TBERG-2019-145093: Forskjell mellom sideversjoner

(4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)

Linje 1:

{{Tingretter

|Instans=Bergen tingrett - Dom

|Instans=

|Dato=2020-11-18

Bergen tingrett - Dom

|Publisert=TBERG-2019-145093

|Dato=

|Stikkord=Varemerkerett, Logo, God forretningsskikk, Forvekslingsfare, Erstatningsvederlag

2020-11-18

|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om brudd på markedsføringslovens regler om etterligning og god forretningsskikk, samt krav om vederlag i den sammenheng.

|Publisert=

TBERG-2019-145093

|Stikkord=

Varemerkerett, Logo, God forretningsskikk, Forvekslingsfare, Erstatningsvederlag

|Sammendrag=

Saken gjaldt spørsmål om brudd på markedsføringslovens regler om etterligning og god forretningsskikk, samt krav om vederlag i den sammenheng.

Tingretten fant at Voss Gondol~~/Resort~~ sin logo fremstod som «etterligning», at bruken utgjorde en «urimelig utnyttelse» av Loen Skylift AS’ innsats og resultater, og at ~~dette førte til~~ «fare for forveksling», jf. Markedsføringsloven (2009) § 30. Uttalt at en gjennomsnittskunde i en kjøpssituasjonen vil kunne forveksle tjenestetilbudet som hhv. saksøker og saksøkte tilbyr, og at denne risikoen omfattet en ikke uvesentlig del av kundekretsen.

Tingretten fant at Voss Gondol sin logo fremstod som «etterligning», at bruken utgjorde en «urimelig utnyttelse» av Loen Skylift AS’ innsats og resultater, og at det forelå «fare for forveksling», jf. Markedsføringsloven (2009) § 30. Uttalt at en gjennomsnittskunde i en kjøpssituasjonen vil kunne forveksle tjenestetilbudet som hhv. saksøker og saksøkte tilbyr, og at denne risikoen omfattet en ikke uvesentlig del av kundekretsen.

Retten kom også til at Voss Gondol~~/Resort~~ hadde opptrådt illojalt og at det forelå brudd på god forretningsskikk etter Markedsføringsloven (2009) § 25.

Retten kom også til at Voss Gondol hadde opptrådt illojalt og at det forelå brudd på god forretningsskikk etter Markedsføringsloven (2009) § 25.

Tingretten fastsatte skjønnsmessig vederlaget for overtredelsen til kr 1,6 mill.

|Saksgang=Bergen tingrett TBERG-2019-145093 (sak nr. 19-145093TVI-BERG/2)

|Saksgang=

|Parter=Loen Skylift AS (advokat Katrine Malmer-Høvik) mot Voss Resort AS, Voss Gondol AS (advokat Kjersti Rogne)

Bergen tingrett TBERG-2019-145093 (sak nr. 19-145093TVI-BERG/2) - Gulating lagmannsrett [[LG-2021-7457]]

|Forfatter=Tingrettsdommer Henriette Tøssebro

|Parter=

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§25 Markedsføringsloven (2009) §25], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§30 §30], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§48b §48b], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-6 §20-6]

Loen Skylift AS (advokat Katrine Malmer-Høvik) mot Voss Resort AS, Voss Gondol AS (advokat Kjersti Rogne)

|Forfatter=

Tingrettsdommer Henriette Tøssebro

|Lovhenvisninger=

[https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§25 Markedsføringsloven (2009) §25], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§30 §30], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§48b §48b], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-6 §20-6]

}}

<span id="rp-tittel">1. Kort om saken og dens bakgrunn</span>

Linje 247:

Linje 256:

Etter markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a skal overtrederen betale vederlag svarende til en «rimelig lisensavgift for utnyttelsen». Da det ikke har blitt dokumentert noen alminnelig bransjestandard eller praksis på det aktuelle området for lisensavgiftens størrelse, fastsettes vederlaget skjønnsmessig, jf. Prop. 81 L (2012–2013) s. 96. Ved vurderingen ser retten særlig hen til omfanget av krenkelsen, kfr. Lunde & Michaelsen, <i>Markedsføringsloven med kommentarer</i> (2019) s. 490 flg.

Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til LB-2012-24104 og TOSLO-2018-149601-2. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.

Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til [[LB-2012-24104]] og [[TOSLO-2018-149601-2]]. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.

Vederlaget blir etter dette å fastsette på grunnlag av markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a.

Linje 279:

Linje 288:

I lys av det ovenstående tilkjennes saksøkte sakskostnader på kr. 641 480.

Voss Gondol AS og Voss Resort AS har fremført de samme argumentene og møtt med felles prosessfullmektig som har lagt opp til et felles prosessopplegg. Det har vært de samme rettspørsmålene som har vært til behandling. I saksøkers påstandsskriv er de saksøkte nevnt i samme påstand uten at deres prosessfullmektig har kommentert dette nærmere. Retten har derfor kommet til at de saksøkte skal hefte solidarisk for saksøkers sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-6 og kfr. [[~~Rt‑2011‑1089~~]] (52–57).

Voss Gondol AS og Voss Resort AS har fremført de samme argumentene og møtt med felles prosessfullmektig som har lagt opp til et felles prosessopplegg. Det har vært de samme rettspørsmålene som har vært til behandling. I saksøkers påstandsskriv er de saksøkte nevnt i samme påstand uten at deres prosessfullmektig har kommentert dette nærmere. Retten har derfor kommet til at de saksøkte skal hefte solidarisk for saksøkers sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-6 og kfr. [[Rt-2011-1089]] (52–57).

Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av dommen, jf. tvisteloven § 19-7.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Tingretter
-|Instans=Bergen tingrett - Dom
+|Instans=
-|Dato=2020-11-18
+Bergen tingrett - Dom
-|Publisert=TBERG-2019-145093
+|Dato=
-|Stikkord=Varemerkerett, Logo, God forretningsskikk, Forvekslingsfare, Erstatningsvederlag
+-11-18
-|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om brudd på markedsføringslovens regler om etterligning og god forretningsskikk, samt krav om vederlag i den sammenheng.
+|Publisert=
+TBERG-2019-145093
+|Stikkord=
+Varemerkerett, Logo, God forretningsskikk, Forvekslingsfare, Erstatningsvederlag
+|Sammendrag=
+Saken gjaldt spørsmål om brudd på markedsføringslovens regler om etterligning og god forretningsskikk, samt krav om vederlag i den sammenheng.
-Tingretten fant at Voss Gondol/Resort sin logo fremstod som «etterligning», at bruken utgjorde en «urimelig utnyttelse» av Loen Skylift AS’ innsats og resultater, og at dette førte til «fare for forveksling», jf. Markedsføringsloven (2009) § 30. Uttalt at en gjennomsnittskunde i en kjøpssituasjonen vil kunne forveksle tjenestetilbudet som hhv. saksøker og saksøkte tilbyr, og at denne risikoen omfattet en ikke uvesentlig del av kundekretsen.
+Tingretten fant at Voss Gondol sin logo fremstod som «etterligning», at bruken utgjorde en «urimelig utnyttelse» av Loen Skylift AS’ innsats og resultater, og at det forelå «fare for forveksling», jf. Markedsføringsloven (2009) § 30. Uttalt at en gjennomsnittskunde i en kjøpssituasjonen vil kunne forveksle tjenestetilbudet som hhv. saksøker og saksøkte tilbyr, og at denne risikoen omfattet en ikke uvesentlig del av kundekretsen.
-Retten kom også til at Voss Gondol/Resort hadde opptrådt illojalt og at det forelå brudd på god forretningsskikk etter Markedsføringsloven (2009) § 25.
+Retten kom også til at Voss Gondol hadde opptrådt illojalt og at det forelå brudd på god forretningsskikk etter Markedsføringsloven (2009) § 25.
 Tingretten fastsatte skjønnsmessig vederlaget for overtredelsen til kr 1,6 mill.
-|Saksgang=Bergen tingrett TBERG-2019-145093 (sak nr. 19-145093TVI-BERG/2)
+|Saksgang=
-|Parter=Loen Skylift AS (advokat Katrine Malmer-Høvik) mot Voss Resort AS, Voss Gondol AS (advokat Kjersti Rogne)
+Bergen tingrett TBERG-2019-145093 (sak nr. 19-145093TVI-BERG/2) - Gulating lagmannsrett [[LG-2021-7457]]
-|Forfatter=Tingrettsdommer Henriette Tøssebro
+|Parter=
-|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§25 Markedsføringsloven (2009) §25], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§30 §30], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§48b §48b], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-6 §20-6]
+Loen Skylift AS (advokat Katrine Malmer-Høvik) mot Voss Resort AS, Voss Gondol AS (advokat Kjersti Rogne)
+|Forfatter=
+Tingrettsdommer Henriette Tøssebro
+|Lovhenvisninger=
+[https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§25 Markedsføringsloven (2009) §25], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§30 §30], [https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§48b §48b], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§19-7 Tvisteloven (2005) §19-7], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-6 §20-6]
 }}
 <span id="rp-tittel">1. Kort om saken og dens bakgrunn</span>
@@ Linje 247: / Linje 256: @@
 Etter markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a skal overtrederen betale vederlag svarende til en «rimelig lisensavgift for utnyttelsen». Da det ikke har blitt dokumentert noen alminnelig bransjestandard eller praksis på det aktuelle området for lisensavgiftens størrelse, fastsettes vederlaget skjønnsmessig, jf. Prop. 81 L (2012–2013) s. 96. Ved vurderingen ser retten særlig hen til omfanget av krenkelsen, kfr. Lunde &amp; Michaelsen, <i>Markedsføringsloven med kommentarer</i> (2019) s. 490 flg.
-Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til LB-2012-24104 og TOSLO-2018-149601-2. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.
+Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til [[LB-2012-24104]] og [[TOSLO-2018-149601-2]]. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.
 Vederlaget blir etter dette å fastsette på grunnlag av markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a.
@@ Linje 279: / Linje 288: @@
 I lys av det ovenstående tilkjennes saksøkte sakskostnader på kr. 641 480.
-Voss Gondol AS og Voss Resort AS har fremført de samme argumentene og møtt med felles prosessfullmektig som har lagt opp til et felles prosessopplegg. Det har vært de samme rettspørsmålene som har vært til behandling. I saksøkers påstandsskriv er de saksøkte nevnt i samme påstand uten at deres prosessfullmektig har kommentert dette nærmere. Retten har derfor kommet til at de saksøkte skal hefte solidarisk for saksøkers sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-6 og kfr. [[Rt‑2011‑1089]] (52–57).
+Voss Gondol AS og Voss Resort AS har fremført de samme argumentene og møtt med felles prosessfullmektig som har lagt opp til et felles prosessopplegg. Det har vært de samme rettspørsmålene som har vært til behandling. I saksøkers påstandsskriv er de saksøkte nevnt i samme påstand uten at deres prosessfullmektig har kommentert dette nærmere. Retten har derfor kommet til at de saksøkte skal hefte solidarisk for saksøkers sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-6 og kfr. [[Rt-2011-1089]] (52–57).
 Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av dommen, jf. tvisteloven § 19-7.