Rt-1981-1268: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
1981-10-28 | 1981-10-28 | ||
|Publisert= | |Publisert= | ||
Rt-1981-1268 | HR-1981-00130-B - Rt-1981-1268 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om verdifastsettelse av aksjer og prosessuelle spørsmål om rettslig interesse i å få prøvd spørsmålet. | |||
Høyesterett kom til at verdsettelsen skulle skje etter verdien ved utloddingen - rent praktisk ved takseringen. Når det gjaldt det prosessuelle mente retten begge parter hadde en klar rettslig interesse i at det spørsmål som var reist ble avgjort særskilt før skiftebehandlingen gikk videre. | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
Skifterett, Verdifastsettelse av aksjer, Sivilprosess, Rettslig interesse | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
L.nr. 130B/1981 | Oslo skifterett 14.10.1977 - Eidsivating lagmannsrett 12.10.1979 - Høyesterett HR-1981-130-B, L.nr. 130B/1981 | ||
|Parter= | |Parter= | ||
Amelia Riis (høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Kristoffer Olsen (advokat Haakon Stang Lund - til prøve) | Amelia Riis (høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Kristoffer Olsen (advokat Haakon Stang Lund - til prøve) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Michelsen, Holmøy, Elstad, Røstad, Bølviken | Michelsen, Holmøy, Elstad, Røstad, Bølviken | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 | [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 Tvistemålsloven (1915) §54], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§150 §150], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§339 §339], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§383 §383], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§98 §98], [https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§125 Skifteloven (1930) §125], [https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§30 §30], [https://lovdata.no/lov/1964-06-19-14/§9 Arveavgiftsloven (1964) §9], [https://lovdata.no/lov/1976-06-04-59/ Aksjeloven (1976)] | ||
}} | }} | ||
Dommer <b>Michelsen</b>: Boet etter Dagny Marie Olsen og før avdøde mann Kristoffer Olsen senior ble tatt under offentlig skiftebehandling ved Oslo skifterett i 1970. Ektefellene etterlater seg tre livsarvinger, Kristoffer Olsen jr., Amelia Riis og Monica Riis-Johannessen. | |||
Dommer Michelsen: Boet etter Dagny Marie Olsen og før avdøde mann Kristoffer Olsen senior ble tatt under offentlig skiftebehandling ved Oslo skifterett i 1970. Ektefellene etterlater seg tre livsarvinger, Kristoffer Olsen jr., Amelia Riis og Monica Riis-Johannessen. | |||
Mens hun satt i uskifte, hadde Dagny Marie Olsen overdradd 823 aksjer i skipsaksjeselskapet A/S Luksefjell til sin sønn. Under skiftebehandlingen gjorde Amelia Riis gjeldende at aksjene skulle tilbakeføres til boet, da hun mente at det forelå en dødsdisposisjon fra morens side. Skifteretten gav henne medhold i en dom av 30. mai 1973. Aksjene hadde ved lengstlevendes død en meget høy verdi. Denne er blitt sterkt redusert i løpet av den tid boet har stått under skiftebehandling. | Mens hun satt i uskifte, hadde Dagny Marie Olsen overdradd 823 aksjer i skipsaksjeselskapet A/S Luksefjell til sin sønn. Under skiftebehandlingen gjorde Amelia Riis gjeldende at aksjene skulle tilbakeføres til boet, da hun mente at det forelå en dødsdisposisjon fra morens side. Skifteretten gav henne medhold i en dom av 30. mai 1973. Aksjene hadde ved lengstlevendes død en meget høy verdi. Denne er blitt sterkt redusert i løpet av den tid boet har stått under skiftebehandling. | ||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
Etter anmodning fra begge parter overførte Oslo skifterett tvisten til behandling i søksmåls former og avsa den 14. oktober 1977 dom som den betegner som en del-dom. Dommen har slik domsslutning: | Etter anmodning fra begge parter overførte Oslo skifterett tvisten til behandling i søksmåls former og avsa den 14. oktober 1977 dom som den betegner som en del-dom. Dommen har slik domsslutning: | ||
«1. Verdien av boets aktiver på det tidspunkt taksering finner sted, legges til grunn ved booppgjøret. | <span id="rp-innrykk">«1. Verdien av boets aktiver på det tidspunkt taksering finner sted, legges til grunn ved booppgjøret.</span> | ||
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» | <span id="rp-innrykk">2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»</span> | ||
Amelia Riis påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Saken ble der behandlet med 4 domsmenn, og lagmannsretten avsa den 12. oktober 1979 dom med slik domsslutning: | Amelia Riis påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Saken ble der behandlet med 4 domsmenn, og lagmannsretten avsa den 12. oktober 1979 dom med slik domsslutning: | ||
«1. Oslo skifteretts dom stadfestes. | <span id="rp-innrykk">«1. Oslo skifteretts dom stadfestes.</span> | ||
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» | <span id="rp-innrykk">2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»</span> | ||
Dommen er avsagt under dissens. Tre av domsmennene mente at aksjene måtte settes i den verdi de hadde ved arvefallet, og stemte således for å ta Amelia Riis' påstand til følge. Det var innen retten også uenighet om omkostningsavgjørelsen. De 4 domsmenn stemte for det resultat som fremgår av punkt 2 i domsslutningen, mens fagdommerne mente at Amelia Riis etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 burde pålegges å betale motparten sakens omkostninger for lagmannsretten. | Dommen er avsagt under dissens. Tre av domsmennene mente at aksjene måtte settes i den verdi de hadde ved arvefallet, og stemte således for å ta Amelia Riis' påstand til følge. Det var innen retten også uenighet om omkostningsavgjørelsen. De 4 domsmenn stemte for det resultat som fremgår av punkt 2 i domsslutningen, mens fagdommerne mente at Amelia Riis etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 burde pålegges å betale motparten sakens omkostninger for lagmannsretten. | ||
| Linje 53: | Linje 51: | ||
Som det går frem av skifterettens dom, ønsket begge parter at skifteretten skulle treffe en særskilt avgjørelse i tvisten om hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn ved takseringen av boets aksjer. For Høyesterett har partene gjort gjeldende at betingelsene etter tvistemålslovens §54 er til stede for å avsi fastsettelsesdom om det spørsmål uenigheten gjelder. Det er tale om en rettighet eller et rettsforhold, og begge parter har rettslig interesse. I denne forbindelse fremhever Kristoffer Olsen spesielt at han ønsker å gjøre bruk av den rett foreldrenes testament tillegger ham til å utta aksjene på skifte, og at det er av betydning for ham å få løst særskilt den tvisten som er oppstått. Bare etter en slik avgjørelse kan han treffe beslutning om han kan se seg i stand til å nytte sin rett. | Som det går frem av skifterettens dom, ønsket begge parter at skifteretten skulle treffe en særskilt avgjørelse i tvisten om hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn ved takseringen av boets aksjer. For Høyesterett har partene gjort gjeldende at betingelsene etter tvistemålslovens §54 er til stede for å avsi fastsettelsesdom om det spørsmål uenigheten gjelder. Det er tale om en rettighet eller et rettsforhold, og begge parter har rettslig interesse. I denne forbindelse fremhever Kristoffer Olsen spesielt at han ønsker å gjøre bruk av den rett foreldrenes testament tillegger ham til å utta aksjene på skifte, og at det er av betydning for ham å få løst særskilt den tvisten som er oppstått. Bare etter en slik avgjørelse kan han treffe beslutning om han kan se seg i stand til å nytte sin rett. | ||
Den ankende part har gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har antatt at man må legge verdien av aksjene på takseringstiden til grunn under behandlingen. I tilknytning til dette har Amelia Riis i det vesentlige anført: | <b>Den ankende part</b> har gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har antatt at man må legge verdien av aksjene på takseringstiden til grunn under behandlingen. I tilknytning til dette har Amelia Riis i det vesentlige anført: | ||
Det finnes ingen lovregel som løser det spørsmål tvisten gjelder. Man må da bygge på den verdi aksjene hadde ved lengstlevendes død. Arvefallet er det sentrale tidspunkt ved ethvert arveoppgjør, og det trenger en særskilt begrunnelse om man skal legge til grunn den verdi aktiva måtte ha på et senere tidspunkt under skiftebehandlingen. | Det finnes ingen lovregel som løser det spørsmål tvisten gjelder. Man må da bygge på den verdi aksjene hadde ved lengstlevendes død. Arvefallet er det sentrale tidspunkt ved ethvert arveoppgjør, og det trenger en særskilt begrunnelse om man skal legge til grunn den verdi aktiva måtte ha på et senere tidspunkt under skiftebehandlingen. | ||
| Linje 83: | Linje 81: | ||
Den ankende part har lagt ned slik påstand: | Den ankende part har lagt ned slik påstand: | ||
«1. I Dagny Marie Olsen og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene hadde prinsipalt ved tidspunktet for arvefallet den 28.5.1970 eller subsidiært i denne rekkefølge ved tidspunktet for: | <span id="rp-innrykk">«1. I Dagny Marie Olsen og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene hadde prinsipalt ved tidspunktet for arvefallet den 28.5.1970 eller subsidiært i denne rekkefølge ved tidspunktet for:</span> | ||
a. Oslo skifteretts dom av 30.5.1973. | <span id="rp-innrykk2">a. Oslo skifteretts dom av 30.5.1973.</span> | ||
b. Oktoberbrevet av 27.10. 1973. | <span id="rp-innrykk2">b. Oktoberbrevet av 27.10. 1973.</span> | ||
Side:1271 | Side:1271 | ||
<span id="rp-innrykk2">c. Desemberavtalen av 5.12.1973.</span> | |||
<span id="rp-innrykk2">d. Påske-avtalen av 5.4.1974, eller atter subsidiært til det tidspunkt i tidsrommet 28.5.1970-5.4.1974 som retten finner riktig.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">2. Amelia Riis tilkjennes saksomkostninger for skifterett, lagmannsrett og Høyesterett.»</span> | |||
<b>Ankemotparten</b> har henholdt seg til skifterettens dom og til hva flertallet i lagmannsretten har bygd på, og har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for disse retter. Kristoffer Olsen hevder således at det er verdien av aksjene på takseringstidspunktet eller ved utlodding som skal legges til grunn. Dette er naturlig fordi først ved utlodding går råderetten over de aktiva som utlegges en arving, over til ham. Det følger også av høyesterettsdommen i [[Rt-1974-439]] som må ses som et prejudikat. | |||
Ankemotparten har henholdt seg til skifterettens dom og til hva flertallet i lagmannsretten har bygd på, og har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for disse retter. Kristoffer Olsen hevder således at det er verdien av aksjene på takseringstidspunktet eller ved utlodding som skal legges til grunn. Dette er naturlig fordi først ved utlodding går råderetten over de aktiva som utlegges en arving, over til ham. Det følger også av høyesterettsdommen i [[Rt-1974-439]] som må ses som et prejudikat. | |||
Bare ved å bygge på de verdier som finnes i boet ved utloddingen, rent praktisk på verdiene ved takseringen, unngår man en skjevdeling mellom livsarvingene som etter loven skal arve likt. Skulle Kristoffer Olsen måtte betale aksjenes verdi ved arvefallet, ville han måtte gi en høy pris for å få seg utlagt aksjer hvis verdi nå nærmest er null. Det ville skje en forfordeling av ham i de øvrige arvingers favør. Det hele ville for øvrig være et slag i luften, fordi ankemotparten ikke ville ta aksjene ut dersom han måtte betale inngangsverdien. | Bare ved å bygge på de verdier som finnes i boet ved utloddingen, rent praktisk på verdiene ved takseringen, unngår man en skjevdeling mellom livsarvingene som etter loven skal arve likt. Skulle Kristoffer Olsen måtte betale aksjenes verdi ved arvefallet, ville han måtte gi en høy pris for å få seg utlagt aksjer hvis verdi nå nærmest er null. Det ville skje en forfordeling av ham i de øvrige arvingers favør. Det hele ville for øvrig være et slag i luften, fordi ankemotparten ikke ville ta aksjene ut dersom han måtte betale inngangsverdien. | ||
| Linje 115: | Linje 111: | ||
Kristoffer Olsen har lagt ned slik påstand: | Kristoffer Olsen har lagt ned slik påstand: | ||
«1. I Dagny Marie Olsens og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene har når taksten avhjemles. | <span id="rp-innrykk">«1. I Dagny Marie Olsens og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene har når taksten avhjemles.</span> | ||
Side:1272 | Side:1272 | ||
<span id="rp-innrykk">2. Kristoffer Olsen tilkjennes saksomkostninger for Skifterett, Lagmannsrett og Høyesterett.»</span> | |||
Det oppstår i denne saken et prosessuelt spørsmål som jeg først må ta stilling til. De påstander som er lagt ned, ikke bare for Høyesterett, men også for de tidligere instanser, gjør det nødvendig å reise spørsmålet om søksmålet i den form det har fått, kan fremmes for domstolene. | Det oppstår i denne saken et prosessuelt spørsmål som jeg først må ta stilling til. De påstander som er lagt ned, ikke bare for Høyesterett, men også for de tidligere instanser, gjør det nødvendig å reise spørsmålet om søksmålet i den form det har fått, kan fremmes for domstolene. | ||
| Linje 152: | Linje 147: | ||
Det foreligger således etter min oppfatning ikke grunnlag for å oppheve de avsagte dommene og avvise søksmålet fra domstolene. | Det foreligger således etter min oppfatning ikke grunnlag for å oppheve de avsagte dommene og avvise søksmålet fra domstolene. | ||
Jeg er i realitetsspørsmålet kommet til samme resultat som skifteretten og lagmannsrettens flertall. Jeg føyer til at de påstander som er nedlagt for Høyesterett, atskiller seg fra dem man opererte med for de tidligere instanser. Man knytter nå tidspunktet til skiftetaksten. | Jeg er i realitetsspørsmålet kommet til samme resultat som skifteretten og lagmannsrettens flertall. Jeg føyer til at de påstander som er nedlagt for Høyesterett, atskiller seg fra dem man opererte med for de tidligere instanser. Man knytter nå tidspunktet til skiftetaksten. | ||
| Linje 165: | Linje 161: | ||
Side:1274 | Side:1274 | ||
[[Rt-1974-439]]. Den saken gjaldt skifte av et fellesbo mellom ektefeller, og man la til grunn at det måtte finnes frem til den reelle salgsverdi på det tidspunkt da verdsettelsen foretas. Etter min oppfatning må det samme synspunkt enn mer kunne legges til grunn i dødsboskifte. Mens formuesfellesskapet mellom ektefeller opphører ved separasjon eller skilsmisse før skifte begjæres, og ektefellene i stor utstrekning fortsatt har rådighet over hva de har innbrakt i boet, også mens skiftebehandlingen foregår, bringes det sameieforholdet som består mellom arvingene i et dødsbo, til opphør ved utlodding, samtidig som de da får fri råderett over aktiva. | |||
Jeg legger også i en annen henseende vesentlig vekt på dommen fra 1974. Det fremheves der at man må finne frem til den verdi som muliggjør en likedeling mellom ektefellene. En slik likelig fordeling skal også finne sted mellom livsarvinger i et dødsbo. | Jeg legger også i en annen henseende vesentlig vekt på dommen fra 1974. Det fremheves der at man må finne frem til den verdi som muliggjør en likedeling mellom ektefellene. En slik likelig fordeling skal også finne sted mellom livsarvinger i et dødsbo. | ||
| Linje 191: | Linje 187: | ||
Jeg stemmer for denne | Jeg stemmer for denne | ||
<span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> | |||
1. I Dagny Marie Olsens og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene har når taksten holdes. | 1. I Dagny Marie Olsens og før avdøde ektefelle Kristoffer Olsens dødsbo skal skiftetakst over aksjer i A/S Luksefjell baseres på den verdi aksjene har når taksten holdes. | ||
| Linje 199: | Linje 197: | ||
3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Amelia Riis til Kristoffer Olsen 35.245 - trettifem tusen to hundre og førtifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | 3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Amelia Riis til Kristoffer Olsen 35.245 - trettifem tusen to hundre og førtifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | ||
Dommer | Dommer <b>Holmøy</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dog mener jeg at ankemotparten også bør tilkjennés saksomkostninger for lagmannsretten. | ||
Dommer <b>Elstad</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Michelsen. | |||
Av skifterettens dom (justitiarius Nils B. Hohle): | Dommerne <b>Røstad</b> og <b>Bølviken</b>: Likeså. | ||
<b>Av skifterettens dom (justitiarius Nils B. Hohle):</b> | |||
Når det gjelder de aksjer som omfattes av den foreliggende tvist, har arvelaterne, skipsreder Kristoffer Olsen og hans hustru Dagny Olsen i et gjensidig testament av 29.10.1946 bestemt følgende: | Når det gjelder de aksjer som omfattes av den foreliggende tvist, har arvelaterne, skipsreder Kristoffer Olsen og hans hustru Dagny Olsen i et gjensidig testament av 29.10.1946 bestemt følgende: | ||
| Linje 255: | Linje 255: | ||
Saksomkostninger tilkjennes ikke. Saken har frembudt tvil. Det spørsmål som har vært forelagt retten var av prinsipiell interesse, og også av denne grunn unnlater retten å ilegge saksomkostninger. - - - | Saksomkostninger tilkjennes ikke. Saken har frembudt tvil. Det spørsmål som har vært forelagt retten var av prinsipiell interesse, og også av denne grunn unnlater retten å ilegge saksomkostninger. - - - | ||
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erik Jørgensen. Jørgen Wilberg og ekstraord. lagdommer. Reidar Friis Bull): | |||
<b>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erik Jørgensen. Jørgen Wilberg og ekstraord. lagdommer. Reidar Friis Bull):</b> | |||
Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Jørgensen, Wilberg og Bull og domsmann konsulent Skjellaug, er kommet til samme resultat som skifteretten og skal bemerke: | Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Jørgensen, Wilberg og Bull og domsmann konsulent Skjellaug, er kommet til samme resultat som skifteretten og skal bemerke: | ||
| Linje 275: | Linje 276: | ||
Flertallet finner ikke grunn til å ta noe standpunkt til om Amelia Riis' stilling kan sammenlignes med en legatars, som påberopt. Uansett hvordan det måtte forholde seg hermed, sees det ikke å kunne få noen betydning. | Flertallet finner ikke grunn til å ta noe standpunkt til om Amelia Riis' stilling kan sammenlignes med en legatars, som påberopt. Uansett hvordan det måtte forholde seg hermed, sees det ikke å kunne få noen betydning. | ||
Det synes på det rene at Kristoffer Olsen på Olsen-siden i rederiet Olsen & Ugelstad har vært med på å treffe flere vesentlige beslutninger vedrørende rederiet, og for så vidt boformuen, mens boet har stått i skifteretten. Slike beslutninger er truffet utenom skifteretten. Flertallet finner ikke grunn til å ta standpunkt til om Kristoffer Olsen har opptrådt egenmektig og uberettiget. eller om han har opptrådt innenfor grensene for sin kompetanse. Han har den hele tid vært enestyre og forretningsfører på Olsen-siden i rederiet. Han var, i alle fall formelt, eier av de 823 Luksefjell-aksjer, som innebærer kontroll av Olsen-siden i rederiet. Det er omtvistet i hvilken utstrekning han fortsatt er det. Det er heller ikke grunn til å ta standpunkt til om han har trenert bobehandlingen. Uansett hvordan hans disposisjoner best kan karakteriseres, kan disposisjonene ikke sees å få noen betydning for løsningen av tvisten i saken. I motsatt fall ville en part kunne lukrere på egne uberettigede handlinger. Dersom verdien av Luksefjell-aksjene hadde steget under bobehandlingen, ville Kristoffer Olsen ha vært tjent med at verdien ved arvefallet ble lagt til grunn ved en skiftetakst. Det er ikke påstått at Kristoffer Olsens disposisjoner gir den ankende part rett til å velge hvilken verdi som skal legges til grunn, enten verdien ved arvefallet, eller verdien på noe senere tidspunkt. Det sees heller ikke å være noe grunnlag for en slik valgadgang. | Det synes på det rene at Kristoffer Olsen på Olsen-siden i rederiet Olsen & Ugelstad har vært med på å treffe flere vesentlige beslutninger vedrørende rederiet, og for så vidt boformuen, mens boet har stått i skifteretten. Slike beslutninger er truffet utenom skifteretten. Flertallet finner ikke grunn til å ta standpunkt til om Kristoffer Olsen har opptrådt egenmektig og uberettiget. eller om han har opptrådt innenfor grensene for sin kompetanse. Han har den hele tid vært enestyre og forretningsfører på Olsen-siden i rederiet. Han var, i alle fall formelt, eier av de 823 Luksefjell-aksjer, som innebærer kontroll av Olsen-siden i rederiet. Det er omtvistet i hvilken utstrekning han fortsatt er det. Det er heller ikke grunn til å ta standpunkt til om han har trenert bobehandlingen. Uansett hvordan hans disposisjoner best kan karakteriseres, kan disposisjonene ikke sees å få noen betydning for løsningen av tvisten i saken. I motsatt fall ville en part kunne lukrere på egne uberettigede handlinger. Dersom verdien av Luksefjell-aksjene hadde steget under bobehandlingen, ville Kristoffer Olsen ha vært tjent med at verdien ved arvefallet ble lagt til grunn ved en skiftetakst. Det er ikke påstått at Kristoffer Olsens disposisjoner gir den ankende part rett til å velge hvilken verdi som skal legges til grunn, enten verdien ved arvefallet, eller verdien på noe senere tidspunkt. Det sees heller ikke å være noe grunnlag for en slik valgadgang. | ||
For fullstendighets skyld bemerkes at det er ikke påberopt at Kristoffer Olsen som arving har mottatt aksjene under bobehandlingen, og at han av den grunn må tåle at taksering av aksjene tar sitt utgangspunkt i et annet tidspunkt enn takseringstidens. En slik anførsel synes også å måtte stride mot det som faktisk har funnet sted i boet. Skifteretten har krevet å få utøve aksjonærrettigheter etter dommen av 1973 og har gjort det. Skifteretten har for så vidt handlet i overensstemmelse med krav fra Amelia Riis. | For fullstendighets skyld bemerkes at det er ikke påberopt at Kristoffer Olsen som arving har mottatt aksjene under bobehandlingen, og at han av den grunn må tåle at taksering av aksjene tar sitt utgangspunkt i et annet tidspunkt enn takseringstidens. En slik anførsel synes også å måtte stride mot det som faktisk har funnet sted i boet. Skifteretten har krevet å få utøve aksjonærrettigheter etter dommen av 1973 og har gjort det. Skifteretten har for så vidt handlet i overensstemmelse med krav fra Amelia Riis. | ||