Rt-1981-1305: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 9: Linje 9:
Saken gjaldt spørsmål om straffbarheten av meningsytringer fremsatt på løpesedler om religionen Islam.
Saken gjaldt spørsmål om straffbarheten av meningsytringer fremsatt på løpesedler om religionen Islam.


A, en 61 år gammel kvinne, hadde fremsatt ytringer om Islam og norske myndigheter på 3 løpesedler i forbindelse med «Organisasjonen mot skadelig innvandring i Norge». Heredsretten dømte kvinnen til 120 dagers betinget fengsel. Hun anket lovanvendelsen og straffutmålingen til Høyesterett.
A, en 61 år gammel kvinne, hadde fremsatt ytringer om Islam og norsk innvandringspolitikk på 3 løpesedler i forbindelse med «Organisasjonen mot skadelig innvandring i Norge». Heredsretten dømte kvinnen til 120 dagers betinget fengsel. Hun anket lovanvendelsen og straffutmålingen til Høyesterett.


Høyesterett var samstemt om at ytringer om norsk invandringspolitikk og mot religionen Islam ikke rammes av Straffeloven (1902) § 135a, men delte seg når det gjaldt helhetsvurderingen av ytringene, som flertallet samlet fant å være så massive og fordømmende at det var uakseptabelt. Høyesterett var samstemt om at det ikke var et straffbarhetsvilkår om ytringer er uriktige, men at det likevel er et moment i en helhetsvurdering. Videre var det enighet om domfeltes subsidiære anførsel om at unnskyldelig rettsvillfarelse ikke kunne føre frem.
Høyesterett var samstemt om at ytringer om norsk innvandringspolitikk og mot religionen Islam ikke rammes av Straffeloven (1902) § 135a, men delte seg når det gjaldt helhetsvurderingen av ytringene, som flertallet samlet fant å være så massive og fordømmende at det var uakseptabelt. Høyesterett var samstemt om at det ikke var et straffbarhetsvilkår om ytringer er uriktige, men at det likevel er et moment i en helhetsvurdering. Videre var det enighet om domfeltes subsidiære anførsel om at unnskyldelig rettsvillfarelse ikke kunne føre frem.


Høyesterett fastsatte straffen til 60 dagers betinget fengsel. Dissens: 3-2
Høyesterett fastsatte straffen til 60 dagers betinget fengsel. Dissens: 3-2
Linje 23: Linje 23:
Schweigaard Selmer, Endresen, Bølviken, Mindretall: Aasland, Holmøy
Schweigaard Selmer, Endresen, Bølviken, Mindretall: Aasland, Holmøy
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§135a Straffeloven (1902) §135a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§142 §142], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 §52], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/1887-07-01-5/ Straffeprosessloven (1887)]
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§135a Straffeloven (1902) §135a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§142 §142], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100]
}}
}}
Dommer <b>Aasland</b>: Asker og Bærum herredsrett avsa 7. mai 1981 dom med slik domsslutning:  
Dommer <b>Aasland</b>: Asker og Bærum herredsrett avsa 7. mai 1981 dom med slik domsslutning:  
Linje 406: Linje 406:
Tiltaltes økonomiske situasjon er dårlig, og retten finner derfor ikke grunn til å ilegge saksomkostninger.  
Tiltaltes økonomiske situasjon er dårlig, og retten finner derfor ikke grunn til å ilegge saksomkostninger.  


Dommen er enstemmig. - - -  
Dommen er enstemmig. - - -
 
Rettelse
 
I [[Rt-1981-208]], 5. linje ovenfra skal det stå kreditorenes og ikke debitorenes.


[[Kategori:Høyesterett]]
[[Kategori:Høyesterett]]