Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

Rettsspørsmålet Høyesterett skal ta stilling til er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] / [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10] skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt. '''Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.'''

Saken reiser også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ etter Offentleglova. I så fall vil Lovdata være pliktig å dele høyesterettsavgjørelser (og annen offentlig informasjon de sitter på) med andre.

I sin vurdering må Høyesterett også ta stilling til om sletting av høyesterettsavgjørelser er et nødvendig inngrep i et demokratisk samfunn (ytringsfrihet) og om det vil bryte med allmennhetens interesse og behov for tilgang til slik informasjon (informasjonsfrihet), jf. Grunnloven § 100 og EMK art. 10.

Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no for å få avklart faktum eller avklare om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt '''midlertidig forføyning'''. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-2 Tvisteloven 34-2 første ledd]. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse i at det blir besluttet midlertidig forføyning, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§34-1 Tvisteloven § 34-1 annet ledd].

 

I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at de saksøkte hadde brutt seg inn på deres servere  og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata vi hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke var blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte dette ha pågått over mange år, påstod Lovdata.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven § 43 (nå § 24).

Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi kommersielle tredjeparter nå kunne massenedlaste og bruke høyesterettsavgjørelsene i sin virksomhet, noe som ville føre til uopprettelig skade.

* Rettspraksis.no må slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).

* Slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).

I vårt prosesskriv gjorde vi det klart at byfogdens kjennelse inneholdt feil faktum. Vi hadde ikke hacket oss inn på serveren til Lovdata og brukt nettroboter/crawlere over mange år, slik Lovdata påstod. Vi hadde derimot lånt CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, brukt eksportfunksjonen til å hente ut alle høyesterettsavgjørelser fra 1836-2005, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system. Rettsavgjørelsene fra 2008-2018 opplyste vi å ha fått fra Høyesterett selv.

Frem mot forhandlingene gjorde [https://www.schjodt.no/medarbeidere/halvor-manshaus/ advokat Manshaus] og hans kolleger i [https://www.schjodt.no/ Advokatfirmaet Schjødt] en formidabel jobb med å bygge opp saken. Vi fikk bl.a. dokumentert at Lovdata hadde monopol på å motta rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon. Sammenholdt med at Høyesterett tidligere hadde gitt oss avslag på innsyn i høyesterettsavgjørelser for 2006-2007, fremsto Lovdata dermed som primærkilde for rettsavgjørelser frem til 2008. Således er det klare holdepunkter for at Lovdata, hvert fall frem til 2008, er omfattet av Offentleglova sine regler om innsyn/deling av offentlig informasjon (rettsavgjørelser).

Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden Lovdata ikke var kilden.