LH-2019-1192: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 95:

:«Den straffbare handlingen består i at man «krenker» privatlivets fred. Krenkelsen må dermed være rettsstridig, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 16.5 s. 425. Dette innebærer at spørsmålet om det foreligger «en straffbar krenkelse av privatlivets fred, må avgjøres etter en konkret vurdering, nærmere bestemt en vurdering av om meddelelsen etter den måte hvorpå den er fremkommet, og omstendighetene for øvrig må karakteriseres som utilbørlig eller uforsvarlig (rettsstridig)», jf. [[Rt-1953-1259]] på s. 1261-1262. Dette vurderingstemaet er gjentatt i [[Rt-1960-1147]] (s. 1148).

:Den konkrete vurderingen skal baseres på en objektiv norm, jf. [[Rt-1960-1147]] hvor førstvoterende uttaler at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom den etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred» (s. 1148). Dette standpunktet er gjentatt i [[Rt-2010-258]] avsnitt 58. Det har stor betydning om de aktuelle forhold har allmenn interesse, herunder om den aktuelle personen innehar sentrale samfunnsfunksjoner. De konkrete omstendighetene som var bakgrunnen for formidlingen, kan også ha betydning, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 5.11 s. 149. Videre har det selvsagt betydning hvor sensitive opplysningene er.»

:Den konkrete vurderingen skal baseres på en objektiv norm, jf. [[Rt-1960-1147]] hvor førstvoterende uttaler at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom den etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred» (s. 1148). Dette standpunktet er gjentatt i [[HR-2010-390-A - Rt-2010-258|Rt-2010-258]] avsnitt 58. Det har stor betydning om de aktuelle forhold har allmenn interesse, herunder om den aktuelle personen innehar sentrale samfunnsfunksjoner. De konkrete omstendighetene som var bakgrunnen for formidlingen, kan også ha betydning, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 5.11 s. 149. Videre har det selvsagt betydning hvor sensitive opplysningene er.»

Som tingretten anser lagmannsretten at det materialet som omhandlet tiltaltes datter, og som tiltalte la ut på facebook-siden - bilder, videoer, brev fra barneverntjenesten mv. - var av svært sensitiv og privat karakter, og at det etter en objektiv vurdering var utilbørlig og derved rettstridig å gjøre materialet offentlig tilgjengelig slik tiltalte gjorde. Hvordan datteren, som på det tidspunkt var syv år, opplevde det at materialet ble gjort offentlig tilgjengelig på denne måten, er etter lagmannsrettens vurdering ikke avgjørende. Et barn på syv år har bare i liten grad forutsetninger for å overskue konsekvensene av slik offentliggjøring, herunder mulige konsekvenser på sikt. At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden.

@@ Linje 95: / Linje 95: @@
 :«Den straffbare handlingen består i at man «krenker» privatlivets fred. Krenkelsen må dermed være rettsstridig, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 16.5 s. 425. Dette innebærer at spørsmålet om det foreligger «en straffbar krenkelse av privatlivets fred, må avgjøres etter en konkret vurdering, nærmere bestemt en vurdering av om meddelelsen etter den måte hvorpå den er fremkommet, og omstendighetene for øvrig må karakteriseres som utilbørlig eller uforsvarlig (rettsstridig)», jf. [[Rt-1953-1259]] på s. 1261-1262. Dette vurderingstemaet er gjentatt i [[Rt-1960-1147]] (s. 1148).
-:Den konkrete vurderingen skal baseres på en objektiv norm, jf. [[Rt-1960-1147]] hvor førstvoterende uttaler at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom den etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred» (s. 1148). Dette standpunktet er gjentatt i [[Rt-2010-258]] avsnitt 58. Det har stor betydning om de aktuelle forhold har allmenn interesse, herunder om den aktuelle personen innehar sentrale samfunnsfunksjoner. De konkrete omstendighetene som var bakgrunnen for formidlingen, kan også ha betydning, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 5.11 s. 149. Videre har det selvsagt betydning hvor sensitive opplysningene er.»
+:Den konkrete vurderingen skal baseres på en objektiv norm, jf. [[Rt-1960-1147]] hvor førstvoterende uttaler at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom den etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred» (s. 1148). Dette standpunktet er gjentatt i [[HR-2010-390-A - Rt-2010-258|Rt-2010-258]] avsnitt 58. Det har stor betydning om de aktuelle forhold har allmenn interesse, herunder om den aktuelle personen innehar sentrale samfunnsfunksjoner. De konkrete omstendighetene som var bakgrunnen for formidlingen, kan også ha betydning, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 5.11 s. 149. Videre har det selvsagt betydning hvor sensitive opplysningene er.»
 Som tingretten anser lagmannsretten at det materialet som omhandlet tiltaltes datter, og som tiltalte la ut på facebook-siden - bilder, videoer, brev fra barneverntjenesten mv. - var av svært sensitiv og privat karakter, og at det etter en objektiv vurdering var utilbørlig og derved rettstridig å gjøre materialet offentlig tilgjengelig slik tiltalte gjorde. Hvordan datteren, som på det tidspunkt var syv år, opplevde det at materialet ble gjort offentlig tilgjengelig på denne måten, er etter lagmannsrettens vurdering ikke avgjørende. Et barn på syv år har bare i liten grad forutsetninger for å overskue konsekvensene av slik offentliggjøring, herunder mulige konsekvenser på sikt. At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden.