Rettspraksis

Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endringNeste endring →
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
I vår kamp for å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden dette er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.
I vår kamp for å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden dette er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.


Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai for å markere at tilgang til rettskilder handler om frihet, uavhengighet og demokrati. Den 31. mai ble vi kontaktet av nettavisen [https://rett24.no Rett24] som lurte på hvordan vi stilte oss til begjæringen fra [https://www.lovdata.no Lovdata]. På det tidspunktet hadde vi ikke mottatt noen begjæring og kunne ikke si annet enn at [https://rett24.no/articles/lovdata-saksoker-rettspraksis.no "Dette har vi ingen kommentar til, utover at begjæringen er grunnløs"].
Det mest interessante spørsmålet saken reiser er om (høyeste)rettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern.


== Kort om opphavsrett ==
== Kort om opphavsrett ==
Linje 39: Linje 39:
Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi tilgjengeliggjøring på Rettspraksis.no kunne føre til at kommersielle tredjeparter kunne massenedlaste og bruke rettsavgjørelsene i sin virksomhet, slik at skaden ved å ikke stenge Rettspraksis.no ville være uopprettelig. I forarbeidene til Tvisteloven går det frem at kravet til at en skade er uopprettelig er at skaden ikke kan kompenseres økonomisk i ettertid. Det står også at stort sett alle skader kan kompenseres økonomisk i ettertid.
Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi tilgjengeliggjøring på Rettspraksis.no kunne føre til at kommersielle tredjeparter kunne massenedlaste og bruke rettsavgjørelsene i sin virksomhet, slik at skaden ved å ikke stenge Rettspraksis.no ville være uopprettelig. I forarbeidene til Tvisteloven går det frem at kravet til at en skade er uopprettelig er at skaden ikke kan kompenseres økonomisk i ettertid. Det står også at stort sett alle skader kan kompenseres økonomisk i ettertid.


Les hele begjæringen fra Lovdata [https://rettspraksis.no/docs/Begjaering-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her].
Les hele begjæringen fra Lovdata [https://rettspraksis.no/docs/Begjaering-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 12,06 MB).


== Kjennelsen 01.06.2018 ==
== Kjennelsen 01.06.2018 ==
Linje 48: Linje 48:
Uten å svare på våre henvendelser og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Rettspraksis.no straks måtte slette alle rettsavgjørelser.
Uten å svare på våre henvendelser og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Rettspraksis.no straks måtte slette alle rettsavgjørelser.


Les hele kjennelsen fra Oslo byfogdembete [https://rettspraksis.no/docs/Kjennelse-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her].
Les hele kjennelsen fra Oslo byfogdembete [https://rettspraksis.no/docs/Kjennelse-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 1,61 MB).


== Krav om muntlige forhandlinger 06.06.2018 ==
== Krav om muntlige forhandlinger 06.06.2018 ==
Linje 61: Linje 61:
Videre gjorde vi det klart at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) måtte tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9).
Videre gjorde vi det klart at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) måtte tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9).


Les hele prosesskrivet med krav om muntlige forhandlinger (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her].
Les hele prosesskrivet med krav om muntlige forhandlinger (anken) [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf her] (PDF, 4,04 MB).


== Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger ==
== Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger ==
Linje 73: Linje 73:
Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002).
Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002).


Saken stod dermed om rettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også hadde enerett til sammendrag.
Saken stod dermed om rettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.


=== Lydopptak fra Oslo Tinghus ===
=== Lydopptak fra Oslo Tinghus ===
Linje 101: Linje 101:
:- [https://rettspraksis.no/lydopptak/replikker.mp3 adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus] (57:37)
:- [https://rettspraksis.no/lydopptak/replikker.mp3 adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus] (57:37)


=== Dag 1 ===
== Ny kjennelse 21.09.2018 ==
Allerede når forhandlingene startet ble det klart at Lovdata frafalt hoveddelen av kravet sitt. Dermed ble alle rettsavgjørelser fra før 2003 frigjort, som utgjør omlag 98 % av avgjørelsene. Bakgrunnen for dette er at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) bare gjelder 15 år tilbake i tid.
Den nye kjennelsen gav Lovdata fullt medhold, som innebærer at:
 
Lovdata anerkjente også at rettsavgjørelsene for perioden 2008 - 2018 var hentet direkte fra Høyesterett.
 
Dermed ble forhandlingene spisset til å omhandle høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007, hvor 2003-2005 kom fra Lovdata 2005 DVD (5009 avgjørelser) og 2006-2007 kom fra en privat samling (740 avgjørelser).
 
Lovdata kom også med en ny anførsel, hvor de hevdet enerett til sammendrag.
 
I løpet av første dag i retten kom følgende frem i dokumentbevis og vitneforklaringer:
 
* '''Lovdata hadde monopol'''
** Lovdata var den eneste som mottok rettsavgjørelser elektronisk fra domstolene frem til 2008.
** Gyldendal Rettsdata (og andre) som ønsket samme tilgang som Lovdata ble avvist av domstolene.
** Domstolene henviste alle aktører som ønsket samme tilgang som Lovdata videre til Lovdata sin "videreformidlingstjeneste"<ref>Videreformidlingstjenesten innebar at Lovdata tok betalt for å sende rettsavgjørelser på e-post.</ref>.
** Når domstolene ble tvunget til å tilby andre aktører elektronisk tilgang fra 2008, jf. diskrimineringsdirektivet, ble aktørene møtt med krav om bl.a. konsesjon.
 
* '''Lovdata hadde ikke konsesjon'''
** Lovdata hadde ikke konsesjon for å behandle personopplysninger, men fikk likevel uanonymiserte avgjørelser fra domstolene. Også avgjørelser unntatt offentlighet.
** Lovdata hadde i kommunikasjon med Datatilsynet hevdet at de var unntatt krav om konsesjon, på lik linje med domstolene (offentlige organer).
 
* '''Gyldendal Rettsdata pirat-kopierte'''
** Gyldendal Rettsdata hadde avtale med Lovdata om å få oversendt rettsavgjørelser via "videreformidlingstjenesten".
** Lovdata sa opp avtalen med Gyldendal Rettsdata om "videreformidlingstjenesten" i 2004.
** Når Lovdata sa opp "videreformidlingstjenesten" ble Gyldendal Rettsdata desperat og ba pent domstolene om tilgang, men fikk avslag.
** Når domstolene ikke kunne tilby Gyldendal Rettsdata samme tilgang som Lovdata, hadde ikke Gyldendal Rettsdata annet valg enn å pirat-kopiere rettsavgjørelser fra Lovdata.
** Lovdata oppdaget etterhvert pirat-kopieringen til Gyldendal Rettsdata og partene inngikk forlik.
 
* '''Lovdata har ikke enerett til sammendrag'''
** Frem til 1999 hadde Lovdata pirat-kopiert sammendrag fra Retstidende (Advokatforeningen).
** Retstidende og Lovdata inngikk forlik i 1999 hvor Lovdata måtte betale millionerstatning.
** I 1999 inngikk Lovdata avtale med Retstidende om en ikke-eksklusiv rett til å bruke sammendrag mot løpende betaling.
 
* '''Private samlinger har ikke databasevern'''
** Fra ca. 2005 har jussprofessor Olav Torvund bygget seg opp en privat samling på over 2.000 rettsavgjørelser fra Lovdata, som har hadde publisert på internett.
** Lovdata hevdet de ikke hadde gitt Torvund tillatelse, men Torvund selv meldte på Twitter at det hadde skjedd i overensstemmelse med Lovdata.


=== Dag 2 ===
* Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
Dagen startet med at Lovdatas' Odd Storm Paulsen fikk avgi ny vitneforklaring, hvor han beklaget seg over at hvem som helst nå kan låne inntil 15 år gamle CD'er med rettsavgjørelser fra Nasjonalbiblioteket og kanskje bygge opp en database som kan brukes til å konkurrere med Lovdata.
* Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
* Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).


Dagen ble avsluttet med at partenes advokater la frem oppstilling over sakskostnader (totalt for begge parter ca. 900.000) og at dommeren beregnet at det ville ta litt mer enn 14 dager å avsi ny kjennelse.
Les hele kjennelsen her: [https://rettspraksis.no/docs/Kjennelse-obyf-21.09.2018.pdf Kjennelse: Lovdata vs Rettspraksis.no] (PDF, 0,4 MB)
 
== Ny kjennelse 21.09.2018 ==


=== Kommentarer til kjennelsen ===
* Her kommer det mer...


[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Hjelp]]
Hentet fra «https://rettspraksis.no/wiki/Rettspraksis-saken»