etterbetaling av lønn til embeds- og tjenestemenn som var suspendert på grunn av sitt forhold under okkupasjonen.

I [[Rt-1953-24]] (dissens: 9-4) ble tilsvarende krav forkastet; de suspenderte politiembetsmenn hadde vært medlemmer av NS også etter 24. nov. 1944, og anvendelse av de nye bestemmelser i den provisoriske anordning var derfor ikke i strid med Grunnlovens § 97.

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 |Dato=1952-09-13
 |Publisert=Rt-1952-932
-|Stikkord=(Meyer-dommen), Statsrett, Embetsmenn, Suspensjon, Lønnskrav, Prøvingsrett, Grunnlovsmessighet, Direkteanke, Plenumssak
+|Stikkord=(Meyer-dommen), Statsrett, Forvaltningsrett, Embetsmenn, Suspensjon, Lønnskrav, Prøvingsrett, Grunnlovsmessighet, Direkteanke, Plenumssak
 |Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om embedsmenns rett til lønn under suspensjon og frem til sak om avskjed ble avgjort.
@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Dommen er et enestående eksempel fra perioden på at en lov (provisorisk anordning) ble underkjent av Høyesterett.
-Dommen var også en sterkt medvirkende årsak til C. J. Hambros (stortingsrepresentant for Høyre 1919–1957) og andre fremtredende politikeres angrep på Høyesterett i 1955 i forbindelse med behandlingen av [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL2039 Innst. S. 174—1955] om etterbetaling av lønn til embeds- og tjenestemenn som var suspendert på grunn av sitt forhold under okkupasjonen.
+Dommen var også en sterkt medvirkende årsak til C. J. Hambros (stortingsrepresentant for Høyre 1919-1957) og andre fremtredende politikeres angrep på Høyesterett i 1955 i forbindelse med behandlingen av [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL2039 Innst. S. 174-1955] om etterbetaling av lønn til embeds- og tjenestemenn som var suspendert på grunn av sitt forhold under okkupasjonen.
 I [[Rt-1953-24]] (dissens: 9-4) ble tilsvarende krav forkastet; de suspenderte politiembetsmenn hadde vært medlemmer av NS også etter 24. nov. 1944, og anvendelse av de nye bestemmelser i den provisoriske anordning var derfor ikke i strid med Grunnlovens § 97.