TOSLO-2015-153804-5: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2 130: | Linje 2 130: | ||
<span id="rp-tittel3">9.4.3. Konklusjon</span> | <span id="rp-tittel3">9.4.3. Konklusjon</span> | ||
Hvorvidt Jensen vitterlig hadde faktisk grunnlag for å melde til Cappelen at det var trygt å ta inn lasten, spiller ingen rolle i spørsmålet om Jensen har medvirket. Ei heller er det avgjørende for medvirkningsansvaret hvorvidt Jensens bistand var nødvendig for en vellykket innførsel, jfr. [[Rt-1989-1004]] og Andenæs; Alminnelig strafferett (2016) side 329. | Hvorvidt Jensen vitterlig hadde faktisk grunnlag for å melde til Cappelen at det var trygt å ta inn lasten, spiller ingen rolle i spørsmålet om Jensen har medvirket. Ei heller er det avgjørende for medvirkningsansvaret hvorvidt Jensens bistand var nødvendig for en vellykket innførsel, jfr. [[HR-1989-119-A - Rt-1989-1004|Rt-1989-1004]] og Andenæs; Alminnelig strafferett (2016) side 329. | ||
Det er heller ikke avgjørende for skyldspørsmålet om Jensen har ytet bistand ved hver enkelt innførsel. Som nevnt (ovenfor i punkt 2.3) må Cappelens virksomhet betraktes som én sammenhengende forbrytelse. Det kreves ikke da at Jensen for hver innførsel har gitt positiv tilskyndelse, jfr. [[Rt-2015-149]] avsnitt 14 om at | Det er heller ikke avgjørende for skyldspørsmålet om Jensen har ytet bistand ved hver enkelt innførsel. Som nevnt (ovenfor i punkt 2.3) må Cappelens virksomhet betraktes som én sammenhengende forbrytelse. Det kreves ikke da at Jensen for hver innførsel har gitt positiv tilskyndelse, jfr. [[Rt-2015-149]] avsnitt 14 om at | ||
| Linje 2 335: | Linje 2 335: | ||
<span id="rp-innrykk">Ved vurderingen av hva som er <i>"utilbørlig"</i>, må det foretas en totalvurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn, slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, om forholdet gjelder offentlige tjenestemenn eller privat næringsliv, og også ellers hvilken posisjon henholdsvis giver og mottaker til ytelsen har.</span> | <span id="rp-innrykk">Ved vurderingen av hva som er <i>"utilbørlig"</i>, må det foretas en totalvurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn, slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, om forholdet gjelder offentlige tjenestemenn eller privat næringsliv, og også ellers hvilken posisjon henholdsvis giver og mottaker til ytelsen har.</span> | ||
Høyesterett har til utilbørlighetsstandarden fremholdt at det må stilles særlig strenge krav til offentlig tjenestemann, jfr. [[Rt- 2014-786]] avsnitt 20: | Høyesterett har til utilbørlighetsstandarden fremholdt at det må stilles særlig strenge krav til offentlig tjenestemann, jfr. [[HR-2014-1779-A - Rt-2014-786|Rt- 2014-786]] avsnitt 20: | ||
<span id="rp-innrykk">At det må stilles særlige krav til offentlige tjenestemenn fremgår indirekte av straffeloven § 276b andre ledd - vilkårene for at en korrupsjonshandling skal anses som grov korrupsjon. De samme hensyn må også ha betydning ved vurderingen av om straffelovens bestemmelse om korrupsjon i det hele tatt kommer til anvendelse.</span> | <span id="rp-innrykk">At det må stilles særlige krav til offentlige tjenestemenn fremgår indirekte av straffeloven § 276b andre ledd - vilkårene for at en korrupsjonshandling skal anses som grov korrupsjon. De samme hensyn må også ha betydning ved vurderingen av om straffelovens bestemmelse om korrupsjon i det hele tatt kommer til anvendelse.</span> | ||
Det heter også i [[Rt-2011-1495]] avsnitt 38 til utilbørlighetsvilkåret: | Det heter også i [[HR-2011-2143-A - Rt-2011-1495|Rt-2011-1495]] avsnitt 38 til utilbørlighetsvilkåret: | ||
<span id="rp-innrykk">Når en korrupsjonshandling begås av en offentlig tjenestemann blir vederlagets størrelse av mindre betydning, jf. Ot.prp.nr.78 (2002-2003) side 58. Vurderingstemaet er om forholdet - alle relevante omstendigheter tatt i betraktning - innebærer et «markert avvik fra det tilbørlige».</span> | <span id="rp-innrykk">Når en korrupsjonshandling begås av en offentlig tjenestemann blir vederlagets størrelse av mindre betydning, jf. Ot.prp.nr.78 (2002-2003) side 58. Vurderingstemaet er om forholdet - alle relevante omstendigheter tatt i betraktning - innebærer et «markert avvik fra det tilbørlige».</span> | ||
| Linje 2 592: | Linje 2 592: | ||
Side:93 | Side:93 | ||
For de mest graverende tilfeller av narkotikakriminalitet, hvor det foreligger <i>"en meget betydelig mengde"</i> og <i>"særdeles skjerpende omstendigheter"</i>, er maksimumsstraffen 21 år, jfr. straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. Det fremgår av Ot.prp nr. 23 (1983-1984) side 29 at bestemmelsen <i>"tar primært sikte på det tilfellet at man skulle komme over en av de virkelige store bakmenn bak narkotikaomsetningen"</i>. For at maksimumsstraffen skal kunne komme til anvendelse er det således ikke nok å se hen til mengden narkotika som er innført, men også til de tiltaltes organisatoriske rolle, jfr. [[Rt-2008-1217]] og Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 410. | For de mest graverende tilfeller av narkotikakriminalitet, hvor det foreligger <i>"en meget betydelig mengde"</i> og <i>"særdeles skjerpende omstendigheter"</i>, er maksimumsstraffen 21 år, jfr. straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. Det fremgår av Ot.prp nr. 23 (1983-1984) side 29 at bestemmelsen <i>"tar primært sikte på det tilfellet at man skulle komme over en av de virkelige store bakmenn bak narkotikaomsetningen"</i>. For at maksimumsstraffen skal kunne komme til anvendelse er det således ikke nok å se hen til mengden narkotika som er innført, men også til de tiltaltes organisatoriske rolle, jfr. [[HR-2008-1600-A - Rt-2008-1217|Rt-2008-1217]] og Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 410. | ||
Spørsmålet er så om det for Cappelens del foreligger slike <i>"særdeles skjerpende omstendigheter"</i> som gjør at forholdet faller inn under straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. | Spørsmålet er så om det for Cappelens del foreligger slike <i>"særdeles skjerpende omstendigheter"</i> som gjør at forholdet faller inn under straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. | ||
| Linje 2 618: | Linje 2 618: | ||
Etter hvert som politiet har etterforsket og avdekket bevis har Cappelen vært samarbeidsvillig, og forklart seg så utfyllende som han har husket om sin egen rolle. Dette har han også gjort i retten. Hans tilståelse har hatt noe prosessøkonomisk betydning. | Etter hvert som politiet har etterforsket og avdekket bevis har Cappelen vært samarbeidsvillig, og forklart seg så utfyllende som han har husket om sin egen rolle. Dette har han også gjort i retten. Hans tilståelse har hatt noe prosessøkonomisk betydning. | ||
Regelen om strafferabatt i straffeloven 1902 § 59 annet ledd gjelder bare egen tilståelse om egne forhold, ikke forklaring om andres rolle. Imidlertid følger det av rettspraksis at det også kan gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres forhold, jfr. Rt-2007-1056 avsnitt 94. Cappelen har under etterforskningen og i retten i svært liten grad villet forklare seg om sine leverandører i utlandet. Likeledes har han til politiet og i retten vært svært forbeholden hva gjelder nettverkets og øvrige medarbeideres rolle. Bortsett fra om Jensen, har Cappelen forklart seg i liten eller i ingen grad om andre i nettverket ut over det de allerede har tilstått. Sånn sett har han ikke i nevneverdig grad hjulpet politiet i etterforskningen mot leverandører og andre i nettverket, noe som i tilfellet kunne gitt ham ytterligere strafferabatt av betydning. | Regelen om strafferabatt i straffeloven 1902 § 59 annet ledd gjelder bare egen tilståelse om egne forhold, ikke forklaring om andres rolle. Imidlertid følger det av rettspraksis at det også kan gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres forhold, jfr. [[Rt-2007-1056]] avsnitt 94. Cappelen har under etterforskningen og i retten i svært liten grad villet forklare seg om sine leverandører i utlandet. Likeledes har han til politiet og i retten vært svært forbeholden hva gjelder nettverkets og øvrige medarbeideres rolle. Bortsett fra om Jensen, har Cappelen forklart seg i liten eller i ingen grad om andre i nettverket ut over det de allerede har tilstått. Sånn sett har han ikke i nevneverdig grad hjulpet politiet i etterforskningen mot leverandører og andre i nettverket, noe som i tilfellet kunne gitt ham ytterligere strafferabatt av betydning. | ||
Side:95 | Side:95 | ||
Så langt mener retten at en tilståelsesrabatt på rundt fire år (ca. 20 prosent) ville være passende, jfr. [[Rt-2010-1562]] avsnitt 19. | Så langt mener retten at en tilståelsesrabatt på rundt fire år (ca. 20 prosent) ville være passende, jfr. [[HR-2010-2172-A - Rt-2010-1562|Rt-2010-1562]] avsnitt 19. | ||
Spørsmålet er så om det skal gis ytterligere strafferabatt for at Cappelen har forklart om Jensen. Som nevnt er det i rettspraksis flere eksempler på at det også gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres straffbare forhold, jfr. Matningsdal, Straffeloven med kommentarer (2003) side 536. Allerede fra tidlig i januar 2014 var Cappelen mer enn villig til å forklare seg for politiet i Asker og Bærum og for Spesialenheten om Jensens rolle. Det er ikke tvilsomt at en vesentlig motivasjon for Cappelen var utsikt til en betydelig straffereduksjon. At motivet for en slik forklaring var utsikt til egen strafferabatt, spiller ingen rolle, jfr. Ot.prp nr. 81 (1999-2000) side 37: | Spørsmålet er så om det skal gis ytterligere strafferabatt for at Cappelen har forklart om Jensen. Som nevnt er det i rettspraksis flere eksempler på at det også gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres straffbare forhold, jfr. Matningsdal, Straffeloven med kommentarer (2003) side 536. Allerede fra tidlig i januar 2014 var Cappelen mer enn villig til å forklare seg for politiet i Asker og Bærum og for Spesialenheten om Jensens rolle. Det er ikke tvilsomt at en vesentlig motivasjon for Cappelen var utsikt til en betydelig straffereduksjon. At motivet for en slik forklaring var utsikt til egen strafferabatt, spiller ingen rolle, jfr. Ot.prp nr. 81 (1999-2000) side 37: | ||
| Linje 2 636: | Linje 2 636: | ||
Side:96 | Side:96 | ||
Hvor omfattende det samlede fradraget skal være avhenger imidlertid av en konkret vurdering, hvor også sakens alvorlighetsgrad vil ha betydning for fradragets omfang, jfr. Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) side 39. I [[Rt-2007-1677]] avsnitt 30 (Finance Credit) ble fradraget begrenset til 22 prosent ved at saken <i>"Savner sidestykke i norsk rettshistorie. Bedrageriene var systematiske, utspekulerte og pågikk over flere år..."</i>. Cappelens forklaring om Jensen har vært avgjørende for avsløringen av en ytterst alvorlig og samfunnsskadelig korrupsjon. De avslørte handlingene i saken her er mer alvorlige enn forholdene i nevnte Rt-2007-1677 (Finance Credit). Slik sett mener retten at samlet fradrag i utgangspunktet skal settes noe høyere enn i [[Rt-2007-1677]] (Finance Credit). På den annen side har Cappelens hasjimport og hans delaktighet i korrupsjonshandlingen vært systematisk, kynisk, utspekulert og pågått i mange år, og savner i sidestykke i norsk rettspreksis. Fradraget kan dermed ikke bli fullt så stort som i ovennevnte [[Rt-2005-1453]]. | Hvor omfattende det samlede fradraget skal være avhenger imidlertid av en konkret vurdering, hvor også sakens alvorlighetsgrad vil ha betydning for fradragets omfang, jfr. Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) side 39. I [[Rt-2007-1677]] avsnitt 30 (Finance Credit) ble fradraget begrenset til 22 prosent ved at saken <i>"Savner sidestykke i norsk rettshistorie. Bedrageriene var systematiske, utspekulerte og pågikk over flere år..."</i>. Cappelens forklaring om Jensen har vært avgjørende for avsløringen av en ytterst alvorlig og samfunnsskadelig korrupsjon. De avslørte handlingene i saken her er mer alvorlige enn forholdene i nevnte [[Rt-2007-1677]] (Finance Credit). Slik sett mener retten at samlet fradrag i utgangspunktet skal settes noe høyere enn i [[Rt-2007-1677]] (Finance Credit). På den annen side har Cappelens hasjimport og hans delaktighet i korrupsjonshandlingen vært systematisk, kynisk, utspekulert og pågått i mange år, og savner i sidestykke i norsk rettspreksis. Fradraget kan dermed ikke bli fullt så stort som i ovennevnte [[Rt-2005-1453]]. | ||
Retten kan ikke se at det foreligger andre formildende omstendigheter som kan tilsi ytterligere fradrag i straffen. | Retten kan ikke se at det foreligger andre formildende omstendigheter som kan tilsi ytterligere fradrag i straffen. | ||
| Linje 2 694: | Linje 2 694: | ||
Til den samlede straffutmålingen bemerker retten at Jensens medvirkning til hasjimporten ikke kan betegnes som perifer eller beskjeden. Tvert imot må hans medvirkning anses som en sentral og viktig del av Cappelens hasjvirksomhet. Jensen har gjennom sin medvirkning ikke bare aktivt styrket Cappelens forsett, men også engasjert seg i Cappelens kriminelle virksomhet. Han har holdt seg orientert, og latt seg bli holdt orientert av Cappelen, om konkrete innførsler og den generelle innførselsvirksomheten, og i den forbindelse gitt Cappelen beroligende informasjon og råd. Jensen har bevisst og aktivt latt Cappelen i ti år være i den tro at han og hans hasjvirksomhet er beskyttet av Jensen, og således at en av de viktigste hindringene for kriminalitet er ryddet av veien. Cappelen og hans nærmeste nettverk er ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 bedømt som en organisert kriminell gruppe etter straffeloven 1902 § 60a, hvor Cappelen er beskrevet som gruppens leder. Jensen har således aktivt og forsettlig psykisk medvirket i en velorganisert, profesjonell og sammenhengende hasjimport, i et omfang som savner sidestykke i norsk rettspraksis. | Til den samlede straffutmålingen bemerker retten at Jensens medvirkning til hasjimporten ikke kan betegnes som perifer eller beskjeden. Tvert imot må hans medvirkning anses som en sentral og viktig del av Cappelens hasjvirksomhet. Jensen har gjennom sin medvirkning ikke bare aktivt styrket Cappelens forsett, men også engasjert seg i Cappelens kriminelle virksomhet. Han har holdt seg orientert, og latt seg bli holdt orientert av Cappelen, om konkrete innførsler og den generelle innførselsvirksomheten, og i den forbindelse gitt Cappelen beroligende informasjon og råd. Jensen har bevisst og aktivt latt Cappelen i ti år være i den tro at han og hans hasjvirksomhet er beskyttet av Jensen, og således at en av de viktigste hindringene for kriminalitet er ryddet av veien. Cappelen og hans nærmeste nettverk er ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 bedømt som en organisert kriminell gruppe etter straffeloven 1902 § 60a, hvor Cappelen er beskrevet som gruppens leder. Jensen har således aktivt og forsettlig psykisk medvirket i en velorganisert, profesjonell og sammenhengende hasjimport, i et omfang som savner sidestykke i norsk rettspraksis. | ||
Ved straffutmålingen må retten i skjerpende retning se hen til at Jensen hadde en rekke ledende stillinger i politiet, samtidig som han medvirket til betydelig hasjimport og begikk grov korrupsjon. Jensens handlinger er et alvorlig anslag mot den tillit som vårt politi og vår rettsstat er avhengig av, og det må derfor være et sentralt og tungtveiende moment i straffutmålingen at narkotikaforbrytelsen og korrupsjonen er forøvet av en i Jensens posisjon. Det heter om dette i [[Rt-2011-477]] avsnitt 27: | Ved straffutmålingen må retten i skjerpende retning se hen til at Jensen hadde en rekke ledende stillinger i politiet, samtidig som han medvirket til betydelig hasjimport og begikk grov korrupsjon. Jensens handlinger er et alvorlig anslag mot den tillit som vårt politi og vår rettsstat er avhengig av, og det må derfor være et sentralt og tungtveiende moment i straffutmålingen at narkotikaforbrytelsen og korrupsjonen er forøvet av en i Jensens posisjon. Det heter om dette i [[HR-2011-685-A - Rt-2011-477|Rt-2011-477]] avsnitt 27: | ||
<span id="rp-innrykk">Polititjenestemenn står etter min mening i så måte i en særstilling. De utøver inngripende myndighet på vegne av det offentlige, og det er nødvendig at de nyter alminnelig tillit i samfunnet. Korrupsjon forøvet av polititjenestemenn undergraver tilliten til rettsapparatet, og slike forbrytelser representerer en</span> | <span id="rp-innrykk">Polititjenestemenn står etter min mening i så måte i en særstilling. De utøver inngripende myndighet på vegne av det offentlige, og det er nødvendig at de nyter alminnelig tillit i samfunnet. Korrupsjon forøvet av polititjenestemenn undergraver tilliten til rettsapparatet, og slike forbrytelser representerer en</span> | ||