HR-2023-2392-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 85:

(23) Etter § 156 andre ledd er det, i motsetning til etter første ledd, ikke noe vilkår at tjenestepersonen hindres i utøvelsen av sin tjenestehandling. Bestemmelsens overskrift endrer ikke dette. Som jeg kommer tilbake til, er det likevel relevant å se hen til om den offentlige tjenesten vil kunne påvirkes negativt.

(24) Det er så vidt meg bekjent ikke høyesterettspraksis om tolkningen av alternativet «utilbørlig atferd» i § 156 andre ledd. Til illustrasjon nevner jeg likevel Rt-2003-948, som gjaldt lovligheten av maktbruk under utførelsen av tjenesteoppdrag. I avsnitt 23 synes Høyesterett å legge til grunn at «geiping og grimaser» mot en politibetjent ble rammet av straffeloven 1902 § 326 nr. 2 om forulemping ved «fornærmelig Adfærd».

(24) Det er så vidt meg bekjent ikke høyesterettspraksis om tolkningen av alternativet «utilbørlig atferd» i § 156 andre ledd. Til illustrasjon nevner jeg likevel [[Rt-2003-948]], som gjaldt lovligheten av maktbruk under utførelsen av tjenesteoppdrag. I avsnitt 23 synes Høyesterett å legge til grunn at «geiping og grimaser» mot en politibetjent ble rammet av straffeloven 1902 § 326 nr. 2 om forulemping ved «fornærmelig Adfærd».

(25) For å oppsummere: Paragraf § 156 andre ledd må tolkes i lys av formålet, som er å verne offentlige interesser og utføringen av tjenestehandlinger. Terskelen for hva som er forulemping ved «utilbørlig atferd», er ikke spesielt høy.

Linje 96:

(27) Retten til ytringsfrihet er en sentral forutsetning for et demokratisk samfunn. I rettspraksis skilles det mellom ytringsfrihetens kjerne og randsone. Kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, ligger i kjerneområdet, mens ytringer som angriper eller forulemper personer, ligger i randsonen.

(28) Høyesterett har i flere dommer om hatefulle ytringer påpekt at uttalelser fremsatt i ren sjikanehensikt faller utenfor ytringsfrihetens sentrale begrunnelse og følgelig nyter beskjedent grunnlovsvern, jf. HR-2018-674-A avsnitt 15 med videre henvisning til Rt-2012-536 avsnitt 38.

(28) Høyesterett har i flere dommer om hatefulle ytringer påpekt at uttalelser fremsatt i ren sjikanehensikt faller utenfor ytringsfrihetens sentrale begrunnelse og følgelig nyter beskjedent grunnlovsvern, jf. [[HR-2018-674-A]] avsnitt 15 med videre henvisning til [[Rt-2012-536]] avsnitt 38.

(29) Ytringsfrihetens vern i randsonen er omhandlet i HR-2020-184-A. Saken gjaldt straffeloven § 185 om hatefulle ytringer ved blant annet bruk av karakteristikken «kakerlakk». I avsnitt 28 heter det:

(29) Ytringsfrihetens vern i randsonen er omhandlet i [[HR-2020-184-A]]. Saken gjaldt straffeloven § 185 om hatefulle ytringer ved blant annet bruk av karakteristikken «kakerlakk». I avsnitt 28 heter det:

«I denne forbindelse fremhever jeg at det også her, utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, gjelder ‘en relativt rommelig margin for smakløse ytringer’. Jeg viser til krangeldommen [HR-2018-674-A] avsnitt 17, med henvisning til tidligere praksis.»

«I denne forbindelse fremhever jeg at det også her, utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, gjelder ‘en relativt rommelig margin for smakløse ytringer’. Jeg viser til krangeldommen [[HR-2018-674-A]] avsnitt 17, med henvisning til tidligere praksis.»

(30) Det må altså trekkes en grense mellom straffbare ytringer og straffrie smakløse ytringer.

Linje 112:

(33) De aktuelle ytringene – «offensive and abusive verbal attacks» – plasseres her i ytringsfrihetens randsone. At det å straffe utfallene mot vaktene var i tråd med inngrepskriteriene i EMK artikkel 10 nr. 2, fremgår av avsnitt 34 om at inngrepet forfulgte et legitimt formål, og av avsnitt 35 om at inngrepet var proporsjonalt. Ved proporsjonalitetsvurderingen pekte flertallet på at den nasjonale ankedomstolen hadde omgjort fengselsstraffen til bøtestraff.

(34) Avgjørelsen viser at ytringsfriheten gir beskjedent vern i saker om utilbørlig atferd som forulemper offentlige tjenestepersoner. I ytringsfrihetens randsone kan samtidig sanksjonens alvor ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen, jf. også HR-2020-184-A avsnitt 43.

(34) Avgjørelsen viser at ytringsfriheten gir beskjedent vern i saker om utilbørlig atferd som forulemper offentlige tjenestepersoner. I ytringsfrihetens randsone kan samtidig sanksjonens alvor ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen, jf. også [[HR-2020-184-A]] avsnitt 43.

(35) EMDs storkammeravgjørelse har også betydning for tolkningen av Grunnloven § 100, som jeg ikke finner grunn til å gå nærmere inn på.

Linje 131:

Tolkningsprinsippene

(38) Høyesteretts kompetanse og prinsippene for tolkning av ytringer er blant annet behandlet i HR-2020-2133-A avsnittene 25 til 27.

(38) Høyesteretts kompetanse og prinsippene for tolkning av ytringer er blant annet behandlet i [[HR-2020-2133-A]] avsnittene 25 til 27.

(39) Tolkning med sikte på å fastlegge det «nærmere meningsinnholdet i utsagn» er en del av rettsanvendelsen, som Høyesterett har full kompetanse til å prøve.

(40) Det avgjørende for tolkningen er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet». De enkelte utsagnene skal ikke tolkes isolert, men «må vurderes i den konteksten eller sammenhengen» de inngår i. Det følger samtidig av den såkalte forsiktighetsregelen at det går en grense for hva som kan innfortolkes i et utsagn ut fra sammenhengen. Dette innebærer at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen», jf. også Rt-2012-536 avsnitt 20.

(40) Det avgjørende for tolkningen er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet». De enkelte utsagnene skal ikke tolkes isolert, men «må vurderes i den konteksten eller sammenhengen» de inngår i. Det følger samtidig av den såkalte forsiktighetsregelen at det går en grense for hva som kan innfortolkes i et utsagn ut fra sammenhengen. Dette innebærer at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen», jf. også [[Rt-2012-536]] avsnitt 20.

(41) For vårt formål må det foretas en objektiv vurdering av hvordan en alminnelig kvinnelig fiskeriinspektør vil oppfatte de aktuelle utsagnene. Lokal sjargong og kulturelle referanser vil kunne ha betydning for hvordan et utsagn blir oppfattet. Fastleggingen av den språklige og faktiske konteksten som utsagnet inngår i, beror i utgangspunktet på bevisvurderinger, som Høyesterett ikke skal prøve ved vurderingen av skyldspørsmålet.

Linje 160:

«Etter lagmannsrettens syn, kan ikke ytringene forstås på annen måte enn at han ville ydmyke fiskeriinspektørene og redusere deres autoritet som offentlige tjenestepersoner ved på utilbørlig måte å spille på sex og kjønn.»

(48) Det jeg nå har gjengitt, viser at fiskeriinspektørene og A la det samme i utsagnene. Jeg kan da ikke se at lagmannsretten har bygget på inspektørenes subjektive tolkning av disse. Tvert imot kan meningsinnholdet «med rimelig stor sikkerhet» utledes av sammenhengen, jf. HR-2020-2133-A avsnitt 27, som jeg tidligere har omtalt.

(48) Det jeg nå har gjengitt, viser at fiskeriinspektørene og A la det samme i utsagnene. Jeg kan da ikke se at lagmannsretten har bygget på inspektørenes subjektive tolkning av disse. Tvert imot kan meningsinnholdet «med rimelig stor sikkerhet» utledes av sammenhengen, jf. [[HR-2020-2133-A]] avsnitt 27, som jeg tidligere har omtalt.

(49) Forsvarer har vist til Rt-1991-347. Saken gjaldt en politimann som hadde kommet med utsagn overfor unge jenter. Utsagnene ble ansett som utuktig atferd etter straffeloven 1902 § 212. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at det kunne tenkes situasjoner der de seksualiserte utsagnene burde godtas som «grovkornet spøk overfor personer som ikke antas å ville reagere negativt». Etter mitt syn er vi ikke i en slik situasjon i vår sak.

(49) Forsvarer har vist til [[Rt-1991-347]]. Saken gjaldt en politimann som hadde kommet med utsagn overfor unge jenter. Utsagnene ble ansett som utuktig atferd etter straffeloven 1902 § 212. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at det kunne tenkes situasjoner der de seksualiserte utsagnene burde godtas som «grovkornet spøk overfor personer som ikke antas å ville reagere negativt». Etter mitt syn er vi ikke i en slik situasjon i vår sak.

(50) Ved vurderingen av om uttalelsene likevel ligger innenfor det straffrie rommet for smakløse ytringer, legger jeg også vekt på de mer overordnede omstendighetene utsagnene er fremsatt i.

Linje 172:

(53) Som jeg allerede har vært inne på, er det ikke noe vilkår etter § 156 andre ledd at tjenestepersonen blir hindret i å utføre sin tjeneste. Det kan likevel ikke være tvilsomt at den form for nedverdigende og ydmykende atferd vi her står overfor, er egnet til å påvirke tjenesten på en negativ måte. Yrket som fiskeriinspektør vil kunne bli mindre attraktivt for kvinner, og noen vil kanskje velge å slutte eller be seg fritatt fra kontroller på bestemte mottak. Videre kan hensynet til de ansatte gjøre at tjenesten må tilrettelegges på en annen måte. Til illustrasjon nevner jeg at A i 2021 vedtok et forelegg for å ha forulempet to kvinnelige fiskeriinspektører, herunder B, under en kontroll på det samme mottaket. Som følge av dette ble det bestemt at det skulle være tre inspektører ved kontrollen av mottaket i vår sak, hvorav én mannlig. Under den aktuelle kontrollen var imidlertid den mannlige inspektøren syk.

(54) Jeg kan ikke se at en bøtestraff på 12 000 kroner er en overdreven eller uforholdsmessig reaksjon i strid med anvisningen i HR-2020-184-A avsnitt 43 eller inngrepskriteriet i EMK artikkel 10 nr. 2. Straffutmålingen er for øvrig ikke påanket.

(54) Jeg kan ikke se at en bøtestraff på 12 000 kroner er en overdreven eller uforholdsmessig reaksjon i strid med anvisningen i [[HR-2020-184-A]] avsnitt 43 eller inngrepskriteriet i EMK artikkel 10 nr. 2. Straffutmålingen er for øvrig ikke påanket.

@@ Linje 85: / Linje 85: @@
 (23) Etter § 156 andre ledd er det, i motsetning til etter første ledd, ikke noe vilkår at tjenestepersonen <i>hindres</i> i utøvelsen av sin tjenestehandling. Bestemmelsens overskrift endrer ikke dette. Som jeg kommer tilbake til, er det likevel relevant å se hen til om den offentlige tjenesten vil kunne påvirkes negativt.
-(24) Det er så vidt meg bekjent ikke høyesterettspraksis om tolkningen av alternativet «utilbørlig atferd» i § 156 andre ledd. Til illustrasjon nevner jeg likevel Rt-2003-948, som gjaldt lovligheten av maktbruk under utførelsen av tjenesteoppdrag. I avsnitt 23 synes Høyesterett å legge til grunn at «geiping og grimaser» mot en politibetjent ble rammet av straffeloven 1902 § 326 nr. 2 om forulemping ved «fornærmelig Adfærd».
+(24) Det er så vidt meg bekjent ikke høyesterettspraksis om tolkningen av alternativet «utilbørlig atferd» i § 156 andre ledd. Til illustrasjon nevner jeg likevel [[Rt-2003-948]], som gjaldt lovligheten av maktbruk under utførelsen av tjenesteoppdrag. I avsnitt 23 synes Høyesterett å legge til grunn at «geiping og grimaser» mot en politibetjent ble rammet av straffeloven 1902 § 326 nr. 2 om forulemping ved «fornærmelig Adfærd».
 (25) For å oppsummere: Paragraf § 156 andre ledd må tolkes i lys av formålet, som er å verne offentlige interesser og utføringen av tjenestehandlinger. Terskelen for hva som er forulemping ved «utilbørlig atferd», er ikke spesielt høy.
@@ Linje 96: / Linje 96: @@
 (27) Retten til ytringsfrihet er en sentral forutsetning for et demokratisk samfunn. I rettspraksis skilles det mellom ytringsfrihetens kjerne og randsone. Kritiske ytringer om et <i>emne</i>, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, ligger i kjerneområdet, mens ytringer som angriper eller forulemper personer, ligger i randsonen.
-(28) Høyesterett har i flere dommer om hatefulle ytringer påpekt at uttalelser fremsatt i ren sjikanehensikt faller utenfor ytringsfrihetens sentrale begrunnelse og følgelig nyter beskjedent grunnlovsvern, jf. HR-2018-674-A avsnitt 15 med videre henvisning til Rt-2012-536 avsnitt 38.
+(28) Høyesterett har i flere dommer om hatefulle ytringer påpekt at uttalelser fremsatt i ren sjikanehensikt faller utenfor ytringsfrihetens sentrale begrunnelse og følgelig nyter beskjedent grunnlovsvern, jf. [[HR-2018-674-A]] avsnitt 15 med videre henvisning til [[Rt-2012-536]] avsnitt 38.
-(29) Ytringsfrihetens vern i randsonen er omhandlet i HR-2020-184-A. Saken gjaldt straffeloven § 185 om hatefulle ytringer ved blant annet bruk av karakteristikken «kakerlakk». I avsnitt 28 heter det:
+(29) Ytringsfrihetens vern i randsonen er omhandlet i [[HR-2020-184-A]]. Saken gjaldt straffeloven § 185 om hatefulle ytringer ved blant annet bruk av karakteristikken «kakerlakk». I avsnitt 28 heter det:
-<span id="rp-innrykk">«I denne forbindelse fremhever jeg at det også her, utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, gjelder ‘en relativt rommelig margin for smakløse ytringer’. Jeg viser til krangeldommen [HR-2018-674-A] avsnitt 17, med henvisning til tidligere praksis.»</span>
+<span id="rp-innrykk">«I denne forbindelse fremhever jeg at det også her, utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, gjelder ‘en relativt rommelig margin for smakløse ytringer’. Jeg viser til krangeldommen [[HR-2018-674-A]] avsnitt 17, med henvisning til tidligere praksis.»</span>
 (30) Det må altså trekkes en grense mellom straffbare ytringer og straffrie smakløse ytringer.
@@ Linje 112: / Linje 112: @@
 (33) De aktuelle ytringene – «<i>offensive and abusive verbal attacks</i>» – plasseres her i ytringsfrihetens randsone. At det å straffe utfallene mot vaktene var i tråd med inngrepskriteriene i EMK artikkel 10 nr. 2, fremgår av avsnitt 34 om at inngrepet forfulgte et legitimt formål, og av avsnitt 35 om at inngrepet var proporsjonalt. Ved proporsjonalitetsvurderingen pekte flertallet på at den nasjonale ankedomstolen hadde omgjort fengselsstraffen til bøtestraff.
-(34) Avgjørelsen viser at ytringsfriheten gir beskjedent vern i saker om utilbørlig atferd som forulemper offentlige tjenestepersoner. I ytringsfrihetens randsone kan samtidig sanksjonens alvor ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen, jf. også HR-2020-184-A avsnitt 43.
+(34) Avgjørelsen viser at ytringsfriheten gir beskjedent vern i saker om utilbørlig atferd som forulemper offentlige tjenestepersoner. I ytringsfrihetens randsone kan samtidig sanksjonens alvor ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen, jf. også [[HR-2020-184-A]] avsnitt 43.
 (35) EMDs storkammeravgjørelse har også betydning for tolkningen av Grunnloven § 100, som jeg ikke finner grunn til å gå nærmere inn på.
@@ Linje 131: / Linje 131: @@
 <b>Tolkningsprinsippene</b>
-(38) Høyesteretts kompetanse og prinsippene for tolkning av ytringer er blant annet behandlet i HR-2020-2133-A avsnittene 25 til 27.
+(38) Høyesteretts kompetanse og prinsippene for tolkning av ytringer er blant annet behandlet i [[HR-2020-2133-A]] avsnittene 25 til 27.
 (39) Tolkning med sikte på å fastlegge det «nærmere meningsinnholdet i utsagn» er en del av rettsanvendelsen, som Høyesterett har full kompetanse til å prøve.
-(40) Det avgjørende for tolkningen er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet». De enkelte utsagnene skal ikke tolkes isolert, men «må vurderes i den konteksten eller sammenhengen» de inngår i. Det følger samtidig av den såkalte forsiktighetsregelen at det går en grense for hva som kan innfortolkes i et utsagn ut fra sammenhengen. Dette innebærer at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen», jf. også Rt-2012-536 avsnitt 20.
+(40) Det avgjørende for tolkningen er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet». De enkelte utsagnene skal ikke tolkes isolert, men «må vurderes i den konteksten eller sammenhengen» de inngår i. Det følger samtidig av den såkalte forsiktighetsregelen at det går en grense for hva som kan innfortolkes i et utsagn ut fra sammenhengen. Dette innebærer at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen», jf. også [[Rt-2012-536]] avsnitt 20.
 (41) For vårt formål må det foretas en objektiv vurdering av hvordan en alminnelig kvinnelig fiskeriinspektør vil oppfatte de aktuelle utsagnene. Lokal sjargong og kulturelle referanser vil kunne ha betydning for hvordan et utsagn blir oppfattet. Fastleggingen av den språklige og faktiske konteksten som utsagnet inngår i, beror i utgangspunktet på bevisvurderinger, som Høyesterett ikke skal prøve ved vurderingen av skyldspørsmålet.
@@ Linje 160: / Linje 160: @@
 <span id="rp-innrykk">«Etter lagmannsrettens syn, kan ikke ytringene forstås på annen måte enn at han ville ydmyke fiskeriinspektørene og redusere deres autoritet som offentlige tjenestepersoner ved på utilbørlig måte å spille på sex og kjønn.»</span>
-(48) Det jeg nå har gjengitt, viser at fiskeriinspektørene og A la det samme i utsagnene. Jeg kan da ikke se at lagmannsretten har bygget på inspektørenes subjektive tolkning av disse. Tvert imot kan meningsinnholdet «med rimelig stor sikkerhet» utledes av sammenhengen, jf. HR-2020-2133-A avsnitt 27, som jeg tidligere har omtalt.
+(48) Det jeg nå har gjengitt, viser at fiskeriinspektørene og A la det samme i utsagnene. Jeg kan da ikke se at lagmannsretten har bygget på inspektørenes subjektive tolkning av disse. Tvert imot kan meningsinnholdet «med rimelig stor sikkerhet» utledes av sammenhengen, jf. [[HR-2020-2133-A]] avsnitt 27, som jeg tidligere har omtalt.
-(49) Forsvarer har vist til Rt-1991-347. Saken gjaldt en politimann som hadde kommet med utsagn overfor unge jenter. Utsagnene ble ansett som utuktig atferd etter straffeloven 1902 § 212. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at det kunne tenkes situasjoner der de seksualiserte utsagnene burde godtas som «grovkornet spøk overfor personer som ikke antas å ville reagere negativt». Etter mitt syn er vi ikke i en slik situasjon i vår sak.
+(49) Forsvarer har vist til [[Rt-1991-347]]. Saken gjaldt en politimann som hadde kommet med utsagn overfor unge jenter. Utsagnene ble ansett som utuktig atferd etter straffeloven 1902 § 212. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at det kunne tenkes situasjoner der de seksualiserte utsagnene burde godtas som «grovkornet spøk overfor personer som ikke antas å ville reagere negativt». Etter mitt syn er vi ikke i en slik situasjon i vår sak.
 (50) Ved vurderingen av om uttalelsene likevel ligger innenfor det straffrie rommet for smakløse ytringer, legger jeg også vekt på de mer overordnede omstendighetene utsagnene er fremsatt i.
@@ Linje 172: / Linje 172: @@
 (53) Som jeg allerede har vært inne på, er det ikke noe vilkår etter § 156 andre ledd at tjenestepersonen blir <i>hindret</i> i å utføre sin tjeneste. Det kan likevel ikke være tvilsomt at den form for nedverdigende og ydmykende atferd vi her står overfor, er egnet til å påvirke tjenesten på en negativ måte. Yrket som fiskeriinspektør vil kunne bli mindre attraktivt for kvinner, og noen vil kanskje velge å slutte eller be seg fritatt fra kontroller på bestemte mottak. Videre kan hensynet til de ansatte gjøre at tjenesten må tilrettelegges på en annen måte. Til illustrasjon nevner jeg at A i 2021 vedtok et forelegg for å ha forulempet to kvinnelige fiskeriinspektører, herunder B, under en kontroll på det samme mottaket. Som følge av dette ble det bestemt at det skulle være tre inspektører ved kontrollen av mottaket i vår sak, hvorav én mannlig. Under den aktuelle kontrollen var imidlertid den mannlige inspektøren syk.
-(54) Jeg kan ikke se at en bøtestraff på 12 000 kroner er en overdreven eller uforholdsmessig reaksjon i strid med anvisningen i HR-2020-184-A avsnitt 43 eller inngrepskriteriet i EMK artikkel 10 nr. 2. Straffutmålingen er for øvrig ikke påanket.
+(54) Jeg kan ikke se at en bøtestraff på 12 000 kroner er en overdreven eller uforholdsmessig reaksjon i strid med anvisningen i [[HR-2020-184-A]] avsnitt 43 eller inngrepskriteriet i EMK artikkel 10 nr. 2. Straffutmålingen er for øvrig ikke påanket.